18 Økonomiske og administrative konsekvenser
Utvalgets forslag vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Utvalget foreslår at noen av de eksisterende oppgaver bør nedprioriteres, mens andre bør opprioriteres (se kap 11.2). Utvalget foreslår også at POT skal tillegges et bistandsansvar på nye områder. Særlig gjelder dette i forbindelse med bekjempelse av internasjonal organisert kriminalitet (se kap 11.2.6). Selv om det er vanskelig å si sikkert i hvilken grad politiet vil anmode om bistand fra POT, antas bistandsvirksomheten ikke å medføre vesentlige bruk av ressurser. Det vil dessuten være opp til POT selv å avgjøre om tjenesten er egnet for å yte bistand i det enkelte tilfelle, og vurdere om en har ressurser til disposisjon. Alt i alt antar utvalget at det verken vil være behov for tilleggsbevilgninger eller at forslagene vil medføre vesentlige besparelser. Jf også kap 14.2. – Utvalget foreslår imidlertid at et offentlig oppnevnt utvalg nedsettes for å utrede den fremtidige organisering av personellsikkerhetstjenesten (se kap 11.2.11). Utgiftene til dette anslås skjønnsmessig til ca kr 500 000,-.
Forslaget om å nedlegge mange av de lokale POT-enheter (se kap 14.3.4) innebærer besparelser for overvåkingstjenesten. Utvalget forutsetter imidlertid at frigjorte stillinghjemler omgjøres til ordinære politistillinger, med unntak for stillinger som bør overføres til OVS eller POTs regionsentraler. En viss innsparing og effektivitetsgevinst kan likevel, totalt sett, være realistisk. Særlig gjelder dette hvis utvalgets forslag om å redusere antall regionsentraler gjennomføres. Det er ikke mulig å uttale seg med sikkerhet om dette, før en nærmere utredning av de organisasjons- og personellmessige konsekvenser er gjennomført. Utvalget forutsetter også at nedleggelsen av lokale POT-enheter vil medføre administrative besparelser, bl a fordi styringen av færre enheter blir lettere, som følge av innsparinger på sambands- og arkivsiden, osv. Det vil være rom for administrative besparelser. Men det må også påregnes noe økt reiseaktivitet for tjenestemenn på regionalt nivå.
Kostnader forbundet med en mer omfattende behandlingsprosess på politisk nivå ved utarbeidelse og fastsettelse av trusselvurderinger og oppgaveprioriteringer (se kap 13.8), antas å bli begrensede. Eventuelle merkostnader vil kunne dekkes innenfor Justisdepartementets og tjenestens budsjett. Det samme gjelder utgifter forbundet med noe økt informasjonsvirksomhet, bl a ved opptrykk og distribusjon av offentlige årsrapporter o.l. (se kap 17.4).
Utvalgets forslag om nyrekrutteringer for å styrke innslaget av ekstern kompetanse i POT (se kap 14.4.3), herunder forslaget om å styrke påtaleelementet (se kap 10.5), samt forslaget om i større omfang å kjøpe utredninger og andre tjenester hos kompetente forskningsmiljøer og andre (se kap 14.4.3), vil kunne medføre behov for tilførsel av ressurser. Det samme gjelder etablering av en hospitantordning (14.4.4), som vil medføre merutgifter til midlertidige innbeordringer for å dekke funksjonene til de hospiterende tjenestemenn, eventuelt utgifter til overtid for å dekke merarbeid for de øvrige tilsatte. Utarbeidelse av personellplaner vil også kreve ressurser. Etter utvalgets vurdering vil imidlertid forannevnte kostnader i all hovedsak kunne dekkes gjennom innsparte midler, jf ovenfor, samt gjennom omprioriteringer innenfor tjenestens egne budsjettmidler. Innføring av en intern rotasjonsordning for politiutdannet personell (se kap 14.4.4) kan ikke sees å medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.
En nærmere detaljutredning om POTs organisasjon og personelladministrasjon foreslås gjennomført av en arbeidsgruppe (se kap 14.1 og 14.3.4). Dette vil medføre merkostnader, men neppe av betydelig omfang.
Det vil være en viktig oppgave for riksadvokaten å avklare den nærmere grensedragningen med hensyn til hva som er etterforsking og hva som er forebyggelse (se kap 10.3.3). Enkelte tiltak for å klargjøre grensen er allerede iverksatt, bl a ordningen med skriftlige etterforskingsordre. Et ytterligere økt engasjement fra overordnet påtalemyndighet i POT-saker forutsettes å kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer.
Det området som etter forannevnte grensedragning faller inn under Justisdepartementets ansvar, krever også oppmerksomhet. Bl a reiser spørsmålet om metodebruk i foreyggende øyemed viktige prinsipielle spørsmål som Justisdepartementet bør vurdere nærmere (se kap 10.3.3). En slik utredning kan gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer.
Utvalgets flertall foreslår at EOS-utvalgets kontrollområde utvides til også å omfatte overordnet påtalemyndighets befatning med overvåkingssaker (se kap 13.10). Det er uklart hvilke utgifter som vil medgå til kontrollvirksomhet overfor overordnet påtalemyndighet. Flertallet legger her til grunn at det kan finnes praktiske ordninger, bl a at representanter fra overordnet påtalemyndighet i nødvendig utstrekning deltar i møter mv som EOS-utvalget avholder med overvåkingssjefen. Og under enhver omstendighet antas eventuelle merutgifter å oppveies av mindre reisevirksomhet etter at EOS-utvalget ikke lenger vil ha behov for å kontrollere de lokale POT-enheter som i dag er spredt rundt i landet.