6 Status og utviklingstrekk

6.1 Diabetes i verden

Verdens helseorganisasjon anslår at rundt 830 millioner mennesker, eller omtrent ti prosent av verdens befolkning, har en form for diabetes i 2025. I EU-landene er antallet med diabetes doblet de siste ti årene, og nå har nesten én av ti voksne i disse landene diabetes. Diabetes blir stadig vanligere, først og fremst på grunn av økningen i overvekt og fedme.

Diabetes er, sammen med andre ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft, blant de ledende årsakene til sykdom, funksjonsnedsettelse og død i verden. Forhøyet blodsukker er en av de risikofaktorene som bidrar til flest dødsfall på verdensbasis.

6.2 Diabetes i Norge

Det finnes ikke én samlet datakilde som viser hvor mange som har diabetes i Norge. Men oppsummert, basert på ulike datakilder, anslås det at om lag seks prosent av Norges befolkning har en form for diabetes, både diagnostiserte og udiagnostiserte tilfeller. Helsedirektoratet anslår at over 290 000 personer hadde kjent diabetes i 2023, det vil si om lag fem prosent av befolkningen. Dette er beregnet ved å benytte data fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). I 2024 var det over 3300 barn og 30 000 voksne med diabetes type 1 i Norge. I 2020 ble det anslått at om lag 60 000 personer i Norge lever med udiagnostisert diabetes (Folkehelseinstituttet).

6.3 Diabetes i ulike befolkningsgrupper

Forekomsten av diabetes er ulik mellom grupper. Det er flere menn enn kvinner som får diabetes. Forekomsten av diabetes type 2 øker med alderen og når en topp rundt 80-årsalderen. De fleste studier både fra Norge og andre land, viser at diabetes type 2 er vanligere i grupper med lav sosioøkonomisk status.

Svangerskapsdiabetes

De fleste førstegangsgravide i Norge anbefales å ta en glukosebelastningstest for å avdekke svangerskapsdiabetes. Testen er tidkrevende og kan være ubehagelig, og det diskuteres om dette er riktig prioritering av ressurser. Det er store forskjeller i om anbefalingen blir fulgt i ulike deler av landet, og det er større variasjon i forekomst enn demografiske ulikheter skulle tilsi (Medisinsk fødselsregister). Det er derfor grunn til å mistenke at det er systematiske forskjeller i testpraksis mellom regionene.

Det har vært en tydelig økning i forekomsten av svangerskapsdiabetes i Norge. Andelen gravide med overvekt og fedme er også økende, og det er derfor grunn til å tro at stadig flere gravide i Norge utvikler svangerskapsdiabetes. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor stor den reelle økningen har vært. Det kan skyldes endrede diagnostiske grenser, endret testregime som kan gjøre at flere blir fanget opp, og ulik praktisering av testing.

Diabetes blant barn og unge

Norge, Finland og Sverige er blant landene i verden som har flest nye tilfeller av diabetes type 1 hos barn. Hvert år diagnostiseres 450–500 barn med diabetes type 1 i Norge, og i 2024 var det over 3400 barn med sykdommen her i landet.

Diabetes type 2 blant barn og unge i Norge er sjelden, men forekomsten er økende. I 2024 var det færre enn 35 barn og unge under 18 år med kjent diabetes type 2 (Barnediabetesregisteret). Antallet barn med diabetes som har hatt konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, økte med 17 prosent fra 2017 til 2024. Antallet konsultasjoner økte med 20 prosent i samme periode. Det er også stor geografisk variasjon i bruken av polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten til barn med diabetes. Barn med diabetes i Telemark fikk nesten dobbelt så mange konsultasjoner per år som barn i opptaksområdet Akershus, henholdsvis 8 og 4,4 konsultasjoner.

Diabetes type 2 blant barn og unge er spesielt bekymringsfullt fordi disse skal leve lenge med sykdommen og har høy risiko for utvikling av alvorlige komplikasjoner og redusert levetid. Sykdommen rammer oftere barn og unge med vanskelige levekår og/eller minoritetsbakgrunn.

Bruken av blodsukkersenkende legemidler (unntatt insulin) blant barn og unge har økt kraftig. Det skyldes særlig bruk av legemiddelet semaglutid, som også brukes til behandling av fedme. I 2024 brukte nærmere 7000 barn og unge i alderen 10–24 år slike legemidler, en kraftig økning fra 733 i 2015. Blant personer under 29 år ble semaglutid brukt til vektreduksjon i over 97 prosent av tilfellene. Helseatlas barn, som ble presentert i august 2025, viser at flere barn får diabetes.

Diabetes blant eldre

Rundt 11–12 prosent av eldre over 80 år bruker blodsukkersenkende legemidler. Omkring én av fem beboere på sykehjem og én av fire brukere i hjemmetjenesten har diabetes. Etter hvert som befolkningen blir eldre forventes det at flere får diabetes type 2. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene får stadig flere eldre pasienter som har både diabetes og flere andre sykdommer samtidig (multimorbiditet).

God oppfølging av diabetes kan bidra til at eldre kan bo hjemme lenger. Derfor er det viktig at helse- og omsorgspersonell har kunnskap og kompetanse om diabetes. Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for aldring og helse har gitt ut en fagprosedyre for behandling og oppfølging av personer med diabetes i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Diabetes blant minoritetsbefolkningen

Personer med bakgrunn fra Sør-Asia og enkelte afrikanske land har høyere risiko for diabetes type 2 enn andre. De får ofte diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom i yngre alder enn etnisk norske. Det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av medfødt økt sårbarhet, miljø og levevaner.

Lav helsekompetanse er en utfordring, særlig for dem som ikke kjenner den norske helsetjenesten, har svake norskkunnskaper og/eller har lav digital kompetanse.

Diabetes blant personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddellidelser og avhengighet

Risikoen for å utvikle diabetes type 2 er dobbelt så høy hos personer med alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med resten av befolkningen, ifølge Legeforeningens rapport Bedre helse og lengre liv . Årsakene er blant annet genetiske faktorer, livsstil og bivirkninger av legemidler. Diabetes type 2 er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom, nyresykdom og leversykdom. Risikoen for plutselig uventet død er også økt. For pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddellidelser kan det være vanskelig å etterleve råd om levevaner og følge opp behandling. Derfor er det viktig med tett oppfølging. Regjeringens handlingsplan Bedre helsehjelp – flere gode år (2025–2033) har som mål å heve levealderen og forbedre helsen hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddellidelser.

6.4 Oppfølging og behandling

Behandling av diabetes omfatter blant annet riktig kosthold og daglig tilpasset fysisk aktivitet samt riktig bruk av legemidler og medisinsk utstyr. Å slutte med tobakk kan også være en sentral del av behandlingen for å forebygge senkomplikasjoner og leve godt med sykdommen. Helsepersonell har ansvar for å gi pasientene god opplæring og veiledning om egen sykdom, slik at de kan håndtere og mestre egen helse. Opplæring er også nødvendig for at pasienten kan ta informerte valg sammen med helsepersonell, for eksempel om behandlingsmål og valg av legemidler. Informasjon og opplæring må tilpasses pasientens helsekompetanse.

Årskontroll hos fastlegen

Alle med diabetes bør få en årlig kontroll for å vurdere risiko og eventuelt justere behandlingsplanen. Strukturert årskontroll er en sterk anbefaling i den nasjonale faglige retningslinjen for diabetes. Systematisk oppfølging gir bedre resultater og kan bidra til å forhindre eller utsette senkomplikasjoner som hjerte- og karsykdom, nyreskade, skader på nervesystemet og fotsår som i verste fall kan føre til amputasjon.

En stor svensk studie viser at pasienter med diabetes type 2 som oppnår fem viktige behandlingsmål, har samme risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og død som resten av befolkningen. De fem behandlingsmålene er knyttet til: langtidsblodsukker, LDL-kolesterol, blodtrykk, proteiner i urinen og tobakksfrihet. Tidlig henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyebunnsforandringer (retinopati) kan forhindre alvorlige øyekomplikasjoner og synsnedsettelse.

Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Lærings- og mestringsvirksomhet i helse- og omsorgstjenesten omfatter individuell og gruppebasert informasjon, veiledning, opplæring, undervisning, ferdighetstrening og erfaringsdeling. Virksomheten foregår både i den løpende kontakten som brukere, pasienter og pårørende har med helsepersonell, og gjennom egne tilbud og likepersonsarbeid. Opplæring og hjelp til mestring er ofte en integrert del av pasientbehandlingen hos fastlegene eller andre mestringstilbud i kommunen. Helsedirektoratet anbefaler at helseforetak og kommuner samarbeider om utvikling av lærings- og mestringstilbud slik at tiltakene/tilbudene utfyller hverandre og samsvarer med behovene til brukerne.

Om lag 87 prosent av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral. Frisklivssentral er en kommunal helsetjeneste for personer med sykdom eller med økt risiko for sykdom som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Tilbudet kan innebære hjelp til tilpasset fysisk aktivitet, kostholdsendring, å slutte med tobakk eller redusere alkoholbruk.

Tilbudene i frisklivssentralen passer godt til personer med diabetes type 2, og noen tilbyr egne kurs for denne gruppen. Frisklivssentraler kan være et godt sted for å tilby hjelp til vektreduksjon for personer med diabetes type 2 i samarbeid med fastlegen.

Diabetesforbundet og brukermedvirkning

Diabetesforbundet er en interesseorganisasjon for personer med diabetes og deres pårørende. Diabetesforbundet er en viktig samarbeidspartner for Helsedirektoratet i utforming og gjennomføring av Nasjonal diabetesplan. De samarbeider tett med helsemyndighetene og bidrar med faglige innspill og brukererfaringer når nye planer og retningslinjer skal utvikles. Diabetesforbundet arbeider med informasjon og veiledning til pasienter, pårørende og helsepersonell i egenmestring og behandling av sykdommen. De arbeider også med fagutvikling, støtter forskningsprosjekter og arrangerer konferanser, seminarer og folkemøter. Diabeteslinjen er en gratis veiledningstjeneste som alle pasienter og pårørende kan kontakte (boks 6.2).

Ny teknologi, nye legemidler og medisinsk utstyr

Digitale og telemedisinske løsninger og applikasjoner gjør det enklere å følge opp personer med diabetes, både for pasienten selv, pårørende og helsepersonell. Slike løsninger kan også være ressurssparende. Det finnes flere apper og digitale verktøy, blant annet som støtte ved endring av levevaner eller ved oppfølging av fotsår. Andre eksempler på smarte løsninger er automatisert innkalling til øyekontroll, samarbeid mellom sykehus om bildetolkning og bruk av kunstig intelligens i vurdering og tolkning av bilder.

Nye legemidler og medisinsk utstyr har forbedret diabetesbehandlingen og gjort hverdagen enklere for mange pasienter de siste tiårene. Det er et mål at personer med diabetes får rask tilgang til nye, effektive legemidler og nytt medisinsk utstyr. Særlig har legemidler som SGLT2-hemmere og GLP-1-analoger (inkretinbaserte legemidler) hatt stor betydning. GLP-1-analoger har også en betydelig vektreduserende effekt. Den raske utviklingen av nye virkestoffer understreker behovet for hyppig oppdatering av beslutningsstøtte for klinikerne.

Det har også vært rask utvikling av sensorer for kontinuerlig vevsglukosemåling (CGM) med stadig bedre teknologi og algoritmer. Ved diabetes type 1 har denne teknologien gitt bedre resultater og mindre belastende behandling. Foreldre kan følge barnets blodsukker via mobilen og de slipper å stikke barnet med nåler. I dag bruker nesten alle barn med diabetes type 1 insulinpumpe i kombinasjon med CGM. De fleste voksne med diabetes type 1 bruker CGM, men litt under halvparten bruker insulinpumpe.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) beslutter hvilke nye legemidler som kan tas i bruk på blå resept, så lenge de årlige kostnadene er inntil 100 millioner kroner. Dersom budsjettkonsekvensene er over 100 millioner kroner, må beslutningen tas av Stortinget. Systemet for Nye metoder (de regionale helseforetakenes felles system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten) tar beslutninger om legemidler som spesialisthelsetjenesten har finansieringsansvar for. Nye metoder beslutter også om innføring av enkelte typer medisinsk utstyr i spesialisthelsetjenesten, som kontinuerlig vevsglukosemåling og insulinpumper. Helfo har ansvar for beslutninger om medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blå resept, som blodglukosestrimler, inhalasjonskammer og næringsdrikker.

Direktoratet arbeider med en metodevurdering av CGM-utstyr som skal være ferdig i 2025. Den skal belyse effekt og sikkerhet samt helseøkonomiske og organisatoriske konsekvenser av CGM-utstyr for pasienter med diabetes type 2 som behandles med insulin. Det finnes et unntak i systemet for Nye metoder som gjør at enkelte pasienter med diabetes type 2 kan få tilgang til CGM-utstyr, dersom de tilfredsstiller enkelte kriterier basert på alvorlighet.

6.5 Hvordan går det med behandling av diabetes i Norge?

Personer med diabetes bør tilbys årlig kontroll for å følge opp risikomarkører for komplikasjoner. Resultatene fra årskontrollen brukes til å justere individuelle behandlingsmål og legge en videre plan for oppfølging og behandling. Helsepersonell kan bruke et elektronisk diabetesskjema eller journalmal for å sikre at alle elementene i den årlige kontrollen blir gjennomgått.

Barn og unge – oppnåelse av behandlingsmål

I 2024 hadde Barnediabetesregisteret data på 3371 pasienter under 22 år med diabetes type 1. Høyt blodsukker er den viktigste risikofaktoren for å utvikle senkomplikasjoner av diabetes. Registeret viser at gjennomsnittlig HbA1c og HbA1c-målet på ≤58 mmol/mol varierer mye fra sykehus til sykehus. Det betyr at det er store forskjeller mellom sykehusene når det gjelder hvor godt pasientene klarer å holde blodsukkeret under kontroll. I 2023 hadde 49 prosent HbA1c ≤53 mmol/mol. 25 prosent hadde enda bedre kontroll og oppnådde HbA1c ≤48 mmol/mol. Det har vært en bedring i disse tallene hvert år siden 2012. Andelen pasienter med HbA1c ≥75 mmol/mol (som er et veldig høyt langtidsblodsukker) har sunket de siste årene, men enkelte sykehus har fortsatt for høy andel. Det er bekymringsfullt at så mange – hele én av tre barn og unge – legges inn med syreforgiftning (diabetes ketoacidose) når de får diagnosen. I 2024 var andelen 32 prosent, det nest høyeste som er registrert.

Voksne med diabetes type 1 som følges i sykehus – oppnåelse av behandlingsmål

Resultater fra 2024 viser at det er framgang i måloppnåelsen for pasienter med diabetes, men at det er rom for forbedring. 41 prosent av pasientene i Norsk diabetesregister for voksne (NDV) nådde behandlingsmålet for langtidsblodsukker på HbA1c ≤53 mmol/mol. 54 prosent hadde blodtrykk innenfor behandlingsmålet, og 66 prosent nådde målet for LDL-kolesterolet (≤2,5 mmol/L). Blant dem som både har diabetes og kjent hjerte- og karsykdom, klarte 57 prosent å nå behandlingsmålet for LDL-kolesterol for denne gruppen (≤1,8 mmol/L). Fotundersøkelse ble gjort hos 64 prosent av pasientene, øyeundersøkelse hos 74 prosent og nyreundersøkelse (målt med albumin/kreatinin ratio) hos 77 prosent. Det var store forskjeller mellom sykehusene, men nesten alle tallene er blitt bedre sammenlignet med 2023.

Voksne med diabetes type 2 – oppnåelse av behandlingsmål

Data i Norsk diabetesregister for voksne med diabetes type 2 fra 2024 er samlet inn fra 95 328 unike pasienter. Dataene kommer fra allmennleger (31 802), poliklinikker (9399) og pasientene selv (70 799). Selv om det er et stort tallmateriale fra fastlegene, er det fortsatt lav dekning, og resultatene kan være påvirket av utvalgsskjevhet.

20 prosent av pasientene som har hatt årskontroll hos fastlege, behandles kun med kosthold og fysisk aktivitet. 63 prosent av pasientene med diabetes type 2 oppnår behandlingsmålet for langtidsblodsukker (HbA1c ≤53 mmol/mol), mens 4 prosent har et langtidsblodsukker som gir svært høy risiko for komplikasjoner (HbA1c ≥75 mmol/mol). Andelen dagligrøykere var 13 prosent. Blant personer som ikke har hatt hjerte- og karsykdom, oppnår 59 prosent behandlingsmålet for LDL-kolesterol, og 48 prosent av dem som har hjerte- og karsykdom, oppnår behandlingsmålet. 79 prosent av pasientene med diabetes type 2 har overvekt og 39 prosent har fedme. Resultatene viser at det er rom for forbedring når det gjelder undersøkelse av øyebunn, nyrer (albumin-kreatinin-ratio) og føtter.

6.6 Hvordan samler vi kunnskap om diabetesbehandlingen i Norge?

I Norge har vi to medisinske kvalitetsregistre på diabetesfeltet: Norsk diabetesregister for voksne (NDV) , som driftes av Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) og Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (BDR) , Barnediabetesregisteret, som driftes av Oslo universitetssykehus.

Det er gode data for barn og voksne med diabetes type 1 i spesialisthelsetjenesten. Men fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, der de fleste med diabetes 2 behandles, mangler vi mye informasjon. Målet er å få bedre data på diabetesområdet også fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Barnediabetesregisteret hadde i 2024 en dekningsgrad på 97 prosent ved årskontroll. Norsk diabetesregister for voksne hadde en dekningsgrad på 91 prosent for personer med diabetes type 1 som følges ved poliklinikk på sykehus. Det er mangelfulle data for personer med diabetes type 1 som følges av fastlege (opptil 10 prosent). Norsk diabetesregister for voksne har årskontrolldata fra over 9000 personer med diabetes type 2 følges i spesialisthelsetjenesten.

Det er fortsatt mangelfull innrapportering av årskontroller fra pasienter med diabetes type 2 som følges av fastlege, med nesten 32 000 pasienter innrapportert i 2024. Registeret mottok imidlertid pasientrapporterte data via Helsenorge fra over 70 000 pasienter med diabetes type 2 i 2024. De kliniske dataene som pasientene rapporterer, sammenfaller svært godt med det som er rapportert fra fastlegene. Norsk diabetesregister for voksne hadde kliniske data på nesten 70 000 pasienter med diabetes type 2 i 2024.

6.7 Senkomplikasjoner ved diabetes

Diabetes kan føre til alvorlige senkomplikasjoner. Forekomsten påvirkes av forhold både i og utenfor helsetjenesten, blant annet: sosioøkonomiske forhold, kosthold, muligheter for fysisk aktivitet, forekomst av overvekt og fedme, tobakksbruk, alkohol og rus, og psykisk helse. Hvordan diabetes følges opp i helsetjenestene, har like fullt stor betydning for forekomsten av de mest alvorlige senskadene ved diabetes. Forekomsten av komplikasjoner er derfor viktige mål på kvaliteten i behandlingen av diabetes. Å sørge for at den nasjonale faglige retningslinjen for diabetes er oppdatert og blir brukt i tjenestene, er viktig i arbeidet med å redusere risikoen for senkomplikasjoner.

Diabetes gir økt risiko for en rekke komplikasjoner og sykdommer. Hjerte- og karsykdommer forårsaker flest tapte leveår hos personer med diabetes. Nyresvikt er en annen alvorlig senkomplikasjon ved diabetes som innebærer økt risiko for tidlig død. Fotsår og amputasjoner rammer også mange med diabetes. I 2024 var det i underkant av 550 personer med diabetes som gjennomgikk en amputasjon. Etter en amputasjon dør én av fire innen ett år og 45 prosent dør innen tre år. Mange med diabetes får også øyekomplikasjoner. I nasjonal faglig retningslinje for diabetes anbefales derfor henvisning til netthinnescreening (boks 6.4).

6.8 Forskning, innovasjon og utvikling innen diabetesområdet

I Norge forskes det bredt og tverrfaglig på diabetes, med god geografisk spredning og deltakelse fra en rekke akademiske og kliniske miljøer. Helseundersøkelsene, de sentrale helseregistrene og kvalitetsregistrene for diabetes er viktige kilder til forskning og kunnskap om diabetes i Norge.

Forskningen spenner fra genetiske og molekylærbiologiske studier til store kliniske intervensjonsstudier, registerbasert epidemiologi og studier av livskvalitet og brukerperspektiv. Det forskes på både diabetes type 1, type 2 og monogen diabetes, forebygging og diabetesteknologi. Nytt medisinsk utstyr og nye legemidler på diabetesfeltet er også i rask utvikling, ofte som samarbeid mellom forskningsmiljøer, helsetjenesten og helsenæringen.

Norsk diabetesforskning holder høy faglig kvalitet og bidrar også i internasjonale forskningsmiljøer. Når forskning og behandling er godt integrert, får pasientene oppdatert og kunnskapsbasert behandling. Samtidig kan erfaringer fra klinisk praksis bidra til forskning som er relevant og nyttig i praksis.

Helse- og omsorgsdepartementet øremerker årlig midler til forskning gjennom Norges forskningsråd og til de regionale helseforetakene. Det legges ikke føringer på hvilke sykdommer, behandlingsmetoder og legemidler som skal prioriteres. Forskere i Norge kan også søke om midler gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa.

JA PreventNCD (Joint Action Prevent Non-Communicable Diseases) er et stort samarbeidsprosjekt mellom europeiske myndigheter med mål om å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes. Prosjektet er EUs største helsefremmende og sykdomsforebyggende prosjekt noensinne, og det har norsk ledelse fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.