1 Åpenhet, læring og forbedring – til beste for pasientene
Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasienter og brukere skal få rask, trygg og god hjelp når de trenger det, og de skal oppleve å være en likeverdig part. Dette vil fortsatt være et av regjeringens viktigste innsatsområder framover og er grunnleggende i alt arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Vi har en god helse- og omsorgstjeneste i Norge, og de aller fleste er fornøyd med de tjenestene de får. Derfor har vi et godt utgangspunkt for å videreutvikle tjenestetilbudene. Gjennom en fortsatt systematisk og målrettet satsing vil regjeringen skape pasientens helsetjeneste og en helse- og omsorgstjeneste av høy kvalitet. Det betyr helsetjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukere, som er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, og er tilgjengelige og rettferdig fordelt.
Det konkrete kvalitetsforbedringsarbeidet og arbeidet med pasientsikkerhet og innsats for å redusere uberettiget variasjon foregår ute i helsetjenestene, nær pasientene. Regjeringen vil understøtte dette arbeidet gjennom gode rammebetingelser, tydelig styring og satsing på kompetanse. Regjeringen vil bidra til at hele sektoren arbeider sammen om følgende mål:
pasientens helsetjeneste
åpenhet, læring og forbedring
målrettet og samordnet innsats for kvalitet og pasientsikkerhet.
Det er utviklet gode verktøy som helse- og omsorgstjenesten må bruke for å forbedre tjenestetilbudene og redusere uønsket variasjon. Det ene er forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. En god etterlevelse av forskriften er avgjørende for å få på plass et systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet til beste for pasientene. Vi vet i dag for lite om kommunenes og spesialisthelsetjenestens etterlevelse, og vi vil derfor sørge for å få mer informasjon om dette. Pasientsikkerhetsprogrammet har bidratt til konkret forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten og en rekke tiltakspakker er tatt i bruk. Arbeidet videreføres gjennom Nasjonal handlingsplan for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Et av hovedmålene i pasientsikkerhetsprogrammet har vært å redusere omfanget av pasientskader. I 2018 ser vi en gledelig nedgang i andel pasientskader. Vi ligger nå på det laveste nivået som har vært målt siden undersøkelser av pasientskader ble startet opp i 2010. Målet om reduksjon i pasientskader videreføres i den nye handlingsplanen.
Vi mangler fortsatt kunnskap på enkelte områder, og det arbeides aktivt for å styrke kunnskapsgrunnlaget og tilgjengeliggjøre data både for pasientene og for helse- og omsorgstjenesten. Kommunalt pasient- og brukerregister er på plass, og arbeidet med flere nasjonale kvalitetsregistre og Helseatlas på psykisk helse og rusområdet er igangsatt. Tjenesten har også i stor grad utviklet og forbedret sine systemer og får bedre tilgang til egne data i sanntid. Det gjør det mulig raskere å omstille og tilpasse tjenestetilbudene til behovene. Utviklingen innen teknologi foregår i et raskt tempo. Regjeringen styrker arbeidet med å digitalisere helse- og omsorgstjenesten – noe som bidrar til at helsedata stadig blir mer tilgjengelige og kan brukes til å utvikle ny kunnskap og bedre tjenester som kommer pasientene til gode. Det viktigste budskapet er at helse- og omsorgstjenesten mer aktivt må ta i bruk tilgjengelig kunnskap og den stadig voksende informasjonsbasen vi har om pasientopplevelser og erfaringer gjennom ulike bruker- og pasientundersøkelser.
Regjeringens arbeid
Kvaliteten i norsk helse- og omsorgstjeneste er gjennomgående god og ifølge enkelte internasjonale målinger, blant de beste i verden. Ifølge OECD skårer Norge blant de beste landene på dødsfall som kan forebygges eller unngås, og vi er blant de land med høyest overlevelse etter flere kreftlidelser. Formålet med denne meldingen er likevel å rette oppmerksomheten mot områder der vi har utfordringer og må bli bedre. Mål og innsats for å understøtte det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten er omtalt ovenfor. De konkrete utfordringer som denne meldingen peker på, følger vi opp gjennom blant annet kommende stortingsmeldinger, handlingsplaner, lovforslag og reformer, jf vedlegg. Noen av disse omtales nærmere her.
Regjeringen vil gjøre hverdagen enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester og har derfor lansert en likeverdsreform. Selv om det finnes mange gode ordninger, er det ikke alt som fungerer like godt. Mange familier som har barn med nedsatt funksjonsevne opplever lite innflytelse over egen hverdag og manglende sammenheng i tjenestetilbudet. Som ledd i reformen vil regjeringen blant annet at BPA-ordningen skal være et likestillingsverktøy. Det er satt ned et offentlig utvalg som skal beskrive og oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer samt utrede hvordan ordningen kan utformes slik at den fungerer etter hensikten.
Fastlegeordningen er evaluert. Evalueringen viser at de vesentlige intensjonene med fastlegeordningen langt på vei er oppfylt. Samtidig viser evalueringen at arbeidsmengden som fastlege har blitt for omfattende, kommunene sliter med å rekruttere fastleger, flere fastleger slutter i yrket, og studenter og LIS1-kandidater ønsker i liten grad å arbeide som fastlege. Regjeringen har igangsatt flere tiltak for å sikre god legedekning i hele landet, blant annet ved å videreføre, justere og øke rekrutteringstilskudd og tilskudd til spesialiseringsavtaler (Alis). I budsjettforslaget for 2020 foreslår regjeringen 328,5 mill. kroner til tiltak på allmennlegeområdet. Det skal også legges fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten.
Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 gir retning og rammer for utvikling av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. I meldingen foreslås det blant annet tiltak for å bidra til bedre samhandling mellom kommuner og sykehus, en mer sammenhengende akuttmedisinsk kjede, at spesialisthelsetjenesten flyttes nærmere pasienten ved hjelp av teknologi samt prioritering av kvalitet og fagutvikling innen psykisk helsevern. Sammen med tydelige mål for digitaliseringen, bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse og videreutvikling av finansieringsordningene vil dette bidra til økt kvalitet i tjenesten og en bedre ressursutnyttelse. I meldingen foreslår regjeringen å etablere 19 helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak. Målet er å skape mer sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester til pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I meldingen omtales også arbeidet for å redusere uønsket variasjon og pasientskader. Regjeringen vil videreføre dette arbeidet.
For å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft, innfører regjeringen et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft. Programmet skal være landsdekkende innen 2024.
Rusfeltet er et satsingsområde for regjeringen. Med foreslått bevilgning i statsbudsjettet for 2020 er målet med Opptrappingsplanen for rusfeltet nådd. De siste tre årene har det vært en kraftig vekst i årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Den gylne regel er gjeninnført, en ny overdosestrategi er lansert og arbeidet med en rusreform er i gang. Ventetiden til rusbehandling er nærmest halvert siden regjeringen tok over, og pakkeforløpene innen psykisk helse og rus er startet opp.
Det er et sentralt mål for regjeringen å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Omfanget av tvangsinnleggelser og bruk av tvangsmidler har endret seg lite de siste årene, til tross for gjennomførte planer og tiltak. De store geografiske variasjonene i omfanget av tvang indikerer at det er et potensial for økt bruk av frivillige løsninger. Sivilombudsmannen har ved sine besøk til institusjoner i psykisk helsevern uttrykt bekymring over bruken av tvang mot pasientene. Blant annet mener Sivilombudsmannen at praktiseringen av skjerming gir en risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Lokale forsøk med utprøving av alternativer til tvang viser at mye av tvangsbruken kan unngås gjennom godt faglig lederskap, bedre kompetanse og en systematisk tilnærming til situasjoner som ofte ender med tvang. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern.
Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) i juni 2019, og NOUen er sendt på høring med frist 16. desember 2019.
Regjeringen arbeider målrettet med å forbedre kvaliteten i tjenestene og har allerede satt i gang flere tiltak for å bidra til dette. Trygghetsstandardpiloten i sykehjem videreføres, og det nasjonale programmet for pasientsikkerhet I trygge hender 24/7 er videreført gjennom Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Sentralt i arbeidet er å videreutvikle kommuneperspektivet og legge til rette for at krav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring kan etterleves. Senter for omsorgsforskning har i 2019 publisert en kunnskapsoppsummering om variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Oppsummeringen tyder på at det er variasjoner i kvalitet. Noen av disse kan være naturlige eller tilfeldige, mens andre variasjoner er uheldige. Senter for omsorgsforskning vil følge opp funnene fra kunnskapsoppsummeringen og leverer en ny forskningsrapport i 2020.
Regjeringens kvalitetsreform Leve hele livet skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og verdig alderdom. Leve hele livet består av løsninger på områder hvor vi vet at det for ofte svikter i tilbudet til eldre, blant annet sammenheng i tjenestene. Regjeringen foreslår derfor at det settes av midler til utvikling av gode modeller for bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene i statsbudsjettet for 2020. For å fremme eldres interesser, rettigheter og behov i samfunnet, tar regjeringen sikte på å etablere et eget eldreombud og har sendt et lovforslag på høring. Eldreombudet vil bli et viktig talerør for eldre, og ombudet skal engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder.
1.1 Meldingens oppbygging og innhold
Denne meldingen omhandler kvalitet og pasientsikkerhet for 2018. Meldingens del I oppsummerer status for kvalitet og pasientsikkerhet i den samlede helse- og omsorgstjenesten, slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helseatlas samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer.
Meldingens del II oppsummerer hovedtrekkene som er identifisert i del I. Basert på gjennomgående utfordringer, angis det tre mål for å understøtte kvalitetsforbedringsarbeidet. To sentrale virkemidler omtales nærmere som viktige bidrag til kvalitetsforbedring og økt pasientsikkerhet: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring og Nasjonal handlingsplan for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (2019–2023).