7 Presseberedskap i Norden

7.1 Sverige

7.1.1 Innledning og målsetting

Ambisjonsnivået for dagspresseberedskapen i Sverige er høyt. Målsettingen er at alle dagsaviser skal komme ut i krigstid. Avisen skal ha samme heading og distribueres i samme omfang. Sidetallet forventes å bli redusert til ca. 1/3 av vanlig volum, hovedsakelig som følge av et redusert annonsevolum.

Tanken bak målsettingen er at befolkningen skal kunne holde seg informert gjennom å lese den avisen de vanligvis leser. Det er dessuten viktig at avisene beholder den layout leserne er vant til. Dette virker tillitsskapende, og vanskeliggjør desinformasjon og avisutgivelser under falskt navn. Det kan imidlertid bli aktuelt å oppfordre mindre aviser, som dekker samme geografiske område, til å gå sammen om utgivelser.

7.1.2 Ansvaret for beredskapsplanleggingen

Överstyrelsen för Civilt Beredskap (ÖCB) og Styrelsen för Psykologiskt Försvar (SPF) deler ansvaret for dagspressens beredskap i Sverige. Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med Tidningarnas Tekniske Nemd (TTN).

Överstyrelsen för Civilt Beredskap

ÖCB har ansvaret for industriell beredskap, beredskapslagring, sivil ledelse og samordning. Arbeidet er organisert slik at en rekke ulike myndigheter, f.eks. Statens Jordbruksverk, Arbetsmarknadsverket m.fl. har beredskapsansvar, mens ÖCB har samordningsansvar innen totalforsvaret.

Styrelsen för Psykologiskt Försvar

Det psykologiske forsvaret i Sverige er en funksjon innen sivilforsvaret, underordnet det svenske Forsvarsdepartementet. Organisasjonen er den samme i krigstid som i fredstid. Viktige oppgaver er rekruttering og utdanning av SPF's krigsorganisasjon, og bistand til sentrale myndigheter i planlegging av informasjonsberedskapen.

En sentral oppgave i fredstid er forskning og utvikling. Det gjennomføres blant annet årlige opinionsundersøkelser av det svenske folks holdning til væpnet forsvar mot et militært angrep. SPFs forskning er også rettet mot informasjon i ulike krisesituasjoner. Forskningen skal bidra til en forbedret kriseinformasjon. SPF følger forøvrig utviklingen innen psykologisk krigføring i utlandet.

SPF skal i tillegg spre kunnskap om svensk sikkerhetspolitikk og det svenske totalforsvaret, og samordne sentrale myndigheters forsvarsinformasjon.

Tidningarnas Tekniske Nemd (TTN)

TTN er et underutvalg av Svenska Tidningsutgivare-föreningen. TTN arbeider med tekniske spørsmål innen avisproduksjon, deriblant sikkerhetsspørsmål. TTN har vært en sentral samarbeidspartner for svenske myndigheter i beredskapsplanleggingen, både når det gjelder forbruksmateriell og elektronikk.

Svenska Tidningsutgivareföreningen har sammen med Danske Dagblades Forening, Tidningarnas Förbund (Finland) og Norske Avisers Landsforbund, stiftet Nordisk Avis-Teknisk Samarbetsnämd (NATS). NATS har utgitt håndboken Avissikkerhet (Gunnar Strandenes, Stockholm 1989).

7.1.3 Dagspressens beredskap i Sverige

7.1.3.1 Beredskapsplaner

Beredskapsplanleggingen på området dags- og ukepresse er sluttført i Sverige. De fleste aviser, ukeblad og organisasjonsblad har beredskapsplaner. Beredskapsplanene for dagspressen ajourføres hvert tredje år, planene for ukepresse og tidsskrift hvert femte år. Planleggingen omfatter også personell. Ajourføring av planene er overlatt de enkelte länsstyrelser, og inngår i det øvrige arbeid med beredskapsplaner på regionalt nivå.

7.1.3.2 Lagring av forbruksmateriell

Avisene har selv ansvaret for tilstrekkelig lagring av film, fotopapir og trykkplater. Det skal til enhver tid finnes materiell for to måneders fredstidsproduksjon i den enkelte avis. Dette skal dekke behovet for seks måneders krigstidsproduksjon, når avisprodusjonen begrenses til 1/3 av vanlig volum. Etter seks måneder skal erstatningsproduksjon av ovennevnte innsatsvarer ha kommet igang. Avisene er selv ansvarlige for å overholde denne avtalen. Nærmere spesifiseringer om hva som bør finnes på lager er overlatt til den enkelte avis.

Papir og trykkfarge er unntatt fra regelen om lagerhold, fordi disse innsatsfaktorene i det vesentlige produseres i Sverige. Det er imidlertid et problem at produksjon av trykkfarger er basert på importert mineralolje. I samarbeid med svenske trykkfargefabrikanter er det derfor utviklet en spesiell krisetrykkfarge, som helt og holdent er basert på svenske råvarer. Alt forbruk av film, fotopapir, trykkplater og kjemikalier må importeres.

Myndighetene foretar fra tid til annen stikkprøver for å sjekke at avisene holder det foreskrevne beredskapslageret.

7.1.3.3 Kraftforsyning og telekommunikasjon

Svenske aviser er klassifisert som K-foretak (krise-foretak). Dette innebærer prioritering av foretakets produksjon i krise- og krigstid. Det er lagt planer for energikanalisering ved et eventuelt kraftunderskudd, og K-foretak skal ha fortrinnsrett hvis en slik situasjon oppstår. Det er også lagt opp et reservenett for telekommunikasjon som kan aktiviseres hvis telenettet settes ut av drift. K-foretakene skal prioriteres også i denne sammenheng.

7.1.3.4 Personell

Ansatte i K-foretak er nøkkelpersonell i krise- og krigstid. Avispersonell fritas derfor for militær verneplikt, og utfører isteden sin tjeneste innen det enkelte foretak. De skal dermed ikke mobiliseres, men holdes i arbeid i krigstid så lenge som mulig.

7.1.3.5 Distribusjon

Distribusjonssammenslutningen Presam er et K-foretak. Presam har et regionalt krisenettverk som muliggjør opprettelse av 60 lokalkontorer i krigstid, mot normalt 30 i fredstid. Målsettingen er å kunne distribuere aviser med bil i hele Sverige også i krigstid. Datasamband, hvis operativt, vil imidlertid kunne lette distribusjonen gjennom langdistanse-overføring av lyd og bilde. Dette tillater trykking av avisene flere steder samtidig.

Dersom datasambandet i avisene skulle falle ut, slik at distribusjonsgrunnlaget går tapt, planlegges det for bruk av manuelt grunnlag. Siste utvei er løsnummerdistribusjon, hvor bunker av aviser plasseres på fortauet. Ved løsnummer-distribusjon regner man anslagsvis én avis pr. åttende innbygger, fordelt på 3/4 lokalaviser og 1/4 riksaviser.

7.1.3.6 Beredskap på EDB-området

Leddene i avisenes produksjonskjede er svært avhengige av EDB i en eller annen form. Dette gjelder særlig under setting og repro, men også i stadig større grad på trykkerisiden. I en krigssituasjon vil de kommersielle EDB-lagrene fort bli tømt. Dette bidrar til å øke avisenes sårbarhet.

I en krigssituasjon er det ÖCB og næringslivets ansvar å sørge for at avisene klarer seg i det kritiske tidsrommet fra den eksisterende produksjon lammes og til alternativ produksjon kan igangsettes. På EDB-området er det derfor inngått avtaler med leverandørene, og ikke med brukere (aviser).

ÖCB har behandlet denne problemstillingen fra flere vinkler. I samarbeid med TTN er det sendt ut en enquete til den grafiske industrien for å kartlegge mulige EDB-problemområder. Spørsmålene dreier seg om data- og elektronikk-avhengighet, service- og vedlikeholdsplaner, reserve/alternativ drift, alternative produksjonssteder, alternativer til datastyrte distribusjonsnett og omfanget av reservedelslagre. Konklusjonen er at selv om det finnes back-up systemer og alternative løsninger, vil det fort oppstå problemer, fordi svært få aviser har egne serviceavdelinger og reservedelslagre. De fleste har kun en serviceavtale med sin dataleverandør, som igjen har reservedelslager i utlandet. Da produktutviklingen innen EDB går svært raskt, opprettholder avisene bare små lagre. Åpne flyplasser er en forutsetning for at produksjonen skal kunne gå som normalt.

Ordrelistene over EDB-varer er viktig kriseinformasjon, fordi listene gir markedsinformasjon på et tidlig tidspunkt. ÖCB har derfor inngått avtaler om utlevering av listene i krisetid. Videre utarbeider ÖCB ekvivalentlister (lister over kompatible reservedeler) for å kunne legge planer for regulering og rasjonering av service og vedlikehold.

Flere utstyrs- og serviceleverandører er klassifisert som K-foretak. ÖCBs målsetting er at K-foretakene skal ha lagre som utgjør en viss prosent av omsetningen. Med enkelte av disse foretakene er det inngått funksjonssikkerhetsavtaler. Avtalen er at foretakene holder et overlager som finansieres av ÖCB. Overlageret skal til enhver tid holde den samme profil som det kommersielle lageret; altså et rullerende lager. Som insentiv mottar foretaket et beredskapslån i form av et engangsbeløp ved inngåelse av avtale. Dessuten kan en viss årlig erstatning utbetales for å dekke kostnader til eventuelt lagerhold og -omsetning.

Kundelistene til dataleverandørene er brukt som grunnlag for å klassifisere flere K-foretak. Det gav samtidig innsikt i hvilke applikasjoner disse kundene hadde, og derved viktig informasjon om behov angående lagerhold.

7.1.4 Oppsummering

Målsettingen for presseberedskapet i Sverige er at alle aviser skal komme ut begrenset til 1/3 av vanlig volum. Sentralt er Överstyrelsen för Civilt Beredskap ansvarlig for samordning av beredskapsarbeidet, mens ajourføring av eksisterende beredskapsplaner er overlatt til regionale myndigheter (länsstyrelser).

Det er den enkelte avis' eget ansvar å holde seg med forbruksmateriell tilsvarende to måneders fredstidsproduksjon. Sentrale myndigheter foretar imidlertid stikkprøver. Papir og farge er unntatt fra regelen om lagerhold, da disse innsatsfaktorene produseres i Sverige. Distribusjonsberedskap ivaretas av Presam.

EDB later til å være det mest sårbare området mht. beredskap og lagerhold. ÖCB arbeider både med kartlegging, økonomiske avtaler med næringslivet og planer for sentrale lagre innen dette området.

7.2 Finland

7.2.1 Innledning og målsetting

Målsettingen i Finland er at alle aviser skal komme ut i krigstid, med inntil 50% reduksjon av volumet. Annonsemengden skal begrenses, noe som vil medføre inntektssvikt for avisene. Handels- og industridepartementet er derfor i gang med utarbeidelsen av et forslag til beredskapsplan for utbetaling av pressestøtte i krigstid. Størrelsen på støtten skal beregnes ut fra opplagstallene i fredstid.

7.2.2 Ansvaret for beredskapsplanleggingen

Beredskapsarbeidet er frivillig, og desentralisert helt ned til bransjesammenslutninger (pool) og foretaksnivå. Samordning av beredskapsarbeidet er et offentlig ansvar, men det offentlige utøver ingen kontroll overfor bransjesammenslutningene på det arbeid som utføres. Det er en sterk og historisk betinget forsvarsvilje hos befolkningen som gjør en slik organisering mulig.

7.2.2.1 Den Försvarsekonomiska Planeringskommisionen

Kommisjonen er underlagt Handels- og industridepartementet, og består av representanter for sentral- og lokalforvaltning, forsvar, næringsliv, handel, samferdsel, jord- og skogbruk, i tillegg til penge- og kredittinstitusjonene. Leder og medlemmer i kommisjonen utnevnes i statsråd for fire år av gangen.

I tillegg til denne planleggingskommisjonen er det etablert en sentralseksjon (leder og ti medlemmer) med en styrefunksjon. Denne seksjonen overvåker og koordinerer arbeidet mellom de organer den utnevner. Disse organene er seksjoner/komiteer (12) og pooler (13) som representerer den avtaleregulerte industriens ulike områder. Den grafiske poolen har ansvaret for pressen.

7.2.2.2 Den Grafiska Poolen

Den grafiske poolen samarbeider med bransjesammenslutningen Grafiska Centralförbundet, som også omfatter Tidningarnas Förbund. Poolens sentrale virksomhetsområder er å:

• Planlegge og forberede virksomheten for pressens kommunikasjonsforbindelser i krisetid

• Planlegge og forberede økonomiske beredskapstiltak innrettet mot å sikre pressens virksomhet, og levere proposisjoner til statsmakten

• Fremme sikkerhetslagring innen bransjen

• Fremme beredskapsplanlegging innen det enkelte foretak

• Sørge for kompetanseutvikling av personalet med sikte på oppdrag innen poolen og beredskapsplanleggingen

Poolen peker dessuten ut 1.klasse foretak som skal prioriteres i krisetider (jfr. K-foretak i Sverige). 62 grafiske foretak i Finland er klassifisert som 1.klasse foretak.

7.2.2.3 Det enkelte foretak

I det enkelte foretak utpekes det beredskapssjefer, som går på to-dagers kurs i regi av den grafiske poolen. Kursene avholdes ca. hvert annet år. Beredskapssjefen (som regel direktøren) får så et oppdrag fra poolen.

Beredskapssjefens oppgaver på den enkelte arbeidsplass er å delta i utarbeiding, sluttføring og oppdatering av foretakets beredskapsplan. Videre har han ansvaret for å følge opp og gjennomføre de beredskapstiltak som den aktuelle pool definerer. Dette kan for eksempel gå ut på å:

• følge opp bruken av og lagersituasjonen for materiell som er kritisk for virksomheten

• utrede mulighetene for endring av produksjonen

• utrede mulighetene for å sette igang erstatningsproduksjon

• sikring av reparasjons- og servicevirksomhet

• sikring av energitilgang og utredning av alternative energikilder

• transportreservering

• reservering av arbeidskraft gjennom særskilt fritak for moblisering

• utredning av omorganisering av arbeidskraft og utdanningsbehov, samt sette opp planer for eventuell anskaffelse av ekstra arbeidskraft

• alle andre oppdrag som kan bidra til å sikre forutsetningene for produksjonsvirksomheten og koordineringen av denne (f.eks. data, EDB, og telekommunikasjon så langt disse ikke faller inn under andre ansvarsområder)

Med hensyn til oppfølgingen av de ovennevnte faktorer er det i tillegg beredskapssjefens ansvar å komme med forslag til forbedring, utvikling og fornyelse, bidra til gjennomføring av spørreundersøkelser eller utredninger av ulike slag som iverksettes av poolen eller myndighetene, og organisere beredskapsutdanning på arbeidsplassen

Poolen har ansvaret for gjennomføring av beredskapsøvelser.

7.2.3 Beredskapsplaner og lagerhold

Dette arbeidet har høy prioritet i finske aviser. Ansvaret for beredskapsplanlegging og lagerhold er delegert til bransje- og foretaksnivå, og myndighetene utøver ingen kontrollfunksjon i denne sammenheng. Det er imidlertid visse insentiver knyttet til beredskapsplanlegging i foretakene. Innsamlede fakta kan benyttes i egen planlegging, og det blir utarbeidet praktiske løsningsmodeller og planer i foretaket. Det gir videre nyttige kontakter og hjelp til å forbedre egen beredskapsplanlegging.

Det er imidlertid visse problemer forbundet med lagringssystemer for elektronikk og enkelte viktige råvarer. På dette området kan det derfor bli nødvendig med en viss statlig innsats. Hittil har innsatsen begrenset seg til et tilbud om 5% rentestøtte og redusert skatt ved lagerhold. Den finske staten bruker hvert år totalt 11 millioner finske mark (1991-mark) på rentebetaling for beredskapslagre som de ulike bransjene holder.

Staten støtter dessuten forskning på alternativ krigstidsproduksjon av innsatsvarer.

7.2.4 Oppsummering

I Finland gjøres beredskapstanken gjeldende på alle samfunnsområder, og har et sterkt rotfeste i befolkningen. Ansvaret for beredskapsarbeidet er desentralisert, og det påhviler den enkelte pool/foretak å utarbeide beredskapsplaner. Målsettingen er at alle aviser skal fortsette å komme ut i krig, men at volumet i den enkelte avis begrenses til 50% av normalt sidetall.

Sentrale aktører er Den Försvarsekonomiska Planerings-kommisionen, bransjepoolene og de enkelte foretak. Det utnevnes også en beredskapssjef i de enkelte foretak. Både organisasjons- og produksjonsberedskap er godt utbygget i grafisk industri.

7.3 Danmark

7.3.1 Civilforsvarsstyrelsen

Civilforsvarsstyrelsen med sete i København har et overordnet ansvar for presseberedskapen. Styrelsens rolle tilsvarer Direktoratet for sivilt beredskaps rolle i beredskapssammenheng i Norge. Presseberedskapen blir håndtert gjennom Informasjonsberedskapsutvalget. Danmarks Dagblades Udgiverorganisasjon (DDU, tilsvarende NAL i Norge) har en representant i dette utvalget.

Sivil beredskapsplanlegging i Danmark er mindre omfattende enn i Norge. På informasjonssiden satser danske myndigheter på etermediene radio og TV mht. opplegg for statlig informasjonsberedskap.

Danmark har ingen pressestøtte. Med pressens frihet som argument kommer danske myndigheter ikke med krav eller pålegg til avisene i beredskapssammenheng, utover at de er pålagt å trykke en begrenset mengde informasjon i en krigssituasjon. Dette er den eneste avtalen mellom myndighetene og danske aviser. Satsen til et informasjonsblad om tiltak i en krigssituasjon ligger ferdig i de enkelte kommunene. Det er her tale om ren praktisk informasjon om hvordan befolkningen skal forholde seg i krise- og krigssituasjoner.

Danske bedrifter er klassifisert iht. prioritet i krise- og krigssituasjoner. Det er under vurdering hvorvidt aviser som gruppe skal komme inn under denne ordningen. Med dagens ordning kan enkeltbedrifter søke om å bli godkjent som prioriterte, og bedriften vil da få prioritet ved tildeling av elektrisitet. Det eksisterer ingen avtaler vedrørende fritak av personell fra mobilisering.

7.3.2 Den Danske Presses Fællesinnkøbs-Forening (DDPFF)

Danmark har omlag 45 dagsaviser. Avisene må komme ut minst 3 dager pr. uke for å bli definert som dagsaviser.

DDPFF har en sentral plass i produksjonen av danske aviser ved at den foretar sentraliserte råvareinnkjøp til alle danske aviser. Foreningen er en stiftelse og eies av avisene. Foreningen har vedtekter som gjør den vanskelig å oppløse og har dermed en stabliserende effekt på dansk avisproduksjon. Innkjøp av materiell til avisene startet med papir, og har siden utviklet seg til å omfatte andre produkter som er nødvendig for avisdrift (farger, fotomateriell m.m.), og i de senere år også elektronisk utstyr. DDPFF har fire lagre på forskjellige steder i Danmark.

DDPFF har leveringsplikt på avispapir til avisene, og håndterer totalt 200 000 tonn avispapir pr. år. Den kjøper papir og trykkfarger for 1 mill. Dkr. pr. år, og trykkplater og film m.m. for 500 000 Dkr. pr. år (1991-tall). Omsetningen av de ulike produkter øker i volum, selv om danske avisers opplag er svakt synkende. Avisene har en avtale som sikrer at DDPFF har 20-30 000 tonn avispapir på lager til enhver tid. Dette tilsvarer ca. 3 måneders forbruk. Danmark importerer alt papir og fordeler innkjøpet mellom produsentlandene Finland, Sverige og Norge. Det er ensartethet blant danske avistrykkerier mht. rullbreddene på avispapiret, et arbeid som DDPFF har vært pådriver i.

Problemstillingen og arbeid rundt beredskapsplanlegging på produksjonssiden er lavt prioritert i danske aviser. Avisene har generelt ikke nedlagt arbeid på dette området, men overlatt mer eller mindre bevisst til DDPFF å ta seg av beredskapsplanleggingen, som f.eks. innkjøp av materiell.

DDPFF er styrt av avisene, og den blir krumtappen i et system for fordeling av produksjonsfaktorer under krise- eller krigstid. Under oljekrisen i 1973 handlet DDPFF olje på spotmarkedet for avisene.

7.3.3 Oppsummering

Gjennom fellesinnkjøpene av produksjonsmateriell som DDPFF foretar, er den danske dagspressen sikret lagre av 3 måneders varighet for avispapir. Utover dette er det foretatt få beredskapsforberedelser i dagspressesammenheng.

De statlige myndighetene i Danmark vil i krise- og krigssituasjoner primært satse på etermediene som informasjonsformidlere.

7.3.4 Utvalgets kommentar

I både Sverige og Finland har dagspressen en utbredelse og posisjon som nyhetsformidler som har store likhetstrekk med norske forhold. I Danmark er antall aviser og det totale opplaget pr. dag forholdsvis lavere sammenliknet med de tre andre landene.

Sverige og Finland legger i likhet med Norge totalforsvarstanken til grunn for sine beredskapsforberedelser, og begge land har et relativt omfattende opplegg for presseberedskapen. Det er store likhetstrekk mellom de tre landene i synet på viktigheten av at avisene fortsatt skal komme ut i en krigssituasjon, og hvilke tiltak som er nødvendig for å sikre at et slikt mål blir oppfylt. Utvalget merker seg at ansvaret for presseberedskapen i stor grad er desentralisert, enten til den enkelte avis eller til bransjesammenslutningene.

Kilde: