Statsrådens forord

Trygghet for helsa skapes når ny kunnskap blir til bedre forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging. Forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for utvikling av folkehelsepolitikken og helsetjenestene våre – nå og i fremtiden. Denne kunnskapen utvikles gjennom et samspill mellom pasienter og innbyggere, dyktige fagfolk, visjonære ledere, moderne teknologi, profesjonell infrastruktur og støttesystemer og med helsenæringen som utviklingspartner. Klinisk forskning er både en driver av utviklingen og et virkemiddel for å få kunnskap om utviklingen er på rett vei.

Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021-2025 har satt kliniske studier på agendaen, fremmet klinisk forskning som en integrert del av helsetjenesten, støttet arbeidet med å gi pasienter mulighet til å delta i kliniske studier og stimulert ledere i helsetjenesten til en nødvendig omstilling for å legge til rette for kliniske studier. Likevel får jeg tilbakemeldinger om at det er utfordringer. Pasienter etterspør flere muligheter til å delta i kliniske behandlingstudier. For fagfolk er mangel på tid det største hinderet for å løse oppgaver i eller drive med klinisk forskning. Lokal ledelse melder at klinisk forskning fortsatt er frakoblet ordinær styring og rapportering, og at aktiviteten i for stor grad er avhengig av enkeltpersoners engasjement. Det tar for lang tid å få levert ut data til forskningsformål. Vi har ikke sett den utviklingen vi ønsket i antall industrifinansierte studier.

Derfor ønsker regjeringen at klinisk forskning skal være en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Når vi nå tar satsningen på klinisk forskning inn i de neste ti årene, utvider vi visjonen til at Norge skal være blant de mest attraktive land i Europa for gjennomføring av industristudier. Vi legger ytterligere kraft bak satsningen med nye ambisiøse mål, fem innsatsområder og flere indikatorer for å følge med på aktiviteten. Planen utvides til å omfatte all klinisk forskning. Vi løfter også frem forskningsberedskap som et nytt innsatsområde. Vi må bygge et solid klinisk forskningssystem i normaltid som kan skaleres og raskt respondere ved kriser.

Regjeringen har tre hovedgrep for å styrke kliniske studier og klinisk forskning. Vi vil:

• Bidra til sterkere insentiver for klinisk forskning i spesialisthelsetjenesten gjennom aktivitetsbasert finansiering av kliniske behandlingsstudier fordi dette vil bidra til integrering av klinisk forskning i klinisk praksis.
• Øke bruken av digitale løsninger, helsedata og kunstig intelligens for å forenkle og effektivisere forskningsprosessene.
• Iverksette tiltak for raskere godkjenning og gjennomføring av kliniske studier og klinisk forskning, noe som vil bidra til å gjøre Norge mer attraktivt for helsenæringen.

Lykkes vi, vil det gi verdier for pasientene og tjenesten, og for samfunnets bærekraft, verdiskaping og beredskap.

Planen er laget med innspill fra fagfolk i tjenestene, helsenæringen, profesjons- og pasientorganisasjoner og akademia. Takk til alle som har bidratt til sluttresultatet! Jeg ser frem til hva vi kan få til sammen i den neste tiårsperioden.

Jan Christian Vestre

helse- og omsorgsminister