NOU 1996: 20

Ny lov om eiendomsskatt

Til innholdsfortegnelse

15 Utkast til ny lov om eiendomsskatt

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Hva loven gjelder

Eiendomsskatt til kommunene utskrives etter reglene i denne loven.

§ 2 Skatteåret

Med skatteåret menes i denne loven det kalenderår som eiendomsskatten utskrives for.

§ 3 Vedtak om eiendomsskatt

Kommunestyret selv avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen.

Kapittel 2 Hvilke eiendommer det kan utskrives eiendomsskatt på

§ 4 Skattepliktige eiendommer

Eiendomsskatt skal skrives ut på de faste eiendommene ut fra forholdene den 1. januar i skatteåret.

§ 5 Skattefrie eiendommer

Fritatt for eiendomsskatt er:

  1. Eiendom som eies av stat, fylkeskommune eller kommune og som benyttes til utøving av offentlig myndighet. Unntaket omfatter ikke eiendom som kan benyttes som bolig eller kontor eller til annen forretningsmessig virksomhet uten at det må foretas grunnleggende endringer i eiendommen.

  2. Kirker og kirkegårder.

  3. Eiendom med bygning som er vernet etter kulturminneloven av 9. juni 1978 nr 50 § 4 eller § 15 og som ikke brukes som bolig eller til økonomisk virksomhet, i den utstrekning kommunestyret selv fatter vedtak om det. Lovligheten av vedtak som nekter skattefrihet kan etter klage prøves av fylkesmannen.

  4. Offentlig tilgjengelig veigrunn og skinnegang for jernbane.

  5. Ambassade- og konsulateiendom i den utstrekning slik eiendom skal være fritatt fra beskatning etter Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 artikkel 23 og Wienkonvensjonen om konsulære forbindelser av 24. april 1963 artikkel 32.

Kongen kan gi forskrift om den nærmere avgrensning. Kongen kan også i forskrift gjøre unntak fra skatteplikten når særlige hensyn gjør seg gjeldende.

Kapittel 3 Skattegrunnlaget

§ 6 Verdsettelse

Eiendomsskatten skal beregnes på grunnlag av den formuesligningsverdi som eiendommen settes til pr 1. januar året før skatteåret. Hvis det ved formuesligningen gis bunnfradrag, legges den verdi som eiendommen verdsettes til før bunnfradraget til grunn. Eiendom som ikke verdsettes for formuesligning, verdsettes for eiendomsskatt av ligningsmyndighetene.

Er det klaget over verdsettelsen eller er verdsettelsen under prøving ved domstolene, skal eiendomsskatten likevel regnes ut etter den verdi som ble fastsatt ved ligningen. Når spørsmål er endelig avgjort, skal skattebeløpet rettes i samsvar med den siste avgjørelsen.

§ 7 Særregel om verdsettelse

Blir en eiendom revet eller ødelagt før 1. januar i skatteåret, skal det gis foreløpig fradrag i skatten etter skjønn. Senere skal eiendomsskatten regnes ut etter den verdien som eiendommen blir verdsatt til ved ligningen i skatteåret.

Kapittel 4 Skattesatser

§ 8 Vedtak om skattesatser

Kommunestyret selv fastsetter hvert år innen 31. desember hvilke satser som skal gjelde ved utskrivning av eiendomsskatt for det kommende skatteåret.

§ 9 Skattesatser

Eiendomsskatten skal ikke være mer enn kr 3 for hver kr 1 000 av verdien.

Kapittel 5 Saksbehandling

§ 10 Utskrivning av eiendomsskatt

Kommunen skriver ut eiendomsskatten.

Eiendomsskatten skal være utskrevet innen 1. mars i skatteåret. Fylkesmannen kan i ekstraordinære tilfeller forlenge fristen.

Hver skattesum skal rundes av nedover til nærmeste hele krone.

Er skatten for en eiendom mindre enn kr 100, skal det ikke skrives ut skatt.

Samtidig med at skattelistene legges ut (jf § 11) skal det sendes skatteseddel til eieren av eiendommen.

§ 11 Skattelister

Kommunen fører en skatteliste over alle faste eiendommer i kommunen som det skal betales eiendomsskatt av og deres verdi. I listen skal det også stå hvilken skattesats som er benyttet og hvor stor den utskrevne skatten for hver eiendom er. I en tilleggsliste skal de eiendommene som er helt eller delvis fritatt for eiendomsskatt føres opp.

Listene skal legges ut til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listene skal legges ut.

Opplysningene i skattelistene er ikke undergitt taushetsplikt.

§ 12 Ligningskontorenes opplysningsplikt

Ligningskontorene skal gi kommunen alle opplysninger som de har og som er nødvendige for utskrivning av eiendomsskatten.

§ 13 Ugildhet

Et medlem av kommunestyret eller en ansatt ved kommunens administrasjon er i alminnelighet ikke ugild til å delta i forberedelse eller behandling av sak om eiendomsskatt av den årsak at han eller hun eier fast eiendom i kommunen. Det samme gjelder for eiendom som eies av kommunen.

§ 14 Begrunnelse

Kommunen har bare plikt til å gi begrunnelse etter forvaltningsloven §§ 24 og 25 når slik begrunnelse kreves av skattyteren. Dette gjelder likevel ikke vedtak etter § 5 første ledd bokstav c.

§ 15 Klage over verdsettelse

For klage over verdsettelse av eiendommen gjelder ligningsloven § 9-4.

§ 16 Klagefrist

For klage over annet enn verdsettelsen er klagefristen fire uker regnet fra den dagen da skatteseddel ble sendt etter § 10 femte ledd.

§ 17 Klagenemnd

Klage over utskrivning av eiendomsskatt som gjelder annet enn verdsettelsen, skal avgjøres av en nemnd som fylkestinget, i Oslo kommunestyret, velger. Nemnda behandler klager over utskrivning av eiendomsskatt, bortsett fra verdsettelsen, på eiendom i fylket.

Kongen kan gi forskrift om nemndas sammensetning og saksbehandling.

§ 18 Retting

Kommunen kan rette skrive- og regnefeil o l i skatteutskrivningen så lenge skatteåret ikke er ute. Innen samme frist kan kontoret også skrive ut skatt på eiendom som det på grunn av tilsvarende feil ikke er utskrevet skatt på.

Når eiendomsskatt er skrevet ut med for lavt beløp fordi verdien er satt for lavt ved ligningen, kan verdien rettes etter reglene i ligningsloven kapittel 9.

Andre feil i det faktiske grunnlaget for utskrivning av eiendomsskatt enn dem som er nevnt i første og annet ledd, kan rettes av kommunen. Retting til skattyters ugunst kan likevel bare finne sted innen to år etter utløpet av skatteåret.

Er det ved utskrivning av eiendomsskatt gjort feil i lovtolkingen eller i rettsanvendelsen ellers, kan utskrivningen ikke rettes i andre tilfeller enn dem som er nevnt i annet ledd hvis rettelsen ville være til ugunst for skattyteren.

Rettelser av utskrivning av eiendomsskatt til skattyters gunst kan skje i inntil tre år etter utløpet av skatteåret.

Klagenemndas vedtak om eiendomsskatt kan ikke omgjøres av kommunestyret eller annet organ.

§ 19 Søksmål

Bestemmelsene i skattebetalingsloven § 48 nr 5, 6 og 7 gjelder tilsvarende for søksmål og namsrettstvister om eiendomsskatt. Kommunen er part i saker om eiendomsskatt.

Søksmål fra kommunen reises mot lederen av klagenemnda. Slikt søksmål kan anlegges innen fire måneder etter at klagenemndas vedtak ble truffet. Forliksmegling foretas ikke. Skattyteren skal varsles om søksmålet.

Kapittel 6 Oppgjør og innkreving

§ 20 Innbetaling til skatteoppkreveren

Eiendomskatten skal betales til skatteoppkreveren i den kommune der skatten er utskrevet.

§ 21 Forfall

Eiendomsskatten skal betales i terminer etter kommunestyrets bestemmelse. Skatteoppkreveren kan i særlige tilfeller gi utsettelse. Eiendomsskatten skal betales til fastsatt tid og med fastsatt beløp selv om det er klaget over utskrivningen eller utskrivningsgrunnlaget eller utskrivning er til behandling i klagenemnd eller domstolene.

§ 22 Morarenter

Av eiendomsskatt som ikke er oppgjort senest på forfallsdagen, skal det svares rente i samsvar med forskrift som Kongen gir. Dette gjelder ikke hvor skatten betales tilbake.

§ 23 Lovbestemt pant

Forfalt eiendomsskatt er sikret med lovbestemt pant i eiendommen etter panteloven § 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for utlegg. Eiendomsskatten kan kreves inn av skatteoppkreveren etter reglene for innkreving av formues- og inntektsskatt.

Fylkesmannen kan gi skatteoppkreveren fullmakt til å holde utpanting for skattekrav etter denne loven. Saken skal på forhånd ha vært lagt frem for kommunestyret til uttalelse.

Kapittel 7 Forskjellige bestemmelser

§ 24 Ettergivelse og nedsettelse av eiendomsskatt

Gjør særlige grunner at det for en skattyter vil være spesielt urimelig om hele eiendomsskatten blir innkrevd, kan skatten etter søknad settes ned eller ettergis.

I slik sak fatter formannskapet vedtak etter at det utvalget som er nevnt i lov 21. november 1952 nr 2 § 42 er gitt anledning til å uttale seg i saken. Departementet kan bestemme at søknader på nærmere vilkår skal kunne avgjøres av det nevnte utvalg.

§ 25 Forskriftshjemmel

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av loven og fastsette skjema og lignende.

§ 26 Ikrafttredelse

Denne loven trer i kraft ...

Endringer i andre lover

Lov av 1. mars 1946 nr 3 om Den Norske Stats husbank

§ 15 oppheves.

Til forsiden