Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser

Til innholdsfortegnelse

11 Vedlegg

Oversikt over tilgrensende arbeider

Strategiens må ses i sammenheng med andre planer, strategier og ordninger. Noen av disse er:

Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (11) gir retning og rammer for utvikling av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten i planperioden.

Et av hovedgrepene i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 er etableringen av 19 helsefellesskap (25) der sykehus og kommuner skal samarbeide bedre om de mest sårbare pasientene.

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017–2021 (15)

Det vises til omtalen i kapittel 6, målområde 2.

Leve med kreft – Nasjonal kreftstrategi (2018–2022 ) (38) trekker opp nasjonale målsettinger og delmål på flere viktige områder.

Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024 ) (39) omtaler ansvaret helse- og omsorgstjenesten i kommuner og i spesialisthelsetjenesten har for å ivareta god hjernehelse. Den omfatter forebygging og helsefremming, tidlig intervensjon, utredning, behandling, habilitering, rehabilitering og forskning og innovasjon.

En digital sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 (40) trekker frem syv livshendelser som skal prioriteres i arbeidet med å lage brukervennlige og sammenhengende tjenester. En av disse livshendelsene er det å få et alvorlig sykt barn. Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for å følge opp denne delen av strategien.

Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven (28) plikt til å tilby brukerstyrt personlig assistanse (BPA) . Det er oppnevnt et utvalg som skal se på hvordan ordningen fungerer. Utvalget skal levere sin endelige innstilling innen 15. desember 2021.

Pilotprosjektet Primærhelseteam 9 omfatter en ny organisering av fastlegetjenesten der fastlege, sykepleier og helsesekretær jobber som team innenfor rammen av fastlegeforskriften.

Det er satt i gang et treårig pilotprosjekt for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam 10 . Seks kommuner deltar, og hovedtema i prosjektet er tidlig identifisering og oppfølgingsteam som arbeidsform i alle tjenester.

Vi – de pårørende. Pårørendestrategi ble lansert i desember 2020.

Et mål med strategien er å anerkjenne pårørende som en ressurs og sikre god og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende, slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning eller arbeid.

Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen – Et samfunn med bruk for alle

Reformen omhandler barn og familier som har eller venter barn med behov for sammensatte tjenester.

Prop. 100 L (2020–2021) Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator) Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud (Samarbeid, samordning og barnekoordinator) Det foreslås endringer i en rekke lover, og formålet med endringene er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene.

Helsedirektoratet har evaluert Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019 . Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere hvordan evauleringen skal følges opp.

Program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) i spesialisthelsetjenesten har som hovedmål å styrke tilbudet av store kliniske studier og gi flere pasienter mulighet til å delta i utprøvende behandling gjennom klinisk behandlingsforskning.

Nasjonal h andlingplan for kliniske studier . Skal bidra til å realisere regjeringens målsetting om økning i antall kliniske behandlingsstudier.

Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år (41)

Del 2 av denne omhandler barn og unge med sammensatte behov.

Sammen om aktive liv – Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 (42)

Samarbeidet mellom Statped og helsesektoren

Det er iverksatt et arbeid for å utvikle samarbeidet mellom Statped og helsesektoren. Arbeidet, som ledes av Statped, gjøres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Det er utarbeidet en rapport som har vært på høring og som er til behandling i Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Fotnoter

9.

Prosjektet består av 17 legesentre med til sammen 110 fastleger og er lokalisert i 9 kommuner. Prosjektperioden er forlenget til 31.03.23. Hovedrapport vil foreligge i desember 2021. Denne vil gi grunnlag for ytterligere beslutning om bredding/nasjonal modell.

10.

Strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam er et treårig pilotprosjekt.