NOU 1998: 4

Politiets overvåkingstjeneste

Til innholdsfortegnelse

3 Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste (overvåkingsinstruksen)

Fastsatt ved kgl res av 19 august 1994 nr 1302 med hjemmel i lov av 13 mars 1936 om politiet § 3 og § 8. Fremmet av Justis- og politidepartementet.

Kap. I Overvåkingstjenestens oppgaver og organisasjon

§ 1. Overvåkingstjenesten har som oppgave å forebygge, motvirke og etterforske lovbrudd mot statens sikkerhet og selvstendighet, ulovlig etterretningsvirksomhet, ulovlig teknologioverføring, spredning av masseødeleggelsesvåpen, sabotasje og politisk motivert vold (terrorisme). Etter særskilt bestemmelse av Justisdepartementet skal Overvåkingstjenesten videre kunne tillegges ansvar for å forebygge, motvirke og etterforske internasjonal organisert kriminalitet og annen særlig alvorlig kriminalitet knyttet til viktige samfunnsinteresser.

§ 2. Overvåkingstjeneste legges til en egen organisasjon innen politiet. Tjenesten skal ledes av en åremålstilsatt overvåkingssjef gjennom et sentralt politiorgan, Overvåkingssentralen.

Nærmere bestemmelser om Overvåkingstjenestens organisasjon og om den interne kompetansefordeling fastsettes i særskilt instruks.

§ 3. Overvåkingssentralen skal:

  1. i saker som gjelder terror- og sabotasjehandlinger rapportere til Justisdepartementet i samsvar med gjeldende planverk og direktiver på dette området. For øvrig skal Justisdepartementet holdes underrettet om alle viktige saker

  2. innenfor rammen av lov og instruks lede og samordne Overvåkingstjenesten i hele landet ved bl a å gi generelle og spesielle direktiver for utførelsen av tjenesten og prioriteringen av oppgavene, å gi informasjon, veiledning og hjelp til den regionale og lokale Overvåkingstjenesten og å utføre etterforskning eller medvirke ved etterforskningen av straffbare handlinger som nevnt i § 1

  3. samarbeide med den militære sikkerhetstjenesten og den militære etterretningstjenesten og gi norske forsvarsmyndigheter opplysninger om forhold av betydning for landets totalforsvar

  4. gi bistand og råd ved gjennomføring av sikkerhetstiltak i forsknings- og undervisningsinstitusjoner, statsadministrasjonen og offentlige og private industrier av betydning for viktige samfunnsinteresser og treffe særlige tiltak for å kartlegge og hindre handlinger på de områder som er nevnt i § 1

  5. gi personkontrollopplysninger ved sikkerhetsundersøkelser

  6. virke som sentral rådgiver og varslingsinstans og yte etterforskningsbistand i forbindelse med sabotasje- og terrorhandlinger

  7. yte nødvendig livvakttjeneste etter departementets nærmere retningslinjer, samt avgi livvaktsressurser til bistand for det stedlige politi

  8. opprette og holde kontakt med andre lands politimyndigheter, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

  9. opprette, vedlikehold og sanere landsdekkende arkiver og registre som nevnt i § 5

  10. forestå utdannelse av overvåkingstjenestens personell

§ 3 gjelder også for underlagte ledd så langt den passer.

Kap. II Innhenting, registrering og oppbevaring av opplysninger

§ 4. Overvåkingstjenesten skal innhente opplysninger om personer, grupper og organisasjonersom kan mistenkes for å forberede eller foreta handlinger som nevnt i § 1. Overvåkingstjenesten kan videre innhente opplysninger som er relevante i forbindelse med personkontrolltjenesten. I samarbeid med utlendingsmyndighetene skal det foretas nødvendig kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger.

Medlemskap i politisk eller annen lovlig organisasjon eller virksomhet gir ikke grunnlag for innhenting og registrering av opplysninger.

§ 5. De opplysninger som innhentes av Overvåkingstjenesten skal systematisk ordnes i et eget arkiv som skal være betryggende sikret og utilgjengelig for andre enn tjenestens egne embeds- og tjenestemenn eller den som Stortinget eller Kongen har satt til å føre kontroll og tilsyn med Overvåkingstjenesten.

Alle opplysninger som er brukt eller antas å ville bli brukt som ledd i en tjenestehandling skal registreres, uavhengig av hvorledes opplysningen er kommet til Overvåkingstjenestens kunnskap. For øvrig skal det i alle deler av Overvåkingstjenesten gjelde følgende prinsipper for registrering og oppbevaring av informasjon:

  • Opplysninger som er relevante for Overvåkingstjenesten i forbindelse med en verserende sak må registreres i tilknytning til saken

  • opplysninger som antas å kunne få betydning for Overvåkingstjenesten, uten at de er knyttet til en bestemt sak, registreres og arkiveres slik Justisdepartementet bestemmer

  • opplysninger som ikke er av interesse for Overvåkingstjenesten, men som antas å kunne ha interesse for for det øvrige politi, registreres før de oversendes rette vedkommende

  • opplysninger som antas å ikke være av interesse oppbevares ikke. Slikt skriftlig materiale skal straks makuleres.

Arkivet må stadig kritisk gjennomgås med sikte på sanering, nedgradering og eventuell avlevering av uaktuelle saker til Riksarkivet i samsvar med lov av 4 desember 1992 nr 126 om arkiv og forskrifter gitt i medhold av loven.

I tilfelle av krigshandlinger og lignende forhold som medfører at arkiv og registre ikke lenger kan evakueres, skal alt arkivmateriale straks tilintetgjøres.

Kap. III Bruk av opplysninger, taushetsplikt

§ 6. Enhver som er knyttet til Overvåkingstjenesten, skal nøye instrueres om sin plikt til å iaktta streng taushet om hva han erfarer i tjenesten. Han skal gi skriftlig taushetsløfte etter fastsatt formular med erklæring om at han er gjort kjent med taushetsplikten og ansvaret, og at taushetsplikten også gjelder overfor andre polititjenestemenn som ikke er i Overvåkingstjenesten. Han skal for øvrig ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at uvedkommende får kjennskap til Overvåkingstjenestens saker, arbeidsmetoder m.v.

Om behandling av beskyttede dokumenter gjelder særskilt instruks (Sikkerhetsinstruksen) og de særbestemmelser som Overvåkingssentralen til enhver tid måtte fastsette.

§ 7. For å forebygge eller oppklare straffbare handlinger som overvåkingssjefen, politimester eller den de bemyndiger uavhengig av taushetsplikten, jf § 8, gi opplysninger til polititjenestemenn eller andre som ikke er i Overvåkingstjenesten.

Det må alltid settes opp rapport eller notat om taushetsbelagte uttalelser og opplysninger som er gitt til personer som ikke er ansatt i Overvåkingstjenesten.

Utover det som er nevnt i første ledd, skal taushetsbelagte opplysninger ikke gis verken til offentlig myndighet eller private uten at det foreligger hjemmel for det i de til enhver tid gjeldende bestemmelser.

Vitners og andre kilders anonymitet må sikres i den utstrekning det er mulig. Enhver tjenestemann som mottar opplysninger, må likevel føre oppgave over kildene og merke rapporter og notater slik at kildens identitet om nødvendig kan bringes på det rene. Slike oppgaver må oppbevares på særlig betryggende måte og slik at de hurtig kan tilintetgjøres.

Kap. IV Ikrafttreden

§ 8. Denne instruks trer i kraft straks. Fra samme dag oppheves Alminnelig instruks for Politiets overvåkingstjeneste, fastsatt ved kgl res av 25 november 1977 nr 7.

Til forsiden