1 Kommisjonens mandat og virksomhet
1.1 Oppnevning, mandat og sammensetning
UNI Storebrand AS, holdingselskapet i forsikringskonsernet UNI Storebrand, ble 25 august 1992 satt under offentlig administrasjon etter at det samme dag hadde varslet betalingsstans.
Ved Kongelig resolusjon ble det 25 september 1992 nedsatt et offentlig granskningsutvalg (Sandeneutvalget), som bl a skulle beskrive forberedelsen til og utviklingen av forsikringsselskapet UNI Storebrand A/S, og gjennomgå og vurdere myndighetenes håndtering av de beslutninger som etter loven krever myndighetenes samtykke. Sandene-utvalget fikk også i oppdrag, på bakgrunn av rapportene om selskapet fra Administrasjonsstyret og Kredittilsynet, å vurdere om det var grunn til å foreta ytterligere undersøkelser eller granskning av de interne forholdene i selskapet, og eventuelt i hvilken form dette burde skje.
Sandene-utvalget avga sin innstilling 25 februar 1993, jf NOU 1993:9 “UNI Storebrand og myndighetene”. Utvalget kom etter en samlet vurdering frem til at det var grunn til å foreta en granskning av interne forhold i UNI Storebrand-konsernet og de enkelte selskaper når det gjaldt opptakten til og gjennomføringen av oppkjøpet av aksjeposten i Skandia. Utvalget mente videre at granskningen også burde omfatte hvordan selskapene i tiden etter oppkjøpet og frem til betalingsstans ble erklært, håndterte aksjeposten, og spørsmål som knytter seg til denne. Fra Sandene-utvalgets innstilling hitsettes fra s 121:
“ Utvalget antar således at det bør søkes avklaret hvordan tidligere konsernsjef Langangen orienterte styrene, de administrerende direktører og andre tillitsmenn i selskapene om Finansdepartementets, Kredittilsynets og andre offentlige organers syn på oppkjøpet i de forskjellige faser. – Videre mener utvalget det vil være av interesse at det også ellers bringes på det rene hvilke opplysninger som har vært gitt, således opplysninger om drøftelsene med mulige samarbeidspartnere i Sverige, Finland og Danmark og kontraktsutkast og korrespondanse i den forbindelse. – Generelt bør saksbehandlingen, overfor og i styrene – forholdet mellom styrene og konsernsjef – vurderes; det bør gjøres rede for hvilke planer som var lagt for aksjekjøpet. – Ytterligere melder seg spørsmålet om forholdet mellom Langangen og den øvrige administrative ledelse i UNI Storebrand. Utvalget har foran nevnt en side av dette forholdet, informasjon fra Langangen til administrasjonen om offentlige myndigheters syn på oppkjøpet. Men forholdet har også andre sider, således i hvilken grad Langangen rådførte seg med ledelsen i morselskapet og datterselskapene, og brakte andre stillingsinnehavere med ved møter og muntlige forhandlinger.
I tillegg har utvalget møtt endel konkrete, avgrensede saksforhold som bidrar til at utvalget mener at det bør foretas en intern granskning. – For det første gjelder dette den fremgangsmåte som ble valgt for oppkjøpet, at morselskapet og hver av de tre datterselskaper stod som kjøper for hver sin part av konsernets samlede oppkjøp. Fordi også livselskapet var med, meldte det seg spørsmål der Kredittilsynet og Finansdepartementet hadde ulike syn. Man stiller seg spørsmålet: Hvordan oppsto tanken om å splitte opp oppkjøpet på de fire selskapene, og hvordan stilte ledelsen og styret i hvert av selskapene seg til fremgangsmåten? Hvordan forholdt dette seg til lånereglene i konsernforhold? Finansieringen av oppkjøpet av Skandia-aksjer ved kortsiktige lån bør undersøkes. – Oppkjøpet forutsatte en styrking av morselskapets kapitalgrunnlag. Spørsmålet om å gjøre dette var flere ganger fremme i morselskapets styre uten at styret gikk inn for noen emisjon. Administrasjonens kjøpsfullmakt ble stadig utvidet. Hvordan vurderte styret og administrasjonen denne utvikling? Hva var grunnen til at en aksjeemisjon ikke ble iverksatt? – Videre hadde UNI Storebrand ikke for noen del av oppkjøpet noen mulighet for å komme ut verken i den form at kjøp var skjedd med forbehold om at Finansdepartementet måtte gi konsesjon for kjøpet, eller i den form at UNI Storebrand hadde opsjon på kjøp. Dette punkt reiser spørsmålet om hvilke drøftelser og vurderinger som fant sted i de fire selskapenes administrasjon og styrer, og som ledet til at konsernet ble stående uten sikring. Endelig bør det undersøkes hvilke muligheter UNI Storebrand hadde for salg av Skandia-aksjene etter konsesjonen 23. desember 1991.”
På bakgrunn av Sandene-utvalgets anbefaling nedsatte Regjeringen ved Kongelig resolusjon 30 april 1993 et offentlig granskningsutvalg for å granske interne forhold i UNI Storebrand-konsernet, i den hensikt å få en uavhengig beskrivelse og vurdering av saken. Som medlemmer av granskningskommisjonen ble oppnevnt:
Lagdommer Ellen Mo (leder)
Professor Arne Kinserdal
Sivilingeniør Kjeld Rimberg
Kommisjonen har antatt advokat Håkon Angell som sekretær.
Granskningskommisjonen ble gitt følgende mandat:
“Utvalget skal beskrive og vurdere de interne forhold i UNI Storebrand konsernet i forbindelse med opptakten til og gjennomføringen av UNI Storebrand konsernets oppkjøp i Skandia samt håndteringen av aksjeposter i tiden fram til 25.8.1992. Utvalget skal ta utgangspunkt i NOU 1993:9 s. 121, og herunder spesielt vurdere:
saksbehandlingen i og overfor styrene
forholdet mellom konsernsjefen og den øvrige administrative ledelse, særlig mht informasjon fra konsernsjefen til administrasjonen og styrene om offentlige myndigheters syn på oppkjøpet
valg av framgangsmåte for oppkjøpet, særlig fordelingen av aksjeposten
drøftelsene med mulige samarbeidspartnere i Sverige, Danmark og Finland og kontraktsutkast og korrespondanse i den forbindelse
forholdet til lånereglene i konsernforhold
finansieringen av oppkjøpet
utvidelsene av kjøpsfullmakt uten økning av egenkapitalen
konsernets vurderinger i forbindelse med at kjøpet ble gjennomført uten forbehold
muligheter for salg av Skandia-aksjene etter konsesjonen 23. desember 1991”
1.2 Kommisjonens mandatforståelse og arbeid
Kommisjonen har oppfattet sitt mandat dithen at det skal gis en samlet fremstilling av forhistorien til UNI Storebrand-konsernets oppkjøp i Skandia, og en beskrivelse av konsernets oppkjøp og behandling av aksjeposten frem til holdingselskapet ble satt under offentlig administrasjon, med henblikk på å konstatere årsakene til tapet og betalingsinnstillingen. Videre skal konsernets handlemåte vurderes i forhold til de relevante rettslige normer, og i forhold til alminnelig aksepterte normer for forsvarlig forretningsførsel for forsikringsselskaper. Såvel beskrivelsen som vurderingen skal særlig rette seg mot de forhold som er oppregnet i mandatet. Kommisjonen har derfor funnet det riktig å gi en beskrivelse og vurdering av konsernets organisasjon, struktur og styring, med det formål å forklare hvorledes beslutningsprosessen i konsernet forløp, og vurdere hvorvidt konsernets organisasjon i tilstrekkelig grad medførte en kvalitetssikring av de beslutninger som ble tatt. Videre har kommisjonen beskrevet og vurdert Skandiasakens hendelsesforløp fra det tidspunkt konsernsjef Langangen mottar henvendelsen fra konsernsjefen i Skandinaviska Enskilda Banken (heretter forkortet SE-Banken) om et felles fremstøt overfor Skandia. Kommisjonen har i denne sammenheng også gitt en kortfattet fremstilling av bakgrunnen for den aksjeopsjon SE-Banken satt med, og som dannet utgangspunkt for bankens invitt til UNI Storebrand.
Mandatet pålegger kommisjonen å beskrive og vurdere “de interne forhold i UNI Storebrand konsernet” i forbindelse med “konsernets” oppkjøp i Skandia. Sandene-utvalget gir en nærmere beskrivelse av hvilke organer eller personer hvis handlemåte, beslutninger og vurderinger bør granskes nærmere. Kommisjonen har konsentrert granskningen om de personer eller organer som etter aksjeloven, lov om forsikringsvirksomhet og lov om finansieringsvirksomhet har en formell plass i konsernet. Foranlediget av Sandene-utvalgets rapport har kommisjonen videre vurdert den øvrige konsernledelses forhold. “Konsernledelsen” er intet definert juridisk begrep, og kommisjonen har derfor valgt å begrense granskningen til den gruppe som etter konsernets egen organisasjon er omtalt som konsernledelsen. Kommisjonens arbeid har etter dette omfattet:
Konsernstyret
Konsernstyrets formann
Styrene i delkonsernene livsforsikring, skadeforsikring og internasjonal reassurense
Konsernsjefen
De administrerende direktører i delkonsernene
Konserndirektøren
Direktøren for Fondsforvaltning
Representantskapet
Kontrollkomiteen
Konsernets revisor
I sitt arbeid har kommisjonen fått stillet til rådighet Sandene-utvalgets rapport (NOU 1993:9), rapport fra Oslo Børs av 16 mars 1993 til avklaring og vurdering av UNI Storebrands overholdelse av informasjonsplikten i børsloven § 4-7, Administrasjonsstyrets rapport i Kredittilsynet av 11 desember 1992 om bakgrunnen for at selskapet måtte settes under offentlig administrasjon, og Kredittilsynets redegjørelse om Skandia-saken av 20 oktober 1992, samt rapport av 11 november 1992 om tilsynet med UNI Storebrand. I tillegg har kommisjonen innhentet et betydelig materiale, som omfatter, men ikke er begrenset til, samtlige protokoller for møter i konsernstyret, i datterselskapsstyrene, i representantskapet, i kontrollkomiteen og i konsernledelsen. Kommisjonen har videre mottatt samtlige styredokumenter og all korrespondanse og alle møtereferater i forbindelse med forhandlingene mellom UNI Storebrand og SE-Banken, Hafnia, Pohjola og Skandia, og UNI Storebrands kontakt med offentlige myndigheter i anledning Skandia-oppkjøpet. Regnskapsdata er innhentet gjennom UNI Storebrands års- og tertialrapporter for den relevante perioden, samt årsrapporter fra Skandia, Hafnia og SE-Banken.
Granskningskommisjonen har foretatt vitneavhør av i alt 31 personer. Følgende personer fra konsernledelsen er avhørt:
Tidligere konsernsjef Jan Erik Langangen (7 møter)
Tidligere konserndirektør Jarle Erik Sandvik (3 møter)
Tidligere administrerende direktør for UNI Storebrand Livsforsikring AS Thorstein Øverland
Tidligere administrerende direktør for UNI Storebrand Skadeforsikring AS Bjørn Kristoffersen
Tidligere direktør for konsernets fondsforvaltning Ludvik Sandnes
Direktør for plan/utvikling og egenkapital Knut W Francke
Direktør Fredrik Evjen, tidligere direktør for økonomi, personal og administrasjon
Direktør Gunnar Engh, tidligere direktør for konsernsekretariatet
Tidligere direktør for informasjon og samfunnskontakt Helge Dietrichson
Tidligere konsernrevisor Anne-Lise Hegna
Tidligere innlånssjef Tom R Svendsen
Konsernsjef Per Terje Vold, tidligere viseadministrerende direktør for UNI Storebrand Livsforsikring AS
Kommisjonen har i tillegg tilskrevet direktør Lloyd C Briggs, tidligere administrerende direktør for UNI Storebrand International AS, og har fra ham mottatt svar på en del konkrete spørsmål.
Videre har kommisjonen mottatt vitneforklaringer fra følgende tidligere medlemmer av konsern- og datterselskapsstyrer:
Tidligere styreformann i konsernstyret Thorleif Borge (2 møter)
Tidligere styreformann i konsernstyret Anders Eckhoff
Tidligere styremedlem Torvild Aakvaag
Tidligere styremedlem Finn Jebsen
Tidligere styremedlem Astrid Lærdal Frøseth
Tidligere styremedlem Jan Wibe
Tidligere styremedlemmer Marit Nøkleby, Jon Hals, Hans Kverneng og Bjørn Volden
Tidligere styremedlemmer Frederik M Bugge og Finn Myhre i UNI Storebrand Livsforsikring AS og UNI Storebrand Skadeforsikring AS
Kommisjonen har tilskrevet og mottatt skriftlig svar fra tidligere medlem av konsernstyret Sverre Bjørnstad.
I tillegg har kommisjonen avhørt:
Tidligere formann i representantskapet Knut Rasmussen
Tidligere formann i kontrollkomiteen Harald Arnkværn
Konsernets ansvarlige revisorer Ole Klette og Arne Giertsen, KPMG Peat Marwick
Tidligere rådgiver for konsernet Simen Vier Simensen, McKinsey & Company
Tidligere konsernsjef i SE-Banken Bo Ramfors
Konsernsjef Björn Wolrath, Skandia Group AB
Kommisjonen har også fått utlevert skriftlige forklaringer og kommentarer gitt av konsernstyrets formann og konsernstyremedlemmene til Administrasjonsstyret og til Oslo Børs og Børsklagenemnda samt skriftlige og godkjente referater av de forklaringer advokat Even Wahr-Hansen og advokat Øyvind Eriksen har gitt til Oslo Børs.
Alle avhør av parter og vitner som kommisjonen har foretatt, er nedtegnet skriftlig, og er gjennomlest og godkjent av de avhørte personene, med unntak for informasjonsdirektør Dietrichson, hvor tidsnød har gjort at referatet ikke ble ferdig i tide. Styremedlemmene Aakvaag, Jebsen, Lærdal Frøseth, Nøkleby, Hals, Kverneng og Volden har selv nedtegnet sine forklaringer på grunnlag av en momentliste som på forhånd var satt opp av kommisjonen, og på grunnlag av de spørsmål som fremkom fra kommisjonens side under avhørene. Disse forklaringene er sammenholdt med kommisjonens egne notater og korrigert i nødvendig utstrekning i samråd med disse. Av de avhørte personer er medlemmer av konsernledelsen, av konsernstyret og styrene i datterselskapene, av representantskap og kontrollkomité behandlet som parter i forvaltningslovens forstand. Konsernsjefen og medlemmene av konsernstyret har vært representert ved advokat under granskningen. Disse har etter anmodning fått innsyn i det dokumentmaterialet som kommisjonen har innhentet, og som ikke har vært taushetsbelagt. De har vært gitt adgang til å kommentere dette materialet og de forklaringer som har vært gitt av andre parter og vitner til kommisjonen.
1.3 Videre fremstilling
I kapittel 2 gir kommisjonen en kortfattet fremstilling av hovedtrekkene i hendelsesforløpet i Skandia-saken. Hendelsesforløpet er detaljbeskrevet i den gjennomgang kommisjonen foretar av oppkjøpets ulike faser under kapitlene 7 – 15.
I kapittel 3 gis en oversikt over de rettsregler og vurderingsnormer som kommer til anvendelse, og det redegjøres for kommisjonens forståelse av disse reglene.
I kapittel 4 beskrives og vurderes konsernets struktur og styring. I kapittel 5 foretas en gjennomgang av konsernets økonomiske situasjon og utviklingen i granskningsperioden. Oppkjøpets betydning for konsernets, og de enkelte selskapenes, soliditet og likviditet analyseres i denne sammenheng.
Kapitlene 6 – 15 inneholder en nærmere beskrivelse av Skandia-sakens enkelte faser. Oppdelingen i faser er gjort av fremstillingstekniske årsaker, og er knyttet til hver avgjørende beslutning som ble truffet av konsernstyret.
Utvalgets vurderinger og konklusjoner er oppsummert i kapittel 16.
Kapittel 17 inneholder vedleggene til rapporten.
1.4 Oversikt over kommisjonens konklusjoner
Styret i UNI Storebrand AS – holdingselskapet i UNI Storebrand-konsernet – ga administrasjonen fullmakt til oppkjøp i Skandia i tre etapper: 15 august 1991 fikk administrasjonen fullmakt til å erverve inntil 10% av aksjene i Skandia, 3 september 1991 ble fullmakten øket til 20%, og 17 oktober 1991 ble fullmaktsrammen etter en telefonrunde øket til 22,5%. Den siste fullmakten ble formelt bekreftet i styremøte 5 november 1991.
Administrasjonen benyttet fullmakten opp til 20% fullt ut. Aksjene ble kjøpt av datterselskapene UNI Storebrand Livsforsikring AS, UNI Storebrand Skadeforsikring AS og UNI Storebrand International Insurance AS. Holdingselskapet overtok senere noen av aksjene i UNI Storebrand International. Den totale investeringen for disse selskaper utgjorde ca kr 3,3 mrd, og ble fordelt med kr 1 100 mill i livselskapet (herav en halvpart på livkundenes fond), kr 1 100 i skadeselskapet, kr 700 mill i International og kr 400 mill i holdingselskapet.
Kommisjonen finner ikke å kunne kritisere selskapet for kjøpet av de første 10% av Skandia. Kommisjonen aksepterer den strategiske tanke som lå bak oppkjøpet. Investeringens størrelse var ikke stor sett i forhold til konsernets samlede forvaltningskapital. Oppkjøp i denne størrelsesorden via datterselskapene lå innenfor en akseptabel risiko sett i forhold til de strategiske og konkurransemessige fordeler oppkjøpet kunne gi for konsernet og for de operative forsikringsselskapene.
Kommisjonen retter kritikk mot styret for beslutningen om oppkjøp ut over 10%. Dette økte risikoen for selskapene i ikke akseptabel grad, ved at disse ble overeksponert i finansaksjer generelt og i Skandia-aksjer spesielt. Investeringen belastet konsernets inntjening. Oppkjøp ut over 10% skulle vært finansiert ved egenkapital, og ikke gjennom datterselskapenes forvaltningskapital. Kommisjonen retter kritikk mot styret for at det ikke ble fattet vedtak om kapitalutvidelse samtidig med at beslutningen om å øke fullmaktsrammen til 20% ble truffet.
Etter kommisjonens oppfatning var beslutningen om oppkjøp ut over 10% etter sin strategiske art og størrelsesorden en sak som skulle vært forelagt representantskapet til beslutning. Dette er styrets ansvar. Kommisjonen kritiserer også representantskapet for at dette ikke behandlet fullmakten som beslutningssak da representantskapet ble orientert om oppkjøpet 15 oktober 1991.
Kommisjonen retter også kritikk mot styret og administrasjonen for at vesentlige sider ved gjennomføringen av fremstøtet mot Skandia ikke var tilstrekkelig gjennomtenkt før investeringen ble økt ut over 10%. Verken styret eller administrasjonen synes å ha hatt noen klar formening om hvilke ytterligere investeringer som kunne bli påkrevet for å oppnå målsettingen, hvor sikre man kunne være på fortsatt støtte fra SE-Banken eller annen tilsvarende sterk samarbeidspartner, hvor meget som skulle til før stemmerettsbegrensningen i Skandia ble opphevet slik at UNI Storebrand kunne gjøre sin eierinnflytelse gjeldende i selskapet, og hvor lang tid det kunne gå før målsettingen med Skandia var gjennomført, slik at avkastning i form av synergier og økte markedsandeler kunne hentes ut.
Kommisjonen kritiserer administrasjonen for at spørsmålet om datterselskapenes andel av Skandia-aksjene ikke ble forelagt styrene i datterselskapene UNI Storebrand Livsforsikring AS, UNI Storebrand Skadeforsikring AS og UNI Storebrand International Insurance AS for formell behandling som beslutningssak. Styrene ble utelukkende orientert om oppkjøpet og om den fordeling som var blitt besluttet av administrasjonen i samråd med de administrerende direktører i datterselskapene, og det ble presisert at oppkjøpet var en sak som tillå holdingselskapets styre. Dette er i strid med det styreansvar som aksjeloven og lov om forsikringsvirksomhet pålegger styrene i datterselskapene. Kommisjonen retter videre kritikk mot styrene i datterselskapene for at disse selskapers andel av Skandia-aksjer ikke ble styrebehandlet på korrekt måte.
Kontrollkomiteen ble orientert om Skandia-investeringen 24 september 1991. Kontrollkomiteens oppgave er å føre tilsyn med konsernets virksomhet, og påse at lover, forskrifter og vilkår blir fulgt. Kontrollkomiteen skal også påse at vedtak i konsernet treffes av riktig organ. Kommisjonen kritiserer kontrollkomiteen for at Skandia-investeringen ikke ble tilstrekkelig kritisk vurdert allerede på dette tidspunkt.
Holdingselskapet godkjente i styremøte 29 november 1991 avtale av 22 november 1991 om kjøp av ytterligere 8% av aksjene i Skandia fra SE-Banken. Aksjene ble kjøpt av holdingselskapet UNI Storebrand AS, og brakte den totale investeringen i Skandia opp i kr 4,7 mrd. 3% av aksjene skulle først overtas pr 28 februar 1992, og skulle bare eies på midlertidig basis. Holdingselskapets kjøp var finansiert ved hjelp av to kortsiktige lån, hvert på USD 150 mill.
Kommisjonen retter kritikk mot styret for dette oppkjøpet på samme grunnlag som ovenfor. Videre rettes kritikk mot at heller ikke dette kjøpet ble finansiert langsiktig. Satsningen skulle vært egenkapitalfinansiert. Under enhver omstendighet skulle kjøpet vært finansiert ved langsiktige lån. Representantskapet godkjente avtalen i møte 2 desember 1991, bl a på grunnlag av en uttalelse fra kontrollkomiteen. Kommisjonen retter kritikk mot representantskap og kontrollkomite på dette grunnlag.
UNI Storebrand inngikk i forhandlinger med det danske forsikringsselskapet Hafnia og Skandia om samarbeid i form av et integrering av de tre selskapers forsikringsvirksomhet i Norden. Forhandlingene ble avsluttet uten resultat ved utløpet av mars måned 1992. Det ble deretter inngått avtale mellom UNI Storebrand og Skandia hvoretter UNI Storebrand skulle overta Skandias internasjonale reassuranse i bytte med UNI Storebrands Skandia-aksjer. Avtalen forutsatte at Skandia samtidig kjøpte Hafnia. Denne avtalen falt fordi Hafnia kansellerte sin avtale med Skandia. Kommisjonen finner ikke å kunne rette kritikk mot UNI Storebrand i denne sammenheng.
Kommisjonen har heller ikke funnet grunnlag for å rette kritikk mot UNI Storebrands eksterne revisorer for den måten revisjonen i konsernet er utført på, eller for den regnskapsmessige behandlingen av Skandiaposten ved årsoppgjøret 1991 og regnskapet for 1 tertial 1992. Det er heller ikke grunn til å rette kritikk mot konsernets organer i denne sammenheng.
Kommisjonen retter kritikk mot styret i UNI Storebrand AS for at styret utsatte den påkrevede kapitalutvidelsen i holdingselskapet helt til i mai 1992, da arbeidet ble igangsatt. Det rettes også kritikk mot administrasjonen for at behovet for en kapitalutvidelse ikke ble tilstrekkelig sterkt presisert overfor styret.
Endelig har kommisjonen funnet grunn til å rette kritikk mot organisasjonen av UNI Storebrand for mangelfull styring av holdingselskapets likviditet og mangelfull kommunikasjon av vesentlige opplysninger om låneforfall og tillitssvikt blant kreditorene. Dette er såvel styrets som administrasjonens ansvar.