Del 1
Lovutkast, bakgrunn og sammendrag
1 Utkast til lov om voldgift
1. kapittel. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1 Anvendelsesområde
(1) Denne lov kommer til anvendelse på voldgift som etter § 5-3 finner sted i Norge. Den får anvendelse også hvor voldgift følger av lov.
(2) Kapittel 9 kommer også til anvendelse på utenlandske voldgiftsavgjørelser.
§ 1-2 Forholdet til domstolene
(1) Domstolene har ingen kompetanse i tvister som hører under voldgiftsbehandling ut over det som følger av denne lov. Med domstolene menes i denne lov de alminnelige domstoler.
(2) I de tilfeller domstolene er tillagt kompetanse, er den domstol kompetent som tvisten kunne vært anlagt for dersom det ikke forelå en voldgiftsavtale. Den domstol som først har fått med saken å gjøre, skal behandle senere begjæringer til domstolene. Bevissikring kan også foregå ved annen domstol.
(3) Reglene i lov om tvisteløsning kommer til anvendelse på domstolenes befatning med saken dersom ikke annet fremgår av denne lov. Behandlingen i domstolen er normalt skriftlig. Muntlig forhandling holdes når hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier det. Den muntlige behandling kan begrenses til særlige spørsmål. Søksmål om tilsidesettelse av en voldgiftsdom etter kapittel 8 behandles etter tvisteloven kapittel 9 eller 10.
§ 1-3 Adgangen til å fravike lovens regler ved avtale
(1) Lovens regler om voldgiftsrettens oppnevnelse og sammensetning, og om voldgiftsrettens saksbehandling og avgjørelser i kapittel 3 til 7, kan fravikes ved avtale med mindre annet er bestemt.
(2) Regler om domstolenes befatning med voldgiftssaker kan ikke fravikes.
§ 1-4 Tap av retten til å fremme innsigelse
En part som kjenner eller burde kjent til at voldgiftsbehandlingen ikke er i samsvar med fravikelige bestemmelser i denne lov eller med voldgiftsavtalen, må fremsette innsigelse om dette innen de frister som er oppstilt, og dersom ikke slik frist er oppstilt, uten unødig opphold. I motsatt fall kan innsigelsen ikke gjøres gjeldende.
§ 1-5 Taushetsplikt og offentlighet
(1) Voldgiftsbehandlingen er unntatt offentlighet og underlagt taushetsplikt. En part kan likevel gi de opplysninger som følger av lovbestemt opplysningsplikt, eller som er nødvendig for å utøve sin rett etter voldgiftsdommen.
(2) Taushetsplikten for voldgiftsdommen opphører én måned etter at den er avsagt. Voldgiftsretten kan bestemme at taushetsplikten ikke skal opphøre, eller at dommen bare skal kunne publiseres i anonymisert form, hvis det er saklig grunn for begrensningen. Begjæring må fremsettes før taushetsplikten opphører. Voldgiftsretten skal treffe avgjørelsen innen én måned fra spørsmålet er brakt inn for den. Mens voldgiftsretten behandler spørsmålet, er voldgiftsdommen underlagt taushetsplikt.
(3) Når en voldgiftsdom ikke er underlagt taushetsplikt, kan den publiseres.
(4) Det kan avtales andre løsninger for offentlighet og taushetsplikt enn det som følger av (1) til (3). En part kan likevel alltid gi opplysninger som nevnt i (1) annet punktum.
2. kapittel. Voldgiftsavtalen
§ 2-1 Gjenstand for voldgift
(1) Tvister i rettsforhold partene har fri rådighet over kan avgjøres ved voldgift.
(2) De privatrettslige virkningene av konkurranselovgivningen kan prøves i en voldgiftssak.
§ 2-2 Voldgiftsavtalen
(1) Partene kan avtale voldgift for tvister som er oppstått og for alle eller særlige tvister som kan oppstå i et bestemt rettsforhold.
(2) Med mindre annet er avtalt mellom partene i voldgiftsavtalen, følger voldgiftsavtalen med ved overdragelse av det rettsforhold den omfatter.
(3) En part som ikke reiser innsigelse mot voldgiftsrettens adgang til å behandle saken som fastsatt i § 4-1(3), kan ikke senere gjøre gjeldende at voldgift ikke er avtalt.
§ 2-3 Forbrukerforhold
(1) En voldgiftsavtale der en forbruker er part, skal tas inn i et eget dokument, som kan være elektronisk, og signeres av begge parter.
(2) En voldgiftsavtale inngått før tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren. § 2-2(3) gjelder bare dersom forbrukeren innlater seg på forhandlinger for voldgiftsretten etter å ha blitt gjort oppmerksom på at voldgiftsavtalen ikke er bindende.
§ 2-4 Saksanlegg for domstolene
(1) Domstolene skal avvise søksmål om rettsforhold som er omfattet av en voldgiftsavtale dersom en part begjærer avvisning senest samtidig med at parten går inn på sakens realitet. Domstolen skal fremme saken hvis den finner at voldgiftsavtalen er ugyldig eller av andre grunner ikke kan gjennomføres.
(2) Hvis voldgiftssak er innledet etter § 5-4 når søksmål anlegges, skal saken bare fremmes dersom domstolen finner det klart at voldgiftsavtalen er ugyldig eller av andre grunner ikke kan gjennomføres.
(3) Selv om søksmål verserer for domstolene, kan voldgiftsretten starte eller fortsette voldgiftsbehandlingen, og også avgjøre tvisten.
§ 2-5 Midlertidig sikring
Domstolene kan beslutte bruk av midlertidig sikring etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 14 og 15 selv om en tvist hører under voldgift.
3. kapittel. Voldgiftsretten
§ 3-1 Antall voldgiftsdommere
Voldgiftsretten består av tre dommere.
§ 3-2 Oppnevnelse av voldgiftsretten
(1) Voldgiftsdommerne skal være upartiske og uavhengige av partene og være kvalifisert for vervet. Partene skal såvidt mulig oppnevne voldgiftsretten i fellesskap.
(2) Skal voldgiftsretten ha tre medlemmer, og partene ikke blir enige om sammensetningen, oppnevner hver part ett medlem. Fristen er én måned etter at parten mottok anmodning om oppnevnelse. Disse medlemmene oppnevner i fellesskap voldgiftsrettens leder innen én måned.
(3) Hvis voldgiftsretten ikke lar seg etablere i henhold til avtalen eller (2), kan hver av partene kreve at domstolen oppnevner den eller de voldgiftsdommere som mangler. Oppnevnelsen kan ikke ankes.
§ 3-3 Innsigelsesgrunner mot voldgiftsdommere
(1) Den som blir kontaktet om mulig oppnevnelse som voldgiftsdommer, skal uoppfordret opplyse om forhold som kan være egnet til å skape berettiget tvil om upartiskhet eller uavhengighet. En voldgiftsdommer skal fra oppnevnelsen og gjennom hele voldgiftsbehandlingen, straks gi opplysninger til partene om nye slike forhold.
(2) Innsigelse kan bare gjøres gjeldende mot en voldgiftsdommer dersom det foreligger forhold som skaper berettiget tvil om voldgiftsdommerens upartiskhet eller uavhengighet, eller dersom dommeren ikke har kvalifikasjoner som avtalt mellom partene. Mot en voldgiftsdommer som parten har deltatt i oppnevnelsen av, kan det bare gjøres gjeldende innsigelse på grunn av forhold som parten er blitt kjent med etter at oppnevnelsen er foretatt.
(3) Bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale.
§ 3-4 Behandling av innsigelse mot en voldgiftsdommer
(1) Innsigelse mot en voldgiftsdommer skal begrunnes og fremsettes skriftlig overfor voldgiftsretten innen to uker etter at parten fikk kjennskap til oppnevnelsen av dommeren og de omstendigheter innsigelsen bygger på. Voldgiftsretten avgjør innsigelsen, med mindre dommeren trekker seg eller den annen part sier seg enig i innsigelsen.
(2) Dersom en innsigelse etter (1) eller (2) ikke blir tatt til følge, kan den part som har fremmet innsigelsen bringe spørsmålet inn for domstolene innen én måned fra melding ble mottatt om at innsigelsen ikke ble tatt til følge. Domstolen avgjør spørsmålet ved kjennelse. Innsigelsen kan ikke senere brukes som ugyldighetsgrunn eller som innsigelse mot anerkjennelse eller fullbyrdelse. Voldgiftsretten, inkludert den voldgiftsdommer som det er rettet innsigelse mot, kan fortsette voldgiftsbehandlingen og avgjøre tvisten selv om spørsmålet verserer for domstolene.
§ 3-5 Manglende oppfyllelse av en voldgiftsdommers oppdrag
(1) Dersom det blir rettslig eller faktisk umulig for en voldgiftsdommer å oppfylle sitt oppdrag, eller en voldgiftsdommer av andre grunner unnlater å handle uten unødig opphold, opphører oppdraget hvis voldgiftsdommeren trekker seg eller partene er enige om at oppdraget skal opphøre. I motsatt fall kan hver av partene kreve at domstolene avgjør spørsmålet om de nevnte grunner foreligger og oppdraget dermed skal opphøre. Domstolens beslutning kan ikke ankes.
(2) Dersom en voldgiftsdommer trekker seg eller partene er enige om at oppdraget skal opphøre etter denne bestemmelsen eller § 3-4(1), innebærer dette ikke noen godkjennelse av holdbarheten av grunnlaget for innsigelsen etter denne bestemmelsen eller etter § 3-3(2).
§ 3-6 Oppnevnelse av ny voldgiftsdommer
(1) I de tilfeller voldgiftsdommerens oppdrag opphører etter §§ 3-4 eller 3-5, voldgiftsdommeren trekker seg av annen grunn, partene avtaler å tilbakekalle oppnevnelsen eller i andre tilfeller der oppdraget opphører, skal en ny voldgiftsdommer oppnevnes etter de regler som ble benyttet ved oppnevnelse av den voldgiftsdommeren som ble skiftet ut.
(2) Alle tidligere voldgiftsforhandlinger som utgjør en del av avgjørelsesgrunnlaget, gjentas dersom en ny voldgiftsdommer oppnevnes.
4. kapittel. Voldgiftsrettens kompetanse
§ 4-1 Voldgiftsrettens avgjørelse av egen domsmyndighet
(1) Voldgiftsretten avgjør spørsmål om sin egen domsmyndighet, herunder innsigelser knyttet til eksistensen eller gyldigheten av voldgiftsavtalen.
(2) Ved anvendelsen av denne bestemmelse skal en voldgiftsavtale som utgjør en del av en kontrakt, anses som en selvstendig avtale uavhengig av de andre deler av kontrakten. En avgjørelse av voldgiftsretten om at kontrakten er ugyldig, medfører ikke i seg selv at voldgiftsavtalen er ugyldig.
(3) Innsigelse om at voldgiftsretten mangler domsmyndighet til å avgjøre saken eller kravet, må gjøres gjeldende senest i partens første innlegg til realiteten i kravet. Voldgiftsretten kan tillate at innsigelser mot dens domsmyndighet fremmes på et senere tidspunkt dersom parten ikke er vesentlig å bebreide for at innsigelsen ikke ble fremsatt tidligere. En part blir ikke avskåret fra å fremme slik innsigelse ved å delta i oppnevnelsen av voldgiftsretten.
(4) Voldgiftsretten kan behandle innsigelser mot dens domsmyndighet enten under voldgiftsbehandlingen eller i voldgiftsdommen som avgjør tvisten. Dersom voldgiftsretten under voldgiftsbehandlingen avgjør at den har domsmyndighet, kan hver av partene, innen én måned fra avgjørelsen ble mottatt, bringe spørsmålet inn for domstolene som avgjør det ved kjennelse. Voldgiftsretten kan fortsette voldgiftsbehandlingen og avgjøre tvisten selv om spørsmålet verserer for domstolene.
(5) Bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale.
§ 4-2 Voldgiftsrettens adgang til å beslutte midlertidige tiltak
(1) Voldgiftsretten kan etter begjæring fra en part pålegge enhver part å foreta slike midlertidige tiltak som voldgiftsretten finner nødvendig. Voldgiftsretten kan pålegge de parter som har begjært tiltaket, å stille sikkerhet for eventuelle konsekvenser av det. Pålegg fra voldgiftsretten kan ikke tvangsfullbyrdes.
(2) Viser det seg at kravet som det midlertidige tiltaket skulle sikre ikke besto på det tidspunktet tiltaket ble besluttet, plikter de parter som begjærte tiltaket å erstatte det økonomiske tap som det har påført andre parter. Erstatningskravet avgjøres av voldgiftsretten.
5. kapittel. Saksbehandlingen i voldgiftsretten
§ 5-1 Likebehandling av partene
(1) Partene skal gis lik behandling på ethvert trinn av voldgiftsbehandlingen og ha full anledning til å fremføre sin sak.
(2) Bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale.
§ 5-2 Regler for saksbehandlingen
Innenfor rammen av partenes avtale og denne lov skal voldgiftsretten behandle saken på den måte den finner hensiktsmessig. Straks voldgiftsretten er oppnevnt, skal voldgiftsretten eller dens leder, etter drøfting med partene, fastlegge en plan for den videre behandlingen.
§ 5-3 Voldgiftsstedet
(1) Voldgiftsretten bestemmer voldgiftsstedet under hensyn til praktisk behandling av saken, herunder partenes mulighet for å delta i muntlig forhandling.
(2) Uavhengig av voldgiftsstedet kan voldgiftsretten holde møte på ethvert sted den finner hensiktsmessig for rådslagning, for å avhøre vitner, sakkyndige eller parter eller for å undersøke bevis.
§ 5-4 Innledning av voldgiftssaken
Voldgiftssaken er innledet den dag saksøkte mottok krav om at tvisten skal behandles ved voldgift.
§ 5-5 Voldgiftsspråk
(1) Voldgiftsspråket skal være norsk dersom alle parter er hjemmehørende i Norge. I andre tilfeller bestemmer voldgiftsretten voldgiftsspråket. Er voldgiftsspråket norsk, kan svensk eller dansk brukes.
(2) Voldgiftsspråket skal anvendes i enhver skriftlig erklæring fra partene, i muntlige forhandlinger og i avgjørelser og annen kommunikasjon fra voldgiftsretten.
(3) Voldgiftsretten kan kreve skriftlige bevis oversatt til det språk som partene er blitt enige om eller som voldgiftsretten har fastsatt.
§ 5-6 Stevning og tilsvar
(1) Saksøker skal innen den frist voldgiftsretten har fastsatt, inngi stevning til voldgiftsretten som angir det krav som gjøres gjeldende, en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever, den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet og de bevis som vil bli ført.
(2) Saksøkte skal innen den frist voldgiftsretten har fastsatt, inngi tilsvar til voldgiftsretten som opplyser om kravet i stevningen godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at voldgiftsretten behandler saken. Tilsvaret skal inneholde en påstand med det domsresultat saksøkte krever, den faktiske og rettslige begrunnelse for påstanden og de bevis som vil bli ført. Fremsetter saksøkte krav som det begjæres dom for, gjelder reglene om stevning og tilsvar for dette kravet.
(3) Partene kan fremsette nye krav, utvide påstanden til krav som er fremsatt, fremsette nye påstandsgrunnlag og nye bevis. Påstandsgrunnlag er rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på. Voldgiftsretten kan etter krav fra en part nekte endringen foretatt når hensynet til sakens fremdrift eller andre tungtveiende forhold tilsier at den ikke bør tillates.
§ 5-7 Muntlig og skriftlig behandling
(1) Voldgiftsretten avgjør om det skal holdes muntlig forhandling i saken eller om den skal avgjøres på grunnlag av skriftlig behandling. En part kan kreve muntlig forhandling, som da skal holdes på et hensiktsmessig tidspunkt under saksbehandlingen.
(2) Partene skal gis rimelig forhåndsvarsel om enhver muntlig forhandling og ethvert møte der de har rett til å være tilstede.
(3) Alle meddelelser, dokumenter og annen informasjon som blir lagt frem for voldgiftsretten, skal parten samtidig sende til de øvrige parter i saken. Materiale voldgiftsretten mottar direkte fra andre enn partene, skal den straks oversende til dem.
§ 5-8 Forsømmelse fra partene
(1) Dersom saksøkeren uten rimelig grunn forsømmer å inngi stevning etter § 5-6(1), skal voldgiftsretten heve voldgiftssaken.
(2) Dersom saksøkte uten rimelig grunn unnlater å inngi tilsvar etter § 5-6(2), skal voldgiftsretten fortsette behandlingen av saken uten å tillegge forsømmelsen virkning som innrømmelse av saksøkerens krav.
(3) Hvis en part uteblir til en muntlig forhandling eller unnlater å fremlegge dokumentbevis, kan voldgiftsretten fortsette behandlingen og avsi dommen på det grunnlag som foreligger.
§ 5-9 Bevis
(1) Partene har ansvaret for å opplyse saken og har rett til å føre de bevis de ønsker. Voldgiftsretten kan nekte et bevis ført dersom det åpenbart ikke har betydning for avgjørelsen av tvisten, eller begrense bevisføringen dersom det ikke er et rimelig forhold mellom den betydning tvisten har og omfanget av bevisføringen.
(2) Voldgiftsretten kan oppnevne en eller flere sakkyndige til å avgi erklæring om særskilte spørsmål som skal avgjøres av voldgiftsretten. Voldgiftsretten kan kreve at partene skal gi den sakkyndige all relevant informasjon og at de skal legge frem eller sørge for tilgang til bevis.
(3) En sakkyndig som har avgitt skriftlig erklæring, plikter om det kreves av partene eller voldgiftsretten finner det nødvendig, å møte til muntlig forhandling hvor partene gis anledning til å stille spørsmål og til å føre sakkyndige vitner om temaet.
(4) Reglene om innsigelse mot voldgiftsdommere i §§ 3-3 og 3-4(1) kommer til anvendelse så langt de passer på sakkyndige oppnevnt av voldgiftsretten.
§ 5-10 Bistand fra domstolene
(1) Voldgiftsretten, eller en part med samtykke fra voldgiftsretten, kan be om at domstolene opptar partsforklaringer, vitneforklaringer og andre bevis. Voldgiftsretten skal gis rimelig forhåndsvarsel om bevisopptaket. Voldgiftsdommerne har rett til å være til stede og til å stille spørsmål.
(2) Når en voldgiftsrett må ta stilling til tolkningen av EØS-avtalen med protokoller, vedlegg og de rettsakter vedleggene omhandler, kan den, av eget tiltak eller etter begjæring fra en part, be domstolene om å forelegge tolkningsspørsmålet for EFTA-domstolen etter reglene i domstolloven § 51 A.
6. kapittel. Avgjørelse av voldgiftssaken
§ 6-1 Rettsanvendelsen
(1) Voldgiftsretten skal anvende de rettsregler som partene har valgt for de materielle tvistespørsmål saken gjelder. En henvisning til et lands lov eller rettssystem skal anses som en henvisning til dette lands materielle rettsregler og ikke til landets lovvalgsregler, med mindre annet fremgår.
(2) Der partene ikke har valgt rettsregler, skal voldgiftsretten anvende de lovregler som følger av norske lovvalgsregler.
(3) Voldgiftsretten skal bare treffe avgjørelse etter rimelighet dersom partene uttrykkelig har bemyndiget voldgiftsretten til dette.
(4) I alle tilfeller skal voldgiftsretten bygge på avtalen og legge vekt på handelspraksis.
§ 6-2 Forholdet til partenes prosesshandlinger. Bevisbedømmelsen
(1) Voldgiftsretten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har lagt ned, og retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt.
(2) Voldgiftsretten bestemmer det saksforhold avgjørelsen skal bygge på ved en fri bedømmelse av de bevis som er ført.
§ 6-3 Oppdeling av forhandlinger og pådømmelse
(1) Voldgiftsretten kan bestemme at det skal forhandles særskilt om ett eller flere krav i saken, eller om ett eller flere tvistepunkter.
(2) Voldgiftsretten kan pådømme særskilt ett eller flere krav i saken eller en del av et krav. Påstandsgrunnlag som ikke leder til avgjørelse av et krav, kan bare pådømmes særskilt hvis partene samtykker.
§ 6-4 Avstemningsregler
(1) Voldgiftsrettens avgjørelser treffes ved stemmeflertall. Dersom det ikke er mulig å oppnå stemmeflertall, er stemmen til voldgiftsrettens leder avgjørende. Er det ikke flertall for noe resultat når pengebeløp eller andre størrelser skal fastsettes, legges stemmene for høyere beløp eller størrelser sammen med stemmene for de nærmest følgende til det blir flertall.
(2) Dersom et mindretall av dommerne nekter å delta i en avstemning, kan de øvrige voldgiftsdommerne treffe avgjørelsen.
(3) Saksbehandlingsspørsmål kan voldgiftsrettens leder avgjøre på egen hånd dersom lederen er bemyndiget til dette av partene eller av en samlet voldgiftsrett.
§ 6-5 Forlik
(1) Dersom partene inngår forlik for voldgiftsretten, skal voldgiftsretten på begjæring fra partene stadfeste forliket i en voldgiftsdom.
(2) En voldgiftsdom som stadfester et forlik har den samme virkning som andre voldgiftsdommer.
§ 6-6 Voldgiftsdommens form og innhold
(1) Voldgiftsdommen skal være skriftlig og signert av alle voldgiftsdommerne. I voldgiftssaker med mer enn én dommer er det tilstrekkelig at flertallet signerer voldgiftsdommen dersom årsaken til at ikke alle har signert fremgår av dommen.
(2) Voldgiftsdommen skal angi de grunner som den bygger på, med mindre dommen stadfester et forlik etter § 6-5. Det skal opplyses om dommen er enstemmig. Hvis det ikke er tilfelle, opplyses hvem som er uenig og hvilke punkter uenigheten gjelder.
(3) Voldgiftsdommen skal angi tid og sted for domsavsigelsen etter § 5-3(1). Voldgiftsdommen skal anses avsagt på dette stedet.
(4) Den signerte voldgiftsdommen sendes partene.
(5) Reglene i (1) og (3) kan ikke fravikes ved avtale.
§ 6-7 Avslutning av voldgiftssaken
(1) Voldgiftssaken avsluttes med den endelige voldgiftsdommen eller med voldgiftsrettens beslutning om heving etter (2) til (4).
(2) Voldgiftsretten skal heve voldgiftssaken dersom saksøkeren frafaller kravet, med mindre saksøkte motsetter seg heving og voldgiftsretten finner at saksøkte har saklig grunn for å få voldgiftsdom.
(3) Voldgiftsretten skal heve voldgiftssaken dersom partene er enige om dette.
(4) Voldgiftsretten skal heve voldgiftssaken dersom den finner at en fortsettelse av saken er unødvendig eller umulig.
(5) Voldgiftsrettens kompetanse opphører når voldgiftssaken er avsluttet, med unntak av det som følger av §§ 1-5(2), 6-8 og 8-3(2).
§ 6-8 Retting av voldgiftsdommen. Tilleggsdom
(1) Hver av partene kan innen én måned etter domsavsigelsen be voldgiftsretten om å
(a) rette en dom som på grunn av skrive- eller regnefeil, trykkfeil eller liknende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med voldgiftsrettens mening, og
(b) avsi tilleggsdom til avgjørelse av krav som er fremsatt under voldgiftssaken og som skulle vært avgjort, men som ikke er tatt med i dommen.
(2) Anmodningen sendes samtidig til de øvrige parter. Voldgiftsretten skal ta anmodningen til følge dersom det er grunnlag for den. Retting må foretas og tilleggsdom avsies senest én måned etter at anmodningen ble mottatt.
(3) Voldgiftsretten kan innen én måned etter domsavsigelsen foreta retting på eget initiativ. Partene skal da varsles og gis mulighet til å uttale seg før retting.
(4) Reglene i § 6-6 kommer til anvendelse på retting av voldgiftsdommen og på avsigelse av tilleggsdom.
(5) Adgangen til å rette feil som nevnt i (1)(a), kan ikke fravikes ved avtale.
7. kapittel. Saksomkostninger
§ 7-1 Omkostninger til voldgiftsretten
(1) Voldgiftsretten fastsetter sin egen godtgjørelse og utgiftsdekning, med mindre annet er avtalt mellom voldgiftsretten og partene. Fastsettelsen inntas i dom, eller i avgjørelse som avslutter saken. Beløpet forfaller til betaling én måned etter at dommen eller avgjørelsen er avsagt.
(2) Partene er solidarisk ansvarlige for omkostningene til voldgiftsretten, med mindre annet er avtalt mellom voldgiftsretten og partene.
(3) Fastsettelsen etter (1) blir tvangskraftig, med mindre den bringes inn for domstolene innen én måned fra den dag parten mottok omkostningsavgjørelsen. Dersom det blir anmodet om eller foretatt retting eller avsigelse av tilleggsdom etter reglene i § 6-8, løper en ny frist fra den dag parten mottok avgjørelsen. Domstolen avgjør spørsmålet ved kjennelse. Dersom kostnadene til voldgiftsretten blir redusert, får dette virkning også for de parter som ikke brakte spørsmålet inn for domstolene.
§ 7-2 Fordeling av saksomkostninger
(1) Voldgiftsretten skal etter begjæring fra en part fordele omkostningene til voldgiftsretten mellom partene slik den finner riktig.
(2) Voldgiftsretten kan etter begjæring fra en part pålegge en annen part å dekke alle eller deler av partens omkostninger med saken dersom den finner dette riktig.
(3) Voldgiftsrettens fordeling av omkostningene tas inn i dommen eller i avgjørelsen som avslutter saken. Voldgiftsrettens fordeling av omkostninger mellom partene er endelig.
§ 7-3 Sikkerhetsstillelse
(1) Voldgiftsretten kan pålegge partene å stille sikkerhet for voldgiftsrettens omkostninger, med mindre annet er avtalt mellom voldgiftsretten og partene. Voldgiftsretten kan helt eller delvis avslutte voldgiftssaken dersom ikke slik sikkerhet blir stilt.
(2) Dersom en part unnlater å stille pålagt sikkerhet, kan den annen part stille hele sikkerheten eller bringe tvisten inn for domstolene til avgjørelse.
8. kapittel. Ugyldighet
§ 8-1 Krav om tilsidesetting av voldgiftsdommen
En voldgiftsdom kan bare settes til side som ugyldig av domstolene gjennom et søksmål etter §§ 8-2 og 8-3.
§ 8-2 Ugyldighetsgrunner
(1) En voldgiftsdom kan bare settes til side av domstolene dersom
(a) en av partene i voldgiftsavtalen manglet rettslig handleevne; eller voldgiftsavtalen er ugyldig etter de rettsregler som partene har avtalt skal anvendes på avtalen, eller i mangel av slik avtale, etter norsk rett,
(b) den part som har anlagt ugyldighetssøksmål ikke ble gitt tilstrekkelig varsel om oppnevnelsen av en voldgiftsdommer eller om voldgiftssaken, eller ikke har fått anledning til å fremstille sitt syn på saken,
(c) voldgiftsdommen ligger utenfor voldgiftsrettens domsmyndighet, eller
(d) voldgiftsretten har hatt en uriktig sammensetning, eller saksbehandlingen strider mot loven eller partenes avtale og det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen.
(2) Når spørsmålet om gyldigheten av en voldgiftsdom er brakt inn for domstolene skal domstolen av eget tiltak sette dommen til side dersom
(a) tvisten ikke kan avgjøres ved voldgift etter norsk rett, eller
(b) voldgiftsdommen virker støtende på rettsordenen (ordre public).
(3) Dersom ugyldighetsgrunnen bare rammer en del av dommen, får ugyldigheten bare virkning for denne delen.
§ 8-3 Søksmålsfrist og behandling av søksmålet
(1) Søksmål om å sette til side en voldgiftsdom må anlegges innen tre måneder fra den dag parten mottar voldgiftsdommen. Dersom voldgiftsretten foretar retting eller avsier tilleggsdom etter § 6-8, løper fristen fra dette tidspunktet. Tilsvarende gjelder der voldgiftsretten beslutter å ikke ta til følge en parts anmodning om retting eller avsigelse av tilleggsdom etter § 6-8.
(2) Domstolen kan, når det er reist sak etter (1) og det er grunnlag for ugyldighet, sette voldgiftsdommen til side og samtidig henvise saken til videre behandling og ny avgjørelse i voldgiftsretten.
(3) Tilsidesettelse av en voldgiftsdom medfører at den aktuelle voldgiftsavtalen igjen blir virksom, med mindre annet er avtalt mellom partene.
9. kapittel. Anerkjennelse og fullbyrdelse
§ 9-1 Anerkjennelse og fullbyrdelse
(1) En voldgiftsdom skal anerkjennes og kunne fullbyrdes etter denne bestemmelsen og § 9-2, uavhengig av i hvilket land den er avsagt.
(2) Anerkjennelse og fullbyrdelse av en voldgiftsdom forutsetter at en part gjør voldgiftsdommen tilgjengelig i original eller ved attestert kopi. Dersom voldgiftsdommen ikke er utformet på norsk, svensk, dansk eller engelsk, skal parten også gjøre tilgjengelig en attestert oversettelse. Det kan kreves dokumentasjon for at det forelå avtale eller annet grunnlag for voldgift.
(3) Fullbyrdelse skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven så langt ikke annet følger av dette kapittel.
§ 9-2 Forhold som er til hinder for anerkjennelse og fullbyrdelse
(1) Anerkjennelse eller fullbyrdelse av en voldgiftsdom kan bare nektes dersom:
(a) en av partene i voldgiftsavtalen manglet rettslig handleevne; eller voldgiftsavtalen er ugyldig etter de rettsregler som partene har avtalt skal anvendes på avtalen, eller i mangel av slik avtale, etter det lands rett hvor voldgiftsdommen ble avsagt,
(b) den part som voldgiftsdommen er påberopt overfor ikke ble gitt tilstrekkelig varsel om oppnevnelsen av en voldgiftsdommer eller om voldgiftssaken, eller ikke har fått anledning til å fremstille sitt syn på saken,
(c) voldgiftsdommen ligger utenfor voldgiftsrettens domsmyndighet,
(d) voldgiftsretten har hatt en uriktig sammensetning, eller saksbehandlingen strider mot loven på voldgiftsstedet eller partenes avtale og det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen, eller
(e) voldgiftsdommen ennå ikke er bindende for partene, eller den varig eller midlertidig er satt til side av en domstol på voldgiftsstedet eller av en domstol i det landet hvis rettsregler er anvendt ved avgjørelsen av tvistegjenstanden.
(2) Domstolene skal av eget tiltak nekte anerkjennelse og fullbyrdelse av en voldgiftsdom når:
(a) tvisten ikke kunne avgjøres ved voldgift etter norsk rett, eller
(b) anerkjennelse eller fullbyrdelse av voldgiftsdommen virker støtende på rettsordenen (ordre public).
(3) Dersom grunnen til å nekte anerkjennelse eller fullbyrdelse bare rammer en del av dommen, er det bare denne delen som kan nektes anerkjent eller fullbyrdet.
§ 9-3 Utsettelse og sikkerhetsstillelse
Domstolen kan utsette avgjørelsen om anerkjennelse og fullbyrdelse dersom den finner dette hensiktsmessig, og søksmål om tilsidesettelse av en voldgiftsdom er anlagt ved en domstol som nevnt i § 9-2(1)(e). Domstolen kan i et slikt tilfelle, etter krav fra den part som krever anerkjennelse eller fullbyrdelse, pålegge den annen part å stille sikkerhet.
10. kapittel. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
§ 10-1 Ikrafttredelse
Denne lov trer i kraft [ . . .].
Endringer i andre lover
Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd (d) skal lyde:
(d) voldgiftsdom etter voldgiftsloven, og avgjørelser som ellers er tvangskraftige etter voldgiftsloven § 7-1.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
For innvendinger mot et krav som er fastslått i voldgiftsdom, gjelder voldgiftsloven kapittel 9.
2 Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid
2.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning
Tvistemålsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. april 1999. Utvalget fikk følgende sammensetning:
leder høyesterettsdommer Tore Schei
byrettsdommer Marianne Berg
advokat Kristin Bjella
advokat Ingeborg Moen Borgerud
advokat Atle Helljesen
professor dr. juris Jo Hov
lagdommer Dag Bugge Nordén
På grunn av andre krevende arbeidsoppgaver fant professor dr. juris Jo Hov det nødvendig å fratre som medlem av utvalget. I hans sted ble den 25. februar 2000 oppnevnt
førsteamanuensis dr. juris Arnfinn Bårdsen
Utvalgets sekretær har vært advokat Christian H. P. Reusch. Advokat Thomas Svensen har utført viktige sekretæroppgaver ved utvalgets arbeid med voldgiftsreglene.
2.2 De to innstillingene som avgis
Sammen med denne innstillingen til lov om voldgift, legger utvalget frem innstilling til lov om tvisteløsning (tvisteloven). Det er i innstillingen til lov om tvisteløsning generelt gjort rede for utvalgets oppnevning, mandat og arbeid. Nedenfor vil utvalget bare gå inn på den del av mandatet og arbeidet som gjelder voldgift.
2.3 Bakgrunn og mandat
Bakgrunn og mål for utvalgets arbeid er i brede trekk beskrevet i den kongelige resolusjon om oppnevnelsen og i foredraget til resolusjonen. Om voldgift heter det i foredraget:
«14. Voldgift. Det bør vurderes om det er ønskelig med en revisjon av voldgiftsreglene, blant annet på bakgrunn av at mange land de siste ti år har revidert sin voldgiftslovgivning ut fra UNCITRALs modellov for internasjonal voldgift i forretningsforhold fra 1985. Utgangspunktet må være at voldgiftsreglene også i fremtiden skal romme en stor variasjonsbredde i gjennomføringen av voldgiftssaker. Det må dessuten tas hensyn til at reglene også må kunne anvendes av ikke-jurister og at de må passe for såvel små som store forhold. Spørsmålene om voldgiftsdommers offentlighet og om hvilke arkivordninger som bør gjelde for voldgiftsdommer, bør vies oppmerksomhet. Med henblikk på kostnadsnivået i forbindelse med en voldgiftsprosess bør det vurderes om det skal gis regler som gjør at sakens parter kan løses fra en eventuell voldgiftsklausul.»
Utvalget ble pålagt å rådføre seg med ulike interessegrupper i arbeidet.
Frist for arbeidet ble satt til 1. juli 2002.
2.4 Utvalgets arbeid
2.4.1 Møter
Utvalget har, som nevnt i innstillingen til ny lov om tvisteløsning, hatt møter over i alt 52 hele møtedager. Det inkluderer drøftelsene om voldgift, som selvfølgelig bare har utgjort en mindre del av utvalgets samlete drøftelser.
Utvalget har i arbeidet lagt stor vekt på kontakten utad. Vi har hatt møter med en rekke organisasjoner og enkeltpersoner, hvor vi også har tatt opp spørsmål i tilknytning til voldgift. Når det mer generelt gjelder møter, seminarer mv., vises til utredningen om tvistelov.
Utvalget opprettet tidlig en hjemmeside på Internett med opplysninger om mandat, sammensetning og møter. Utvalgets redegjørelser og foreløpige forslag til regler ble lagt ut på Internett, og de ble også sendt til alle som vi antok kunne ha interesse av dem. Vi ga uttrykk for at vi ønsket uttalelser til notatene, og har fått ganske mange kommentarer. Dette opplegget ble også fulgt ved arbeidet med voldgiftsreglene.
I samarbeid med Oslo handelskammers institutt for voldgift og tvisteløsning arrangerte utvalget i mars i år et to dagers seminar om ny voldgiftslov.
Også for voldgiftsreglene har utvalget fått nyttige innspill. Det gjelder dels uttalelser fra institusjoner og enkeltpersoner i tilknytning til utvalgets notater om voldgift, og det gjelder innspill på det nevnte seminaret fra innledere og deltakere. Utvalget vil rette en varm takk til alle som har bistått oss.
2.5 Egen voldgiftslov
Utvalget er kommet til at voldgiftsreglene bør gis som en egen voldgiftslov. Det er vanlig i de fleste land. UNCITRAL modellov bør etter utvalgets mening legges til grunn for oppbygging og utforming av voldgiftsreglene, se II.8.4. Systematikken og utformingen av reglene her bryter så vidt mye med utkastet til tvistelov, at også det gjør en innpassing av voldgiftsreglene i tvisteloven mindre naturlig. Ved å gi voldgiftsreglene i en egen lov, markeres det at det ikke gjelder noen generell regel om at voldgiftsreglene skal suppleres med tvistelovens behandlingsregler. Loven hvor voldgiftsreglene tas inn, bør hete Lov om voldgift, med voldgiftsloven som offisiell kortform.
2.6 Oppbyggingen av innstillingen
Denne innstillingen er, på samme måte som innstillingen til tvistelov, delt i fire hoveddeler. I del I er selve lovutkastet, redegjørelsen for utvalgets arbeid mv. og et sammendrag av innstillingen. I del II drøftes en del prinsipielle og mer generelle spørsmål knyttet til voldgiftsreglene og voldgiftsinstituttet. I del III er bemerkninger til de enkelte kapitler og bestemmelser i lovutkastet. For å øke lesbarheten av de spesielle bemerkningene, har utvalget også inntatt selve lovteksten ved innledningen til drøftelsen av den enkelte bestemmelse. Det får øket betydning dersom det i det videre lovarbeidet blir gjort større endringer i bestemmelsene eller hvis rekkefølgen på bestemmelsene endres. Den engelske oversettelsen av lovutkastet og sammendraget er tatt inn i del IV.
Ved henvisninger til andre punkter i innstillingen er dette angitt med romertall og arabertall hvis det punktet som det vises til står i en annen hoveddel av innstillingen. Det vil gjelde f.eks. hvis det fra et punkt i del I vises til II.6. Henvisninger innen samme hoveddel, f.eks. innenfor II, skjer ved bruk av arabertall.
Som vedlegg til innstillingen følger:
Litteratur og forarbeider
UNCITRAL Modellov
New York-konvensjonen
Lag om skiljeförfarande
Oslo Handelskammers institutt for voldgift og alternativ tvisteløsnings regler for voldgift
ICC-regler for voldgift
2.7 Oversettelse til engelsk
Utvalget har registrert et ønske hos mange om at lovutkastene skal bli tilgjengelig på engelsk. Det vises til redegjørelsen for dette i innstillingen til tvistelov. For voldgiftsloven vil en oversettelse til engelsk være helt nødvendig for en drøftelse av om loven vil kunne bli akseptert som en «modellov», se II.6. Det er mulig at innstillingen om voldgift av samme grunn burde vært oversatt i sin helhet, men utvalget har funnet grunn til å nøye seg med å få oversatt et sammendrag. Videre oversettelse får eventuelt overveies i oppfølgningsarbeidet.
Oversettelsen er utført av statsautorisert translatør, cand.jur. Knut Engedal.
2.8 Det videre arbeidet
Utvalget har konkludert med at voldgiftsloven bør utformes etter mønster av UNCITRALs modellov. Det vises til II.6 og II.8.4. Skal man fullt ut oppnå de fordeler som dette innebærer, bør mønstret følges slik at vår voldgiftslov aksepteres av UNCITRAL og loven inngår på UNCITRALs liste over lover som er bygget på modelloven. Det er etter utvalgets mening lite trolig at noen av de løsninger som er valgt i lovutkastet, er til hinder for en slik anerkjennelse. På ett punkt er det imidlertid valgt en noe annen systematikk enn i modelloven. I UNCITRALs modellov er det i en rekke enkeltbestemmelser sagt at de kan fravikes ved avtale. Utvalget har her valgt en annen teknikk. Det er gjennom utkastets § 1-3 angitt det generelle utgangspunkt om avtalefrihet, og det er deretter i de aktuelle bestemmelser særskilt sagt hva partene ikke kan fravike ved avtale.
Forskjellen til modelloven er her utelukkende lovteknikk. Det er ikke tilsiktet ulike løsninger. Men det er klart at en slik ulik teknikk i noen grad vil redusere gjenkjenneligheten av de enkelte regler, selv om reglene, når det gjelder avtalefriheten, ikke skiller seg fra hverandre. Selv om utvalget er av den mening at den tekniske løsning vi har valgt er enklere enn modellovens, er det klart at løsningen ikke bør velges hvis det vil være til hinder for å få en lov akseptert av UNCITRAL. Hvis departementet ønsker å gå videre med en voldgiftslov basert på det utast utvalget har lagt frem, er det grunn til å få undersøkt dette nærmere.
3 Kort sammendrag og oversikt over innstillingen
3.1 Del I Lovutkast, bakgrunn og sammendrag
I innstillingens del I er tatt inn utkast til Lov om voldgift (voldgiftsloven), en redegjørelse for utvalgets oppnevning, mandat og arbeid og et sammendrag. Lovutkastet og sammendraget er også oversatt til engelsk, se IV. 1 og 2.
3.2 Del II Generelle drøftelser
3.2.1 Innledning
Utvalget gjør kort rede for den adgang det er til å avgjøre rettstvister ved voldgift.
3.2.2 Historikk
Utvalget har under dette punktet noen få bemerkninger om historiske forhold. Det redegjøres for utviklingen og lovendringer etter at tvistemålsloven trådte i kraft i 1927.
3.2.3 Grunner for voldgift
I dette avsnittet går utvalget kort gjennom de viktigste grunner til at parter ønsker voldgift i stedet for behandling ved de alminnelige domstoler.
Rettens sammensetning vil ofte være et vesentlig hensyn. Partene vil normalt kunne påvirke sammensetningen av voldgiftsretten, og kan dermed få den besatt med personer de har særlig tillit til og som har gode faglige kvalifikasjoner for å avgjøre tvisten.
Tidsaspektet er et annet hensyn som ofte vil være vesentlig. I de aller fleste tilfeller vil en voldgiftssak bare bli behandlet i én instans, i motsetning til saker for de alminnelige domstoler som ofte behandles i to instanser og i noen tilfeller i tre.
Omkostningsaspektet kan også tale for bruk av voldgift, nemlig ved at man sparer behandlingsutgifter ut over én instans. På den annen side vil partene fullt ut måtte betale utgiftene til voldgiftsretten. De kan også bli påført ekstraomkostninger i forbindelse med midlertidige sikringstiltak som ikke kan foretas av voldgiftsretten selv, men bare av de alminnelig domstoler.
Den frihet partene har til å avtale hvordan voldgiftssaken skal behandles, gir mulighet for å tilpasse behandlingen til tvisten i større grad enn ved alminnelig domstolsbehandling hvor valgfriheten er mindre.
Diskresjon vil være et viktig hensyn for voldgift i mange tilfeller. Offentlighet kan unngås i langt større grad ved voldgift enn ved ordinær domsbehandling.
Ønsket om å bevare gode relasjoner mellom partene er et annet hensyn som trekkes frem for voldgift. Mange vil nok oppleve voldgiftsbehandling som vesentlig mindre konfliktfylt enn ordinær domstolsbehandling.
Det er anledning til for partene å avtale at voldgiftsretten skal kunne dømme etter det den finner rimelig. Imidlertid vil nok de fleste parter foretrekke at avgjørelsen skal bygges på gjeldende rett, slik at muligheten for rimelighet som avtalt avgjørelsesgrunnlag neppe betyr mye for at voldgift velges.
Rettsspråket kan avtales ved voldgift. Det kan være praktisk at forhandlingene foregår på et annet språk enn norsk, og at det ikke er krav til oversettelse av dokumenter.
I internasjonale tvister er det viktig at voldgift gjennomføres slik at avgjørelsen kan anerkjennes og fullbyrdes i andre land. Om New York-konvensjonens regler følges, er dette mulig. Fortrinnet med anerkjennelse og fullbyrdelse av voldgiftsdommer sammenliknet med dommer fra de alminnelige domstoler, er imidlertid blitt mindre de siste årene, særlig på grunn av Luganokonvensjonen som mange av Norges viktigste handelspartnere er tilsluttet.
3.2.4 Voldgift i praksis
Utvalget går inn på det omfang voldgiftsinstituttet har. De tall utvalget sitter inne med, gir et usikkert bilde. På den ene siden tyder tallene på et relativt begrenset antall voldgiftsdommer. På den annen side er det klart at voldgift spiller en viktig rolle som tvisteløsningsmekanisme ved bilforsikring og i mer kompliserte saker blant annet innen skipsbygging, entreprise og olje- og gassvirksomhet. De mest anvendte standardkontrakter mellom næringsdrivende i Norge henviser til voldgift som tvisteløsningsform.
3.2.5 Gjeldende rett
I dette hovedavsnittet gir utvalget en oversikt over hovedelementer i voldgiftsreglene i tvistemålsloven kapittel 32.
3.2.6 UNCITRALs modellov
Utvalget gjør først kort rede for UNCITRALs voldgiftsregler og så for UNCITRALs modellov. Det er redegjort for tilblivelsen av modelloven og hensikten med den. Videre beskrives oppbyggingen av modelloven og status for bruk av den som mønster for nyere voldgiftslover.
3.2.7 Utenlandsk rett
I dette punktet går utvalget inn på voldgiftslovgivningen i noen andre land. Utvalget starter med Sverige som fikk en ny voldgiftslov - lag om skiljeförfarande - i 1999. Sverige la ikke modelloven direkte til grunn for den nye voldgiftsloven, men loven er likevel sterkt influert av modelloven. Totalt består lag om skiljeförfarande av ni kapitler og 60 paragrafer. Strukturen og detaljeringsgraden avviker en del fra modelloven.
Danmarks voldgiftslov er fra 1972. Den har ikke hatt modelloven som basis, men gir langt på vei tilsvarende løsninger.
Voldgift er relativt utbredt i Tyskland i større forretningsmessige tvister. Tyskland fikk nye voldgiftsregler som trådte i kraft 1. januar 1998. Loven er i det vesentlige lik modelloven både med hensyn til struktur og innhold. Tyskland er et «modellovland». Voldgift er også meget vanlig ved kommersielle tvister i England, Wales og Skottland. England og Wales fikk ny voldgiftslov i 1996. Der la man ikke modelloven direkte til grunn. Den engelske lov er bygget opp annerledes, og har en langt mer detaljert regulering av voldgiftsinstituttet enn modelloven. Skottland er en egen jurisdiksjon innen UK. Skottland har lagt modelloven til grunn for sin voldgiftslov, og er regnet som et modellovland.
3.2.8 Utvalgets vurderinger
3.2.8.1 Innledning
Punktet med utvalgets vurderinger er en hoveddel av utvalgets innstilling. Utvalget drøfter her prinsipielle sider ved voldgiftsinstituttet og ved utformingen av reglene.
Utvalget bemerker at det ser det som et selvsagt utgangspunkt at parter også i fremtiden skal kunne avtale at tvister mellom dem skal kunne avgjøres med endelig virkning ved voldgift. På tross av at det kan reises enkelte innvendinger mot sider ved voldgiftsinstituttet, står det for utvalget som utenkelig at ikke det norske rettssystemet skal akseptere voldgift som alternativ tvisteløsningsform. Men selv om avtalefriheten gir partene adgang til å unnta visse tvister fra de alminnelige domstolene, er det ut fra den offentlig interesse et behov for å sikre at voldgift er en forsvarlig tvisteløsningsmekanisme. Voldgiftsprosessen må tilfredsstille grunnleggende krav til rettssikkerhet, og må også i en viss utstrekning være underlagt domstolskontroll ved de alminnelige domstoler.
En voldgiftslov bør ivareta to hovedhensyn. Den må fremme en effektiv voldgiftsbehandling, og den må ivareta de offentlige interesser som gjør seg gjeldende.
3.2.8.2 Nasjonale og internasjonale tvister
Utvalget peker på at den økende internasjonalisering generelt også påvirker voldgiftsinstituttet. Det er grunn til å anta at forretningsmessige tvister med internasjonalt tilsnitt vil øke som følge av at antallet avtaler mellom norske og utenlandske parter øker. Norske voldgiftsregler må omfatte både nasjonale og internasjonale tvister. Spørsmålet oppstår om disse to tvistetypene skal underlegges ulik regulering og i tilfelle gjennom ulike lover. Utvalgets konklusjon er at det er ønskelig med en felles lov for begge typer tvister. Det er bare på få punkter det er grunn til å ha særskilte regler for enten nasjonale eller internasjonale tvister.
3.2.8.3 Internasjonale konvensjoner
Forholdet til internasjonale konvensjoner drøftes. Det pekes her på at de norske voldgiftsreglene bør utformes under hensyn til det som følger av de viktigste konvensjoner om internasjonal voldgift, særlig New York-konvensjonen.
3.2.8.4 Skal modelloven legges til grunn?
Utvalget drøfter om modelloven skal legges til grunn for nye norske voldgiftsregler. Det pekes på at modelloven på relativt kort tid har fått gjennomslag i en rekke stater. Reglene er utarbeidet etter et langvarig internasjonalt arbeid og har vært gjenstand for grundig overveielse. Modelloven er anbefalt lagt til grunn av FN-organet UNCITRAL. Det pekes på ulike løsninger i ulike land, og de hensyn som der er vektlagt. Utvalgets konklusjon er at de beste grunner taler for at modelloven legges til grunn for en ny lov om voldgift.
3.2.8.5 Gjenstand for voldgift
Utvalget drøfter hva som kan være gjenstand for voldgift. Det må, som etter gjeldende lov, foretas en avgrensing mot tvister som ikke er undergitt fri rådighet. Disse skal ikke kunne voldgis. Enkelte spørsmål vedrørende kravet til fri rådighet nevnes.
Konkurranseretten drøftes særskilt. Det er et viktig spørsmål om tvister som reiser konkurranserettslige problemer, kan voldgis. Utvalget viser her til regelgivning i andre land, blant annet den svenske loven, og går inn på praksis ved EF-domstolen om spørsmålet. Utvalgets konklusjon er at de privatrettslige virkninger mellom partene som følge av konkurranseretten, må kunne avgjøres av voldgiftsretten.
Forbrukerforhold drøftes også spesielt. Utvalgets konklusjon er at det for avtaler der en forbruker er part, bør gis en særlig regel om at det ikke kan inngås avtale om voldgift før tvist er oppstått. Det stilles også vilkår om form til voldgiftsavtalen i disse tilfellene.
Krav til søksmålssituasjon og søksmålsgjenstand diskuteres. Spørsmålet er om de krav som man her stiller for å anlegge søksmål for de ordinære domstoler, også skal gjelde for voldgift. Det pekes på at enkelte land anerkjenner voldgift selv om tvisten ikke kunne vært brakt inn for domstolene. Det gjelder blant annet Sverige. Modelloven synes å legge opp til at det kun er rettstvister som kan voldgis, med en avgrensning omtrent som den som følger av tvistemålsloven § 54 og utkastet til tvistelov § 1-3. Utvalgets konklusjon er at de vilkår som er oppstilt for å kunne bringe en sak inn for domstolene etter utkastet til tvistelov § 1-3, også gir en riktig avgrensning for det som bør kunne avgjøres ved voldgift.
3.2.8.6 Voldgiftsavtalen
I dette punktet stiller utvalget spørsmål om hvilke krav som må stilles til voldgiftsavtalen. Både krav til form og til vedtakelse drøftes.
Når det gjelder formkrav, viser utvalget innledningsvis til tvistemålsloven § 452 annet ledd, til skriftlighetskravet i New York-konvensjonen artikkel II og til modelloven artikkel 7. Selv om mange land har fulgt modelloven og stiller krav om skriftlighet, gjelder det imidlertid ikke på noen måte unntaksfritt. Sverige, som spiller en viktig rolle i internasjonal voldgift, har ikke noe krav om at voldgiftsavtalen skal være skriftlig. Det samme gjelder Danmark. New Zealand, som er godtatt som modellovland, krever heller ikke skriftlighet.
Utvalget drøfter relativt bredt spørsmålet om det bør kreves skriftlig avtale ved voldgift. Her pekes det først på at det som hovedregel ikke stilles formkrav til avtaler. Tar man dette som et utgangspunkt, blir vurderingstemaet om det er grunner som tilsier at dette utgangspunktet fravikes for avtaler om voldgift. Utvalget minner om at det at det ikke kreves skriftlighet, ikke er det samme som at det ikke stilles krav til den vedtakelse som må foreligge for at avtale skal være inngått. Svensk rett er et eksempel på det.
Sentrale hensyn for å kreve skriftlighet ved avtale vil være notoritet og til at partene skal tenke gjennom avtalen skikkelig. Disse hensynene vil gjennomgående bli bedre ivaretatt jo strengere skriftlighetskravet er. Det pekes i den forbindelse på at spørsmålet om det bør kreves skriftlighet, og fordeler og ulemper med et skriftlighetskrav, ikke kan stilles generelt. Vurderingen må ses i forhold til det skriftlighetskrav man vil operere med. Utvalget ser det som urealistisk å innføre et strengere skriftlighetskrav enn det som følger av tvistemålsloven § 452 annet ledd. Et slikt skriftlighetskrav vil et stykke på vei kunne ivareta notoriteten, men man er neppe sikret at fokus hos partene rettes mot konsekvensene av å avtale voldgift. Det er i det hele tvilsomt hva man oppnår utover det som ivaretas gjennom det krav til vedtakelse som uansett må stilles opp for at det skal foreligge en avtale.
Utvalget går også inn på det arbeid som foreligger innenfor UNCITRAL i retning av å få endret modelloven, slik at skriftlighetskravet der skal bli mindre strengt. Arbeidet med en «fortolkningsanbefaling» i forhold til artikkel II i New York-konvensjonen, for at den skal forstås på en måte som er akseptabel i forhold til de behov som foreligger, nevnes også.
Det pekes på problemer med å ha et ulikt skriftlighetskrav i norsk lov og i New York-konvensjonen artikkel II. I den forbindelse pekes det på den risiko det vil være for at en part som inngår en avtale som er formriktig i forhold til et norsk skriftlighetskrav, også uten videre skal basere seg på at avtalen vil være formriktig i forhold til New York-konvensjonen.
Det er utvalgets konklusjon at verken de grunner som generelt kan anføres for skriftlighetskrav, eller hensynet til New York-konvensjonen, kan begrunne et vilkår om skriftlighet for voldgiftsavtalen.
Som påpekt må spørsmålet om form - skriftlighet - holdes ut fra spørsmålet om vedtakelse. Også vedtakelseskravet er diskutert under forutsetning av at rettsforholdet gjelder næringsvirksomhet. Utvalget går inn på hva det skal til for at det er inngått avtale om voldgift, hvilke avtaleteknikker som her er akseptable. Spørsmålet drøftes blant annet i forhold til tilfeller hvor voldgiftsklausulen er inntatt i såalte «agreed documents», som er standardkontrakter som er skreddersydd for spesielle avtaletyper, og som er blitt til etter forhandlinger mellom bransjeorganisasjoner som representerer de ulike avtaleparter.
Utvalget foreslår opprettholdelse av den regel vi i dag har om at en part blir bundet til voldgift dersom han uten å gjøre innsigelser overfor voldgiftsretten går inn på sakens realitet.
Forbrukerforhold diskuteres særskilt. Utvalget mener at det må oppstilles et skriftlighetskrav, og det et skriftlighetskrav som er strengere enn det som følger av § 452 annet ledd. Det er vist til den tyske voldgiftsloven.
Utvalget diskuterer spørsmålet om voldgiftsavtalen bør følge med ved overdragelse av det rettsforhold som omfattes av voldgiftsavtalen. Det pekes på ulike hensyn her. Utvalgets konklusjon er at loven bør inneholde en uttrykkelig regel om at voldgiftsavtalen følger med ved overdragelse av det rettsforhold som omfattes av voldgiftsavtalen.
3.2.8.7 Voldgiftsrettens domsmyndighet etter voldgiftsavtalen
Et hovedspørsmål er om en tvist om voldgiftsrettens domsmyndighet skal prøves av voldgiftsretten eller av de alminnelige domstoler. Her kommer prinsippet om «kompetanse-kompetanse» inn. Prinsippet angir at voldgiftsretten selv kan avgjøre om den har slik domsmyndighet, det vil si at den har kompetanse til å avgjøre sin egen kompetanse. Prinsippet er anerkjent i stort sett hele verden. Det er kommet til uttrykk i modelloven og må legges til grunn i en ny lov om voldgift. Utvalget drøfter nærmere om hvordan prøvingen av spørsmålet om voldgiftsrettens domsmyndighet skal skje.
Et annet prinsipp som kommer inn ved spørsmålet om voldgiftsrettens domsmyndighet, er prinsippet om atskilthet - «separability». Spørsmålet er hva som skjer med en voldgiftsavtale dersom en kontrakt som voldgiftsavtalen inngår i, anses ugyldig eller av andre grunner ikke er bindende mellom partene. Det er en forutsetning for voldgiftsrettens mulighet til å kjenne kontrakten uforbindende, at voldgiftsavtalen i denne sammenheng er en selvstendig avtale som står på egne ben. Det er et internasjonalt anerkjent prinsipp at en voldgiftsavtale eller en voldgiftsklausul i denne sammenheng er å anse som en selvstendig avtale atskilt fra kontrakten.
3.2.8.8 Voldgiftsretten
Utvalget går først inn på spørsmålet om antall voldgiftsdommere. Modelloven bestemmer at retten skal bestå av tre dommere, hver av partene oppnevner én voldgiftsdommer og disse to oppnevner så den tredje. Også utvalget er kommet til at hovedregelen bør være at voldgiftsretten består av tre dommere.
Utvalget mener at det beste er om partene kan oppnevne hele voldgiftsretten i fellesskap. Hvis partene ikke blir enige, bør de da oppnevne en voldgiftsdommer hver, som så skal oppnevne den tredje.
Utvalget drøfter habilitet og kvalifikasjonskrav, fratreden av voldgiftsdommer og oppnevnelse av ny voldgiftsdommer.
3.2.8.9 Saksbehandlingen
Modelloven inneholder en mer utførlig regulering av saksbehandlingen enn tvistemålsloven. Modelloven stiller imidlertid få krav som ikke kan fravikes ved avtale. Det er først og fremst regelen om at partene skal likebehandles og gis full anledning til å fremføre sin sak, som det ikke er adgang til å avtale at ikke skal få anvendelse, jf. modelloven artikkel 18.
Også utvalget ser det slik at det må være noen få ufravikelige regler, men ellers avtalefrihet. Det bør oppstilles enkelte deklaratoriske regler som angir en normalløsning for voldgiftsbehandlingen.
Det har vært påberopt overfor utvalget at det kan være nyttig med en «kokebok» over den saksbehandling som voldgiftsretten normalt bør følge. Til dette har utvalget pekt på at tvistelovens regler om behandling av saker i første instans etter allmennprosessen, eventuelt etter småkravsprosessen hvis tvisten gjelder et mindre eller middelsstort krav, i høy grad bør kunne tjene som veiledning eller mønster. Men, som nevnt, noe generelt krav til at disse reglene skal følges, vil det ikke være.
Rettsspråket er viktig. Dette kan avtales, men utvalget har funnet grunn til å foreslå som deklaratorisk regel at lovspråket skal være norsk hvis samtlige parter er hjemmehørende i Norge.
Enkelte viktige saksbehandlingsregler drøftes. Det pekes avslutningsvis på at en ikke uvanlig situasjon er at parter unnlater å følge opp saksforberedelsen og ikke møter til selve forhandlingene. For å unngå at en part hindrer eller sterkt forsinker voldgiftsbehandlingen, bør det innføres regler som gjør at voldgiftsprosessen ikke stopper opp. Utvalget foreslår lovfestet, i tråd med modelloven, at voldgiftsretten kan avsi en alminnelig voldgiftsavgjørelse på bakgrunn av saken slik den står for voldgiftsretten, selv om en part unnlater å møte.
3.2.8.10 Voldgiftsavgjørelsen
Under dette punktet diskuterer utvalget ulike sider ved voldgiftsavgjørelsen. For det første drøftes hvilket rettslig grunnlag avgjørelsen skal bygge på og den frihet partene har til å fastsette dette. Utvalget har vurdert om det bør settes en frist for voldgiftsretten til å avsi dom, men er kommet til at en standardisert frist i en del tilfeller vil passe dårlig og virke mot sin hensikt. Regler for avstemning drøftes. Utvalget foreslår en ordning der et forlik kan stadfestes av voldgiftsretten gjennom dom.
Form og innhold av voldgiftsavgjørelsen drøftes. Etter utvalgets oppfatning bør en voldgiftsdom av notoritetshensyn være skriftlig og signert av voldgiftsdommerne. Det er også visse andre formkrav. Det bør innføres et deklaratorisk krav til begrunnelse, og til at det skal opplyses om dissens og grunnlaget for dissensen.
Utvalget drøfter spørsmål om retting, tolkning og tilleggsdom. Utvalget har vært i en viss tvil, men er kommet til at det ikke bør åpnes for tolkning av dommer. Er det uklarheter som har betydning for partene, bør disse i tilfelle rettes innenfor rammen av rettingsreglene.
Modelloven inneholder ikke regler om saksomkostninger og sikkerhetsstillelse. Men det er forutsatt at det skal reguleres i nasjonal lovgivning. Utvalget foreslår regler om dette.
3.2.8.11 Ugyldige voldgiftsdommer
På dette punkt følger utvalget modellovens regler. Meget langt på vei gir det tilsvarende mulighet for å få underkjent en voldgiftsdom som den adgangen som i dag følger av tvistemålsloven §§ 467 og 468.
3.2.8.12 Anerkjennelse og fullbyrdelse
Også for anerkjennelse og fullbyrdelse av voldgiftsavgjørelser følger utvalget modellovens regler. Imidlertid stilles det heller ikke ved anerkjennelse og fullbyrdelse noe krav til at det skal foreligge en skriftlig voldgiftsavtale.
3.2.8.13 Taushetsplikt og offentlighet
Taushetsplikt og offentlighet er et viktig punkt. Utvalget foreslå deklaratoriske regler som åpner for publisering av voldgiftsdommer. På enkelte rettsfelt er voldgift en dominerende tvisteløsningsmåte. Særlig da er det viktig for partene at de får kjennskap til den rettskilde tidligere voldgiftsdommer er. Etter begjæring fra en part kan imidlertid voldgiftsretten, om parten har saklig grunn for det, bestemme at voldgiftsdommen fortsatt skal være undergitt taushetsplikt, eventuelt at en publisering må skje i anonymisert form.
3.2.8.14 Egen voldgiftslov?
Utvalget drøfter om voldgiftsreglene skal være en del av tvisteloven eller om reglene skal tas inn i en egen lov om voldgift. Valget påvirker ikke innholdet av reglene. Det vises til at det her er gjort ulike valg i ulike land. Utvalget mener at voldgiftsreglene, i samsvar med det som ellers er mest vanlig, inntas i en egen lov om voldgift.
3.3 Del III Bemerkninger til de enkelte kapitler og bestemmelser
1. kapittel: Alminnelige bestemmelser
Kapitlet gir alminnelige bestemmelser om voldgift. Den bestemmelse i kapitlet som er mest spesiell sammenliknet med andre lands voldgiftslovgivning, er åpenbart regelen om taushetsplikt og offentlighet. Utvalget peker i denne forbindelse på at offentliggjøring av voldgiftsdommer er ganske vanlig i mange land, ikke minst hvor det brukes institusjonsvoldgift.
2. kapittel: Voldgiftsavtalen
Det er her særlig grunn til å peke på § 2-2 om voldgiftsavtalen. Som det tidligere er gjort rede for, er det ikke krav om at avtalen skal være skriftlig. Den andre bestemmelsen som er spesiell, er regelen om forbrukerforhold. Her har langt på vei den tyske loven vært mønster.
3. kapittel: Voldgiftsretten
Her er det regler om sammensetning, oppnevnelse, innsigelser, manglende oppfyllelse av oppdrag og oppnevnelse av ny voldgiftsdommer. § 3-2 om oppnevnelse av voldgiftsdommere avviker noe fra det som ellers er vanlig ved at partene så vidt mulig i fellesskap skal oppnevne voldgiftsretten. Men det står partene fritt å avtale at hver av dem skal oppnevne en voldgiftsdommer og at disse så skal oppnevne den tredje. Det er også den oppnevnelsesmåten som skal følges hvis partene ikke blir enige om sammensetningen.
4. kapittel: Voldgiftsrettens kompetanse
I kapittel 4 er det regler om voldgiftsrettens kompetanse. Reglene her samsvarer i det vesentlige med modellovens regler.
5. kapittel: Saksbehandlingen
Regler om saksbehandlingen er gitt i kapittel 5. Vilkåret om likebehandling i § 5-1 er viktig og kan ikke fravikes. De fleste av de andre reglene vil kunne fravikes.
6. kapittel: Avgjørelse av voldgiftssaken
Kapittel 6 gir regler om avgjørelse av voldgiftssaken. Reglene følger meget langt på vei modelloven.
7. kapittel: Saksomkostninger
Regler om saksomkostninger er foreslått i kapittel 7. Der er regler om voldgiftsrettens krav på omkostninger og på at det blir stilt sikkerhet for disse. Videre er det regler om fordeling av omkostninger mellom partene.
8. kapittel: Ugyldighet
Modellovens regler følges praktisk talt fullt ut.
9. kapittel: Anerkjennelse og fullbyrdelse
Modellovens regler følges praktisk talt fullt ut.
3.4 Del IV Draft statute and brief summary and overview of the report
I del IV.1 og 2 er henholdsvis lovutkastet og sammendraget tatt inn i engelsk oversettelse.