0 Sammendrag av Aksjelovutvalgets utredning
1.
Aksjelovutvalget er gitt i oppdrag å utrede aksjerettslige spørsmål på bakgrunn av Stortingets behandling av Ot prp nr 36 (1993-94), jf Innst O nr 45 (1994-95), og å utarbeide forslag til to lover, en lov for aksjeselskaper og en lov for allmennaksjeselskaper. Den nye aksjelovgivningen skal avløse den nå gjeldende aksjelov fra 1976 som endret ved lov 22.12.1995 nr 80 vedrørende norsk tilpasning av aksjelovgivningen til EØS-regelverket.
Utvalgets utkast til lov om aksjeselskaper og utkast til lov om allmennaksjeselskaper gir hver for seg en samlet regulering av de to selskapsformene. Utvalget har i hovedsak lagt til grunn det skille mellom de to selskapsformene som kom inn i gjeldende aksjelov ved endringsloven 22.12.1995 nr 80. De hovedretningslinjer utvalget har fulgt ved utformingen av lovutkastene er det redegjort for i avsnittene 2 og 3. I samsvar med mandatet er minoritetsvernet i aksjeselskaper drøftet, og for begge lovutkastene er det lagt vekt på at EØS-regelverkets krav skal være oppfylt.
Lovutkastene er systematisk og redaksjonelt bygget over samme lest. En har lagt vekt på at regelverket i hvert lovutkast så godt som mulig skal være tilpasset lovgivningsbehovene for den selskapsform det gjelder. Aksjeselskapene omfatter imidlertid et bredt spekter av selskaper med vesentlige innbyrdes forskjeller, og utvalget har søkt å ta hensyn til dette mangfoldet ved å utforme et enklere og mer fleksibelt regelverk. Lovutkastene har et stort fellesområde, men på en god del områder er det foreslått forskjellige regler for de to selskapsformer. Dette er det redegjort for i avsnitt 4 og fremgår forøvrig av parallelloppstillingen av lovutkastene i Del VI av utredningen.
Lovutkastene atskiller seg i betydelig grad fra gjeldende aksjelov. Utvalget har foretatt en systematisk og redaksjonell gjennomarbeiding av lovstoffet for å gjøre det lettere tilgjengelig og mer brukervennlig. En har samlet reglene om de emner selskapene antas å ha bruk for under vanlige forhold i utkastenes Del I, atskilt fra regler om emner som selskapene praktisk sett bare har bruk for i særlige tilfelle og som fins i Del II og III.
Innholdsmessig avviker regelverket i lovutkastene, særlig utkastet til lov om aksjeselskaper, en god del – også på viktige punkter – fra gjeldende aksjelov og også – om enn i til dels mindre grad – fra lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-94). Innenfor en ny aksjelovgivning basert på et to-sporet opplegg har utvalget kunnet vurdere særskilt for hver av de to selskapsformer hvilke regler som antas å passe best for hver av dem. Ulike lovgivningsbehov har derfor ført til en større grad av nyansering innenfor aksjelovgivningen enn tilfellet er etter gjeldende aksjelov. Utvalget har likevel i betydelig utstrekning kunnet bygge på og nyttegjøre seg det omfattende lovarbeid som er kommet til uttrykk i NOU 1992:29, Ot prp nr 36 (1993-94) og Ot prp nr 4 (1995-96) med tilhørende innstillinger fra Stortingets Justiskomite.
Utvalgets utredning og lovutkastene er i hovedsak enstemmig, men for et begrenset antall enkeltbestemmelser foreligger avvikende forslag fra ulike mindretall, se oversikten i Del VII.
Utvalgets hovedsynspunkt er at lovutkastene samlet sett vil innebære såvidt betydelige forbedringer formelt og materielt i forhold til gjeldende aksjelovgivning at disse fordelene klart oppveier de økonomiske og administrative kostnader som alltid vil være forbundet med en omfattende lovrevisjon, se avsnitt 12.
2.
Del I av lovutkastene innledes med et kap som angir virkeområdet for de lovene og dessuten gjengir de viktigste hovedregler for aksjeselskapet som selskapsform. Minstekravet til aksjekapitalen (innskuddskapital) foreslås til kr 200 000,- for begge selskapsformer 1 , men for aksjeselskaper foreslås overgangsregler som betyr at spørsmålet om det høyere minstekrav også skal gjelde for eksisterende selskaper skal vurderes på nytt på et senere tidspunkt. Adgangen til å vedtektsfeste stemmerettsbegrensninger er bare innskrenket for allmennaksjeselskaper.
For begge selskapsformer stilles generelt krav om at virksomheten til enhver tid skal være tilpasset det som ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten er forsvarlig i forhold til egenkapitalen i selskapet.
Reglene om stiftelse av selskaper i kap 2 er basert på en enkel simultanstiftelsesmodell. I de fleste tilfelle vil selskapet kunne stiftes og styrevalg mv foretas ved utfylling av et formular som også forutsettes benyttet ved registrering i Foretaksregisteret. Gjennom krav om åpningsbalanse og særlige regler om aksjeinnskudd i annet enn penger mv søkes sikret at selskapet blir tilført verdier som minst svarer til aksjekapitalen. Aksjeinnskuddene skal være mottatt av selskapet før registrering i Foretaksregisteret. Se avsnitt 5, hvor også spørsmålet om minstekrav til innskuddskapital er drøftet.
Kap 3 om aksjeeierne er utformet svært forskjellig i de to lovutkastene. Aksjene i allmennaksjeselskaper vil være negotiable instrumenter registrert i Verdipapirsentralen, mens aksjene i aksjeselskaper ikke er beregnet på alminnelig omsetning og derfor heller ikke vil være VPS-registrerte. Regelverket reflekterer at allmennaksjeselskapene vil være åpne selskaper med fritt omsettelige aksjer, mens aksjeselskapene vil være lukkede selskaper med aksjer undergitt omsetningsbegrensninger, forkjøpsrett for øvrige aksjeeiere mv. Minoritetsvernet i aksjeselskaper er styrket ved regler som gir en minoritetsaksjeeier rett til å få sine aksjer innløst av selskapet, bl a når det foreligger maktmisbruk eller er oppstått alvorlige og varige motsetningsforhold i selskapet, med mindre innløsningen vil være til skade eller virke urimelig for selskapet. Se avsnitt 8, jf avsnitt 4, hvor det er redegjort for forskjellen mellom kap 3 i de to lovutkastene.
3.
Reglene i kap 4 og 5 om selskapsorganene er søkt utformet enklere og mer fleksibelt, særlig for aksjeselskaper, se avsnitt 7. De særlige regler som gjelder når selskapet skal ha bedriftsforsamling, er samlet i kap 13.
Det foreslås for aksjeselskaper nye regler som gjør det mulig for generalforsamlingen å treffe vedtak uten møte, med mindre selskapet har mer enn 20 aksjeeiere eller noen av aksjeeierne krever møtebehandling. For begge selskapsformer foreslås regler om styrets saksbehandling som også åpner for vedtak på annen måte enn i vanlig styremøte. Minstekravene til selskapets ledelse er forskjellig for de to selskapsformer. Hovedmodellen er at selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer og daglig leder. For aksjeselskaper gjøres det unntak fra dette for små og mellomstore selskaper, bl a slik at mindre krav til styret og daglig leder kan vedtektsfestes og slik at selskapets styre kan avgjøre om forvaltningen av selskapet gjør det påkrevet med daglig leder.
Reglene om styrets og daglig leders oppgaver i forvaltningen av selskapet og tilsynet med virksomheten er utbygget ved at en har søkt å konkretisere og presisere hva som ligger i det alminnelige krav om forsvarlig utføring av vervene. Dette antas å bidra til å øke betydningen av erstatnings- og sanksjonsreglene.
Når det gjelder de ansattes rett til styrerepresentasjon er reglene søkt utformet noe mer fleksibelt enn etter gjeldende lov slik at enkelthetene her kan fastsettes i forskrift.
4.
Kap 6 om sikring av selskapskapitalen, som er lik i begge lovutkastene, samler ulike regelsett som, ut fra hensynet til aksjeeiere og selskapskreditorer, skal bidra til å trygge kapitalgrunnlaget i selskapet, bl a ved å sette forbud mot ulike disposisjoner som svekker kapitalen, se avsnitt 6.
Reglenes bakgrunn er hovedregelen om at virksomheten må tilpasses selskapets kapitalgrunnlag til enhver tid. Kommer styret til at kapitalgrunnlaget er uforsvarlig, plikter det å forelegge saken for aksjeeierne slik at disse kan avgjøre hva som skal gjøres.
Etter lovutkastene skal selskapene ha reservefond 2 , men reglene om pliktige avsetninger til fondet og om disponeringen av fondet avviker vesentlig fra gjeldende aksjelov. Dette skyldes dels forslaget om et særlig overkursfond, og dels at plikten til å avsette en del (20%) av årsoverskuddet opphører når selskapets bundne kapital har nådd opp i knapt en tredel av selskapets gjeld. Lovutkastene skiller således mellom oppbygging av bundet kapital og annen styrking av selskapskapitalen. Tilsvarende skal selskapet også fritt kunne disponere over midler i reservefondet for så vidt dette ikke fører til at selskapets bundne kapital blir mindre enn knapt en tredel av selskapets gjeld på det aktuelle tidspunkt. Reglene om reservefond er derfor vesentlig mer fleksible enn etter gjeldende lov, noe som antas å bidra til økt mobilitet av kapital i næringslivet.
Lovutkastenes forbud mot transaksjoner som kan svekke eller uthule kapitalgrunnlaget i selskapet, svarer stort sett til gjeldende lov, men en har styrket sanksjonsreglene ved å gjøre tilbakeføring til selskapet av de midler det gjelder til den normale reaksjon. Dessuten foreslår utvalget nye saksbehandlingsregler for særlige avtaler mellom selskapet og en aksjeeier dersom vederlaget overstiger en viss del av aksjekapitalen. Omvendt foreslås det at selskapet skal kunne erverve egne aksjer med pålydende verdi på inntil en tidel av aksjekapitalen og dermed videreføres i hovedsak forslaget om erverv av egne aksjer i Ot prp nr 36 (1993-94).
5.
Lovutkastenes kapitler om fondsemisjon og revisor bygger i alt vesentlig på gjeldende aksjelov. I samsvar med mandatet forutsetter utvalget at kravene til innholdet av revisjonen fastsettes i den nye revisjonslovgivningen. Tilsvarende har utvalget heller ikke behandlet spørsmål som omfattes av forslaget til ny regnskapslov.
6.
Lovutkastenes Del II omhandler selskapsendringer, dvs reglene om nytegning av aksjekapital, samt sammenslåing, deling og oppløsning av selskaper, se avsnitt 9.
Kap 9 om nytegning av aksjekapital er forskjellig i de to lovutkastene fordi bare allmennaksjeselskaper vil ha adgang til å innhente kapital fra allmennheten ved å innby til tegning rettet til markedet. Aksjeselskaper som ønsker å gjøre dette, må først omdanne seg til allmennaksjeselskaper, og utvalget har derfor lagt vekt på at det skal kunne gjøres på en så vidt enkel måte som mulig. Allmennaksjeselskapene vil også kunne utstede tegningsrettsaksjer og andre frittstående tegningsretter etter regler som i hovedsak svarer til lovforslaget i Ot prp nr 36 (1993-94).
Kap 10 om sammenslåing av selskaper er i hovedsak utformet i samsvar med gjeldende aksjelov som endret ved lov 22.12.1995 nr 80 og er derfor noe forskjellig for de to selskapsformer. En vesentlig endring er at området for regelverket er utvidet til å omfatte alle tilfelle av sammenslåing av selskaper. Kravet om at vederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskap skal bestå av aksjer i det overtakende selskap og i tilfelle et tilleggsvederlag som ikke overstiger 20% av samlet vederlag, er derfor ikke videreført. Selskapsrettslig bør fremgangsmåten stort sett være den samme selv om vederlaget for en større del eller i sin helhet består i annet enn aksjer i det overtagende selskap.
Kap 11 om deling av selskaper, med etterfølgende sammenslåing av utskilte deler med andre selskaper, bygger i hovedsak på forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94). Virkeområdet for dette regelverket er imidlertid utvidet på samme måte som når det gjelder regler om sammenslåing.
Kap 12 om oppløsning av selskaper er i alt vesentlig bygget på reglene i gjeldende aksjelov.
7.
Lovutkastene Del III inneholder reglene om bedriftsforsamling, konsernforhold, særlige regler for enkelte selskapstyper, og erstatnings- og sanksjonsregler, samt reglene om ikrafttreden med overgangsregler. Bestemmelsene for de to selskapsformer er i alt vesentlig likelydende.
Kap 13 om bedriftsforsamling med særlige regler om andre selskapsorganers myndighet i tilfeller hvor selskapet skal ha bedriftsforsamling, gir en samlet og redaksjonelt bearbeidet utforming av reglene i gjeldende lov. Utvalgets flertall har lagt til grunn at spørsmål om endringer i dette regelverket hører inn under Kommunal- og Arbeidsdepartementet.
I kap 14 er samlet de viktigste regler om konsernforhold i gjeldende aksjelov, men utvalget har også tatt opp enkelte sentrale konsernspørsmål som hittil ikke har vært regulert. Utvalget foreslår lovfestet at transaksjoner mellom konsernselskaper skal baseres på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, og at kostnader, tap, inntekter og gevinst skal fordeles mellom konsernselskapene slik god forretningsskikk tilsier. Dessuten er forslaget til regler om utenlandske selskaper i konsernforhold noe mer utførlige enn i gjeldende lov. Forbudet mot å gi kreditt mv til utenlandske morselskap som ikke hører hjemme i nordiske land, er utvidet til også å omfatte søsterselskaper.
Lovteknisk er reglene om konsernforhold blitt noe mer omfattende fordi et konsern oftest vil bestå av både allmennaksjeselskap og aksjeselskap slik at det er behov for å avklare virkeområdet for konsernreglene i de to lovutkastene.
Kap 15 med særlige regler for spesielle selskapstyper er i hovedsak en videreføring av reglene i gjeldende aksjelov.
8.
Kap 16 inneholder reglene om erstatningsansvar og andre sanksjoner ved tilsidesettelse av lovens regler. Erstatnings- og sanksjonsreglene er bygget ut for bedre å sikre at regelverket blir etterlevet i praksis, se avsnitt 11.
Erstatningsansvar skal fortsatt være betinget av uaktsomhet, men ansvarsreglene skiller – i samsvar med nyere rettspraksis – mellom selskapets erstatningskrav og krav på erstatning for tap som rammer enkelte aksjeeiere, kreditorer mv. Lovutkastet avklarer hvor langt en aksjeeier som arbeidsgiver svarer for skade voldt av et styremedlem som er ansatt hos aksjeeieren og som innehar sitt verv i selskapet på grunn av ansettelsesforholdet. Arbeidsgiveransvar vil da foreligge hvis instruks eller annen medvirkning fra aksjeeierens side har innvirket på styremedlemmets handlemåte i vervet. Tilsvarende gjelder hvis styremedlemmet er ansatt i institusjon som har ytet kreditt mv til selskapet.
Selv om selskapet ikke gjør ansvar gjeldende, kan aksjeeiere som representerer minst en tidel av aksjekapitalen som regel gjøre erstatningskravet gjeldende på selskapets vegne. Forøvrig kan en aksjeeier bare kreve erstatning for annet tap enn det som selskapet måtte være påført.
Straffebestemmelsene er også bygget noe ut, bl a slik at de også omfatter ledende ansatte som overtrer aksjelovgivningen. Dessuten er det etter mønster av de regler som gjelder for offentlige tjenestemenn foreslått en ny bestemmelse om straffeansvar i tilfelle hvor det er utvist grov uforstand fra tillitsvalgte eller ledende ansattes side. Foreldelsesfristen er foreslått forlenget til fem år, og strafferammen er øket til fengsel inntil ett år.
Utvalget foreslår – i samsvar med moderne lovgivning – at erstatnings- og straffesanksjonene suppleres med administrative beføyelser for å sikre at lovens regler blir etterlevet. 3 Bakgrunnen er at deler av aksjelovgivningen er begrunnet også i allmenne hensyn, og pålegg fra offentlige myndigheter, i tilfelle supplert med tvangsmulkt, vil da kunne forhindre at tilsidesettelsen av reglene vedvarer. Det departement som forestår forvaltningen av aksjelovgivningen vil måtte avgjøre hvordan en slik ordning best kan gjennomføres, herunder ta standpunkt til organisatoriske spørsmål, delegasjon av myndighet mv.
9.
Overgansreglene i kap 17 er i hovedsak utformet etter mønster av forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94). For allmennaksjeselskaper er spørsmålene enklere som følge av at gjeldende aksjelov ble endret ved lov 22.12.1995 nr 80 som ledd i EØS-tilpasningen. Forhøyelsen av minstekravet til aksjekapitalen i aksjeselskaper foreslås tidligst gjort gjeldende for eksisterende selskaper fem år etter at den nye aksjelovgivningen er trådt i kraft, og det er åpnet adgang for Kongen til å forlenge overgangsperioden.