NOU 2001: 15

Forsvarets områder for lavflyging

Til innholdsfortegnelse

14 Økonomisk og administrative konsekvenser for eventuell innføring av ny ordning for Forsvarets operative lavflyging

14.1 Innledning og avgrensning

Mandatet ber utvalget om å vurdere de økonomiske og administrative konsekvenser ved eventuell innføring av ny lavflygingsstruktur for Forsvaret. I forbindelse med utvalgets arbeid, fant utvalget det nødvendig å legge til grunn noen forutsetninger og avgrensninger for en slik konsekvensvurdering. Utvalget har på denne bakgrunn i sin totalvurdering, gitt klare forutsetninger som må være oppfylt før man iverksetter en eventuell overgang til restriksjonsprinsippet.

Ved vurdering av restriksjonsprinsippet, har utvalget sett det som et sentralt moment at det vil kreves nye metoder og teknisk utrustning for å kunne gjennomføre en innføring av en slik lavflygingsstruktur. Utvalget har i forbindelse med denne vurderingen valgt å legge til grunn prinsippet om at de enkelte behov og krav er uavhengig av Forsvarets operative konsept (strukturvalg og oppgaver) sett i relasjon til FS 96 og FS2000.

14.2 Forskriftsendringer

Utvalgets anbefaling konkluderer med at Luftfartstilsynet, etter anmodning fra den militære luftfartsmyndighet, gir en egen forskrift, i henhold til hjemmel i luftfartslovens §9-1, med generell dispensasjon for militære jagerfly til å fly ned til 200 fot for områder som omfattes av 500 fots bestemmelsen i BSL F. Utvalget forutsetter at Forsvarets selvpålagte restriksjon på 1000 fot som alminnelig minstehøyde for jagerfly undergis ytterligere restriksjoner hvor dette er nødvendig for å ivareta miljø, befolkning, dyr etc, ved å heve minstehøyden avhengig av behovet.

Forskriftsendringene i seg selv vil ikke innebære nevneverdige økonomiske konsekvenser, men konsekvensene av endringene vil kunne innebære et noe økt forbruk av arbeidstid og andre administrative konsekvenser.

14.3 Vurdering av andre konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene som forskriftsendringene medfører, er beskrevet nedenfor og er spesielt relatert til samarbeidsformer, informasjonshåndtering og vurdering av teknisk utstyr.

Utvalget ser at økonomiske konsekvenser i varierende grad vil kunne ha innvirkning på følgende områder:

  1. Innføring av nytt sambandsutstyr innenfor kontrollert luftrom

  2. Håndtering av informasjon

  3. Vurdering av GIS generelt for å håndtere en eventuell ny ordning for Forsvarets lavflyging

  4. Vurderingen knyttes til planlagte K2IS systemer for distribusjon av sanntids informasjon i tillegg til eksisterende relevant prosjektportefølje i Forsvaret.

14.3.1 Innføring av nytt sambandsutstyr

Utvalget ser ikke at det vil være behov for å ta i bruk gjeldende kontrollsoner og trafikk-informasjonssoner rundt kortbaneflyplasser for å kunne gjennomføre lavflygingsaktivitet, slik at investering i nytt sambandsutstyr ved innføring av restriksjonsprinsippet ikke bør være nødvendig.

14.3.2 Informasjonshåndtering

For at det skal kunne gjennomføres forsvarlig operativ lavflyging, må informasjonen som skal tilflyte nøkkelelementer i Forsvaret (for eksempel FMGT) fra samarbeidende offentlige organer komme i tide og være kvalitetsmessig sikret. For å dekke forskjellige behov er det viktig at fremtidig struktur kan håndtere både informasjon som er konstant, samt variabel informasjon for eksempel i forhold til årstidene. Disse kravene vil for så vidt gjelde uavhengig av hvilken struktur man velger, men er avgjørende for en vellykket overgang til restriksjonsprinsippet.

Generelt vil ikke overgangen til ny lavflygingsstruktur være en radikal omveltning av dagens struktur, men med bakgrunn i bedret informasjonsflyt vil det kreves en holdningsendring i forhold til endrede metoder og datatilgang for planlegging av lavflygingen.

De økonomiske konsekvenser av et økt samarbeid mellom offentlige organer og interesseorganisasjoner anses for å være minimal. Det vil derimot kreve et utvidet engasjement, samt en nødvendig strukturoppfølging mellom berørte parter. Økte administrative ressurser må derfor allokeres til oppfølging av samarbeidsforum og andre former for samarbeid.

I kap 12 er det anbefalt at et samarbeidsråd, som bør møtes til årlige konferanser, etableres. Videre bør det gjennom de foreslåtte organer for tverrsektorielt samarbeid, etter en viss tid , for eksempel tre år, evalueres hvordan erfaringer med overgang til et nytt system har foregått.

14.3.3 Bruk av tekniske hjelpemidler

Utvalget har tatt for seg de overordnede funksjonelle krav til systemer på bakken og i luften for å formidle GI/GIS på en slik måte at både planleggingen og visningen av informasjonen forenkles. Dette inkluderer oppdateringer av nødvendig informasjon eventuell dokumentering av aktivitet i ettertid.

Det teknologiske verktøy som skal ivareta og strukturere informasjonsflyten må være av en slik funksjonalitet at informasjon kan presenteres på en hensiktsmessig måte for det flygende personellet. Utvalget har vurdert behovet for GIS generelt, og ikke eventuelt ekstra utstyr som måtte bli nødvendig i flyene for å gjennomføre lavflyging .

Dagens versjon av F-16 (MLU)og støttesystemene (for eksempel Mission planning-systemene) har allerede innebygd digital kartdatabase og mulighet for hyppige oppdateringer av gjeldende restriksjoner og tilgjengelige områder for lavflyging. En tilpasning til nye GI/GIS systemer bør derfor være forbundet med relativt lave kostnader.

FGIS prosjektet (kap 10) anbefaler felles løsninger, spesielt med tanke på datamodeller, datastruktur og arkitektur. Dette arbeidet er i gang, og de økonomiske konsekvenser for et felles GIS til støtte for en ny ordning for Forsvarets lavflyging synes å bli minimal da de økonomiske rammer for gjennomføringen allerede er planlagt og inkorporert i prosjektet. Totalprosjektdokument 2 (TPDok2) er godkjent med en økonomiske ramme i størrelsesorden 100 millioner kroner. Prosjektet forventes gjennomført uavhengig av dette utvalgets anbefalinger.

De administrative konsekvenser vil også bli relativt lave for sluttbrukerne av slike systemer, da dataforvaltning, kanalisering og overføring av informasjon først og fremst vil foregå i regi av FMGT. Det vil derimot være nødvendig med spesialutdannet personell for å operere systemene. Dette er i stor grad allerede ivaretatt ved flyskvadronene ved at Luftforsvaret selv utdanner Mission Support offiserer, hvis hovedoppgave er nettopp innhenting av informasjon og tilrettelegging av dette for flygerne i forkant av det enkelte flytokt.

Utvalget gjør likevel oppmerksom på at dersom overgang til ny lavflygingsstruktur for Forsvaret gjennomføres uten å ses i sammenheng med eksisterende relaterte prosjekter, kan den økonomiske konsekvensen bli betydelig. Det vil medføre betydelige kostnader dersom nyinvesteringer utover allerede planlagte prosjekter må gjøres. Utvalget ser da heller ingen utenforliggende krav som gjør slike investeringer nødvendig, og anbefaler derfor at Forsvaret tilrettelegger planlagte investeringsprosjekter på en slik måte at merkostnad ved å ta hensyn til ny struktur vil bli minimal.

Det skulle derfor ikke være nødvendig med ytterligere økte kostnadsrammer, men heller en prioritering innenfor de eksisterende prosjekter.

Til forsiden