5 Dagens utfordringer
Bekymringsfullt mange med overvekt og fedme
Overvekt og fedme er den viktigste risikofaktoren for å utvikle diabetes type 2. Hos voksne defineres overvekt som en kroppsmasseindeks (KMI) mellom 25 og 29,9 kg/m 2 , mens fedme defineres som en KMI på 30 kg/m 2 eller høyere.
Når flere har overvekt og fedme, øker også antallet som får diabetes type 2. Et sunt kosthold og daglig fysisk aktivitet, i tråd med nasjonale råd, kan redusere risikoen for overvekt og fedme og være med på å forebygge diabetes type 2. Personer med fedme har fem ganger høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 sammenlignet med personer med normal vekt.
I aldersgruppen 40–49 år har om lag én av fire menn og kvinner i Norge fedme. Blant barn og unge har andelen med overvekt og fedme vært relativt stabil siden 2010, men nivået er fortsatt bekymringsfullt. I 2019 hadde 15–20 prosent av barn og 25 prosent av ungdom overvekt eller fedme (Folkehelserapporten 2022). I 2024 hadde 41 prosent av gravide overvekt eller fedme før svangerskapet (Medisinsk fødselsregister). Dette kan gi alvorlige helsekonsekvenser for både mor og barn. Samtidig øker ressursbruken i svangerskapsomsorgen fordi kvinner med fedme eller svangerskapsdiabetes anbefales tettere oppfølging gjennom svangerskapet.
Flere bør få hjelp til å endre levevaner og vektreduksjon
Å gå ned i vekt kan utsette eller til og med reversere diabetes type 2. Dette kalles diabetesremisjon og betyr at langtidsblodsukkeret (HbA1c) holder seg under grensen (48 mmol/mol) uten legemidler i minst tre måneder uten bruk av blodsukkersenkende legemidler. De aller fleste vil få sykdommen tilbake, men det gir uansett helsegevinst å leve uten diabetes i en periode.
Den nasjonale faglige retningslinjen for diabetes anbefaler at personer med diabetes type 2 og overvekt eller fedme samt personer med høy risiko for å få sykdommen, får tilbud om et strukturert program for endring av levevaner og vektreduksjon. Uansett vekt eller ønske om vektreduksjon bør alle med diabetes ha gode levevaner. Dette er en viktig del av behandlingen. Personer med diabetes kan få veiledning og oppfølging hos fastlege, eller i kommunale tilbud som frisklivsentraler og lærings- og mestringstilbud.
Det finnes flere legemidler med vektreduserende effekt, og de senere årene har det vært en kraftig økning i bruken av de nyere GLP1- og GIP-analogene. I kliniske studier har disse legemidlene vist betydelig større effekt på vektnedgang enn eldre legemidler. De fleste som avslutter behandlingen, går opp i vekt igjen, og det vil ofte være behov for langvarig behandling. Også kirurgi kan være et alternativ ved sykelig fedme.
Mange får ikke god nok oppfølging
Undersøkelser viser at mange med diabetes ikke får en strukturert årlig kontroll hos fastlegen som en del av oppfølgingen. Det er fortsatt for få pasienter som oppnår behandlingsmålene. Årskontrollen skal blant annet sikre at viktige risikofaktorer blir vurdert regelmessig. Dette inkluderer psykisk helse og andre psykososiale utfordringer som er relatert til sykdommen. Data fra ROSA-4-undersøkelsen, som kartlegger kvaliteten på diabetesbehandling i Norge, og data fra Norsk diabetesregister for voksne (2024), viste at mange ikke får undersøkt føtter, øyne eller urin regelmessig.
Behov for mer opplæring i egenbehandling
God egenbehandling er helt avgjørende for å forebygge senkomplikasjoner. Det handler om å ha gode levevaner, som sunt kosthold og fysisk aktivitet, og å bruke legemidler og medisinsk utstyr riktig. Derfor er det viktig med tilpasset opplæring som styrker pasientens helsekompetanse. Diabetesforbundet publiserer brosjyrer, videoer og faktaark om diabetes tilpasset ulike kulturer, og de har mattips og oppskrifter på en rekke språk. Spesialisthelsetjenesten skal tilby kurs i egenmestring av diabetes, som Startkurs eller Diabeteskurs. Flere pasienter bør henvises til slike kurs.
Sosial ulikhet i helse og lav helsekompetanse
Sosial ulikhet i helse og lav helsekompetanse er viktige utfordringer både når det gjelder forebygging og behandling av diabetes. Mange synes det er krevende å mestre livet med diabetes, både praktisk og følelsesmessig. God egenbehandling stiller store krav til kompetanse og utholdenhet hos pasienten. Det er behov for økt oppmerksomhet rundt helsekompetanse. Helsekompetanse handler om menneskers evne til å forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger om egen helse. Dette kan være beslutninger om levevaner og sykdomsforebyggende tiltak, men også evne til å mestre sykdom og å være en aktiv deltaker i behandling og oppfølging i helse- og omsorgstjenesten.
Personer med ulik sosioøkonomisk bakgrunn har ulike muligheter til å ta vare på helsen og bruke helsetjenester. Helsetjenester kan både redusere, opprettholde eller forsterke helseforskjeller. Det er viktig at helsetjenestene er tilgjengelige, likeverdige og tilpasset den enkelte, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn eller minoritetsbakgrunn.
Det er sosial ulikhet i forekomsten av diabetes type 2. Det er viktig å forebygge at utsatte barn og unge utvikler overvekt, fedme og diabetes type 2 tidlig i livet. Bakgrunn og levekår påvirker også den enkeltes forutsetninger for å mestre sykdommen.
Diabetes og psykisk helse
Å få diagnosen diabetes er en stor omveltning i livet for mange. Fremfor alt gjelder dette barn og unge som får diabetes type 1. Å få en diabetesdiagnose kan gi ulike følelsesmessige reaksjoner. Mange pasienter og pårørende opplever stress og bekymring. Frykt for akutte hendelser eller bekymring for fremtidig sykdomsutvikling kan gi psykiske plager. Personer med diabetes har blant annet økt risiko for å utvikle angstlidelser, spiseforstyrrelser og selvmordstanker.
Ungdomstiden er en særlig sårbar fase. Enkelte ungdommer underdoserer insulin eller fornekter sykdommen i perioder, noe som potensielt kan være livstruende. Følelsen av å være annerledes kan også være belastende. For å mestre livet med diabetes er det viktig med god og tilpasset opplæring og veiledning, oppfølging over tid og gjerne kontakt med likepersoner som kan dele sine erfaringer.
Det er viktig at personer med diabetes får oppfølging for psykiske plager og lidelser dersom de har behov for det. Gjennom Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033 ) har regjeringen satt som mål at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Mange kommuner har etablert lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus for innbyggerne sine. Likevel er det behov for å stimulere til flere slike tilbud. Som en del av oppfølgingen av opptrappingsplanen er det satset på utvikling av lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus i kommunene. Gode lavterskeltilbud kan bidra til at mennesker får hjelp tidlig, før problemene utvikler seg til mer alvorlige tilstander som krever spesialisert hjelp. Lavterskeltilbudene skal være tilgjengelige for alle, inkludert personer med diabetes og psykiske plager/lidelser.