6 Pressen i sivil beredskapssammenheng
6.1 Generelt om sivilt beredskap
6.1.1 Totalforsvaret
Norge har lagt en totalforsvarsløsning til grunn for landets forsvarsberedskap. Totalforsvaret omfatter de samlede tiltak på ulike områder for å opprettholde forsvarsviljen, yte størst mulig motstand mot angrep, verne liv og helse, opprettholde et organisert samfunn og forebygge og avhjelpe skader i krig. Totalforsvarstanken betinger at en i tillegg til det militære forsvar har et sterkt og troverdig sivilt beredskap, hvor landets samlede ressurser søkes utnyttet for å løse krise- og krigsoppgaver.
Hele samfunnet, med det apparat som driver samfunnet i fredstid, omfattes således av totalforsvarsbegrepet. Forberedelsene til forsvar går som følge av dette ut på å tilrettelegge hele samfunnsmaskineriet med sikte på omstilling av samfunnet fra fred til krig.
Slik vårt totalforsvar er bygget opp, er det en meget nær sammenheng mellom det militære forsvar og det sivile beredskap. Det er totalforsvaret som helhet som gir uttrykk for vår evne og vilje til forsvar, og det er totalforsvarets motstandskraft som danner grunnlaget for troverdigheten av vår forsvarsevne og forsvarsvilje.
6.1.2 Virksomhetsidé og hovedmål for det sivile beredskap
Regjeringen la i februar 1993 fram Stortingsmelding nr. 24 (1992-93) Det fremtidige sivile beredskap. Dette var en perspektivmelding for det sivile beredskap med det formål å drøfte grunnleggende og prinsippielle organisatoriske spørsmål, og foreta en gjennomgang av de arbeidsmetoder som hittil er benyttet i sivil beredskapssammenheng. Flere av de forslagene som legges fram vedrørende mål og arbeidsmetoder vil ha innvirkning på organiseringen av presseberedskapen.
Meldingen understreker gjennom virksomhetsidé og hovedmål at hovedbegrunnelsen for å opprettholde en sivil beredskapsorganisasjon fortsatt vil være faren for krig, men beredskap mot kriser og katastrofer i fred må integreres i beredskapsplanleggingen. Siktemålet vil være det samme, nemlig å kartlegge sårbarhet og planlegge og iverksette tiltak for å redusere konsekvensene av uønskede hendelser.
Meldingen vil danne utgangspunkt for utarbeidelse av en ny langtidsplan for det sivile beredskap for perioden 1995-98, hvor det vil bli foretatt en konkretisering av hvilke overordnede forutsetninger og målsetninger som skal legges til grunn for beredskapsplanleggingen.
6.1.3 Det sivile beredskaps organisasjon
Et overordnet prinsipp innen sivilt beredskap er at den som har ansvaret for en virksomhet i fred, også har dette ansvaret i krig. Ansvarsforholdene innen det sivile beredskap kan i hovedtrekk skisseres slik:
Regjeringen har det øverste ansvar for samordning av beredskapstiltak.
Det enkelte departement er ansvarlig for beredskapen innen sitt fagområde, herunder også departementets undeliggende etater. Ansvaret omfatter beredskapsplanlegging i fred, slik at tilstrekkelige forberedelser er gjort for å sikre tilgang på ressurser og fortsatt drift under beredskap og krig innen de etater og på de fagområder som er departementets ansvar. Departementet har instruksjonsmyndighet overfor underliggende etater og organer, og er ansvarlig for at disse gjennomfører de nødvendige beredskapsforberedelser.
Direktoratet for sivilt beredskap og fylkesmennene har på henholdsvis nasjonalt nivå og fylkesnivået som oppgave å sørge for den praktiske samordning av beredskapsforberedelsene. De skal holde seg underrettet om beredskapsplanleggingen innen de forskjellige sektorer og føre tilsyn med at beredskapsplaner og -tiltak blir innpasset i landets totalforsvar. Videre skal de yte assistanse overfor fagmyndighetene i deres beredskapsplanlegging.
Fylkesmannen har en egen beredskapsavdeling som planlegger beredskapstiltak og samordner beredskapsforberedelser innen det enkelte fylke.
I krigstid kan forbindelsen til de sentrale myndigheter bli brutt, eller en avgjørelse haste så mye at det ikke er tid til å fremme en sak via ordinær tjenestevei. I slike tilfeller vil fylkesmannen ha myndighet til å fatte de nødvendige beslutninger på Regjeringens vegne.
6.1.4 Dagspressen og statlige beredskapsordninger
Dagspressen er Kulturdepartementets ansvarsområde, og departementet er dermed, i forhold til den sivile beredskaps organisering, ansvarlig for å foreslå tiltak og ordninger for dagspressen i beredskapssammenheng. Det bevilges i dag ingen midler, hverken over Direktoratet for sivilt beredskaps budsjett (kap. 05 i statsbudsjettet) eller over Kulturdepartementets eget budsjett til beredskapsforberedelser for dagspressen.
Dagspressen inngår i en rekke beredskapsordninger som omfatter livs- og krigsviktige bedrifter. Disse ordningene har som siktemål å bidra til at driften kan opprettholdes, med visse begrensninger, under sikkerhetspolitiske kriser og i krig. Med unntak av ordningen med viktige prioriterte telefoner (VPT), er ikrafttredelse av de andre beredskapsordningene omtalt under, avhengig av at Regjeringen har iverksatt særskilte beredskapstiltak i henhold til Sivil hovedomleggingsplan.
6.1.4.1 Industriberedskapsregisteret
Det sentrale industriberedskapsregisteret har sin opprinnelse i Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap (DØF) i begynnelsen av 1950-årene. Ansvaret for registeret har siden ligget i Industridepartementet, og fra 1988 i Nærings- og energidepartementet. Med virkning fra 1. januar 1989 ble aviser/trykkerier overført fra det sentrale til de regionale registrene. Hjemmel for registeret og bedriftenes opplysningsplikt er gitt i Lov av 14. desember 1956 om Forsynings- og beredskapstiltak, § 26.
Som grunnlag for fordelingen av planlagt krigstidsproduksjon på de enkelte bedrifter, blir det både på sentralt og regionalt plan utarbeidet og kontinuerlig ajourført registre over de beredskapsmessig sett viktigste industribedriftene/foretakene. Registrene inneholder opplysninger om de enkelte bedrifters produksjons- og sysselsettingsforhold m.v. som er nødvendig for en vurdering av bedriftenes produksjonsmuligheter i krig.
Registrene er rettighetsregistre. I tillegg til å gi rett til prioritert kjøp/tildeling av knappe ressurser i en beredskaps-/krigssituasjon, gir en registrering også rett til utsettelse med frammøte ved mobilisering for bedriftens nøkkelpersonell. Det følger ingen plikter med å være oppført i registrene. De eneste juridiske plikter som bedriftene har er i de tilfeller hvor det er inngått en kontrakt om bestemte leveranser.
Det sentrale industriberedskapsregisteret
Det sentrale industriberedskapsregisteret omfatter produksjonsbedrifter av nasjonal verdi. Opplysninger om de enkelte bedrifter fås fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) på grunnlag av fullmakter fra de berørte bedrifter til å benytte opplysninger som sendes SSB i forbindelse med utarbeidelsen av industristatistikken. Registeret utarbeides av Nærings- og energidepartementet (NOE). Det er ingen aviser med i dette registeret.
Av bedriftene som er oppført i det sentrale industriberedskapsregisteret, er de bedrifter som er gitt konkret prioritet oppført i et eget register, Prioritetsregisteret. Her framkommer hvilken prioritetsgruppe den enkelte bedrift er gitt, og for hvilke varer det er gitt prioritet.
Det regionale industriberedskapsregisteret
Det regionale industriberedskapsregisteret inneholder regionale og lokale produksjons- og servicebedrifter. I pressesammenheng er det formelt bare Norske Avisers Landsforbunds (NAL) medlemmer som inngår i denne ordningen. Alle NAL-aviser (trykkeridelen) og alle trykkerier som trykker NAL-aviser skal være oppført i det regionale industriberedskapsregisteret. Registeret utarbeides av fylkesmannen i hvert fylke, men utvelgelse og prioritering av bedrifter skjer i samråd med fylkesindustrikontaktmennene. Opplysninger om prioritet føres direkte inn i registeret.
Som et ledd i oppfølgingen av St.melding nr. 24 (1992-93) vurderer NOE en sammenslåing av det sentrale og de regionale industriberedskapsregistrene. Målet er å få et rasjonelt, oversiktlig og mer tidsmessig databasert system. Det vil bl.a. lette arbeidet med ajourføring og revisjon av registeret.
Prioritetsbevis
Myndighetene vil i en beredskapssituasjon ha fullmakter med hjemmel i forsyningsloven til å regulere omsetningen av produksjonsmateriell til avisproduksjonen. Som legitimasjon ved søknad om assistanse hos berørte myndigheter i beredskap og krig, og ved kjøp av produksjonsmateriell etter at rasjonering er innført, skal bedriftene i registeret utstyres med et prioritetsbevis. Her skal det angis hvorfor vedkommende bedrift er prioritert (produksjon/vare). Beviset vil dermed også tjene som en underretning om forutsatt krigsproduksjon/virksomhet til de bedrifter som ikke er meddelt konkrete oppdrag, eller som vanskelig kan meddeles dette på forhånd.
Kjøretøyer som tilhører prioriterte bedrifter skal etter gjeldende bestemmelser i første omgang fritas for rekvisisjon til Forsvaret og Sivilforsvaret ved beredskap/krig. Det innebærer at de prioriterte bedrifter likevel ikke automatisk får beholde kjøretøyene på lengre sikt. Dette vanskeliggjør dermed planleggingen for bedriftene.
Samferdselsdepartementet (SD) nedsatte i februar 1992 en arbeidsgruppe til å gjennomgå Transportberedskapsorganisasjonen (TBO). Arbeidsgruppen leverte sin utredning sommeren 1993, og kom med forslag til endringer i TBOs organisering.
Arbeidsgruppen foreslo bl.a. at kjøretøy tilhørende prioriterte bedrifter skal unntas fra rekvisisjon, slik at bedriftene får beholde sine egne kjøretøy. I tillegg ble det foreslått at prioriterte bedrifter får adgang til egentildeling av drivstoff, slik at bedriftene ikke må gå via det kommunale rasjoneringskontor for å få drivstoff til sine kjøretøyer.
SD vil ta stilling til forslagene i arbeidsgruppens utredning i løpet av 1994.
6.1.4.2 Utsettelse med frammøte ved mobilisering
Regler om fritak for og utsettelse med frammøte i Forsvaret ved mobilisering er fastsatt ved kongelig resolusjon av 9. august 1974. Regelverket ble revidert 1. juli 1985.
Tiltak for å sikre industrien nødvendig arbeidskraft inngår som et viktig ledd i beredskapsplanleggingen. Reglene om fritak for og utsettelse med frammøte i Forsvaret ved mobilisering pålegger NOE/fylkesmennene ansvaret for å innrapportere den krigstidsbemanning som må opprettholdes innen industrien. Ved mobilisering vil det være virksomheter utenfor det militære forsvar som må opprettholdes for at samfunnet skal fortsette å fungere. Disse virksomhetene vil ved mobilisering få mulighet til fortsatt å disponere en viss andel av sitt nøkkelpersonell for et kortere eller lengre tidsrom. Nøkkelpersonellet deles inn i to hovedgrupper:
Gruppe 1 omfatter samfunnsviktige stillinger og verv som bare kan ivaretas av de personer som innehar disse i fred, eller som er utpekt til slike ved mobilisering. Disse fritas helt for frammøte ved mobilisering, og skal fortsette i sin fredsfunksjon under hele beredskaps-/krigsfasen.
Gruppe 2 omfatter funksjoner innen offentlige og private virksomheter hvor det vil kunne føre til avbrudd eller store ulemper for virksomheten dersom et minimum av nøkkelpersoner, ut over de som evt. er fritatt under gruppe 1, ikke kan fortsette arbeidet etter mobilisering. For denne kategorien nøkkelpersoner kan det søkes om utsettelse med frammøte ved mobilisering. Pressevirksomhet faller inn under gruppe 2.
Avisene kan søke om utsettelse med frammøte for to kategorier personell; redaksjonelt personell og teknisk personell. Ordningen administreres ved at den redaksjonelle delen og trykkeridelen i avisene behandles hver for seg.
En kvote på totalt 320 stillinger er fordelt til fylkesmennene. På denne kvoten søkes det om utsettelse med frammøte for redaksjonelt og administrativt personell i avisene. Hele kvoten er forbeholdt redaksjonelt nøkkelpersonell i dagspressen. Statsministerens kontor er ansvarlig for kvoten.
Det søkes om utsettelse for teknisk personell i avistrykkeriene gjennom en kvote på 1152 personer for bedrifter som er registrert i fylkenes industriberedskapsregistere. I tillegg til avistrykkeriene omfatter denne kvoten alle bedrifter som er oppført i de regionale registrene. NOE er ansvarlig for kvoten.
En gang pr. år sender fylkesmennene brev til medlemsavisene i NAL og de trykkerier som er registrert i fylkets industriberedskapsregister. Adressatene fører opp nøkkelpersonell som de ønsker skal få utsettelse med frammøte ved mobilisering. På grunnlag av avisenes innmelding fremmer fylkesmannen (som rapporterende ledd) en samlet søknad til Vernepliktsverket. Vernepliktsverket behandler søknaden og meddeler resultatet til fylkesmannen.
Det er menig personell som får utsettelse på de to ovennevnte kvotene (gruppe 2A). Hvis det søkes om utsettelse for personell som er mobiliseringsdisponert som befal (gruppe 2B), vil Vernepliktsverket i hvert enkelt tilfelle vurdere hvorvidt utsettelse med frammøte kan gis.
For å søke om utsettelse med frammøte ved mobilisering må avisen/trykkeriet være oppført i det regionale industriberedskapsregisteret innen sitt fylke. Det er medlemsavisene i NAL som blir oppført i registeret, og trykkerier som trykker NALs medlemsaviser. Medlemsavisene i Landslaget for Lokalaviser (LLA) har hittil ikke kunnet søke om utsettelse med frammøte for sitt personell.
De gjeldende retningslinjene gir ikke avisene anledning til å søke om utsettelse med frammøte ved mobilisering for EDB-personell som ikke er tilsatt i bedriften.
6.1.4.3 Viktige prioriterte telefoner (VPT)
Bestemmelser om bruk av sperreutstyr for å hindre trafikkblokkering av automatiske telefonsentraler under beredskap og krig, og under katastrofeartede situasjoner ellers, er fastsatt av Samferdselsdepartementet 3. januar 1980, med hjemmel i kgl.res. av 21. mai 1965 og Norsk telefonreglement.
Bestemmelsene er beregnet på situasjoner med meget stor trafikkbelastning på nettet. Sperreutstyret skal kunne tas i bruk for å sikre totalforsvarets behov for tilgang på teletjenester. Ved bruk av sperreutstyret vil omlag 95% av telefonabonnentene midlertidig fratas summetonen for det tidsrom hvor belastningen på nettet er svært stor. Abonnentene vil da bare kunne motta inngående telefonsamtaler, og mister muligheten til selv å ringe ut. Linjene skal frigis når trafikkmengden igjen avtar. Telesjefene er bemyndighet til å iverksette ordningen når det er nødvendig.
Unntak fra regelen om avsperring
Unntatt fra den midlertidige utkoblingen er de viktige prioriterte telefonene (VPT-abonnentene). Dette er spesielt samfunnsviktige abonnenter som får beholde muligheten til å ringe ut i en krise-/ krigssituasjon, selv om sperretiltakene er iverksatt.
Direktoratet for sivilt beredskap og Televerket har i 1993 utarbeidet forslag til nye retningslinjer for hvilke telefonabonnenter som skal registreres som VPT-abonnenter. Abonnentene deles i to grupper: gruppe A-abonnenter som skal ha mulighet til å ringe ut, gruppe B-abonnenter som bør ha denne muligheten.
Hittil har avisene hatt en blanding av både A- og B-status i fylkene. Etter det nye forslaget til retningslinjer vil dagspressen inngå som VPT-abonnenter med B-status i alle fylker.
Gjennomføring av VPT-ordningen
Alle dagsavisene i hvert fylke skal unntas fra utkobling, med status som gruppe B-abonnenter. Televerket plukker ut telefonnumrene for abonnentene i hver kategori, og sørger for at disse abonnentene blir VPT-koblet. Televerket vil også sørge for en kontinuerlig oppdatering av abonnentlistene. Tidligere var det fylkesmannens beredskapsavdeling som foretok denne ajourføringen.
6.1.4.4 Registrering av behov for tilleggsarbeidskraft
Tiltaket er hjemlet i Lov om forsynings- og beredskapstiltak av 14. desember 1956 (§ 30) og St.melding nr. 14 (1977-78) om sysselsettingspolitikken. Den praktiske ramme for arbeidet er fastsatt av Arbeidsdirektøren i Beredskapsdirektiv for den ytre etat av 4. mai 1981.
Arbeidskraftmyndighetene kartlegger tilleggsbehov for arbeidskraft under beredskap og krig ved samfunnsviktige bedrifter og virksomheter. Dette er arbeidskraft bedriftene vil trenge som følge av at medarbeidere blir mobilisert, og hvor tapet av arbeidskraft ikke dekkes opp gjennom ordningen med utsettelse med frammøte ved mobilisering. Den ekstra arbeidskraften kommer i tillegg til bedriftenes egne ansatte og må skaffes til veie ved aktivisering av landets arbeidskraftreserver og ved omdisponering av arbeidstakere fra uprioritert eller lavere prioritert virksomhet i en beredskapssituasjon. Arbeidskraftbehovet skal beregnes ut fra målsettingen om å søke å opprettholde normal drift i den enkelte virksomhet.
Med utgangspunkt i de NAL-avisene som er registrert i det regionale industriberedskapsregisteret, henvender fylkesarbeidskontoret seg én gang pr. år til disse avisene og ber om en oversikt over det antatte behovet for arbeidskraft i bedriften etter mobilisering. Innmelding av ekstrabehov omfatter både teknisk personell og personell i den administrative/redaksjonelle delen av avisen. Oversikten skal danne grunnlaget for evt. tildeling av arbeidskraft til den enkelte avis utover de nøkkelpersonene avisene får disponere gjennom ordningen med utsettelse med frammøte (jfr. pkt. 6.1.4.2).
Ifølge Arbeidsdirektoratet er det utarbeidet oversikt i de respektive fylkene for alle NALs medlemsaviser. Det innmeldte behovet for ekstra arbeidskraft i dagspressen er pr. 1.1.93 på totalt 823 personer. Oversiktene over forhåndsinnmeldte arbeidskraftbehov er innarbeidet i arbeidskontorenes beredskapsplaner, og forutsettes oppdatert i en beredskapssituasjon.
6.1.4.5 Utvalgets kommentar
St.melding nr. 24 (1992-93) innevarsler en kursendring på viktige områder innen den sivile beredskapen. Blant annet har det endrede trusselbildet redusert behovet for beredskapslagring.
Felles for de fire beredskapsordningene som omtales er at NAL-avisene formelt sett er de eneste avisene som kan registreres i disse ordningene. LLAs medlemsaviser er idag ikke berettiget til registrering.
Utvalget merker seg de forslag til endringer i regelverket for TBO som nå er til behandling i Samferdselsdepartementet. Hvis avisenes kjøretøyer kan unntas fra rekvisisjonsbestemmelsen, og prioriterte bedrifter får adgang til egentildeling av rasjonert drivstoff, vil dette i vesentlig grad styrke avisenes mulighet til å opprettholde distribusjon og å fylle avisenes transportbehov i en krise- og krigssituasjon.
Avisene blir i økende grad avhengig av EDB i produksjonen. Dette gjør EDB-servicepersonellet til en viktig faktor i avisenes planlegging mot driftsforstyrrelser på EDB-siden. Imidlertid gir ikke dagens retningslinjer anledning for avisene til å søke om utsettelse med frammøte ved mobilisering for eksternt EDB-servicepersonell. Problemstillingen vil særlig være aktuell for aviser med store EDB-installasjoner.
Forslaget til nye retningslinjer for VPT-ordningen inneholder bestemmelser om at dagspressen skal registreres som gruppe B-abonnenter. Dette innebærer en svekkelse av avisenes status i forhold til den tidligere ordningen, der avisene i flere fylker ble gitt A-status.
6.2 Presseberedskap
6.2.1 Produksjonsplan for avispapir, trykksverte og typemetall, Industridepartementet (1977)
I 1961 utarbeidet det daværende Industridepartementet, etter samråd med NAL, Statsministerens kontor, og det tidligere Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap m.fl. en plan for produksjon av avispapir, trykksverte og typemetall for de tre første månedene av en krig.
Produksjonsplanen ble revidert i 1977, men er senere ikke revidert i takt med den tekniske utviklingen som har foregått i avisbransjen. Planen er trukket tilbake, og NOE planlegger om mulig å ajourføre produksjonsplanen etter at utvalgets anbefalinger foreligger.
6.2.2 Forslag til beredskapslagring av avispapir, fotosatspapir m.v., Direktoratet for sivilt beredskap (1979)
Etter et møte i Den sentrale beredskapsnemd for Regjeringens pressetjeneste i krig i mai 1977 iverksatte Direktoratet for sivilt beredskap, i samarbeid med Statsministerens kontor, arbeidet med å kartlegge mulighetene for fortsatt produksjon av aviser under beredskap og krig. Tiltakene ble begrenset til Nord-Norge. Sammen med representanter fra bransjen ble det utarbeidet forslag til et opplegg for lagring av viktige innsatsfaktorer i avisproduksjonen.
I februar 1979 forelå en tilråding med kostnadsoverslag for statlige langtidslagre av avispapir for landsdelen, og beredskaps-/rulleringslager av fotosatspapir m.v. ved den enkelte avis i Nord-Norge. Grunnet manglende prioritering fra sentrale beredskapsmyndigheter har forslaget ikke blitt fulgt opp i ettertid.
6.2.3 Stortingsmelding nr. 77 (1980-81) Om det sivile beredskap
St.meldingens program 9: Informasjon, var det daværende Forbruker- og administrasjonsdepartementets (FAD) ansvarsområde. Målsettingen som ble trukket opp for beredskapsarbeidet på informasjonssektoren var at befolkningen i krig og under kriser i fred skal kunne motta nødvendig informasjon samt veiledning og direktiver fra ansvarlige myndigheter.
Meldingen slo fast at det til enhver tid finnes avispapir i landet som tilsvarer mer enn seks måneders utgivelse av dagsavisene, forutsatt at sideantallet i gjennomsnitt blir redusert med inntil 50%. Det ble imidlertid påpekt at den geografiske fordeling av lagrene på produksjonsstedene er skjev. Meldingen understreket i tillegg nødvendigheten av å ha reservelagre av materiell til avisproduksjonen, uten at det ble angitt noen status på dette området. Norsk produksjon av innsatsfaktorer ble nevnt som en mulig løsning.
FAD understreket viktigheten av at de materielle forberedelsene for en beredskapssituasjon er tilfredsstillende. Meldingen reiste spørsmål om beredskapslagre for avispapir og andre innsatsfaktorer burde opprettes slik at avisene kan komme ut med et begrenset sideantall i en krisesituasjon.
Justiskomiteen understreket i sin kommentar (innst. S. nr. 323 (1980-81)) den betydning som informasjonssektoren vil ha i en krise-/krigssituasjon. Komiteen hevdet at radio vil være det viktigste medium for formidling av nyheter og informasjon, men at også pressen vil spille en viktig rolle. En oppbygging av nødvendige materiellagre for avisene må til for å sikre fortsatt produksjon i avisene under beredskap og krig.
6.2.4 Avtale om svensk – norsk krisehandel (1986)
Den 3. mars 1986 ble det undertegnet en protokoll om handel mellom Norge og Sverige i internasjonale krisesituasjoner. Krisehandelsavtalen skal sikre tilførsel av forsyninger i en beredskapssituasjon.
I protokollen er det understreket at den normale handel mellom de to land skal utgjøre basis for handelen i internasjonale krisesituasjoner og under krig. Handelen med varer som omfattes av protokollen skal ikke utsettes for andre restriksjoner enn de som gjelder for eget lands forsyning. Bedrifter skal gis samme prioritet i begge land med hensyn til behov for nødvendige ressurser for å oppfylle leveranseavtalen. Produkter som det inngås krisehandelsavtale om, bør i størst mulig utstrekning ha sin basis i innenlandske innsatsvarer.
Representanter for de respektive lands offentlige myndigheter er med når varer som det bør inngås avtale om plukkes ut, men avtalene blir inngått mellom bedrifter på vanlig kommersielle vilkår. Det er pr. november -93 inngått 41 avtaler mellom norske og svenske bedrifter. De avtalte leveranser fra Sverige gjelder i det alt vesentlige ferdige industriprodukter som Norge anser som viktige i en krisesituasjon, mens Sveriges valg av produkter i alt vesentlig utgjør råstoffer fra Norge.
På dagspressens område er det inngått en avtale mellom Casco-Nobel Inks i Norge og AB G-man i Sverige om leveranser av svart trykkfarge i en beredskaps-/krigssituasjon. Leveransebehovet er anslått til ca. 500 tonn pr. år.
6.2.5 Mal for beredskapsplaner i avisene, Statsministerens kontor (1987)
Statsministerens kontor er ansvarlig for informasjonsberedskapen under sikkerhetspolitiske kriser og krig. I 1987 ble det utgitt et forslag til mal for innholdet i en beredskapsplan for avisene. Forslaget inneholdt en punktvis opplisting av beredskapsmessige forhold som bør være avklart i den enkelte avis. Malen er gjengitt som et vedlegg i det foreløpige utkast til Orientering om bestemmelser og organisasjon for Regjeringens presse- og informasjonstjeneste (RPI). I denne orienteringen er det i tillegg angitt hvilket ansvar som påhviler fylkesmennene i presseberedskapssammenheng.
Utkastet har vært ute til høring, og den endelige « Orientering om bestemmelser og organisasjon for RPI» vil foreligge i løpet av første halvår av 1994.
6.2.6 Stortingsmelding nr. 52 (1988-89) Langtidsplan for det sivile beredskap 1990-93
Stortingsmelding nr. 52 (1988-89) er den gjeldende langtidsplanen for det sivile beredskap. Program 15 i langtidsplanen omhandler beredskapstiltak på informasjonssiden.
Delprogram 15.2 Presse, tar i første rekke sikte på å sikre at avisenes materielle forberedelser til en beredskapssituasjon er tilfredsstillende. Her sies det at det er en overordnet målsetting at alle dagsaviser i utgangspunktet skal ha mulighet til å utkomme i en krise/krigssituasjon. Å opprettholde en fri og uavhengig presse i krise og krig er en klar målsetting for myndighetene.
I delprogrammet heter det videre at avisene skal ta sikte på å utkomme så lenge dette er praktisk mulig. Dette forutsetter at det finnes hensiktsmessig plasserte beredskapslagre for avispapir, trykksverte, trykkpapir, fotosatspapir og kjemikalier. Hittil har en arbeidet ut fra forutsetninger om forsyninger for 90 dagers krigsforbruk, best mulig geografisk fordelt. Krigsforbruk er satt til en reduksjon på inntil 50% av det normale volumet i en avis.
I delprogrammet tas det dessuten til orde for at det bør utarbeides en plan for hvordan statsstøtte til avisene kan utbetales i en krise- og krigssituasjon.
St.melding nr. 52 (1988-89) fastslår at det finnes tilstrekkelige råstoffer i landet til å kunne utgi aviser i minst tre måneder ved et regulert krigsforbruk. Problemet vil oppstå når det gjelder å få papiret og andre innsatsfaktorer fram til den enkelte avis, spesielt der hvor en har lange og sårbare transportlinjer. Avisene nord for Saltfjellet er svært utsatt i denne sammenheng.
FAD mener det er viktig at det foretas en bred kartlegging av lagerkapasiteten ved den enkelte avisbedrift med tanke på beredskapslagring av papir og øvrige innsatsfaktorer i avisproduksjonen. I neste omgang kan det bli aktuelt å forberede opprettelsen av lagre som skal dekke flere aviser innen et geografisk område. Spesielt gjelder dette de avisene som utkommer nord for Saltfjellet. Avispapir vil ikke bli en minusfaktor i krise/krig forutsatt at avispapirfabrikkene ikke settes ut av drift.
Derimot sies det at annet materiell til produksjonen vil vise seg å bli en kritisk faktor under en beredskap og krig. Trykksverte, fotosatspapir, sidefilm og plater er alle råvarer som importeres direkte, eller produseres i Norge basert på import av råvarer. En koordinering av innkjøpene gjennom avisenes innkjøpssammenslutninger kan øke sikkerheten noe når det gjelder lagerbeholdningen. Gjennom en viss forskningsinnsats burde det imidlertid være mulig å produsere råstoffene til trykkfargen i Norge. Når det gjelder de andre innsatsfaktorene, bør det også vurderes nærmere om det kan igangsettes forskning med tanke på norsk produksjon. Her bør Grafisk Institutt, opprettet av den grafiske bransjens eier- og arbeidstakerorganisasjoner, kunne spille en aktiv rolle.
Justiskomiteens merknader til St.melding nr. 52 (1988-89)
I innstillingen fra Justiskomiteen (Innst. S. nr. 258 (1988-89)) til delprogrammet om dagspressen, sa komiteen følgende:
...komiteen antar at det er et for ambisiøst mål å opprettholde dagens pressetetthet slik at alle dagsaviser skal komme ut i en krigs- og krisesituasjon. Komitéen ber om at denne målsetting blir revurdert, men understreker at regional avisdekning bør søkes opprettholdt.
6.2.7 Stortingsmelding nr. 24 (1992-93) Det fremtidige sivile beredskap
Justisdepartementet signaliserte i St.melding nr. 52 (1988-89) at tiden var inne til å se på om de gjeldende målsettingene for det sivile beredskap fortsatt var de mest hensiktsmessige. På denne bakgrunn mente departementet at det burde foretas en omfattende vurdering av det sivile beredskaps organisasjon, mål og metoder, med sikte på å legge fram en ny perspektivplan for det sivile beredskap. Justiskomiteen sluttet seg til denne vurderingen, og mente bl.a. at sivil beredskapsplanlegging må ha som mål å sikre befolkningen i både fred og krig. Katastrofer både i fred og krig berører hele samfunnet, og krever derfor helhetsløsninger.
Justisdepartementet nedsatte derfor i februar 1990 et bredt sammensatt utvalg som skulle vurdere forutsetninger, målsettinger og metode for det sivile beredskap; det såkalte Buvik-utvalget. Utvalget la fram sin innstilling for Justisdepartementet i april 1992.
På bakgrunn av denne innstillingen la Justisdepartementet i februar 1993 fram St.melding nr. 24 (1992-93) Det fremtidige sivile beredskap. Meldingen er en perspektivmelding, og skal danne utgangspunkt for utarbeidelse av en ny langtidsplan for det sivile beredskap for perioden 1995-98. Meldingen omhandler derfor ikke det enkelte programfelt innen sivilt beredskap, men konsentrerer seg om forutsetninger og målsettinger for det sivile beredskap, og om hvilke arbeidsmetoder som vil være mest hensiktsmessig for å oppnå en økt beredskap. Imidlertid vil enkelte av de forslagene som er framlagt vedrørende arbeidsmetoder og mål, indirekte ha virkning for hvordan presseberedskapen legges opp.
I meldingen heter det at hovedbegrunnelsen for å opprettholde en sivil beredskapsorganisasjon fortsatt vil være faren for krig, men behovet for beredskap mot kriser og katastrofer i fred understrekes sterkere enn tidligere i de nye hovedmålene og i virksomhetsideen. Å utnytte beredskapsapparatet i fred vil gi en bedre utnyttelse av ressursene. Siktemålet for beredskap mot kriser i fred og mot krig vil være det samme, nemlig å kartlegge sårbarhet og å planlegge og iverksette tiltak for å redusere konsekvensene av uønskede hendelser. Generelt skal derfor den framtidige beredskapsplanleggingen rettes både mot kriser/katastrofer i fred og en krigssituasjon. Dette vil også gjelde de beredskapsforberedelser som gjøres innen dagspressens område.
Meldingen tar til orde for å endre arbeidsmetode innen det sivile beredskap gjennom å gå bort fra det nåværende regelstyrte systemet, der overordnede beredskapsorganer ikke bare fastsetter målene, men også hvordan målene skal oppnås. Denne styringsmetoden skal erstattes av internkontrollmetoden (IK). IK innebærer at de enkelte virksomheter med beredskapsansvar, både offentlige og private, gis ansvar for å etablere et system for egenkontroll som dokumenterer i hvilken grad de er i stand til å løse de beredskapsoppgaver og oppfylle de krav som blir stilt. Gjennomføring av en sårbarhetsanalyse ved virksomheten/bedriften skal danne grunnlaget for utarbeidelse av beredskapsplanen. IK-metoden innebærer en presisering av det ansvar den enkelte virksomhet/bedrift har for at nødvendige forberedelser er gjort for å kunne møte en ekstraordinær situasjon på en mest mulig planmessig måte.
Regjeringen anbefaler en gradvis innføring av denne metoden. Dette innebærer at man i første rekke vil satse på å inngå kontrakter for utarbeidelse av planverk basert på sårbarhetsanalyse/internkontroll, med kommuner eller bedrifter med stor beredskapsmessig betydning. Imidlertid vil innføringen av selve arbeidsmetoden gjelde alle etater/bedrifter med beredskapsansvar. I prinsippet vil dagspressen også bli omfattet av denne metoden.
Meldingen peker også på konsekvenser av at den sikkerhetspolitiske situasjonen er vesentlig endret de senere år. Økt varslingstid forut for et væpnet angrep, og en redusert sikkerhetspolitisk trussel mot Norge, medfører at tiltak og målsettinger for det sivile beredskap må tas opp til fornyet vurdering. Dette gjelder i særlig grad tiltak innen den økonomiske beredskapen. Et sentralt poeng blir å gjennomgå dagens beredskapslagring, og vurdere om det fortsatt vil være behov for lagring av innsatsvarer på dagens nivå, evt. hvor mye de eksisterende lagrene kan reduseres.
6.2.8 Utvalgets kommentar
Begge de to Stortingsmeldingene, nr. 77 (1980-81) og nr. 52 (1988-89), framhever betydningen av beredskapslagre som en viktig forutsetning for fortsatt avisproduksjon i krise og krig. Utvalget merker seg imidlertid at da det i 1979 ble fremmet et forslag om beredskapslagring av innsatsfaktorer til dagspressen, ble dette ikke fulgt opp fra beredskapsmyndighetenes side. Av den nye St.melding nr. 24 (1992-93) følger at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har redusert behovet for beredskapslagring. Utvalget gjør oppmerksom på at det idag ikke bevilges midler til beredskapslagring av innsatsfaktorer på pressesektoren.
Utvalget merker seg målsettingen som trekkes fram i St.melding nr. 24 (1992-93) om at beredskapsplanleggingen i sterkere grad må tilpasses krisesituasjoner i fred så vel som krig. Dette må også være utgangspunktet for avisenes beredskapsplanlegging.
Utvalget vil også peke på den betydelige reserven av trykkfarge som ligger i krisehandelsavtalen som er inngått mellom Norge og Sverige. Forutsatt at avtalen oppfylles, vil dette bety en vesentlig forbedring av forsyningssituasjonen for trykkfarger.
6.3 Informasjonsberedskap
6.3.1 Den statlige informasjonsberedskap
6.3.1.1 Den statlige informasjonsberedskap i fred
Regjeringen har bestemt at det i fred er det enkelte departement/etat som er ansvarlig for informasjonsarbeidet, også kriseinformasjon, på sine forvaltningsområder.
På noen områder der det kreves statlig innsats er det etablert en særlig informasjonsberedskap. Ved fare for omfattende forurensning til sjøs vil Aksjonsutvalget for Staten (AKU) tre ikraft. AKUs organisasjon og oppgaver er idag til vurdering. Ved fare for radioaktiv forurensning har Aksjonsutvalget ved Atomulykker (AVA) blitt erstattet av et faglig råd underlagt Statens Strålevern. Ordningen trådte i kraft 1.1.93. Det er etablert et sekretariat og en informasjonsgruppe for rådet.
Den enkelte fylkesmann har en organisasjon for informasjonsberedskap beregnet på sikkerhetspolitiske kriser og krig. Det vil bli vurdert hvorvidt hele eller deler av denne organisasjonen også skal kunne benyttes under kriser i fred.
Samtidig som Regjeringen har bestemt at informasjonsansvaret ligger på det enkelte forvaltningsområde, har den også erkjent at personellressursene og kompetansen er begrenset. Det er derfor opprettet en hjelpeenhet som heter Regjeringens kriseinformasjonsenhet (KRISEINFO), som skal kunne fungere som rådgivere og/eller personellmessig støtte for etater som kommer i kritiske informasjonssituasjoner. Enheten er sammensatt av erfarne informasjonsmedarbeidere fra flere departementer, og er i beredskap på døgnbasis. Det blir gjennomført regelmessige øvelser. Enheten er administrativt underlagt Administrasjonsdepartementet, med Statens Informasjonstjeneste som sekretariat.
6.3.1.2 Det statlige informasjonsberedskap i kriser og krig
Ved mer alvorlige kriser og krig vil statlig informasjon bli samordnet og styrt. I slike situasjoner kan Regjeringen iverksette sin sentrale beredskap gjennom å opprette Regjeringens presse- og informasjonstjeneste for sikkerhetspolitiske kriser og krig (RPI).
Dette er en stor organisasjon bestående av en rådgivende enhet: Statsministerens presse- og informasjonsavdeling, og en utøvende enhet: Regjeringens presse- og informasjonssenter. På fylkesnivå har hver fylkesmann en egen presse- og informasjonsavdeling tilknyttet sin krigstidsstab.
Når RPI etableres vil denne enheten ha ansvaret for å lede og koordinere all statlig informasjonsvirksomhet.
6.3.2 Informasjonsformidlere
6.3.2.1 Kringkasting
Tilbudet innen etermediene har blitt kraftig utvidet det siste ti-året. NRK har utvidet sitt radiotilbud i tillegg til at nærradiovirksomheten er blitt landsdekkende. På fjernsynssiden har NRK fått nasjonale konkurrenter i tillegg til internasjonale kabel-TV selskaper som sender til Norge via satelitt.
Norsk rikskringkasting (NRK)
NRK utgjør et viktig element i informasjonsberedskapen. Det bakkebaserte sendernettet består av 47 hovedsendere og mer enn 4000 frekvensomformere, og både radio og fjernsyn når i dag fram til det store flertallet av landets befolkning. I tillegg til hovedproduksjon i Oslo og Trondheim finnes det 17 distriktskontor fordelt på landets fylker.
Det er fastsatt egne forskrifter for virksomheten i NRK under beredskap og krig. I prinsippet fortsetter NRK sin vanlige nyhets- og informasjonsvirksomhet, men etter forskriftene vedtatt for RPI skal det treffes særskilte beredskapstiltak for å sikre at hurtig og saklig informasjon fra regjering og øvrige myndigheter når ut til befolkningen. Forskriftene pålegger NRK å utarbeide og holde ajour nødvendige beredskapsplaner. Hovedmålet for planene er å legge forholdene til rette for en effektiv innsats av radio og fjernsyn under kriser, beredskap og krig.
I utgangspunktet beholder NRK sin vanlige organisasjon, men sendemønsteret vil nødvendigvis måtte tilpasses den aktuelle situasjonen. Målsettingen er å opprettholde ett riksdekkende program i radio og fjernsyn, og distriktssendingene i radio. Programproduksjonen vil foregå i de ordinære studioanleggene så lenge dette er praktisk og teknisk mulig. I tillegg er det etablert egne beredskapsstudioanlegg, både sentralt og på fylkesplanet. Ellers vil mobilitet og evne til improvisasjon være en vesentlig del av NRKs beredskap. I prinsippet skal man kunne sende fra et hvilket som helst sted med fri sikt til en hovedsender.
TV 2 A/S
TV 2 er et norskeiet kringkastingsselskap med hovedkontor i Bergen. TV 2 formidler sine sendinger over satelitt, og leier det bakkebaserte sendernettet av Televerket. Selskapet leier også mobile senderenheter av Televerket. I konsesjonsvilkårene til TV 2 heter det at selskapet plikter å sende meldinger etter krav fra statsmyndighet når meldingen er av vesentlig betydning for offentligheten. Selskapet skal samarbeide med NRK om beredskapsplanlegging for å sikre at informasjon fra Regjeringen når ut til befolkningen under beredskap og krig, og plikter samtidig å holde seg til de retningslinjene som myndighetene fastsetter på området. TV 2 har begynt samarbeidet med NRK på dette området.
Andre TV-selskaper
TV Norge er et utenlandsk-eiet kringkastingsselskap som sender via satelitt og kabel til norske husstander. TV Norge har ikke formell konsesjon for sine sendinger, men sender tv-programmer med en midlertidig tillatelse fra Kulturdepartementet. Tillatelsen inneholder ingen krav til beredskapsforberedelser.
I tillegg kommer en rekke internasjonale nyhetskanaler som sender til Norge via satelitt og kabel-overføring til den enkelte husstand. Dette er ressurssterke TV-selskaper som vil få stor innflytelse på den informasjonen som gis i en krise-/krigssituasjon. Dette er nærmere drøftet i kapittel 5.
Nærradioer
Det er pr. 1. november 1992 gitt 426 nærradio-konsesjoner, hvorav ca. 380 er i bruk. Konsesjonene er jevnt fordelt over hele landet, med rekkevidde primært innen den enkelte kommunegrense. Nærradiostasjonene sender ved hjelp av relativt enkelt teknisk utstyr. Nærradioene har et stort potensiale som informasjonsformidler i en beredskaps- og krigssituasjon. Dette ble demonstrert under krisen som fulgte etter uværet på Nordvestlandet i januar 1992 (jfr. vedlegg 2).
I september 1992 nedsatte Den sentrale beredskapsnemda for RPI et utvalg for å utrede nærradioenes rolle i beredskapssammenheng. Utvalget fremmet i mai 1993 utkast til avtale i forbindelse med nærradioenes informasjonsvirksomhet under krise- eller katastrofesituasjoner i fred og ved sikkerhetspolitiske kriser, beredskap og i krig. I avtaleutkastet fastslås at nærradioene skal drive fri og uavhengig journalistikk. Et samarbeid skal opprettes mellom NRK og de av Norsk Nærradioforbunds medlemmer som blir pekt ut til å ha en rolle i beredskapssammenheng, med tanke på videreformidling av NRKs program, samtidig og uendret på nærradioenes frekvenser. RPI utpeker i samråd med avtalepartene (Statsministerens kontor, Televerket, NRK og Norsk Nærradioforbund) hvilke nærradiostasjoner som skal inngå i et slikt samarbeid. Det tilligger RPI å bestemme når et slikt samarbeid skal iverksettes.
Iht. utkastet til avtale kan Norsk Nærradioforbund søke fritak for og utsettelse med frammøte ved mobilisering for personer som inngår i redaksjonen eller teknikken i de nærradioer som skal delta i opplegget. De utpekte nærradiostasjonene plikter på sin side å utarbeide de nødvendige beredskapsplanene. De enkelte avtaleparter skal dekke egne utgifter, mens utgifter til særskilte beredskapstiltak dekkes ved bevilgninger over statsbudsjettet etter avtale med Statsministerens kontor.
6.3.2.2 Pressebyrå
Norsk Telegrambyrå (NTB) er det største norske pressebyrået med hoveddelen av den norske dagspresse som abonnenter. I tillegg kommer byråene Norpress, A-pressens Oslo-redaksjon, Nynorsk pressekontor og en rekke mindre byrå.
Norsk Telegrambyrå (NTB)
NTB er et aksjeselskap og eies av norske aviser. Byrået har seks distriktskontor og korrespondenter over hele landet. NTB formidler døgnet rundt nyhetsmateriale i tekst og foto over satelitt og linjenett til norske aviser, radio og TV-stasjoner, samt bedrifter, organisasjoner og institusjoner.
Byrået samarbeider med de største nyhetsbyråene i verden, og har i tillegg egne korrespondenter i Washington og Brüssel, og i samarbeid med de øvrige nyhetsbyråer, i Bonn og Moskva. NTBs fotoarkiv er det største i landet og betjener dagspresse, ukepresse, TV, fagpresse, forlag og reklamebyråer. Over NTBs satelittbaserte kommunikasjonssystem formidles også stoff og bilder for andre pressebyråer.
NTB har som det eneste nyhetsbyrå avtale med RPI om fritak for personell ved mobilisering. Byrået har ingen beredskapsplaner for en krigssituasjon utover de rutiner som benyttes for å dekke større ulykker i fredstid.
Pressebyrået Norpress
Norpress har den ikke-sosialistiske presse som eiere, abonnenter og samarbeidspartnere. Byrået ligger i Oslo, og har syv redaksjonelle medarbeidere. Byrået leverer daglig redaksjonelt stoff til avisene i form av lederartikler, nyhetsstoff og reportasjer. Byrået fungerer også som Oslo-kontor for hver enkelt avis i gruppen. Norpress distribuerer til samarbeidende aviser på DATEX-nettet, som drives av Televerket.
Beredskapsopplegget til Norpress er hovedsaklig knyttet til det tekniske utstyret, og forankret i serviceavtaler med leverandørene. Byrået har i tillegg avtale med egen datakonsulent for bistand på kort varsel.
Norpress har ikke utarbeidet spesielle beredskapsplaner beregnet på en krigssituasjon. Dette fordi svært få av byråets nåværende ansatte vil bli mobilisert, og fordi en krigssituasjon uansett vil tvinge fram improvisasjoner på distribusjonssiden tilpasset de deler av kommunikasjonsnettet som eventuelt blir satt ut av spill.
Andre pressebyråer
Arbeiderpressens Oslo-redaksjon har hovedkontor i Oslo, og er eid av A-pressen. Byrået distribuerer meldinger over NTBs sendernett. Det har imidlertid under utvikling et eget nett, A-nett, som bygger på Televerkets ISDN-tilbud. Mot slutten av 1993 er nettet delvis i drift for sending av avissider og bilder. A-pressens Oslo-redaksjon har ikke foretatt noen konkrete beredskapsforberedelser for å sikre fortsatt drift i en krigssituasjon.
Nynorsk pressekontor (NPK) har hovedkontor i Oslo med fem ansatte, og sender daglig ut meldinger til omlag 50 abonnenter. Stoffet blir distribuert via NTBs nett, og via database, telefax og post. NPK har sitt tyngdepunkt i lokal- og regionalavisene i Sør-Norge, NRK og noen nærradioer. Kontoret har en høy teknologisk standard, og kan forsyne aviser med stoff både fra kontoret, mobilt via hjemmekontor eller bærbare PCer. Byrået utnytter idag bare en mindre del av kapasiteten for utsending av stoff.
Det er idag ikke utarbeidet spesielle beredskapsplaner ved kontoret i tilfelle beredskap eller krig.
6.3.2.3 Aviser
I Norge bli det daglig produsert et avisopplag på opp mot 3 millioner eksemplarer på nesten 200 aviser. Dette fordeler seg på 148 aviser organisert i NAL (2.957.932 eks. pr. dag, 1992-tall) og 48 aviser organisert i LLA (ca. 100.000 eks. pr. utgivelse). Målt i opplag pr. 1000 innbyggere blir nordmenn dermed det mest avislesende folket i verden. Alle de nordiske land, med unntak av Danmark, ligger i verdenstoppen på dette området.
De norske avisene kan kategoriseres på flere måter, avhengig av hvilke kriterier man velger. I beredskapssammenheng kan det være tjenlig å dele avisene inn i:
riksaviser: aviser med godt utbygd nasjonal distribusjon
regionaviser: aviser med en klar regional forankring, men med en viss nasjonal distribusjon
lokalaviser: aviser med en klart lokal forankring, begrenset regional og liten nasjonal distribusjon
Noe forenklet kan det hevdes at det pr. husstand leses én riks- eller regionavis og én lokalavis hver dag.
De undersøkelser utvalget har gjennomført (jfr. kap.8) viser at det er lite fokus på beredskapsplanlegging i norske aviser. Unntaket er den planlegging som er gjennomført for typiske driftskriser med høy sannsynlighet i fredstid, men også her viser undersøkelsen og erfaringer fra konkrete kriser/katastrofer at mye er ugjort.
I forhold til etermedia (kringkasting) er avisene sårbare på grunn av sine råvarebehov og en ressurskrevende distribusjon.
6.3.3 Utvalgets kommentar
NRKs sentrale rolle i opplegget rundt RPIs informasjonsformidling gjør at planleggingen på dette området er godt ivaretatt. De andre kringkastingsselskapene vil også ha en viktig funksjon som nyhetsformidlere i en krise- og krigssituasjon til tross for at satelittbaserte sendinger trolig er mer sårbare med tanke på sabotasje og krigshandlinger enn et bakkebasert sendernett.
Konsesjonsvilkårene regulerer rollen som TV 2 skal ha under beredskap og krig, men det gjenstår å gi bestemmelsene et konkret innhold. Gitt den store innflytelsen som kringkastingsselskapenes nyhetssendinger vil få i en krise- og krigssituasjon, ser utvalget det som viktig at norske TV-selskapers rolle i slike situasjoner blir avklart.
Utvalget er oppmerksom på det verdifulle supplementet nærradioene utgjør som lokalt informasjonsmedium under krisesituasjoner, såvel i fred som i krig. Den foreslåtte avtalen gjør utvalgte nærradiostasjoner til en viktig del av informasjonssystemet for slike situasjoner. Utvalget merker seg forslaget om at de enkelte avtaleparter selv skal bære kostnadene ved oppfylling av avtalen, og at utgifter til særskilte beredskapstiltak dekkes ved bevilgninger over statsbudsjettet etter forutgående avtale med Statsministerens kontor.
NTB er en sentral nyhetsleverandør til norske aviser. NTBs formidling av nyhetsstoff over satelitt skjer gjennom én-veis forbindelse fra byrået til avisene. Hvis satelitten blir satt ut av drift, vil muligheten til å sende ut stoff til avisene falle bort. Fra et beredskapsmessig synspunkt er det gunstig at Norpress benytter et annet sendernett enn NTB. Dette åpner for muligheter dersom NTBs satelitt-baserte distribusjonsnett blir satt ut av spill. NTBs abonnenter kan imidlertid ikke uten videre kobles til Norpress sendernett, og heller ikke ISDN-nettet kan uten videre tas i bruk. Utvalget stiller derfor spørsmålstegn ved om avisenes muligheter til å motta informasjon fra RPI i en sikkerhetspolitisk krise-/krigssituasjon er god nok.
Med det store aviskonsumet i Norge vil avisene være en sentral nyhets- og informasjonskanal i krise og/eller krig. Avisenes fordel som informasjonsformidler er at informasjonen er tilstede etter at produktet er mottatt og kan kopieres, henges opp og drøftes i familien eller på arbeidsplassen. Særlig i situasjoner der man ønsker å påvirke publikums handlinger, vil slik tilstedeværende informasjon ha stor verdi for å øke den sivile beredskap og publikums overlevelsesevne og livskvalitet.