3 Tiltak på fem innsatsområder

Nasjonal diabetesplan 2025–2029 har fem innsatsområder:

1. Hjelp til å endre levevaner, vektreduksjon og å mestre egen sykdom
2. Mer kunnskap og bedre kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten
3. Bedre oppfølging og behandling for personer med diabetes
4. Svangerskapsdiabetes – trygghet for mor og barn
5. Barn og unge – tidlig hjelp, god oppfølging og behandling

Tiltakene i handlingsplanen kan justeres og endres i takt med ny kunnskap og erfaringer som kommer i planperioden.

3.1 Innsatsområde 1 – Hjelp til å endre levevaner, vektreduksjon og å mestre egen sykdom

Diabetes handler ikke bare om legemiddelbehandling – det handler like mye om tilpasset kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt. Tiltakene skal hver for seg og sammen bidra til at det blir enklere for personer med diabetes å endre levevaner og mestre livet med diabetes.

Vi vet at det nytter. Personer med høy risiko for diabetes type 2 kan unngå å få eller utsette sykdommen, blant annet ved å endre levevaner. For noen som allerede har fått sykdommen, kan vektreduksjon føre til at sykdommen går tilbake i en kortere eller lengre periode – det som kalles diabetesremisjon. I Nasjonal faglig retningslinje for diabetes anbefaler Helsedirektoratet at personer med høy risiko for å utvikle diabetes og personer med diabetes type 2 og overvekt eller fedme, får tilbud om et strukturert program for å endre levevaner og vektreduksjon.

Helsedirektoratet vil kunne støtte og videreutvikle tilbud samt vurdere å prøve ut nye tilbud for vektreduksjon og diabetesremisjon. Dette kan for eksempel være å utvikle digitale pasientopplæringstilbud.

3.2 Innsatsområde 2 – Mer kunnskap og bedre kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten

Kunnskap om årsaker til og behandling av diabetes er i rask utvikling. Nye legemidler og teknologiske løsninger driver fagutviklingen fremover og stiller krav til at helsepersonell følger med på utviklingen, har tilgang til oppdatert kunnskap og retningslinjer, og får tilbud om kurs, konferanser og opplæringsmateriell. Gjennom tiltakene skal helsepersonell få rask tilgang til oppdatert kunnskap, retningslinjer og digitale verktøy.

Det finnes mange tilbud om kompetanseheving innen diabetes til helsepersonell. Diabetesforbundet spiller en viktig rolle i dette arbeidet. De arrangerer både Nasjonalt diabetesforum for alt helsepersonell som jobber med diabetes, og regionale diabetesforum som er en møteplass for helsepersonell i kommunene – både digitalt og med fysiske kursdager. Dette er viktige arenaer for faglig oppdatering og for å iverksette faglige retningslinjer om diabetes.

3.3 Innsatsområde 3 – Bedre oppfølging og behandling for personer med diabetes

God diabetesbehandling bidrar til god livskvalitet hos personer med diabetes. For å oppnå dette må pasientene følges opp av helsepersonell som har god tilgang til ny kunnskap. Strukturert årskontroll er en sterk anbefaling i den nasjonale faglige retningslinjen for diabetes. I dag er det mange som ikke får den oppfølgingen de trenger. Blant dem som skal følges opp av fastlegen, er det mange som ikke får strukturert årskontroll, og det er for mange som ikke når behandlingsmålene. Her må vi gjøre mer. Et godt eksempel er Oslo kommunes diabetesprosjekt der fastlegekontorene arbeider systematisk med bedre oppfølging av diabetespasienter, også av sårbare pasienter.

Det skal bli enklere for pasienter og pårørende å følge med på og delta aktivt i eget behandlingsopplegg. Gjennom helseportalen Helsenorge skal innbyggerne få tilbud om flere individuelle tjenester og oversikt over eget pasientforløp og timeavtaler. Helsenorge har også digitale tjenester som gjør det enklere å kommunisere med sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste.

I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus foreslår regjeringen tiltak for å styrke oppfølgingen av personer med kronisk sykdom, blant annet gjennom tverrfaglig samarbeid mellom faggrupper og ved å utvikle tverrfaglige fastlegekontorer. I forsøket med primærhelseteam jobbet sykepleiere i team med fastlegene på legekontoret for å forbedre oppfølgingen av pasienter med sammensatte og langvarige behov. Evalueringen viste at diabetespasienter opplevde økt tilfredshet, bedre tilgjengelighet og økt trygghet i oppfølgingen. Oppfølgingen ble også mer systematisk og kvalitetsmessig bedre. Tverrfaglige fastlegekontor vurderes derfor som egnet i møte med den økende forekomsten av diabetes type 2.

Vi trenger gode data for å få mer og bedre kunnskap om risikofaktorer, forekomst og behandling av diabetes og kunnskap om kvalitet og kvalitetsarbeid. Norsk diabetesregister for voksne (NDV) er det eneste kvalitetsregisteret som samler data fra primærhelsetjenesten, men dekningsgraden er lav. Vi må få bedre kunnskap om hvordan pasienter med diabetes følges opp i kommunene, både når det gjelder innhold og kvalitet.

3.4 Innsatsområde 4 – Svangerskapsdiabetes – trygghet for mor og barn

Når gravide får svangerskapsdiabetes, er det viktig med kunnskapsbasert informasjon, støtte og veiledning om sykdommen og tilpassing av levevaner. Tiltakene skal sørge for at gravide får trygg og oppdatert oppfølging under svangerskapet og etter fødselen.

Mange gravide har behov for tydeligere veiledning fra helsepersonell i primærhelsetjenesten, og de trenger bedre støtte for å gjennomføre endringer av kosthold og fysisk aktivitetsnivå. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre for å få kunnskapen ut til helsepersonell og kvinnene det gjelder.

Det er fortsatt usikkerhet om hva som er den beste strategien for å identifisere svangerskapsdiabetes. Dagens teststrategi har fått kritikk for å være for omfattende og ressurskrevende. Derfor skal det utredes alternative måter for å identifisere gravide med svangerskapsdiabetes.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, har økt risiko for å få diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom senere i livet. Derfor bør de følges opp hos fastlegen, blant annet med måling av blodtrykk og HbA1c (blodprøve som viser gjennomsnittlig blodsukker over tid). Hensikten er å redusere risikoen for å få svangerskapsdiabetes i et senere svangerskap samt å forebygge diabetes type 2 eller hjerte- og karsykdom senere i livet.

3.5 Innsatsområde 5 – Barn og unge – tidlig hjelp, god oppfølging og behandling

En større andel barn og unge under 18 år med diabetes type 1 oppnår nå god blodsukkerregulering sammenlignet med tidligere år. Sammenlignet med Sverige er det imidlertid færre barn og unge med diabetes type 1 som når behandlingsmålene – så vi har fortsatt et stykke arbeid igjen. Tiltakene skal bidra til at diabetes hos barn og unge oppdages tidligere, og at familiene får den beste hjelpen til å leve med diabetes, uavhengig av hvor i landet de bor.

Tall fra Barnediabetesregisteret viser at det er forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder hvor godt de lykkes med å nå målene for god blodsukkerregulering. De regionale forskjellene blir gradvis mindre.

Et bekymringsfullt trekk er den høyere forekomsten av diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) ved diagnosetidspunktet for diabetes type 1 i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Dette har vært tydelig over flere år, og det viser at diagnosen stilles senere i Norge. Diabetisk ketoacidose er en alvorlig og mulig dødelig tilstand. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvorfor diagnosen stilles senere i Norge.

Når et barn eller en ungdom får diabetes, påvirker det hele familien. Pårørende trenger god veiledning for å bli trygge i rollen. Helsepersonell har en viktig rolle som veiledere i hvordan man kan få et godt samspill med barnet i diabetesbehandlingen. I forrige planperiode for nasjonal diabetesplan utviklet Diabetesforbundet en veileder for helsepersonell om samspillet mellom barn og foreldre i diabetesbehandlingen og startet kurs for ansatte på barneavdelingene. Dette arbeidet vil fortsatt være viktig.

Vi har for lite kunnskap om hvor mange barn og unge i Norge som har diabetes type 2. Det vi vet er at personer som får sykdommen tidlig, har høy risiko for komplikasjoner og tidlig død. Derfor trenger vi mer kunnskap om denne gruppen slik at vi kan sette inn riktige tiltak og gi dem den behandlingen de trenger.