4 Hva er diabetes?

Diabetes er en gruppe med kroniske sykdommer som har som fellestrekk at blodsukkernivået i kroppen blir for høyt. Både genetikk, levevaner og miljø påvirker hvem som får disse sykdommene.

De ulike formene for diabetes skiller seg fra hverandre når det gjelder alder for sykdomsdebut, symptomer, behandling og prognose. Personer med diabetes har kortere forventet levetid enn andre. De har også høyere risiko for å utvikle senkomplikasjoner blant annet i hjerte- og karsystemet, nyrer, øyne, nerver og føtter – med fare for amputasjon. Diabetes blir ofte klassifisert i fire hovedgrupper: diabetes type 1, diabetes type 2, svangerskapsdiabetes samt andre spesifikke former for diabetes.

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor immunsystemet angriper betacellene i bukspyttkjertelen, som produserer hormonet insulin. Insulin er nødvendig for at sukkerstoffer fra karbohydrater i maten kan komme fra blodet og inn i cellene, der de brukes som energi. Ved diabetes type 1 produserer kroppen lite eller ikke noe insulin, og man må ha insulinbehandling resten av livet. Rundt halvparten får sykdommen som barn eller ungdom.

Diabetes type 2

Ved diabetes type 2 virker insulinet dårligere (insulinresistens), og kroppen produserer ofte for lite insulin. Dette er den vanligste formen for diabetes og utgjør om lag 85–90 prosent av alle diabetestilfellene i Norge. Den skyldes ofte en kombinasjon av arvelig disposisjon for å utvikle sykdommen, overvekt og for lite fysisk aktivitet. Noen etniske grupper utvikler diabetes type 2 ved lavere grad av overvekt enn andre. Diabetes type 2 rammer i hovedsak voksne over 60 år, men stadig flere yngre får sykdommen på grunn av vektutviklingen i befolkningen.

Diabetes type 2 kan i stor grad forebygges ved å unngå overvekt, være fysisk aktiv, spise sunt og unngå tobakk. Behandling av diabetes type 2 starter vanligvis med endringer i kostholdet og økt fysisk aktivitet. For mange er det også behov for vektreduksjon og røykeslutt. Likevel vil de fleste etter hvert ha behov for blodsukkersenkende legemidler i tillegg. Hos noen kan sykdommen reverseres i en kortere eller lengre periode, dersom de går tilstrekkelig ned i vekt.

Svangerskapsdiabetes

Om lag seks prosent av gravide i Norge får svangerskapsdiabetes (Medisinsk fødselsregister), men det kan være flere tilfeller som ikke blir fanget opp eller registrert. Under graviditeten utvikles naturlig insulinresistens, noe som øker kroppens behov for insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår når kroppen ikke klarer å lage nok insulin for å kompensere for dette. Risikofaktorer er en kombinasjon av blant annet alder, arv, overvekt, usunt kosthold og for lite fysisk aktivitet. Behandlingen er først og fremst omlegging av kostholdet og mer fysisk aktivitet, men noen trenger også blodsukkersenkende legemidler.

Svangerskapsdiabetes øker risikoen for komplikasjoner som stort barn, vanskelig fødsel, svangerskapsforgiftning, keisersnitt og i sjeldne tilfeller dødfødsel. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, har også økt risiko for å få diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom senere i livet.