6 Regjeringens prioriteringer i samepolitikken

Regjeringen er opptatt av å føre en samepolitikk som sørger for at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske samfunn. Arbeidet med å følge opp Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vil være prioritert. Regjeringen vil også prioritere arbeidet med å bekjempe hets og diskriminering av samer. Tiltakene i Handlingsplan mot diskriminering og hets av samer 2025–2030 er et viktig utgangspunkt for dette arbeidet.

Den samiske befolkningen ser ut til å følge trenden ellers i Norge. Stadige flere unge samer velger å flytte til større tettsteder og byer og vekk fra små samiske bygdesamfunn der det finnes lokale samiske dialekter og kulturuttrykk. De demografiske endringene vil sette samiske språk og samisk kultur under press og vil få betydning for videreføringen og utviklingen av samiske språk og samisk kultur fra en generasjon til den neste. Også områder utenfor de tradisjonelle samiske bosettingsområdene vil derfor måtte være forberedt på å ta ansvar for de samiske språkene og samisk kultur.

Bosetting, aktivitet og levende lokalsamfunn i hele landet er av strategisk betydning for Norge, og særlig i nord. I en tid der vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig, prioriterer regjeringen arbeidet med å bygge et mer motstandsdyktig Norge.

I nordområdestrategien Norge i Nord slår regjeringen fast at et lønnsomt og mangfoldig næringsliv er viktig for bosettingen, verdiskapingen, beredskapen og sikkerheten i nord. Rike naturressurser på land og til havs er Norges største fortrinn og legger grunnlag for både tradisjonelle og nye næringer. Kraft- og industriløftet i Finnmark og den historiske forsvarssatsingen skal gi regionale ringvirkninger og legger grunnlaget for økt næringsvirksomhet i nord. Utbygging av fornybar energi, næringsvirksomhet og infrastruktur er avgjørende for å utvikle livskraftige lokalsamfunn i nord, og sikre stabil og bærekraftig bosetting. Her er det viktig å også ta hensyn til natur, samiske interesser og annen arealbruk. Vi må derfor sikre gode og effektive beslutningsprosesser med god dialog mellom involverte parter for å synliggjøre og avveie ulike interesser og hensyn rundt arealbruk. Gode og forutsigbare prosesser er avgjørende for investeringslysten i nord. I konkrete saker der samiske rettigheter eller interesser blir påvirket direkte, vil regjeringen gjennomføre konsultasjoner på vanlig måte, i samsvar med reglene i sameloven kapittel 4.

Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi skal legge til rette for utbygging av kraft samtidig som reindriftens interesser ivaretas. Tiltakene skal bidra til bedre avveininger mellom ulike interesser, styrke medvirkning, kompensere for ulemper, bedre konsekvensutredninger, bedre konsesjonsprosesser og tiltak for raskere rettslig avklaring. Dette inkluderer tiltak for å styrke reinbeitedistriktenes mulighet til å følge opp arealsaker, forbedre oversikten over reindriftens arealbruk og utarbeide en metodikk for vurdering av reindrift i konsekvensutredninger.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode og stabile rammevilkår for de tradisjonelle samiske næringene. Liten tilgang på investeringskapital blir av flere næringsaktører pekt på som et vesentlig hinder for næringsutvikling i samiske områder. Etter forslag fra regjeringen bevilget Stortinget 7 millioner kroner i oppstartskapital til et nytt samisk næringsfond i statsbudsjettet 2026.

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) etablerte i 2022 et prosjekt mot hets og rasisme rettet mot reindriftsutøvere. Fra og med Reindriftsavtalen 2025/2026 videreføres dette arbeidet som en integrert del av NRLs ordinære virksomhet. Prosjektet har vært omtalt i regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025–2030, og har bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget om reindrift. Gjennom prosjektet er det blant annet utviklet en egen informasjonsplattform, Reinfakta.no, samt en serie informasjonsfilmer som belyser reindriftas betydning og utfordringer.

Reindriftsloven og reindriftsavtalen er de viktigste verktøyene for reindriftspolitikken. Gjennom bruk av disse virkemidlene legges det opp til en videreføring og styrking av arbeidet med å utvikle reindriftsnæringen som en bærekraftig næring. Vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for de som har reindrift som hovedvirksomhet er en prioritet. Reindriftsutøveren er den næringsutøveren som tydeligst og sterkes opplever klimaendringene. Fremover er det fortsatt viktig å se på tiltak som støtter opp om næringen i møte med klimaendringene. Det er et potensiale for økt lønnsomhet i næringen. Både knyttet til videreforedling av kjøtt og utvikling av tilleggsnæringer, men også knyttet til økt uttak av slaktedyr. Tiltak for økt uttak av slaktedyr er helt sentralt for et reintall tilpasset beiteressursene. Reindriften er en aktør i norsk matberedskap. Med en vinterflokk (før kalving) på vel 150 000 rein i Finnmark bidrar reindriften til lokal matsikkerhet i nordområdene. For å legge til rette for økt lønnsomhet og produksjon og for at reindriften skal kunne være en sentral bidragsyter til matberedskap i nord, må reindriften ha rammevilkår som legger til rette for en bærekraftig næring. Dette omfatter alle dimensjoner av bærekraftig reindrift: økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. arealer er en sentral forutsetning for at næringen kan oppnå målet om økt produksjon og lønnsomhet. Regjeringen har unge og rekruttering som en prioritering i reindriftspolitikken, dette gjennom å sikre rammer som gjør det mulig for unge å etablere seg og bli i næringen på bærekraftige vilkår.

Som en del av oppfølgingen av forsoningsarbeidet prioriterer regjeringen arbeid som løfter samiske kulturnæringer, kunstnere og internasjonalt arbeid. I statsbudsjettet 2026 ble tilskuddet til Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) økt med 3 millioner kroner, som et ledd i at ISFI gis et nasjonalt mandat med særlig ansvar for samisk film i Norge.

Kunstnerkollektivet Dáiddádallu og Riddu Riđđu Festivála har mottatt 1,2 millioner kroner til å opprette et eksportkontor/Agency for samisk kunst, og Sametinget er bevilget 2,3 millioner kroner til neste fase av det samisk-tyske samarbeidsprosjektet Dávvirat Duiskkas «Gjenstander i Tyskland». Formålet er å få oversikt over samiske samlinger i tyske museer og gi det samiske folk tilgang til egen kulturarv. I tillegg ble det bevilget 7 millioner kroner til en utredning av et nasjonalt kompetansesenter for fornorskning og urett.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt en ny forskrift om tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier som er gjeldende fra 1. januar 2026. Forskriften skal bidra til å styrke de samiske språkene og sikre et mangfold av samiske nyhets- og aktualitetsmedier i en digital mediehverdag. Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for demokratisk debatt og meningsdanning i det samiske samfunnet og stimulere til produksjon av et bredt journalistisk innhold rettet mot den samiske befolkningen. Tilskuddsordningen skal også fremme utvikling av de samiske språkene.

Regjeringen har som en viktig målsetting å stimulere til samiskopplæring på alle nivå i grunnopplæringen. I Hamarøy har det over flere år vært lagt ned et betydelig arbeid for å få på plass en samisk profilskole. Regjeringen har fulgt opp dette arbeidet. Etter forslag fra regjeringen ble det i statsbudsjettet 2026 bevilget et tilskudd på til sammen 1 million kroner, som skal gå til Nordland fylkeskommune (Nord-Salten videregående skole) og Hamarøy kommune (Drag skole).

Det er mangel på tolker på de samiske språkene. De permanente midlene som Samisk høgskole fikk i budsjettet for 2024 til å blant annet etablere samisk tolkeutdanning, legger et viktig grunnlag for å forbedre denne situasjonen. Samisk høgskole har fulgt opp tildelingen ved at de høsten 2025 startet opp begynneremner på 30 studiepoeng i tolking mellom norsk og nordsamisk, og at de for høsten 2026 har utlyst tilsvarende tilbud på 30 studiepoeng i tolking mellom lulesamisk og norsk og sørsamisk og norsk. Tilbudene gis på deltid over ett år.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er et grundig arbeid som blant annet inneholder personlige fortellinger. Alle gir de et innblikk i konsekvensene som fornorskningspolitikken hadde for enkeltindivider, lokalsamfunn og Norge som nasjon.

I tiden etter fornorskningspolitikken er det brukt tid på å ta tilbake det tapte. Arbeidet med å bygge opp igjen en kollektiv bevissthet og en felles forståelse av hva som kjennetegner det samiske har vært viktig, men også krevende. For regjeringen er det viktig å understreke at enkeltindivider ikke har ansvar for at samisk språk og kultur har gått tapt. Likevel vet vi at mange sitter igjen med en sorg og en skam over at man har mistet samisk språk og heller ikke føler seg som god nok same. Arbeidet som legges ned lokalt i de samiske språksentrene, i kulturskolen, i de samiske barnehagene, i grunnopplæringen og i høyere utdanning er viktig for at flere skal våge å ta plass i det samiske samfunn og ta tilbake samiske språk og samisk kultur.

Samisk språk og kultur er en integrert del av Norges historie og kulturarv. Kunnskap om vår felles historie, kulturarv, verdier og tradisjoner er viktig for å bygge tillit, trygghet og inkludering.

Sametingets merknad

Regeringen konsulterte ikke med Sametinget om opprettelsen av tiltakspakke for reindrift og energi. Det er etter Sametingets syn et brudd på konsultasjonsplikten. I ettertid konsulteres det imidlertid om gjennomføringen tiltakene i tiltakspakken.

6.1 Tillit og demokrati

Tilliten til det offentlige er høy i Norge. OECDs tidligere kartlegginger viser at omtrent åtte av ti innbyggere i Norge har tillit til det offentlige. Undersøkelser utført av OECD mellom 2021–2023 viser imidlertid at flere land opplever rask nedgang i tillit til myndigheter og offentlige institusjoner. Undersøkelsen viser også at Norge har hatt det største fallet blant de 18 OECD-landene.

I rapporten Hets og diskriminering av samer – en systematisk hurtigoversikt har Folkehelseinstituttet kartlagt eksisterende forskning om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland i perioden 2014–2024. Resultatene fra kartleggingen peker i samme retning. De tyder på at fornorskingspolitikken har bidratt til å legitimere diskriminering av samene, og at diskriminering av samer fortsatt er et utstrakt problem på mange samfunnsarenaer. Kartleggingen viser at det i storsamfunnet er liten kunnskap om samisk språk og kultur. Det ser også ut til at skole- og utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren mangler tilstrekkelig kompetanse til å tette kunnskapsmangelen, eller til å kunne tilby kultursensitive helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Samers erfaringer med historiske og eksisterende strukturell diskriminering har ifølge rapporten negativ innvirkning på samers tillit til offentlige tjenester fremdeles i dag.

Amnesty Internationals rapport Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook fra 2023 viser at hver fjerde kommentar om samisk tematikk på Facebook er negativ. Aksjonene mot vindturbinene på Fosen førte til en klar økning av negative kommentarer. I rapporten fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) om holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge kom det også fram at unge samer rapporterer om vesentlig høyere forekomst av diskriminering i sosiale medier enn andre ungdommer. Undersøkelsen viser at hatprat og/eller hets foregår i hele landet, og er vanligst i Midt- og Nord-Norge.

I en meningsmåling utført av Norstat ble totalt 1001 personer i Sametingets valgmanntall intervjuet. Meningsmålingen viser at 58 prosent av deltakerne har «ganske liten» eller «svært liten» tillit til at regjeringen og norske myndigheter tar hensyn til samiske interesser og rettigheter.1

Tillit er avgjørende for et velfungerende demokrati, og det er alvorlig at samer gir uttrykk for å ha lav tillit til regjeringen, offentlige myndigheter og institusjoner.

Det er et samfunnsproblem at samer lar være å oppsøke hjelp fordi man ikke har tillit til at myndighetene vil en vel, eller at det i tjenestilbudene ikke finnes nødvendig samisk kompetanse, det vil si god samisk språkbeherskelse og kulturforståelse.2 Behovet for samisk kompetanse er stort på mange områder i samfunnet, som utdanning, helse, rettsvesen og offentlig forvaltning. Regjeringen mener at en prioritering av innsatsområder som kan bidra til å øke rekruttering til samisk barnehage og skole, de samiske språk- og lærerutdanningene og helse- og sosialfaglige utdanningene vil ha stor betydning i årene framover. Arbeidet med å forebygge og bekjempe hets og diskriminering av samer vil også være et prioritert arbeid for regjeringen. Én av regjeringens prioriterte oppgaver er å legge til rette for åpne prosesser og god kommunikasjon. Vi skal lytte til og ta hensyn til samiske rettigheter i utviklingen av vårt samfunn, der det i årene framover vil være et særlig behov for å legge til rette for et variert, bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv.

Samelovens kapittel 4 om konsultasjoner er et viktig samepolitisk verktøy for å bygge tillit. Med konsultasjonsordningen ligger det en gjensidig forventning om at partene skal møtes til konsultasjoner med beste hensikt, og med målsetting om å oppnå enighet. Ordningen legger til rette for en strukturert dialog, og bygger langsiktige samarbeidsrelasjoner. For departementer, direktorater og kommuner kan det oppleves som krevende å legge til rette for og gjennomføre gode konsultasjoner. Kommunal- og distriktsdepartementet prioriterer derfor arbeidet med å informere og utvikle veiledningsmateriell om ordningen.

6.2 Regjeringens prioriteringer i forsoningspolitikken

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner ble behandlet i Stortinget 12. november 2024. Stortinget fattet 17 vedtak. Det første vedtaket er Stortingets dype beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Stortinget har sendt de øvrige 16 vedtakene til regjeringen for oppfølging. Anmodningsvedtakene handler i stor grad om språk og kultur.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak. Vedtakene går over flere departementers fagområder, Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer oppfølgingen. I oppfølgingen av vedtakene skal det være konsultasjoner med Sametinget. Kvenske/norskfinske og skogfinske organisasjoner vil også bli involvert i arbeidet.

Regjeringen skal hvert år melde til Stortinget hvordan arbeidet følges opp ved framleggelsen av statsbudsjettet. Regjeringens første rapportering av oppfølgingen framkommer av de relevante fagdepartementenes budsjettproposisjoner for 2026. Stortinget har også bedt om at det skal legges fram en helhetlig melding om forsoningspolitikken og status i oppfølgingsarbeidet en gang i hver stortingsperiode. Den første meldingen vil bli lagt fram i 2027.

Regjeringens ambisjon for forsoningspolitikken strekker seg utover Stortingets anmodningsvedtak. I forrige stortingsperiode la regjeringen fram fire stortingsmeldinger om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Den første meldingen var en relativt kort sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. De påfølgende årene ble følgende tre meldinger lagt fram:

• Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning

• Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

• Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere

I tillegg lanserte regjeringen i januar 2025 fram Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025–2030. Handlingsplanen inneholder 32 tiltak. I desember 2023 la regjeringen fram Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – Trygghet for alle. Opptrappingsplanen inneholder en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn. Innholdet i stortingsmeldingene, tiltakene i handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer og tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, står seg og vil være viktige utgangspunkt for regjeringens forsoningspolitikk.

Sametinget var en viktig samarbeids- og konsultasjonspart i arbeidet med meldingene, handlingsplanen og opptrappingsplanen. Regjeringen vil legge til rette for at Sametinget også i oppfølgingen blir involvert på en hensiktsmessig måte og i tråd med forpliktelsene som følger av samelovens regler for konsultasjoner.