Verdien av klinisk forskning
Utvikling av ny kunnskap
Klinisk forskning frembringer ny kunnskap om forebyggende helsetiltak og om forbedringer i pasientbehandlingen. En bred kunnskapsbase krever klinisk forskning langs hele forløpet fra forebygging, diagnostikk, behandling og til rehabilitering og oppfølging og omsorg, fra sjeldne sykdommer til folkesykdommer, og fra komplekse studier i selekterte pasientgrupper til pragmatiske populasjonsstudier i store kohorter.
For å gi gode resultater, bør klinisk forskning gjennomføres i ulike settinger, med deltakelse fra selekterte pasientgrupper men med særlig oppmerksomhet rettet mot underrepresenterte og sårbare grupper.1 Økt gjenbruk av data fra helseregistre og andre kilder bidrar til at klinisk forskning blir mer mangfoldig, løfter forskningssvake felt og er mer representativ for bredere grupper av befolkningen.
Når kunnskapen tas i bruk bidrar det til bedre helseutfall, effektiv og riktigere ressursbruk og verdiskaping. Klinisk forskning kan også bidra til mål innenfor folkehelse.2 Den kliniske forskningen i Norge holder høy internasjonal kvalitet, men det er et betydelig potensial for å styrke overgangen fra forskningsresultater til bruk i helsetjenesten og i samfunnet.3
Bruke ressursene riktig
Vi må vite mer om hva som virker og prioritere ressursene inn mot tiltak som har best effekt sett i forhold til ressursbruken. Det er anslått at 60 prosent av tjenesteutøvelsen er i tråd med evidensbasert kunnskap, mens 30 prosent har usikker verdi og 10 prosent er direkte skadelig.4 Kliniske studier og registerstudier gir et pålitelig beslutningsgrunnlag når prosedyrer skal endres eller nye metoder skal tas i bruk, og for beslutning om å fase ut metoder med lav nytteverdi. Klinisk forskning bidrar derfor til å redusere unødvendig behandling og overbehandling.
Avanserte terapier og enkelte nye diagnostiske metoder kan gi økt ressursbruk og være forbundet med usikkerhet om klinisk effekt og effekten for tjenesten. Da kan samarbeid mellom aktører, innovative studiedesigns og økt bruk av data fra klinisk praksis styrke kunnskapsgrunnlaget for pris- og refusjonsmodeller. Dette kan gi mer treffsikre prioriteringsbeslutninger.
Prøve ut nye metoder og bidra til kunnskapsutviklingen
Kliniske behandlingsstudier kan utvide pasientens behandlingsalternativer ved at de gis mulighet til å prøve ut nye metoder. Potensielt skadelig eller lite effektiv behandling unngås ved at lite dokumentert behandling prøves ut i kontrollerte rammer. Dette ivaretar den enkelte deltakers sikkerhet, rettigheter og integritet og som ivaretar tilliten til forskning. Pasienter som deltar, får ofte en tettere oppfølging slik at utprøving kan gjøres i trygge rammer og gjennom systematisk dokumentasjon. Det er fastsatt nye regler i helseforskningsloven som skal bidra til bedre pasientsikkerhet i kliniske behandlingsstudier.5 Det er ikke gitt at den enkelte studiedeltaker mottar den nye behandlingen, eller at den virker, men resultatene fra studien bidrar til utvikling av kunnskap som kan hjelpe fremtidige pasienter.
Mange pasienter ønsker å bidra i kunnskapsutviklingen for å hjelpe fremtidige pasienter. Bruk av innsamlede helseopplysninger om pasienter i forskning styrker kunnskapsgrunnlaget om helsehjelpen som gis og legger til rette for forskning på kunnskapsbehov som ikke er kjent i dag. Helsedataforordningen krever at det etableres en løsning for reservasjoner, eventuelt i form av et reservasjonsregister. På sikt kan det vurderes om reservasjonsløsningen bør bygges ut til en generell samtykke- eller reservasjonsløsning for forskning. Løsningen kan knyttes til den digitale samtykkeløsningen på helsenorge.no som skal gjøre det mulig for pasienter å administrere sine samtykker til deltakelse i forskning.
Rekruttere og beholde helsepersonell
Helsepersonell motiveres av å delta i fagutvikling. Når klinisk forskning er tett integrert i den daglige driften, kan det bidra til at flere ansatte løser oppgaver i klinisk forskning. Det kan bidra til å beholde og rekruttere personellet i den offentlige helsetjenesten, og til å skape attraktive fagmiljøer. Integrasjon av forskning i pasientbehandling åpner også for alternative studiedesigns som pragmatiske studier og bruk av virkelighetsdata, og sikrer samtidig kontinuerlig læring, kompetanseheving og innovasjon i tjenesten. Det er en gjensidig påvirkning mellom pasientbehandling, undervisning og forskning som sammen ivaretar relevans, faglig kvalitet og pasientsikkerhet.
Innovasjon, næringsutvikling og konkurranseevne
Data og resultater fra kliniske studier kan være et utgangspunkt for innovasjon, kommersialiseringsprosesser og verdiskaping. Kliniske studier er viktig for å utvikle samarbeidet med helsenæringen, for å tilføre private investeringer til norsk forskning og for å øke Norges og Europas konkurranseevne. Industristudier gir pasienter tidlig tilgang til nye metoder og norske forskere tilgang til infrastruktur, teknologi, kunnskap og internasjonalt samarbeid. Mer samarbeid mellom hele helsetjenesten og helsenæringen vil kunne bidra til flere lønnsomme arbeidsplasser, verdiskaping og til økt eksport.6 Samarbeidet gir også inntekter og kan gi kostnadsbesparelser for tjenestene. Kommersialisering av forskningsresultater skaper et potensial for verdiskaping, kunnskapsintensive bedrifter og konkurransekraft.7 Revisjon av EUs generelle legemiddellovgivning har som et mål å bedre tilgangen til viktige legemidler og å styrke legemiddelindustriens konkurranseevne i Europa. Dette kan gi flere kliniske studier. Forslag til forordning om bioteknologi legger opp til en forenkling av rammeverket for kliniske studier.8
Forskningsberedskap
En god infrastruktur og rask oppstart av kliniske studier og registerforskning var viktig for å utvikle best mulig kunnskap under koronapandemien både i Norge og internasjonalt. En godt utbygd infrastruktur for klinisk forskning, etablerte forskernettverk og avklarte ansvarsforhold er viktige beredskapstiltak mot fremtidige helsekriser. Forskningsberedskap bør ses i sammenheng med kunnskapsberedskap, som handler om evnen til å frembringe og omsette eksisterende og ny kunnskap til felles situasjonsforståelse, beslutningsgrunnlag og gjennomføring av aktuelle tiltak.9
