NOU 1994: 11

Beredskap i dagspressen

Til innholdsfortegnelse

2 Avgrensninger og definisjoner

2.1 Nærmere om utvalgets mandat

Utvalget har fått i mandat å utarbeide en beredskapsplan for dagspressens materielle krise- og krigsbehov.

I langtidsplanen for det sivile beredskap for perioden 1990-93 (St.melding nr. 52 (1988-89)), pekes det på behovet for at flere sider av presseberedskapen må sees i sammenheng. En beredskapsplan for dagspressen må favne tiltak og ordninger som samlet kan bedre mulighetene for utgivelse av aviser i en krise- og krigssituasjon. I dette ligger bl.a. at utvalget har kartlagt de sivile beredskapsordninger som også gjelder for dagspressen, de beredskapsforberedelser som er gjennomført i den enkelte avis og rutiner for innkjøp av materiell til produksjonen. Utvalget har også vurdert de gjeldende målsettinger for presseberedskapen.

På dette grunnlaget kommer utvalget med forslag til målformulering for og organisering av presseberedskapen, og hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre fortsatt drift under krise og krig.

Stortinget behandlet i mai 1993 den nye perspektivplanen for det sivile beredskap, St.melding nr. 24 (1992-93) Det fremtidige sivile beredskap. Stortingsmeldingen legger vekt på det ansvar som den enkelte offentlige eller private etat/foretak har for å planlegge for å møte kriser og krig. Samtidig tillater den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa en reduksjon i innsatsen på visse beredskapsområder, f.eks. med hensyn til beredskapslagring av materiell til produksjon i krig. Utvalget har lagt denne meldingens nye retningslinjer til grunn for de vurderinger som er foretatt.

Utvalget har konsentrert sitt arbeid omkring produksjonssiden i dagspressen. Distribusjon skiller avisene fra andre media. Mens etermedia trenger få ressurser og har relativt liten kostnad med distribusjon, er avisene ressursintensive. Iverksettelse av drivstoffrasjonering og/eller inndragning av generell kjøretillatelse som følge av iverksatte beredskapstiltak, vil skape store problemer for bransjen, både når det gjelder å få transportert innsatsfaktorer til avisene og transport av ferdig produkt ut til kundene.

Samferdselsdepartementet er ansvarlig for organiseringen av transporttjenestene under beredskap og krig, og har lagt planer for opprettelsen av Transportberedskapsorganisasjonen (TBO) med regionale ledd. Utvalget forutsetter at avisenes behov for transporttjenester blir ivaretatt gjennom TBOs beredskapsplanlegging.

2.2 Krisedefinisjoner

Utvalgets mandat retter seg mot avisenes krise- og krigsbehov. Disse begrepene trenger en noe nærmere presisering, og utvalget har tatt utgangspunkt i den definisjon av krise og krig som St.melding nr. 24 (1992-93) legger til grunn. Meldingen lager et hovedskille mellom kriser i fred og krig. Utvalget vil kalle dette henholdsvis kriser i fred og sikkerhetspolitiske kriser/krig.

Kriser i fred

St.melding nr. 24 (1992-93) definerer kriser i fred som ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko og normalbelastning. Med utgangspunkt i avisproduksjon vil dette f.eks være kriser der avisene i en avgrenset del av landet får produksjonsvansker som følge av større naturkatastrofer som hindrer tilgang på energi, vann og/eller andre kritiske innsatsfaktorer. Det kan også være situasjoner preget av en internasjonal eller europeisk forsyningskrise der avisenes tilgang på importerte innsatsfaktorer blir begrenset.

Felles for disse krisesituasjonene er at statlige beredskapstiltak for å regulere omsetningen av innsatsfaktorer sannsynligvis ikke vil være iverksatt.

Sikkerhetspolitiske kriser/krig

St.melding nr. 24 (1992-93) går ikke nærmere inn på noen definisjon av når krigsfasen inntreffer. Den forutgående perioden før en eventuell krig vil imidlertid preges av en sikkerhetspolitisk krisesituasjon, der det – hvis situasjonen tilsier det – vil bli iverksatt statlige beredskapstiltak. Den ytterste form for krise er krigshandlinger i vårt område eller på norsk territorium. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å avgrense denne fasen kun til perioden etter en formell erklæring om krigstilstand foreligger.

Til forsiden