Boks 13.1 Flertallets utkast til lovforslag

§ 1 Lovens virkeområde

Denne loven gjelder utsetting og gjenfangst av akvatiske organismer (planter og dyr) i næringsøyemed (havbeite). Virksomhet som har tillatelse etter lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. og lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. regnes ikke som havbeite.

Loven gjelder i vassdrag, i fjord-, kyst- og havområder under norsk jurisdiksjon og for faste innretninger i sjøen eller på land med tilknyttet virksomhet. Loven gjelder også på Svalbard.

§ 2 Havbeitetillatelse

Ingen må drive havbeite uten tillatelse av Kongen. Tillatelse kan ikke gis når det foreligger fare for skadelige virkninger på miljø, herunder fare for skade på det biologiske mangfold, økologisk ubalanse eller spredning av sykdommer. Ved avgjørelsen kan det dessuten legges vesentlig vekt på tiltakets samfunnsmessige nytte- og skadevirkninger forøvrig.

Tillatelsen gis for en eller flere bestemte lokaliteter. Den kan begrenses til et nærmere angitt tidsrom, og kan gis den avgrensning som anses nødvendig. Det kan settes vilkår for tillatelsen for å vareta hensynet til miljø.

§ 3 Gjenfangst

I tillatelse til havbeite skal det fastsettes et gjenfangstområde. Rettighetshaver har enerett til fiske etter den utsatte art i gjenfangstområdet i den utstrekning dette ikke strider mot særlige rettigheter til fiske som bygger på lov eller sedvane.

Gjenfangsten skal skje på en slik måte at den er til minst mulig skade for ville bestander.

Kongen kan regulere gjenfangsten for den enkelte art uavhengig av annen lovgivning i enkeltvedtak eller ved forskrift, herunder pålegge plikt til gjenfangst eller bestemme at gjenfangst ikke er nødvendig.

§ 4 Forbud mot annet fiske i gjenfangstområdet

For å beskytte rettighetshaverens gjenfangstrett etter § 3 kan Kongen gi forskrifter om fiske etter andre arter i gjenfangstområdet, herunder at slikt fiske skal forbys.

§ 5 Beskyttelsesområde

Det kan i tillatelsen fastsettes et område utenfor gjenfangstområdet der fiske kan reguleres for å beskytte rettighetshaverens gjenfangstrett uten hensyn til bestemmelser gitt i eller i medhold av saltvannsfiskeloven og lakseloven.

§ 6 Skjønn

Hvis gjenfangstretten etter § 3 første ledd begrenser allemannsrettigheter til fiske som har erstatningsrettslig vern etter alminnelige rettsgrunnsetninger, skal innehaver av havbeitetillatelse betale erstatning etter skjønn. Skjønn kan kreves av innehaver av havbeitetillatelse og utøver av allemannsrettighet som mener seg berettiget til erstatning. Innehaver av havbeitetillatelse blir i begge tilfelle å anse som saksøker.

§ 7 Kvalifikasjonskrav

Kongen kan i forskrift fastsette regler som sikrer at virksomheten baseres på den nødvendige faglige kompetanse.

§ 8 Opplysningsplikt

Den som har eller søker om tillatelse til å drive havbeite plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger og foreta de undersøkelser som Kongen krever for at myndighetene skal kunne utføre sine gjøremål etter denne lov. Når særlige grunner tilsier det, kan opplysninger kreves av den som utfører arbeid for den som har eller søker om tillatelse til å drive havbeite.

§ 9 Internkontroll

Den som har tillatelse til havbeite skal ved internkontroll sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes. Kongen kan gi forskrifter om internkontroll, herunder at den skal omfatte krav fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning.

§ 10 Endring og tilbakekall av tillatelse

Hvis det er nødvendig for å sikre hensynene til miljø, herunder hensyn til økologi, biologi og sykdomsbekjempelse, kan de vilkår som er satt for tillatelsen endres og det kan stilles nye vilkår, eller tillatelsen kan trekkes tilbake. Det samme er tilfelle dersom forutsetninger som tillatelsen bygger på vesentlig endres. Tillatelsen kan også trekkes tilbake ved grove eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i og i medhold av loven, og forøvrig etter vanlige forvaltningsrettslige regler. Trekkes tillatelsen tilbake innebærer dette ingen innskrenkning i adgangen til å gjenfange allerede utsatte organismer med mindre miljøhensyn gjør en slik innskrenkning nødvendig.

§ 11 Pålegg

Enhver skal rette seg etter pålegg gitt av offentlig myndighet for gjennomføring og håndhevelse av loven. Vedkommende offentlige myndighet har adgang til ethvert anlegg og område i tilknytning til en havbeitetillatelse, herunder også klekkings- og oppdrettsanlegg som har tillatelse etter annen lovgivning, og til å foreta de undersøkelser som er nødvendige. Kongen gir nærmere forskrifter om offentlig tilsyn med at bestemmelser gitt i og i medhold av denne loven og i individuelle tillatelser overholdes.

§ 12 Iverksettelse av vilkår og pålegg

Dersom vilkår i tillatelsen eller pålegg gitt i medhold av loven ikke etterkommes, kan vedkommende myndighet sørge for iverksetting på den ansvarliges regning. Utgifter ved dette er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 13 Pantsettelse

Tillatelsen til havbeite kan pantsettes. Rettsvern for pantsettelsen oppnås ved registrering i løsøreregisteret.

§ 14 Straffansvar

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

I forskrift som utferdiges i medhold av loven, kan det fastsettes at overtredelse av forskrifter ikke medfører straff.

§ 15 Ikrafttredelse og endringer i andre lover.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover:

I Lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 nr. 3

§ 2 ny nr. 50 skal lyde:

Nødvendig grunn og rettigheter for utsetting og gjenfangst av akvatiske organismer (planter og dyr) i næringsøyemed (havbeite).

II Fiskeoppdrettsloven av 14. juni 1985 nr. 68

§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:

Med oppdrett menes all virksomhet der en i innhengning fôrer og behandler levende fisk og skalldyr med sikte på konsum, fôr, reproduksjon, utsetting, herunder havbeite, forskning eller undervisning.

III Plan og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77

§ 20 – 4 nr. 5 skal lyde:

Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, havbeite-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier.

§ 25 første ledd nr. 6 skal lyde:

Spesialområder:

herunder områder for private veger, camping, områder for anlegg i sjøen, områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, fiskebruk, områder for havbeite, områder for reindrift, friluftsområder som ikke går inn under nr 4, parkbelte i industriområde, naturvernområde, klimavernsoner, vannforsyningskilder med nedslagsfelt, frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og område og anlegg for drift av radionavigasjonshjelpemidler utenfor flyplass, områder for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet, grav- og urnelunder, vann- og avløpsanlegg, områder for bygging og drift av fjernvarmeanlegg, steinbrudd og masseuttak, anlegg for Televerket og øvingsområder med tilhørende anlegg for forsvaret og sivilforsvaret.

IV Lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 nr. 47

§ 19 andre ledd, siste punktum skal lyde:

Bestemmelsen gjelder heller ikke ved jordskifte, eller når det er gitt tillatelse til ekspropriasjon i henhold til oreigningsloven § 2 nr 50.

Boks 13.2 Mindretallets utkast til lovforslag

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å regulere havbeite med sikte på en balansert, lønnsom og livskraftig distriktsnæring.

§ 2 Lovens virkeområde

Denne loven gjelder utsetting og gjenfangst av akvatiske organismer (planter og dyr) i næringsøyemed (havbeite). Virksomhet som har tillatelse etter lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. og lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. regnes ikke som havbeite.

Loven gjelder i vassdrag, i fjord-, kyst- og havområder under norsk jurisdiksjon og for faste innretninger i sjøen eller på land med tilknyttet virksomhet. Loven gjelder også på Svalbard.

§ 3 Havbeitetillatelse

Ingen må drive havbeite uten tillatelse av Kongen. Tillatelse kan ikke gis når det foreligger fare for skadelige virkninger på miljø, herunder fare for skade på det biologiske mangfold, økologisk ubalanse eller spredning av sykdommer. Ved avgjørelsen kan det dessuten legges vesentlig vekt på tiltakets samfunnsmessige nytte- og skadevirkninger forøvrig.

Tillatelse gis til en eller flere bestemte fysiske eller juridiske personer. Ved tildeling av tillatelse kan søknader fra lokale samvirke­fore­tak prioriteres fremfor søknader fra andre personer eller foretak. Kongen kan i forskrift bestemme at det skal kreves ny tillatelse ved endringer i sammensetning og eierstruktur hos de som har fått tillatelse.

Tillatelsen gis for en eller flere bestemte lokaliteter. Den kan begrenses til et nærmere angitt tidsrom, og kan gis den avgrensning som anses nødvendig. Det kan settes vilkår for tillatelsen for å vareta hensynet til miljø og de hensyn som er nevnt i andre ledd.

§ 4 Gjenfangst

I tillatelse til havbeite skal det fastsettes et gjenfangstområde. Rettighetshaver har enerett til fiske etter den utsatte art i gjenfangstområdet i den utstrekning dette ikke strider mot særlige rettigheter til fiske som bygger på lov eller sedvane.

Gjenfangsten skal skje på en slik måte at den er til minst mulig skade for ville bestander.

Kongen kan regulere gjenfangsten for den enkelte art uavhengig av annen lovgivning i enkeltvedtak eller ved forskrift, herunder pålegge plikt til gjenfangst eller bestemme at gjenfangst ikke er nødvendig.

§ 5 Forbud mot annet fiske i gjenfangstområdet

For å beskytte rettighetshaverens gjenfangstrett etter § 4 kan Kongen gi forskrifter om fiske etter andre arter i gjenfangstområdet, herunder at slikt fiske skal forbys.

§ 6 Beskyttelsesområde

Det kan i tillatelsen fastsettes et område utenfor gjenfangstområdet der fiske kan reguleres for å beskytte rettighetshaverens gjenfangstrett uten hensyn til bestemmelser gitt i eller i medhold av saltvannsfiskeloven og lakseloven.

§ 7 Delegasjon til samvirkeforetak o.lign.

Er tillatelse til havbeite gitt til et samvirke­fore­tak, grunneierlag eller lignende sammenslutning, kan Kongens myndighet til å fastsette regler etter §§ 4-6 delegeres til sammenslutningen.

Kongen kan i forskrift fastsette saksbehandlingsregler for vedtak etter første ledd. Vedtak fattet av sammenslutningen kan påklages til Kongen innen tre uker fra vedtakets kunngjøring av enhver med rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningslovens § 28.

§ 8 Konkurrerende bruk

Innehaver av havbeitetillatelse skal uten hensyn til skyld erstatte økonomisk tap som følger av at fiske etter ville bestander blir vesentlig begrenset av gjenfangstretten etter §§ 4-6. Spørsmål om erstatning avgjøres ved rettslig skjønn. Skjønn kan kreves av innehaver av havbeitetillatelse og utøver av allemannsrettighet som mener seg berettiget til erstatning. I begge tilfelle blir innehaveren av havbeitetillatelsen å anse som saksøker. Innehaver av havbeitetillatelse kan kreve spørsmålet om erstatningsplikt etter denne bestemmelse avgjort ved skjønn før havbeitevirksomheten settes i gang.

§ 9 Kvalifikasjonskrav

Kongen kan i forskrift fastsette regler som sikrer at virksomheten baseres på den nødvendige faglige kompetanse.

§ 10 Opplysningsplikt

Den som har eller søker om tillatelse til å drive havbeite plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger og foreta de undersøkelser som Kongen krever for at myndighetene skal kunne utføre sine gjøremål etter denne lov. Når særlige grunner tilsier det, kan opplysninger kreves av den som utfører arbeid for den som har eller søker om tillatelse til å drive havbeite.

§ 11 Internkontroll

Den som har tillatelse til havbeite skal ved internkontroll sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes. Kongen kan gi forskrifter om internkontroll, herunder at den skal omfatte krav fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning.

§ 12 Endring og tilbakekall av tillatelse

Hvis det er nødvendig for å sikre hensynene til miljø, herunder hensyn til økologi, biologi og sykdomsbekjempelse, kan de vilkår som er satt for tillatelsen endres og det kan stilles nye vilkår, eller tillatelsen kan trekkes tilbake. Det samme er tilfelle dersom forutsetninger som tillatelsen bygger på vesentlig endres. Tillatelsen kan også trekkes tilbake ved grove eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i og i medhold av loven, og forøvrig etter vanlige forvaltningsrettslige regler. Trekkes tillatelsen tilbake innebærer dette ingen innskrenkning i adgangen til å gjenfange allerede utsatte organismer med mindre miljøhensyn gjør en slik innskrenkning nødvendig.

§ 13 Pålegg

Enhver skal rette seg etter pålegg gitt av offentlig myndighet for gjennomføring og håndhevelse av loven. Vedkommende offentlige myndighet har adgang til ethvert anlegg og område i tilknytning til en havbeitetillatelse, herunder også klekkings- og oppdrettsanlegg som har tillatelse etter annen lovgivning, og til å foreta de undersøkelser som er nødvendige. Kongen gir nærmere forskrifter om offentlig tilsyn med at bestemmelser gitt i og i medhold av denne loven og i individuelle tillatelser overholdes.

§ 14 Iverksettelse av vilkår og pålegg

Dersom vilkår i tillatelsen eller pålegg gitt i medhold av loven ikke etterkommes, kan vedkommende myndighet sørge for iverksetting på den ansvarliges regning. Utgifter ved dette er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 15 Pantsettelse

Rettsvern for pantsettelsen oppnås ved registrering i løsøreregisteret.

Pantsettelse av en tillatelse, eller andel i en slik tillatelse kan bare skje etter vedkommende myndighets tillatelse. Det samme gjelder overdragelse av panterett.

§ 16 Straffansvar

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

I forskrift som utferdiges i medhold av loven, kan det fastsettes at overtredelse av forskrifter ikke medfører straff.

§ 17 Ikrafttredelse og endringer i andre lover.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover:

I Lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 nr. 3

§ 2 ny nr. 50 skal lyde:

Nødvendig grunn og rettigheter for utsetting og gjenfangst av akvatiske organismer (planter og dyr) i næringsøyemed (havbeite).

II Fiskeoppdrettsloven av 14. juni 1985 nr. 68

§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:

Med oppdrett menes all virksomhet der en i innhengning fôrer og behandler levende fisk og skalldyr med sikte på konsum, fôr, reproduksjon, utsetting, herunder havbeite, forskning eller undervisning.

III Plan og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77

§ 20 – 4 nr. 5 skal lyde:

Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, havbeite-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier.

§ 25 første ledd nr. 6 skal lyde:

Spesialområder:

herunder områder for private veger, camping, områder for anlegg i sjøen, områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, fiskebruk, områder for havbeite, områder for reindrift, friluftsområder som ikke går inn under nr 4, parkbelte i industriområde, naturvernområde, klimavernsoner, vannforsyningskilder med nedslagsfelt, frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og område og anlegg for drift av radionavigasjonshjelpemidler utenfor flyplass, områder for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet, grav- og urnelunder, vann- og avløpsanlegg, områder for bygging og drift av fjernvarmeanlegg, steinbrudd og masseuttak, anlegg for Televerket og øvingsområder med tilhørende anlegg for forsvaret og sivilforsvaret.

IV Lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 nr. 47

§ 19 andre ledd, siste punktum skal lyde:

Bestemmelsen gjelder heller ikke ved jordskifte, eller når det er gitt tillatelse til ekspropriasjon i henhold til oreigningsloven § 2 nr. 50.