4 Definisjon og forklaring av en del faguttrykk

AKU-ledighet er arbeidsledighet som prosentvis andel av arbeidsstyrken målt ut fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Ledige ( arbeidssøkere uten arbeidsinntekt) er her definert som personer som verken utførte eller var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuka, men som ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, svare på annonse e.l. forsøkte å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de fire siste ukene.

Allokering. Fordeling, benyttes i økonomisk terminologi særlig om fordelingen av produksjonsfaktorer mellom bedrifter eller næringer. Ordet fordeling benyttes derimot om fordeling av inntekt, formue og levekår (velferd) mellom personer eller grupper.

Allokeringsgevinst (-tap). Gevinst (tap) som oppstår ved å allokere produksjonsressursene på en alternativ måte. Slik gevinst (tap) kan generelt måles ved endringer i en velferdsindikator, for eksempel i nasjonalproduktet.

Arbeidsintensiv. Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye arbeidskraft i forhold til andre innsatsfaktorer.

Arbeidsproduktivitet. Produksjonen i forhold til arbeidsinnsatsen målt i timeverk e.l.

Avkastning (forrentning) er inntekter fra en real- eller finansinvestering, ofte regnet i prosent av den investerte kapitalen. Vanlige avkastningsbegrep på finansinvesteringer:

Nominell avkastning: For verdipapirer utenom aksjer blir det på forhånd normalt avtalt en pålydende rentesats. I de senere årene er det blitt mer vanlig med rentejusteringsklausuler. Den nominelle avkastningen på aksjer er utbetalt utbytte (dividende) til eierne (aksjonærene), beregnet i prosent av aksjekapitalen, dvs. aksjenes pålydende verdi.

Effektiv avkastning: Siden aksjer, obligasjoner og sertifikater kan omsettes i annenhåndsmarkedet til en pris (kurs) forskjellig fra pålydende, vil den renten som er påtrykt obligasjonen eller sertifikatet, eller aksjeutbygget i prosent av aksjekapitalen, ikke nødvendigvis gi uttrykk for den avkastningen investor får. Den effektive avkastningen er den avkastningen som gjør at markedsverdien av verdipapiret blir lik den neddiskonterte verdien av de årlige avkastningene tillagt vedien av papiret på salgs/innfrielsestidspunktet. For obligasjoner som ikke selges før forfall, vil den effektive avkastningen ligge lavere enn den nominelle, dersom obligasjonen er kjøpt til en kurs som er høyere enn den pålydende.

Realavkastning: Denne framkommer når vi korrigerer den nominelle avkastningen for inflasjon. En del av den nominelle avkastningen må betraktes som en kompensasjon for at finanskapital blir mindre verdt når prisene stiger. Realavkastningen er den som blir tilbake etter at investoren har fått slik kompensasjon.

Avkastning etter skatt: Denne framkommer ved å benytte et av de forannevnte avkastningsmålene og korrigerer for den skatten som investor må betale. Dersom marginalskatten på nettoinntekten er 25 pst., og den nominelle avkastningen er 10 pst. vil nominell avkastning etter skatt være 7,5 pst. Ved inflasjon vil verdien av det investerte beløpet og den nominelle avkastningen begge være redusert i realverdi når beløpene utbetales til investor. Ved lav inflasjon ser en ofte bort fra det siste leddet. Ved 5 pst. inflasjon blir da realavkastningen etter skatt i tilfellet ovenfor 2,5 pst.

Avkastningskrav. Det kravet til avkastning som stilles for at en investering skal bli gjennomført. Avkastningskravet etter skatt avhenger bl.a. av avkastningen etter skatt på andre investeringsprosjekter, herunder av avkastningen/lånerenten på finansielle plasseringer. Avkastningskravet før skatt bestemmes av avkastningskravet etter skatt og av den effektive skattesatsen.

Bedriftsøkonomisk avkastning/lønnsomhet. Se lønnsomhet.

Bokført verdi er anskaffelsesprisen fratrukket summen av de av- og nedskrivinger som er foretatt for et driftsmiddel. Bokført verdi behøver ikke stemme overens med markedsverdien. Det må skilles mellom regnskapsmessig bokført verdi, som fastsettes ut fra regnskapslovens regler, og skattemessig bokført verdi, som følger av skattelovens regler.

Brukerprisen på kapital uttrykker bedriftens reelle kostnader ved å disponere kapital i én tidsperiode, for eksempel ett år. Brukerprisen inkluderer: Rentekostnader (verdien av realkapitalen kunne alternativt vært plassert i rentebærende fordringer), kapitalslit og verdiendring på kapitalutstyret som følge av annet enn kapitalslit, og skatteendringen som følge av å bruke realkapitalen. Beskatningen vil avhenge av den skattemessige behandlingen av renteutgifter, avskrivinger og salgsgevinster som er knyttet til kapitalgjenstanden.

Bruttofordring(-gjeld) er summen av fordringer (gjeld). Netto fordring er summen av fordringer fratrukket summen av gjeld.

Bruttoinntekt. Skattemessig definisjon: Summen av skattepliktige inntekter før fradragsposter. Bruttoinntekt minus fradrag gir nettoinntekt.

Bruttoproduksjonsverdien. Et foretaks bruttoproduksjonsverdi er den verdi som foretakets produksjon av varer og tjenester i løpet av et bestemt tidsrom, som regel ett år, har nåt produksjonen avregnes etter den markedspris som gjelder for varene og tjenestene.

Bruttoproduktet er et begrep for verdiskaping, og er definert som differansen mellom bruttoproduksjonsverdien og vareinnsatsen.

Bærekraftig utvikling er i rapporten fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonens rapport) omtalt som en utvikling som imøtekommer dagens generasjoners behov, uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov.

CO (karbonmonooksid) er en gass som øker risiko for hjerteproblemer hos hjertekarsyke.

CO₂ (karbondioksid) er en klimagass. Se drivhuseffekten.

CO₂ -intensiv brukes om produksjonsprosesser som har relativt store utslipp av karbondioksid i forhold til produksjonsverdien.

Direkte regulering. Forbud, påbud, bevillinger, konsesjoner m.m. som tar sikte på å regulere utøvelsen av næringsvirksomhet direkte. Se også indirekte regulering.

Direkte skatter. Skatter som betales direkte av en fysisk eller juridisk person. Direkte skatter atskiller seg fra indirekte skatter, som betales i tilknytning til produksjon, omsetning, import eller eksport.

Disponibel inntekt er inntekten som står til den enkeltes rådighet etter at skatt er betalt.

Driftsbalanse er en oppstilling av et lands behov for finansiering. Driftsbalansen består av vare- og tjenestebalansen (dvs. netto eksport av varer og tjenester) og av rente- og stønadsbalansen (dvs. netto renteinntekter og aksjeutbytte + netto stønader fra utlandet). Hvis det er overskudd på driftsbalansen vil et land normalt få økte netto fordringer overfor utlandet.

Drivhuseffekten. Klimagasser er atmosfæriske gasser som slipper gjennom stråling fra sola, men fanger opp varmestråling ut fra Jorda. Dette er den naturlige drivhuseffekten som får den globale gjennomsnittstemperaturen i nederste lag av atmosfæren til å holde seg på rundt 15 grader Celsius. Uten en slik atmosfære ville middeltemperaturen ved bakken vært -18 grader Celsius. Menneskeskapte utslipp av klimagasser øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det er denne menneskeskapte økningen i konsentrasjonen av klimagasser med temperaturstigning som resultat, som vanligvis kalles drivhuseffekten.

Effektivitet. Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon vil være oppnådd når så lite ressurser som mulig anvendes for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker.

Effektivitetsgevinst. Motsatt av effektivitetstap (s.d.).

Effektivitetstap oppstår fordi det benyttes mer ressurser enn hva som er nødvendig for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, eller fordi produksjonen ikke er riktig sammensatt i forhold til forbrukernes ønsker, noe som reduserer deres nytte.

Effektiv rente. Nominell rente på et lån eller innskudd regnet om til årlig etterskuddrente, der en også regner med gebyrer og andre kostnader.

Eksterne virkninger. Se indirekte virkninger.

Eksternaliteter. Se indirekte virkninger.

Elastisk tilbud/etterspørsel. Elastisiteten er et mål på hvor mye tilbudet (etterspørselen) endres i prosent når prisen endres med en prosent. Dersom tilbudet (etterspørselen) endrs mye, er tilbudet (etterspørselen) elastisk. Endres det (den) lite, er det (den) uelastisk.

Empirisk. Bygd på erfaring. Her brukt om tallfesting av økonomiske sammehenger ved hjelp av statistiske metoder.

Energiintensiv. Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye energi i forhold til andre innsatsfaktorer.

Energiøkonomisering benyttes om tiltak med sikte på å oppnå samfunnsøkonomisk effektiv produksjon og bruk av energi.

Faktorsammensetning betegner sammensetningen av innsatsfaktorer (realkapital, arbeidskraft, vareinnsats) i en produksjonsprosess.

Finansformue (netto). Beholdning av finansielle fordringer fratrukket finansiell gjeld.

Finansinvestering er investering i verdipapirer som aksjer, obligasjoner, sertifikater, bankinnskudd o.l. samt nedbetaling av gjeld.

Finansutgift/finansinntekt. Se avkastning.

Finanspolitikk er det samme som budsjettpolitikk. Betegnelsen for den del av statlig sektors virksomhet som gir uttrykk i inntekter og utgifter over statsbudsjettet. I norsk språkbruk omfatter finanspolitikken også virksomheten i trygdeforvaltningen.

Fordring. Et tilgodehavende/gjeldsforhold mellom to parter. Som oftes er det knyttet til et verdipapir som angir beløpets størrelse, rentesatsen som skal betales i løpetiden, innfrielsestidspunktet og eventuelle avdragsvilkår.

Formuesinntekt. Inntekt av personlig eid realkapital og avkastning på finansiell formue, slik som renter på bankinnskudd, utbytte og kursgevinster på verdipapirer.

Frikonkurransemodellen (fullkommen konkurranse) er et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjenneteng er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet.

I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene en kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde. Modellen benyttes også til å rendyrke effekter av forskjellige typer avvik fra frikonkurranseforutsetningene i markedene.

Frivillige avtaler brukes om et forpliktende samarbeid mellom myndigheter og industri med sikte på å redusere miljøbelastning som skyldes industriell aktivitet.

Føre-var-prinsippet. Prinsippet uttrykker at der det er fare for alvorlig eller uomstøtelig skade, skal ikke mangel på full vitenskapelig sikkerhet bli brukt som grunn til å utsette tiltak for å unngå miljøforringelse.

Grunnrenten er avkastningen ut over normal avlønning til arbeidskraft og kapital som oppstår i produksjonsprosesser som utnytter knappe naturressurser.

HBFK (hydrobromfluorkarboner) er en gruppe gasser som medvirker til å bryte ned ozonlaget.

HKFK (hydroklorfluorkarboner) er en annen gruppe gasser som medvirker til å bryte ned ozonlaget.

ICAO (International Civil Aviation Organization) er den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart.

Imperfeksjoner i markedet. Se markedssvikt.

Incitament/incentiv. Spore, beveggrunn eller tilskyndelse til å handle på en bestemt måte.

Indirekte skatter. Se direkte skatter.

Indirekte virkninger (eksterne virkninger) er utilsiktede virkninger av en handling. For den som foretar handlingen betyr virkningene lite, og han tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. Eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som kødannelse og forurensning. Indirekte virkninger er en type markedssvikt (s.d) og dermed et brudd på frikonkurranseforutsetningene.

Inntektsfordeling.Den funksjonelle inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan inntektene som opptjenes i den løpende produksjonen fordeles på produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Den personlige inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan den personelige inntekten (før eller etter skatt) i et samfunn fordeles på enkeltindivider, husholdninger og sosiale grupper.

Inntektspolitikk. Tiltak for å påvirke utviklingen i priser og lønninger (ofte kalt det nominelle forløpet i økonomien).

Inntektsskatt er skatt på inntekt beregnet etter inntektens størrelse. Forekommer dels som statlig inntektsskatt, dels som kommunal og fylkeskommunal inntektsskatt. Inntektsskatt er en del av den direkte beskatningen. Inntektsskatten beskatter inntekten når den opptjenes i motsetning til utgiftsskatten som beskatter inntekten når den forbrukes. Det kan vises at den skattemessige behandlingen av sparing blir forskjellig i de to systemene.

Kapital. Realkapital: Fysisk kapital som fast eiendom, maskiner, bygninger m.m. Finanskapital: Finansobjekter (s.d.).

Kapitalavkastning. Kapitalinntekt (s.d.).

Kapitalbevegelser Omvekslinger mellom norske kroner og utenlandsk valuta som skyldes endrede gjeldsforhold mellom Norge og utlandet. En skiller mellom omvekslinger som har sin årsak i løpende valutatransaksjoner. Med løpende valutatransaksjoner menes betaling mellom valutainnlending og valutautlending (s.d.) i forbindelse med betaling for varer og tjenester og avkastning på kapital. Kapitaltransaksjoner omfatter i første rekke omsetning av innenlandske og utenlandske verdipapirer og fordringer, samt realkapital.

Kapitalinntekt er et samlebegrep for ulike inntekter av å disponere kapital (finans- eller realkapital). Slike inntekter kan være renteinntekter, aksjeutbytte, leieinntekter, kapitalgevinster o.l.

Kapitalkostnader. Kostnader ved bruk av realkapital. Se brukerpris.

Kapitalmarkedet er et marked for langsiktige fordringer og gjeld. Ofte brukt som en samlebetegnelse på aksje- og obligasjonsmarkedet. Pengemarkedet benyttes gjerne som betegnelse på markedet for kortsiktige fordringer.

Kapitalmobilitet. Bevegelser av kapital (real- og finanskapital) mellom næringer, distrikter eller land. Jo færre naturlige begrensninger og reguleringer for kapitalbevegelsene, desto mer mobil vil kapitalen være.

Kapitalslit (fysisk depresiering). Betegnelse for reduksjon i tjenestestrømmene fra realkapital som finner sted fra ett tidspunkt til et annet på grunn av slitasje, foreldelse o.l. Se depresiering.

Karbongradert avgift er en avgift som pålegges i henhold til produktets karboninnhold. For eksempel inneholder kull om lag dobbelt så mye karbon pr. energienhet som naturgass, og skal derfor ha en dobbel så høy karbonavgift pr. energienhet som naturgass.

KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe gasser som medvirker til å bryte ned ozonlaget.

Klimakonvensjonen er en internasjonal rammekonvensjon (i regi av FN) om klimaendringer, som har som langsiktig mål å hindre en uønsket menneskeskapt klimaendring.

Klimapolitikk er politikk som har som formål å begrense globale menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Kontantprinsippet gjelder ved skattlegging av personer ved at inntekter beskattes i den perioden de er innbetalt og utgifter først kan fradras i den perioden de er utbetalt. Dette til forskjell fra opptjeningsprinsippet (s.d.).

Kontantstrøm. Forskjellen mellom inn- og utbetalinger i en periode. Kontantstrømmen er for eksempel en viktig del av bedriftens likviditet, dvs. dens evne til å møte sine betalinger.

Kontantstrømbeskatning. Se kontantstrøm og kontantprinsippet.

Koppskatt (av tysk: Kopf = hode). En skatt som pålegges alle individer med samme beløp. Se også rundsumskatt.

Kostnadseffektivitet betegner at et (miljø) mål nås til lavest mulige kostnader for samfunnet.

Kostnadseffektive miljøavtaler. Avtaler som skal bidra til at miljøforbedrende tiltak iverksettes der de er billigst, på tvers av landegrenser.

Likevekt. Et begrep som benyttes i økonomisk teori for å beskrive en tilstand uten tendens til forandring. Begrepet innebærer at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, enten for økonomien som helhet (generell likevekt) eller for deler av den (partiell likevekt). I et marked som er i likevekt, vil ingen av markedsdeltakerene ønske å endre sin handlemåte.

Likevektspriser. De prisene som i teoretisk forstand gir markedslikevekt (se likevekt). Ønsket tilbud er da lik faktisk tilbud som igjen er lik realisert etterspørsel etter produktet (=ønsket etterspørsel). En bruker ofte begrepet at prisene (eller renten i kredittmarkedet og lønnen i arbeidsmarkedet) klarerer markedet. Skal en slik likevekt realiseres, forutsettes det som oftest at prisene er fleksible.

Lukket økonomi. En sektor (et land) som ikke har økonomisk samkvem med andre sektorer (andre land). Økonomisk analysebegrep, oftest brukt for å rendyrke enkelte økonomiske mekansimer.

Lønnsomhet. Det er vanlig å skille mellom bedrifts-(foretaks-)økonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Med ordet lønnsomhet brukt alene menes vanligvis bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Bedriftsøkonomisk lønnsomhet: En virksomhets evne til å gi avkastning på den investerte kapitalen, beregnet til de priser på ferdigprodukter og innsatsfaktorer (for eksempel arbeidskraft) som foretaket står overfor i markedet.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten korrigert for eventuelle effekter som ikke inngår i den bedriftsøkonomiske lønnsomhetskalkylen, men som må tas hensyn til ved en samfunnsøkonomisk vurdering av prosjektet. Årsaken til disse forskjellene er at det eksisterer markedsimperfeksjoner, som for eksempel at markedene ikke er i likevekt, eller at virksomheten kan forurense omgivelsene uten kostnader for den selv. Ved arbeidsløshet vil lønnen ikke avspeile avkastningen av arbeidskraften. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av arbeidskraft i virksomheten vil da være lavere enn det som framgår av bedriftenes regnskap. Markedsimperfeksjoner kan føre til at et prosjekt som er lønnsomt fra en bedrifts side, ikke trenger være lønnsomt å gjennomføre for samfunnet som helhet, og omvendt.

Makroøkonomi. Sammenslåtte økonomiske størrelser slik at disse gir uttrykk for hele samfunnets økonomi. Eksempel: Total inntekt, totalt forbruk, total sysselsetting osv.

Marginale kostnader. Marginale kostnader i produksjon er kostnader ved å øke produksjonen med en enhet. Marginale kostnader ved miljøtiltak er kostnader ved å redusere miljøskadelige utslipp med en enhet.

Marginalskatt. Marginal skatteprosent. Angir hvor stor del av den siste tjente kronen som skal betales i skatt. Ved et progressivt skattesystem vil marginalskatten være større enn gjennomsnittsskatten på hele inntekten.

Markedsimperfeksjoner. Se markedssvikt.

Markedsklarering. Markedslikevekt. Se likevektpriser.

Markedskorrigerende skatter er skatter som skal korrigere for ulike typer markedssvikt (s.d.).

Markedsmakt. En virksomhets mulighet til å påvirke markedsløsningen, for eksempel priser, ved egne beslutninger.

Markedsmessig bestemt. Bestemt ved tilpasningen i markedet i motsetning til bestemt av det offentlige ved bruk av direkte virkemidler. Myndighetene påvirker produsentene og forbrukerne indirekte ved å endre markedsforholdene, for eksempel gjennom skatter eller subsider. Se direkte og indirekte reguleringer.

Markedssvikt er avvik fra frikonkurranseforutsetningene som gjør at markedet ikke fungerer perfekt. Dermed får man en fordeling av ressursene som ikke er optimal.

Markedspris. Se markedsverdi.

Markedsøkonomi. En markedsøkonomi kjennetegnes ved at priser på varer og tjenester bestemmes i markedene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allokeres til de anvendelsene som gir størst avkastning.

Mobilitet i arbeidsmarkedet. Graden av skiller mellom delmarkeder i arbeidsmarkedet som skyldes geografisk plassering av arbeidskraften, krav til utdannelse og opplæring eller arbeidstakernes ønsker om og mulighet for å skifte arbeid.

Montreal-protokollen er en internasjonal miljøavtale som regulerer utslipp av stoffer som bryter ned ozonlaget. Protokollen ble første gang undertegnet i 1987, men bestemmelsene er senere skjerpet ved flere revisjoner av protokollen.

Motkonjunkturpolitikk/konjunkturpolitikk. Betegnelse på offentlige tiltak som har til hensikt å utjevne konjunktursvingningene. Med konjunktursvingninger menes gjentatte vekslinger mellom ekspansjon og kontraksjon i den totale økonomiske aktiviteten. Se også stabiliseringspolitikk.

N₂ O (lystgass) er en gass som øker drivhuseffekten.

Naturens tålegrenser. Anslag for hvor mye forurensninger følsomme organismer i miljøet kan utsettes for, uten at det oppstår vesentlig skade.

Nettoinntekt. Se bruttoinntekt.

NH₃ (amoniakk) er en miljøskadelig komponent som bidrar til forsuring av vann og jord.

NILU Norsk institutt for luftforskning.

NIVA Norsk institutt for vannforskning.

NO_x (nitrogenoksider) er en miljøskadelig gass som kan gi luftveislidelser. NO_x bidrar videre til dannelse av ozon nær bakken og til forsuring og skader på materialer.

NO_x -protokoll Protokoll av 1988, under konvensjonen om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning, om stabilisering av NO_X-utslippene.

Nøytralt skattesystem/nøytral beskatning. Et skattesystem som er slik innrettet atdet ikke påvirker den marginale tilpasningen til aktørene i økonomien. Nøytrale skatter medfører ikke effektivitetstap.

Nåverdi. Verdien i dag av et fremtidig beløp, inntekt eller utgift. Nåverdiberegninger gjør det mulig å sammenligne inntekter og utgifter som påløper på ulike tidspunkter. Dermed kan lønnsomheten ved investeringsprosjekter med ulike inntekts- og utgiftsprofiler beregnes. Beregning av nåverdien skjer ved å diskontere fremtidige beløp med en rentesats. Denne rentesatsen kalles en diskonteringsrente eller kalkulasjonsrente.

O₃ (ozon). Ozon nær bakken kan gi luftveislidelser og skade vegetasjon.

OECDOrganization for Economic Co-operation and Development. Industrilandenes organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling.

Omsettbare utslippskvoter innebærer at retten til å slippe ut en bestemt mengde av en miljøskadelig komponent kan kjøpes og selges i markedet.

Omstillingskostnader er kostnader forbundet med at alle produksjonsfaktorer ikke kan flyttes raskt og kostnadsfritt mellom sektorer ved endring i næringslivets rammebetingelser. Det kan føre til ledig arbeidskraft og ubrukt kapitalutstyr.

Optimal. Den løsningen på et problem som sikrer at beslutningstakernes målsetting i størst mulig grad blir oppfylt.

Optimalisere. Å finne den optimale løsningen på et problem.

Oslo-protokollen er en internasjonal miljøavtale av 1994 under FNs økonomiske kommisjon for Europa, som forplikter partene til avtalen å redusere utslippene av svoveldioksid med bestemte mengder innen nærmere bestemte tidsfrister. Norge er forpliktet til å redusere de norske SO₂ -utslippene med 76 prosent innen 2000 sammenlignet med utslippsnivået i 1980.

PAH er en betegnelse for stoffgruppen polysykliske aromatiske hydrokarboner. Noen av disse stoffene er giftige og kan være kreftframkallende. Norske PAH-utslipp stammer hovedsakelig fra produksjon av aluminium, kalsiumkarbid, ferromangan og fra energiproduksjon og oljevirksomhet i Nordsjøen.

PM₁₀ (svevestøv) er små partikler som øker risiko for luftveislidelser sammen med andre komponenter.

Priselastisitet. Se elastisk tilbud/etterspørsel

Prisfølsomhet. Mål på hvor følsom etterspørselen (tilbudet) er overfor prisendringer. Er prisfølsomheten stor vil etterspørselen (tilbudet) reduseres (øke) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.

Prismekanismen. Se markedsøkonomi.

Privatøkonomisk lønnsomhet. Vanlig i samme betydning som bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Se lønnsomhet.

Produksjonsfaktor. Arbeidskraft, realkapital, energi eller vareinnsats som benyttes i produksjonen.

Produksjonskapital. Realkapital utenom boliger og varige konsumgoder. For eksempel fabrikk anlegg o.l.

Produktivitet er et mål på forholdet mellom produsert mengde (bruttoprodukt) og innsatsfaktorbruk (arbeidskraft og kapital). En økning i produktiviteten innebærer at en for en gitt mengde innsatsfaktorer kan produsere mer enn en kunne før. Et mye brukt mål er timeverksproduktiviteten som er forholdet mellom bruttoprodukt og antall timeverk.

Produsentpris. Den prisen en produsent av et gode mottar ved salg. Avviker som regel fra markedsprisen på grunn av merverdiavgift og andre avgifter eller subsidier.

Progressivt skattesystem. (Motsatt: regressivt skattesystem). De to mest brukte definisjonene av et progressivt skattesystem er når a) skatten utgjør en større prosentvis andel av inntekten jo høyere inntekten er (økende gjennomsnittsskatt), b) marginalskatten øker med økende inntekt (økende marginalskatt).

Proveny. Inntekt, utbytte, gevinst. Benyttes gjerne i forbindelse med statens inntekter, for eksempel skatteproveny.

Provenynøytral skattereform betegner en endring i sammensetningen av ulike skatter og avgifter hvor statens samlede skatte- og avgiftsinntekter holdes uendret.

Realavkastningetter skatt. Se avkastning.

Realdisponibel inntekt. Et uttrykk for hvor mye som blir igjen av den disponible inntekten når en korrigerer for prisstigningen. Utviklingen i realdisponibel inntekt, realinntektsveksten, uttrykker utviklingen i den enkeltes kjøpekraft.

Realinvestering. Endring i beholdningen av realkapital (s.d.). Bruttoinvestering betegner kjøp av ny realkapital fratrukket salg av kapitalgjenstander. I nettoinvsteringsbegrepet trekker en i tillegg fra beregnet kapitalslit på beholdningen av kapital.

Realkapital. Kapitalgjenstander av fysisk art, for eksempel maskiner, fabrikkbygninger, transportmidler og boliger.

Realrente. Forrentning etter å ha tatt hensyn til faktisk eller forventet inflasjon. Realrenten er tilnærmet lik den nominelle renten fratrukket prisstigningstakten.

Realrente etter skatt. Den nominelle renten korrigert for skatt og faktisk eller forventet inflasjon.

Realøkonomi. Tilbud (produksjon) av og etterspørsel etter varer og tjenester.

Realøkonomiske effekter/virkninger. Endringer i realøkonomiske størrelser. For eksempel redusert etterspørsel etter arbeidskraft som følge av kostnadsstigning eller økte realinvesteringer som følge av rentefall.

Realøkonomiske kostnader. Realøkonomiske virkninger i form av lavere produksjon, lavere forbruk o.l.

Relativ pris. Prisforholdet. Prisen på ett gode i forhold til prisen på andre goder.

Renprofitt. Se grunnrente.

Residual/residualt bestemt. Det som er igjen, gjenværende. I økonomi benyttes begrepet for å si at størrelsen ikke er observert, men utregnet på grunnlag av det som er igjen når andre observerte størrelser er trukket fra.

Ressursallokering. Se allokering.

Ressurser i økonomisk forstand er innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer og tjenster. Se produksjonsfaktorer.

Rundskattsum. En skatt som pålegges ut fra karakteristiska som skattyteren selv ikke kan påvirke, for eksempel skatt etter alder eller en skatt som rammer alle individer likt (koppskatt). Siden skattytelsen gjennom sin tilpasning ikke kan påvirke skattebelastningen, gir lumpsumskatter ingen skattemotiverte disposisjoner og ikke noe samfunnsøkonomisk effektivitetestap.

Samfunnsøkonomisk avkastning. Se lønnsomhet.

Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. Pareto-optimalitet.

Samfunnsøkonomiske kostnader. De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger. Da brukes ofte begrepet privatøkonomiske kostnader. Se lønnsomhet og indirekte virkninger.

Samfunnsøkonomisk effektivitet. Se samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk.

Samfunnsøkonomisk optimal løsning. Se samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk.

Samfunnsøkonomiske vurdering. Se lønnsomhet.

Skatt brukes om lovbestemte ytelser til det offentlige som det ikke er knyttet noen bestemt og individuell motytelse til.

Skattebase. Skattegrunnlag, dvs. det grunnlaget som en skatt skrives ut på.

Skattekile. Differansen mellom den marginale avkastningen av en produksjonsfaktorer før skatt, og avkastningen etter skatt. I arbeidsmarkedet er skattekilen forskjellen mellom arbeidskraftens marginale verdi i produksjonen og det marginale offeret ved økt arbeidstilbud. I en frikonkurranseøkonomi er dette differansen mellom bedriftenes lønnskostnader, og den lønnen som arbeidstakerne sitter igjen med etter skatt. Skattekilen viser den samfunnsøkonomiske nettogevinsten ved en økning av arbeidstilbudet. I kapitalmarkedet er den samlede skattekilen forskjellen mellom avkastningskravet til en (marginal) realinvestering og avkastning etter skatt av å stille (en siste enhet) finanskapital til rådighet. For gitt realrente før skatt kan denne deles for investeringer og for sparing.

Skattemotivert tilpasning er en lovlig utnyttelse av og tilpasning til skattreglene i den hensikt å redusere skattbar inntekt.

Skatteoverveltning skjer når skatter, avgifter og subsidier påvirker prisene i økonomien. For eksempel kan en skatt som pålegges en produsent i større eller mindre grad føre til prisøkning (overveltes i prisen) på produktet.

Skatteplikt er en lovbestemt plikt til å betale skatt til det offentlige av inntekt, formue o.l. Plikten omfatter også nødvendig informasjon til ligningsmyndighetene for å kunne fastsette skattepliktig inntekt og formue.

Skatteproveny benyttes ofte om statens skatteinntekter.

Skattesubjekt. Den personen (fysisk eller juridisk) som skatt utlignes på.

Skyggepris. Hjelpestørrelse i bl.a. økonomiske analyser som uttrykker den marginale verdien av et gode. Skyggepriser benyttes gjerne når det enten ikke eksisterer en markedspris for et gode, eller når markedsprisen ikke gir et reelt uttrykk for verdien av godet. For å beregne nytten av for eksempel et kloakkrenseanlegg, vil et anslag for nytten av renere vann være en skyggepris.

SO₂ (svoveldioksid) er en miljøskadelig gass som øker risikoen for luftveislidelser sammen med andre miljøskadelige komponenter, og som forsurer vann og jord og skader materialer.

SO₂ -protokollen. Se Oslo-protokollen.

Sparing er definert som disponibel inntekt fratrukket konsum. Netto sparing er fratrukket kapitalslit, mens brutto sparing inkluderer kapitalslit.

Stabliseringspolitikk. Etterspørselesregulerende tiltak med sikte på å holde høy sysselsetting, lav pris- og kostnadsstigning og balanse i utenriksøkonomien. Se også motkonjunkturpolitikk.

Subsidier. Finansiell støtte. Brukes om økonomiske overføringer bl.a. i form av pristilskudd og direkte overføringer til produsenter og konsumenter. Subsidier gis for eksempel for å fremme en bestemt næring eller hjelpe den over en akutt krise. Også skattefordeler kan ses på som subsidier. Se skatteutgifter.

Substitusjonsvirkning Endring i tilbud eller etterspørsel som følge av at de relative prisene mellom forskjellige produkter eller innsatsfaktorer er blitt endret. Eksempel: Lavere skattesats på arbeidsinntekter vil øke avkastningen etter skatt av å arbeid, og vri avveining mellom arbeid og fritid. Dette kalles, noe forenklet, substitusjonseffekten ( det vil lønne seg å arbeide mer). Men lavere skatt vil også øke inntekten, og det blir dermed ikke nødvendig å arbeide så mye for å opprettholde en gitt disponibel inntekt. Dette kalles inntektseffekten av en skatteendring. I dette eksemplet ser en at substitusjonseffekten og inntektseffekten trekker i hver sin retning, og den samlede effekten på arbeidstilbud av en skatteendring er derfor usikker.

TBT/TFT (tinnorganiske forbindelser) er en miljøgift.

Total faktorproduktivitet er definert som den del av veksten i produksjonen som ikke kan tilskrives økt bruk av arbeidskraft eller kapital. Total faktorproduktivitet kan øke som følge av flere forhold bl.a. ny teknologi, bedre organisering av virksomheten, storskalafordeler og bedre utdannet arbeidskraft. Overflyttingsgevinster, dvs. at arbeidskraft og kapital flyttes fra lavproduktive til høyproduktive næringer, vil også bidra til økt total faktorproduktivitet.

Utslippskonsesjon er en utslippstillatelse som gis av Statens forurensningstilsyn. Det generelle forbudet i forurensningslovens §7 mot å forurense uten at det er gitt utslippstillatelse utløser bedriftenes plikt til å søke om utslippstillatelse.

Valutakurs. Prisen på et lands valuta uttrykt i en annen valuta.

Vridende beskatning er beskatning som medfører effektivitetstap.

VOC (flyktige organiske forbindelser) som kan inneholde kreftframkallende stoffer, og som bidrar til dannelse av bakkenær ozon.

VOC-protokollen Protokoll av 1991, under konvensjonen om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning, og stabilisering/reduksjon av utslippene av flyktige organiske forbindelser.

WTOWorld Trade Organization, Verden Handelsorganisasjon. Opprettelsen av WTO var et resultat av Uruguay-runden i GATT og omfatter tidligere GATT og de multilaterale varehandelsavtalene (landbruk, tekstil, tekniske handelshindre etc.) samt de nye multilaterale avtalene med tjenester (GATS) og handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS)

Økosystem Sammensetning og sameksistens av organismer og miljøforholdene innenfor et avgrenset område.

Åpen økonomi. Et land som har økonomisk samkvem med andre land.