Kvalitetsarbeid i Klepp kommune

1. Oppbygging av kommunen sitt arbeid med kvalitetsvurdering

Kvalitetsarbeidet i Klepp er basert på en tett kopling mellom politikere, kommuneadministrasjon og de enkelte skolene. Gjennom dialog og samhandling involveres en rekke aktører: elever, foreldre og ansatte, skoleledere, kommunal ledelse, politikere og eksterne aktører er med. Skolevurderingen i kommunen preges dermed av samgrep og samhandling, tilbakemeldinger og utfordringer.

Opplæringsetaten sitt vurderingsarbeid omfatter tre nivå:

• et samla system for skoleverket i kommunen

• koplinger mellom kommunenivå og den enkelte skole

• kvalitetsvurderinger knyttet til den enkelte skole.

På kommunenivået blir lokalpolitikerne, elevrådsstyrene, foreldreutvalgene, lederne og fagorganisasjonene aktivt trukket inn i arbeidet med å utforme evaluerbare målsettinger og tiltak som blir presentert i en kommunal strategi- og virksomhetsplan også. Ut fra et system for benchmarking blir det arbeidd med skolevurdering. Grunnlaget for vurderingssystemet er målsettinger, områder og tiltak i den kommunale strategiplanen.

Skolene har kvalitetssystemer som også omfatter vurderingsprosesser rundt egen strategi- og virksomhetsplanlegging. Også i dette arbeidet blir foreldre og elever trukket med. Elever og foreldre er også involvert i skolens vurderingssystem, som er et benchmarking-konsept. Skolene sine vurderingsresultater har vært tilgjengelig for politikerne helt siden dette verktøyet ble etablert.

Skolenes kvalitetsrutiner og - systemer omfatter videre:

• brukerundersøkelser blant både elever og foreldre

• bruk av eksterne vurderingsinstanser og eksterne veiledere

• analyser av karakterresultater

• analyser av resultater på kartleggingsprøver i basisfagene

• medarbeidersamtaler med ansatte og

• elevsamtaler (alle elevene garanteres elevsamtaler)

• portefolio knyttet til den enkelte elevs læring og utvikling

Skolenes og kommunens kvalitetsvurdering omfatter områder som:

• fag (gjennom analyser av karakter og resultat av kartleggingsprøver)

• brukertilfredshet (gjennom elev- og foreldrekartlegginger og - samtaler)

• organisering (gjennom for eksempel ekstern evaluering av forsøksordninger)

• ressursbruk (GSI/KOSTRA) og

• interne relasjoner (gjennom kartlegginger, medarbeidersamtaler og HMS-arbeid).

2. Metoder og verktøy i vurderingsarbeidet

Klepp kommune bruker både på kommune-, skole- og elevnivå en kombinasjon av dialogbaserte vurderingsformer (fellesdrøftinger, brukersamlinger, høringer etc) og mer instrumentelle vurderingsformer (spørreskjema, avkryssingslister etc). Eksempelvis har opplæringssjefen faste samlinger elevrådsstyrene hvor skolevurdering inngår.

Dermed brukes både kvalitative og kvantitative metoder.

Hoveddelen i Klepp kommune sitt kvalitetssystem er koplingen mellom målstyring og resultatvurdering (mellom strategi-/virksomhetsplanlegging og benchmarking). Disse to eksemplene illustrerer koplingen:

Eksempel 1. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)

Et mål i den kommunale strategiplanen er at «foreldra skal ha medverknad i styringa, utviklinga og vurderinga av skolen/barnehagen. Foreldrerådet sitt arbeidsutval (FAU) deltek minst kvart anna år i eit tiltak innan skule-/barnehagevurdering. Foreldra er også aktivt med i oppfølgings-/forbetringsarbeidet.»

I benchmarkingsystemet møter skolen året etter dette vurderingsoppsettet (se figur 5.2):

Eksempel 2. Elevmedverknad i læringsarbeidet

Et annet mål i etaten sin strategiplan er at «Eleven skal sikrast medverknad på eigen læring og læringsorganisering. Eleven skal vera den aktive parten i opplæringssituasjonen.»

I benchmarkingsystemet møter skolen året etter dette vurderingsoppsettet:

3. Oppfølging av vurderingsarbeidet

Kommunen vektlegger at et av formålene med vurderingsordningene er å dokumentere og gi innsyn. Hovedformålet er likevel å sikre forbedring og videreutvikle kvaliteten. Både politisk og administrativ ledelse - samt hver skole - sikres informasjon og dokumentasjon både om hvordan målsettinger følges opp, hvilke resultater som oppnås og hvilke utfordringer som eksisterer.

Dette skjer også ved at hver rektor i august hvert år får skriftlig tilbakemelding på skolens virksomhetsplan og benchmarking. Tilbakemeldingen inneholder også noen utfordringer. Disse utfordringene tas opp på medarbeid- og oppfølgingssamtaler mellom etatsledelsen og hver rektor. Hver rektor har tre slike samtaler med etatsledelsen gjennom skoleåret.

Skolenivået sikres dermed vurdering fra kommunenivået. Dette kommer i tillegg til vurderinger med elever, ansatte og foreldre. Når kvalitetsvurderingene er satt i system, slik at metoder/vektøy er de samme over flere år, kan skolene og kommunenivået over se hvordan forbedrings- og utviklingstiltak viser igjen over tid.

Rektorene, fagorganisasjonene og politikerne gir også kommunenivået regelmessige tilbakemeldinger på i hvilken grad mål- og resultatsystemene fungerer. Hovedstrukturen i systemet er stabil, men deler av systemet blir fortløpende justert og forbedret.

På denne måten utvikles kvalitetssystemene, samtidig som og eierforholdet til systemene gradvis styrkes.

Mer informasjon om skolevurdering i Klepp kommune: http://www.klepp.kommune.no

Kvalitetsarbeid i Bømlo kommune

Oppbygging av kommunen sitt arbeid med kvalitetsvurdering

Bømlo kommune har utarbeidd ein overordna struktur der skuleutvikling og skulevurdering vert sett i nær samanheng. Gjennom årsmeldingar, utviklingsplanar og samtalar vert dette synleggjort og systematisert.

Arbeidet med skulevurdering går gjennom kommunen og skulane sine formelle kanalar og strukturar, men er tufta på dialog, tilbakemelding og refleksjon omkring kvalitet og praksis. Bømlo legg vekt på tett kommunikasjon mellom kommunenivå og skulenivå, kommunen har difor tilsett ein person som har hovudansvar for skulevurdering og skuleutvikling.

Frå kommunenivå vert arbeidet med skuleutvikling og skulevurdering organisert i forhold til følgjande årssyklus:

Dokument som viser målsettingar for skuleutvikling i kommunen (kontinuerleg oppjusterte i 3-års-periodar)

• Vurderings- og refleksjonsbasert årsmelding frå skulane pr. 31.12 med førebels skulevurdering

• Skriftleg tilbakemelding frå kommunenivå til skulenivå

• Utviklingsplan for komande skuleår med utgangspunkt i kommunale målsettingar for skuleutvikling og skulebasert vurdering

• Vurderings- og refleksjonsbasert pedagogisk årsmelding pr. 01.07 frå den enkelte skule

• Skriftleg tilbakemelding frå kommunenivå til skulenivå vedk. årsmeldingar, utviklingsplan og annan kontakt gjennom skuleåret

• Samtale mellom rektor på den enkelte skule og oppvekstsjef og pedagogisk rettleiar. Hovudfokus i samtalen er utdjuping av skuleutvikling og skulevurdering.

• Kommunal årsmelding der hovedtendensar frå skulevurderingsarbeidet vert synleggjort

Vurderingsområda omfattar eit breitt spekter. Så langt det områda 'læring og undervisning', 'oppfølging av elevane' samt 'skulemiljø og samarbeidsklima' som har hatt fokus. Det er nøye samanheng mellom vurderingsområde og det arbeidet som vert gjort med skuleutvikling på den einskilde skule, kommunen legg derfor nokre føringar for val av sentrale vurderingsområde gjennom fokusområde for årsmeldinga. Kommunen legg også føringar for elevane og foreldra si deltaking i vurderingsarbeidet på den enkelte skule gjennom eigne problemstillingar i årsmeldinga. På denne måten vert elevar og foreldre både informantar og deltakarar i skulevurderingsarbeidet.

Bømlo kommune har innført obligatorisk kartlegging av lesedugleik i andre, tredje, femte, sjuande og niande klasse. Dette er gjort for å sikra kontinuerleg oppfølging og for å ivareta leseopplæringa, leseutviklinga og lesestimulering. Ein kommunal oversikt over lesedugleiken på dei ulike klassesteg vert gjort kjent for alle skulane og for politikarar kvart år. Den enkelte skule/lærar brukar resultatet som grunnlag for sitt arbeid og at det vert drøfta mellom heim og skule.

I løpet av våren 2002 vil det verta innført liknande system i matematikk.

Bømlo nyttar også brukarundersøking om kvaliteten på ulike kommunale tenester. Sjølv om dette tiltaket ikkje vert gjennomført kvart år, er resultata frå brukarundersøkinga eit godt grunnlag for vidare arbeid både på den enkelte skule og for skuleverket i kommunen.

Metodar og verktøy i vurderingsarbeidet

Bømlo har utvikla kommunale målsettingar for skuleutvikling og eigne årsmeldingsmalar der framdrifta av utviklingsarbeidet ved skulane vert rapportert. Kommunen har utvikla skulevurderingsheftet «Kor god er skulen vår?» som grunnlag for vurderingsarbeidet på den einskilde skulen. I dette heftet finn skulane skildring av den gode praksis, men skulane konkretiserer og lagar lokale tilpassingar til desse indikatorane.

I den enkelte skule sitt vurderingsarbeid vert ulike metodar for informasjonsinnhenting nytta. Det kan vera spørjeundersøkingar, intervju og observasjon - men like gjerne verdi-praksis-kartlegging, dialogar, fellesdrøftingar og synspunkt frå ulike fora til dømes i klassemøte, foreldremøte etc.

Eksempel 1. Hovudemne: «Læring og undervisning»

Breidde og variasjon i undervisningsmetodar er ei av målsettingane for skuleutvikling i Bømlo. I heftet «Kor god er skulen vår?» finst hovudområdet «Læring og undervisning», der eit vurderingsemne er kalla «Eleven sitt arbeid i klasserommet». Under dette emnet er det gitt ei skildring av den gode praksis:

Eksempel 2. Hovudemne: Skulemiljø og samarbeidsklima

Utvikling av elevane sin sosiale kompetanse er eit anna perspektiv for skuleutviklinga i Bømlo. I «Kor god er skulen vår?» er hovudområdet «Skulemiljø og samarbeidsklima», der eit vurderingsemne er kalla «Skulemiljø». Til delemnet «Samhandling mellom elevar og vaksne» er det gitt ei skildring av den gode praksis.

Oppfølging av vurderingsarbeidet

Frå kommunen si side er skuleutvikling- og skulevurdering lagt opp meir rundt kontinuerleg støtte og hjelp enn i høve til kontroll. Vurderingsarbeidet vert gjort fleire gonger kvart skuleår. Som ein konsekvens av årsmeldingsystemet gjennomfører skulane i Bømlo to gonger pr. skuleår større eller mindre skulevurderingsopplegg, og det er eit poeng at skulevurdering og skuleutvikling vert knytta saman i prosessar som er overkommelege og meiningsfylte.

Eit arbeidsutval med tre rektorar og tre representantar for skulekontoret gjennomgår kvart år grunnlaget for årsmeldingssystemet. Samtalar med den enkelte rektor og skulekontoret er ein viktige arena for å betra systemet med skuleutvikling og skulevurdering.

Skulane i Bømlo er eigne resultatområde med relativt stor sjølvråderett. Oppfølging av skuleutvikling og skulevurdering på den enkelte skule er rektor sitt ansvar og oppgåve i samarbeid med andre t.d. plangruppe, tillitsvalde, foreldrerepresentantar og elevar. Rektor får hjelp og støtte frå kommunenivået gjennom samtalen og dei skriftelege tilbakemeldingane som ligg i årssyklusen. I tillegg får skolane tilbod om rettleiing frå kommunen i sitt skulevurderingsarbeid. Både oppvekst- og kultursjef og pedagogisk rettleiar kan hjelpa skulane i dette arbeidet, og etaten har utvikla fleire konkrete arbeidsmetodar.

Ein viktig premiss for arbeidet med skolevurdering og skoleutvikling er at ein har system som dokumenterer praksis og gir retning for vidare arbeid. Skriftleggjering er naudsynt både internt på skolane, men og for skolane sin kommunikasjon med foreldre, kommune-administrasjon og politikarar. Like viktige er det at det kontinuerlege vurderingsarbeidet på skulen er kvalitativt godt, at det vert sett av tid til refleksjon og oppsummering, og at det er ein god dialog mellom elev, føresette og skulen.

Gjennom etter- og vidareutdanningsprogram i skuleutvikling, skulevurdering og skuleleiing (samarbeid med Norsk Lærarakademi) får alle skulane tilført kompetanse i skulevurdering med erfaringsutveksling og drøfting. I tillegg er administrasjonsmøte eit forum også for slike saker. Ein viktig strategi for kvalitetsvurdering og -utvikling er at skolane også får impulsar, idear og korrektiv frå miljø utanfor kommunen. Skulane og kommuneadministrasjonen har eit utstrekt samarbeid med næringslivet. Bømlo er også med i interkommunale prosjekt med stor grad av elevmedverknad.

For meir informasjon om skulevurdering i Bømlo kommune:

http://www.bomlo.kommune.no

Kvalitetsarbeid i Bergen kommune

Oppbygging av kommunens arbeid med kvalitetsvurdering

Bergen kommune har i perioden 1998-2001 gjennomført et utviklingsprosjekt med 3 medarbeidere i kommuneadministrasjonen i engasjementsstillinger for å utvikle et program for skolevurdering og for å gjennomføre vurdering ved kommunale grunnskoler. Prosjektet startet ut under den forutsetningen at kommunen, som skoleeier, skulle gjennomføre vurderingsprosessen ved skolene, men i tråd med sentrale føringer er strategien nå endret i retning av skolebasert vurdering med kommunal veiledning. Kommunen har en fast stilling i byrådsavdelingen for å ivareta arbeidet med skolevurdering. Programmet for skolevurdering kan brukes både til ekstern vurdering, og til intern skolebasert vurdering.

Bergen kommune har pr. d.d. en bydelsorganisering som innebærer at drift av grunnskole ligger hos bydelsadministrasjonene, mens strategi og utvikling ligger i den sentrale byrådsavdelingen.

Bergensprogrammet «Skolevurdering og kvalitetsutvikling» har en felles analysemodell, et sett av felles kriterier og en felles struktur for vurderingsarbeidet. Programmet forutsetter at det ved den enkelte skole gjøres valg av vurderingsgrunnlag og kriterier, og at disse tilpasses til skolens bruk. Også arbeidsmetodene varierer ut fra de valg skolene gjør. Program og metoder legger opp til å bidra til utvikling ved skolene gjennom belysning av og refleksjon rundt egen praksis.

For å styrke brukerperspektivet er brukerundersøkelser utviklet for grunnskoleområdet. Undersøkelsen brukes årlig mot elever og foreldre/foresatte på utvalgte trinn ved alle kommunale grunnskoler.

Kommunenivået står for programutvikling, driver kompetanseutvikling overfor bydeler og skoler, og veileder skolene i deres prosesser. Kommunenivået tar videre initiativ til å knytte skolevurdering opp mot alle skolebaserte utviklingsprosjekter. Det forutsettes videre at kommunen opprettholder og videreutvikler spisskompetanse på feltet vurdering og kvalitetsutvikling. Brukerundersøkelsene driftes på kommunenivået, og dette innbefatter kompetanseutvikling overfor skolelederne på feltet «brukerundersøkelser - skoleutvikling».

Bydelsnivået legger til rette for kompetanseutvikling i vurderingsarbeid i samhandling med byrådsavdelingen. Bydelene legger videre forpliktelser på skolene når det gjelder gjennomføring av og rapportering om vurderingen. Resultatene av vurderingen og oppfølgingstiltak drøftes i bydelenes medarbeidersamtaler med skolelederne.

Skolene gjennomfører vurderingsarbeidet innenfor de føringer som gis fra bydelene. Overordnet føring for alle kommunale grunnskoler er at Bergensprogrammet skal brukes i vurderingsarbeidet. Det forutsettes at alle skoler oppretter en vurderingsgruppe som deltar i kompetanseutviklingstiltak, og som leder gjennomføring av skolevurderingen. Skolene rapporterer til bydelene om vurderingsgrunnlag, om resultater og om planer for oppfølging. Alle prosjektskoler deltar i felles kommunalt program for vurdering av utviklingsprosjekt.

Metoder og verktøy i vurderingsarbeidet

Bergensprogrammet legger til rette for vurdering av 4 hovedområder:

• Elevenes læringsutbytte (elevkompetansen)

• Læringsarbeidet

• Skolen som organisasjon (rammer for læringen)

• Skoleledelse

Hvert av områdene er inndelt i en rekke underkapitler som kan utgjøre vurderingsgrunnlaget. Hvert vurderingsgrunnlag presenteres i en matrise som beskriver området for vurdering, læreplanforankringen og det felles kriteriesettet. I matrisen er det gitt rom for den enkelte skoles valg og presiseringer. Programmet inneholder også en «steg for steg» - beskrivelse av hvordan vurderingsprosessen kan gjennomføres.

Prosessen ved en skole kan forenklet beskrives slik:

• Skolen - plangruppen, vurderingsgruppen - tar for seg sin utviklingsplan eller prosjektplan og fokuserer på noen sentrale felt.

• En «gjennomsøker» skolevurderingsprogrammet for å finne ett eller flere vurderingsgrunnlag som ligger innenfor de fokuserte feltene i utviklingsplanen.

• Gjennom dialog med de involverte utarbeides en plan for vurderingsgrunnlag, kriterier og metoder for innhenting av informasjon. Programmet inneholder mal for slik plan.

• Vurderingsgruppen gjennomfører innhenting av informasjon ved bruk av intervjuer, observasjoner, spørreundersøkelser eller dokumentgransking. Veiledning i prosessen fra byrådsavdeling og/eller bydel.

• Vurderingsgruppen systematiserer den informasjon som er kommet inn, analyserer den, presenterer funnene for de involverte, og det trekkes konklusjoner. Rapport utarbeides og drøftes.

• Oppfølgingstiltak drøftes og de ansvarlige iverksetter tiltakene.

I planleggingsarbeidet anbefales vurderingsgruppene å involvere alle parter i skolefellesskapet, og klargjøre for alle hva vurderingen skal dreie seg om, hvilke metoder som er tenkt brukt, og hvem som skal involveres på hvilken måte.

Videre anbefales skolene å bruke flere tilnærmingsmåter, for eksempel både kvalitative og kvantitative metoder, når et tema skal belyses. Det er en forutsetning at alle relevante grupper brukes som informanter.

At alle relevante grupper får innsyn i funnene som gjøres, og disse redigeres på en slik måte at det gis reell informasjon. Vurderingsgruppen har hovedansvar for å trekke konklusjonene, men disse legges fram og drøftes med dem konklusjonene er relevante for.

Konklusjonene benyttes i skolens eget forbedringsarbeid, og bydelen, som driftsansvarlig, etterspør hvilket oppfølgingsarbeid den enkelte skole gjør. Bydelen benytter informasjon fra skolevurderingsarbeidet i sin planlegging av kompetanseutviklingstiltak.

Oppfølging av vurderingsarbeidet

Kommunen har tilrettelagt verktøy og tilbud om kompetanseutvikling og veiledning for bydeler og skoler. Verktøy og metoder har som hovedformål å bidra til kvalitetsutvikling ved den enkelte skole gjennom refleksjon over egen praksis.

Likevel ligger det en forpliktelse for alle kommunale skoler til å bruke Bergensprogrammet i den forskriftspålagte, skolebaserte vurderingen, og de enkelte bydelene forplikter skolene til å beskrive sitt vurderingsarbeid i sine årsrapporter og sine kvalitetsutviklingsplaner.

På kommunenivået er det utarbeidet rapporter til det politiske nivået i kommunen om resultatene som er kommet fram gjennom vurderingsarbeidet. Slik rapportering

inneholder tilstandsbeskrivelse, behov for utvikling og forslag til kommunale satsingsområder. Resultater av vurderingsarbeidet inngår i det samlede analysegrunnlaget som brukes i saksutredning og forslag til prioriteringer.

Ved de skoler som gjennomfører utviklingsprosjekt med statlige midler, vurderes utviklingsarbeidet med bruk av Bergensprogrammet. Gjennom fokus på vurdering av både prosess og resultat, støtter og kvalitetssikrer vurderingsarbeidet utviklingsprosjektet.

Skolevurdering inngår i det samlede arbeidet for kvalitetsutvikling i grunnskolen. Blant andre elementer som inngår i dette arbeidet, kan nevnes:

• Brukerundersøkelser, obligatorisk for alle kommunale grunnskoler

• Utviklingsprosjekter etter statlige føringer og med statlig støtte

• Utviklingsprosjekter i bydeler og ved enkeltskoler

• Rapportering og planutvikling

• Forsøk

Kvalitetsarbeid i Oppland fylkeskommune

Oppbygging av fylkeskommunen sitt arbeid med kvalitetssikring

Opplands arbeid med kvalitetsvurdering i videregående opplæring tar utgangspunkt i de nasjonale styringsdokumentene som beskriver de overordnede målene for skoleverket.

Helhetlig kompetanse er sentralt og kvalitet bestemmes ut fra i hvilken grad skole- og lærebedrift fører den enkelte elev og lærling så langt han/hun evner mot dette målet. Det brede kompetansebegrepet understreker at elevene skal lære fag, men også sosiale ferdigheter. De skal lære å se sammenheng mellom teori og praksis og øves opp i gode læringsmåter. Skole og lærebedrift skal i tillegg ivareta den generelle delen av læreplanen og utvikle positive holdninger, toleranse, likeverd og ansvar.

I arbeidet med å utvikle kvalitet på opplæring er rammefaktorer som bygninger og utstyr, miljø og trivsel forutsetninger for gode læringsforhold. Kvalitetsvurdering er likevel primært et spørsmål om innhold, elevene og lærlingenes måloppnåelse og utvikling i forhold til de totale målene i læreplanverket. Dette er utgangspunktet for fylkeskommunens kvalitetssikringsarbeid.

Oppland fylkeskommunes arbeid med kvalitetssikring av opplæring i skole og lærebedrift er nedfelt i den politisk vedtatte økonomiplanen. Her er kvalitetskriteriene formulert som kjennetegn for ønsket måloppnåelse, og skal legges til grunn for arbeidet på den enkelte skole.

For ett aktuelt delmål ser dette eksempelvis slik ut (figur 5.5):

I Oppland har skolevurdering i perioden fra 1993 til 1999 innebåret årlige rapporter til fylkesopplæringssjefen med beskrivelse av resultat fra skolenes utvalgte satsingsområder. Skolene bruker et felles skjema for å oppnå systematikk i prosess og beskrivelse av arbeidet fra mål, tiltak og resultater til oppfølging. Dette skjemaet fylles ut til 01.10 hvert år (figur 5.6):

Skolene rapporterer så i forhold til et tilsvarende skjema 20.06 etterfølgende vår.

I tillegg besvarer skolene en rekke felles sentrale spørsmål fra fylkesopplæringssjefen. På grunnlag av tilbakemeldingene fra alle skolene blir det laget en samlerapport om skolenes aktivitet og kvalitet. Rapporten legges fram til politisk behandling i Hovedutvalg for opplæring og kompetanse i løpet av høsthalvåret.

Fra og med skoleåret 2000/2001 har fylkesopplæringssjefen utvidet grunnlaget for innsamling av data fra skoler og lærebedrifter. Fra dette tidspunktet har en valgt å gjennomføre årlige skolebesøk der fylkesopplæringssjefen har samtaler med ulike grupper på skolen. Hensikten med disse besøkene er bl. a. at skolene får presentere utvalgte pedagogisk utviklingsarbeid. Fylkesopplæringssjefen gjennomfører også medarbeidersamtaler med rektor på disse besøkene.

I tillegg til skolebesøkene samles det inn data om kvaliteten i opplæringen gjennom brukerundersøkelser. De to siste årene har Oppland gjennomført spørreundersøkelse blant alle elever på grunnkurs og videregående kurs 1, alle lærlinger, alle lærere og instruktører i lærebedrift.

Brukerundersøkelsen har fokusert på læringsmiljø og trivsel både i skole og lærebedrift.

Oppland forsøker i alle sammenhenger å tenke hele opplæringsløpet - ikke bare skoleopplæring men også bedriftsopplæring. Den årlige rapporten til Hovedutvalg for opplæring og kompetanse om kvalitet i videregående opplæring omhandler derfor ikke bare kvaliteten på skoleopplæringen, men forsøker, så lang det lar seg gjøre, å beskrive kvaliteten i bedriftsopplæringen også.

Det er imidlertid forskjeller mellom skole og lærebedrift som læringsarena. Disse forskjellene er det vesentlig å ha klart for seg når tiltak for å styrke kvalitet i opplæringen skal drøftes. Opplæring i bedrift er underlagt andre, ytre rammer som kvalitetskrav, krav til tempo og endringer i eksterne oppdrag.

Metoder og verktøy i vurderingsarbeidet

• Skolevurderingsmodellen er innarbeidet som skolens vertøy for intern skolebasert vurdering og kvalitetssikring. De omtalte skjema brukes internt på skolen og ved tilbakemelding til fylkesopplæringssjefen. I forbindelse med det nasjonale differensieringsprosjektet bruker skolene disse skjema for systematikk for interne prosesser og rapportering. For øvrig er det vanlig at skolene gjennomfører interne undersøkelser blant elever og lærere for å følge opp lokale mål og tiltak.

• Brukerundersøkelser er gjennomført de to siste årene - læringsmiljø og trivsel er hovedfokus. Gjennomføres i både skole og lærebedrift.

• Fylkesopplæringssjefen årlige skolebesøk er lagt opp som evalueringssamtaler.

• Ekstern evaluering. Fylkesopplæringssjefen har de to siste årene engasjert Høgskolen i Lillehammer, for å drive følgeforskning knyttet opp mot satsingsområdet samarbeidslæring.

• Det gjennomføres besøk fra fylkesopplæringssjefen før bedrifter godkjennes som lærebedrift.

Andre kvalitetssikringstiltak

• Metodisk kompetanseheving -omfattende skolering av lærere og skoleledere i samarbeidslæring. Regionale nettverk av kjernegrupper under ledelse av veiledere.

• Erfaringsutveksling på regionale samlinger i det nasjonale differensieringsprosjektet.

• Skolering av elever og klassestyrerer på grunnkursnivå i elevmedvirkning.

• Fagkurs med vekt på pedagogisk bruk av IKT i opplæringen.

• Felles læringsplattform på fylkesnivå (Class-fronter).

• Samlinger for lærlinger og instruktører.

• Samlinger for opplæringskontorer og ringer.

• Etterutdanningskurs for instruktører og faglige ledere.

• Tilbud for lærere om å hospitere i bedrift - fylkesopplæringssjefen betaler vikar.

• Videreutdanning for lærere og instruktører med fokus på pedagogisk utviklingsarbeid.

Oppfølging av vurderingsarbeidet

Oppland fylkeskommune arbeider kontinuerlig for å videreutvikling sitt arbeid med kvalitetsutvikling. En ser i særlig grad disse utfordringene framover:

• Skolene må innstille seg på økt krav om kvalitet og dokumentasjonen av den fra foreldre, næringsliv, politikere. Kravet om innsyn vil bli en selvfølge.

• Mer oppmerksomhet på resultater og ikke bare prosess.

Internt på skolene er en opptatt av:

• Skape forståelse for hensikten med vurderingsarbeidet på den enkelte skole og utvikle trygge rammer og prosesser med stor deltakelse.

• Alle som deltar i vurderingsarbeidet må oppleve at det er relevant og gir «merverdi».

• Fortsatt skolebasert vurdering på organisasjonsnivå/skolenivå, men enda viktigere å gjøre det i småskala og bygge vurdering inn i læringsaktivitetene. Bygge en vurderingskultur nedenfra som en del av læringsprosessen. I samarbeidslæring er det en integrert del av læringsforløpet å drive etterrefleksjon for den enkelte og gruppa. Elevene deltar i kontinuerlig vurdering, egenvurdering, vurdering i grupper-klasse. Nådde jeg/vi våre mål? Hva kan forbedres?

• Viktig i større grad å rette oppmerksomheten mot den lærende som er ekspert på læringsforholdene.

• Fortsatt behov for verktøy ala det vi har i Oppland som sikrer systematikk og rammer rundt arbeidet.

• Behov for kompetanseheving i innsamlingsmetoder, fra spørreskjema til gruppeintervju, logg etc.

Mer informasjon på http://www.oppland-f.kommune

Kvalitetsarbeid i Hordaland fylkeskommune

Oppbygging av fylkeskommunen sitt arbeid med kvalitetsvurdering

Hordaland fylkeskommune har et delegasjonsreglement som hjemler relativt stor grad av myndighet og ansvar til den enkelte skole. Det er et mål i kvalitetsutviklingsarbeidet å etterstrebe en balanse mellom overordnet føring og kontroll fra Opplæringsavdelinga sin side og - på den annen siden - mulighet til utviklingsinitiativer og intern styring på den enkelte skolen.

Hordaland fylkeskommune har i denne perioden primært knyttet arbeidet med kvalitetsvurdering opp mot arbeidet med Differensieringsprosjektet - i tråd med departementet og Læringssenteret sine forutsetninger, og Opplæringsavdelinga har definert satsingsområder og utviklet resultatmål for prosjektet.

Innenfor disse rammene definerer den enkelte skole sine prosjekter m/tilhørende lokalt utviklete kvalitetsindikatorer.

Fylkeskommunen har som mål å øke elevmedvirkningen på alle ledd i skoleorganisasjonen og har stimulert til skolering av elever om deres retter og plikter i skolevurderingsarbeidet, lagt føringer på elevenes rolle i prosjekt- og styringsgrupper på skolene og utarbeidet særskilt vurderingsopplegg for elevene.

Differensieringsprosjektets referansegruppe har medlemmer fra Høgskolen i Bergen, Kommunenes sentralforbund, NHO Hordaland, lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen i Hordaland og Statens utdanningskontor for å tilføre arbeidet et eksternt perspektiv. Gruppen er aktivt rådgivende i utarbeidelsen av opplegget for kvalitetsvurdering.

De videregående skolene rapporterer skriftlig en gang i året på sine prosjekter - både på innhold og på vurderingsarbeidet - og det blir gitt skriftlig tilbakemelding til hver skole. For nesten æ av alle skolene har det også vært kontaktmøter mellom enkeltskoler og Opplæringsavdelinga om innholdet i de aktuelle vurderingsrapportene.

Fylkeskommunen sin oppsummering blir altså ført tilbake i organisasjonen. Opplæringsavdelinga rapporterer også og til fylkespolitikerne om vurderingsarbeidet.

Med sine 50 videregående skoler har fylkeskommunen et stort dokumentasjons- og informasjonsbehov som slike formelle rapporteringsrutinene ivaretar samtidig som rapportene blir et godt verktøy for den nødvendige dialog og samhandling skolene i mellom og mellom fylkeskommunen og skolene.

Metoder og verktøy i vurderingsarbeidet

Fylkeskommunen har utarbeidet et firedelt vurderingsopplegg som skal sikre at alle aktørene ved den enkelte skolen får gi sin vurdering - skoleledelsen, prosjektlederne, lærerne og elevene. Læringssenterets vurderingsopplegg er integrert i dette.

Skolene gir tilbakemelding på vurderingsarbeidet gjennom å presentere:

• tema/område for vurdering

• konkretisering av vurderingsområde

• mål

• kjennetegn på et godt resultat/kriterium

• deltakere i vurderingsarbeidet

• datainnsamling/metode

• formulering av konklusjoner

• informasjon om resultat og konsekvenser

Siste del av rapportene er viet planer for utvikling der skolene skisserer planlagte oppfølgingstiltak.

Skolene blir oppfordret til å bruke både kvantitative og kvalitative metoder i sitt vurderingsarbeid, så som spørreskjema og intervjuer/elev- og gruppesamtaler. Alle skolene har dessuten tatt i bruk Læringssenterets nettbaserte vurderingsprogram Elevinspektørene vinteren 2002.

Skolene må også dokumentere vurderingsresultatet ved skolebesøk fra fylkesnivået og/eller regionale skolesamlinger for skoleledelse, lærere og elever og fylkesnivået.

Oppfølging av vurderingsarbeidet

Formålet med vurderingsarbeidet er kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen ønsker med sitt opplegg i tillegg å bidra til dokumentasjon av arbeidet, legge til rette for nettverksarbeid og øke elevenes reelle medvirkning i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen.

Detaljert årlige skriftlig tilbakemelding til den enkelte skolen, årlige skolevurderingssamlinger for alle rektorene og prosjektlederne i fylket, samt møter med/besøk hos enkeltskoler er kjernen i fylkeskommunen sin oppfølgingstrategi.

Opplæringsavdelinga gir hver skole en skriftlig tilbakemelding på den innsendte skolebaserte vurderingsrapporten. På bakgrunn av rapportene tar Opplæringsavdelinga initiativ til møte med skoler som har særlige utfordringer i skolevurderingsarbeidet der formålet er samtale og veiledning. Også de andre skolene får tilbud om veiledning fra Opplæringsavdelinga, og noen benytter seg av tilbudet - ikke minst i form av uformelle samtaler/drøftinger med m.a. prosjektleder.

Resultatene av den skolebaserte vurderingen blir også i mange tilfeller brukt som saksgrunnlag for ulike typer kontakt mellom enkeltskoler og Opplæringsavdelinga. Dessuten blir det helhetsbildet som viser seg gjennom den samlete skolebaserte vurderingen brukt som grunnlag når Opplæringsavdelinga bestemmer programmet for det videre arbeidet med Differensieringsprosjektet.

Opplæringsavdelinga har gitt opplæring og følger opp vurderingsarbeidet med regionale og fylkesvise årlige konferanser for rektorer, prosjektledere og elever i løpet av skoleåret. Tema har vært prosjektledelse, ny organisering av skoledagen, IKT og læring etc.

De videregående skolene er delt inn i sju geografiske samarbeidsenheter med en rektor som koordinator i hver region. I det regionale samarbeidet skolene imellom blir det gitt mye «kollegaveiledning» også når det gjelder vurderingsarbeid.

De ulike samlingene Opplæringsavdelinga arrangerer, stimulerer til systematisk erfaringsutveksling mellom skoler. Fylkeskommunens nettsted for Differensieringsprosjektet har også slikt siktemål.

Mer informasjon om Differensieringsprosjektet og arbeidet med kvalitetsvurdering i Hordaland fylkeskommune på http://www.hfk.vgs.no.

Kvalitetsarbeid i Oslo kommune

Oppbygging av kommunens sitt arbeid med kvalitetsvurdering

Skoleetaten i Oslo har i hele 2001 arbeidet for å finne fram til et system som kan måle kvaliteten i Osloskolen. 13 500 elever, lærere og foresatte har vært med på å si sin mening om hvilke områder kvaliteten i skolen skal måles på. Resultatene fra spørreundersøkelsen har vært svært viktige innspill i arbeidet med å utvikle kriterier for vurdering av Osloskolen og til utvikling av et verktøy for måling av kvalitet. Kvalitetsbarometeret er et vurderingsverktøy som skal gi elever, lærere og foresatte, politikere og andre som er opptatt av skole, kunnskap om tilstanden i Osloskolen. Kriteriesettet som er utviklet skal brukes både i den skolebaserte vurderingen og i ekstern vurdering

Hensikten med all vurdering er utvikling og forbedring på den enkelte skole og voksenopplæringssenter; dessuten å informere om tilstand og status på visse områder. Både elevvurdering og skolebasert vurdering skal bidra til å øke kvaliteten på elevenes læring i lys av læreplanene - og utvikle skolen som læringssted.

Vurderingsarbeidet skal være systematisk og være en integrert del av plan- og rapporteringsstrukturen i Skoleetaten og Oslo kommune. På den enkelte skole vil både elever og foreldre, lærere og ledelse, og samarbeidspartnere utenfor skolen delta i vurderingsarbeidet. I videregående skole i Oslo er elevene vant til vurdering av opplæringen gjennom en årlig brukerundersøkelse. Skoleadministrasjonen vil legge vekt på å utvikle hensiktsmessig vurderingsverktøy til hjelp for skolene. Dette kan for eksempel være brukerundersøkelser o.l. som skolene kan benytte for å kvalitetssikre egen vurdering ved å legge til rette for aktiv deltakelse fra bl.a. elever og foreldre.

Det helhetlige opplegget for kvalitetsvurdering som nå er utviklet for Osloskolen, er et system for skolebasert og ekstern vurdering. Det kobler kvantitative data om skolen sammen med kvalitative vurderinger av f.eks. forskjellige rammeforhold, kompetanse og ledelse. Det møter kravene i forskrift til Opplæringsloven; det gir enkeltskolene et bedre grunnlag for utvikling og det sikrer informasjon til overordnet nivå.

Metoder og verktøy i vurderingsarbeidet

Det er i 2001 utviklet et kriteriebasert vurderingsverktøy kalt Kvalitetsbarometeret - et verktøy for utvikling av kvalitet i Osloskolen. Det er utviklet i nært samarbeid med skoler og fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Forskjellige samarbeidspartnere som lærerorganisasjoner og parter i arbeidslivet har også bidratt aktivt som rådgivere i arbeidet. Verktøyet er tatt i bruk i 2002 og vil i år være gjenstand for forandringer og forbedringer.

Vurderingsverktøyet består av hovedområder, fokusområder, temaer og kriterier.

Hovedområdene er:

• Elevenes læringsutbytte og læringsresultater

• Undervisning og læringsprosess

• Støtte til elevene

• Verdiplattform

• Ressurser

• Ledelse og kvalitetssikring

Hvert hovedområde består av fokusområder, temaer og kriterier. Fokusområder og temaer kan vurderes på fire nivåer. Kriteriene er beskrevet bare på nivå 4 og nivå 2 blant annet for å gi nødvendig rom for refleksjon og egne vurderinger. De fire nivåene har følgende kjennetegn:

Nivå 4: Hovedsaklig sterke sider

Nivå 3: Flere sterke enn svake sider

Nivå 2: Flere svake enn sterke sider

Nivå 1: Hovedsakelig svake sider

I utviklingen av Kvalitetsbarometeret er det lagt vekt på struktur og sammenheng. Det er derfor viktig å sammenholde vurderingen av temaer med vurderingen av fokusområde.

Kriteriene er forsøkt utformet med vekt på det kvalitative aspektet, mindre på det kvantitative. Dette er gjort fordi de kvalitative vurderingene er viktige som et supplement til kvantitativ informasjon.Selv om kriteriesettet samlet representerer en kvalitetsstandard for Osloskolen, er det naturlig at det er variasjoner.

Kvalitetsbarometeret kan brukes til

a. Overflatevurdering - å kartlegge ett eller flere hovedområder

Med overflatevurdering menes at lærerne og ledelsen gjør en vurdering av alle temaene og fokusområdene innenfor ett eller flere hovedområder for å få oversikt over skolens sterke og mindre sterke sider. Fremgangsmåten er da at den enkelte lærer og skoleleder gjør en vurdering av skolen fra 1-4 med utgangspunkt i kriteriebeskrivelsen. En slik overflatevurdering forutsetter ikke at skolen innhenter informasjon på forhånd eller iverksetter særlige vurderingstiltak. Skolen vil gjennom en overflatevurdering få fram et gjennomsnitt av de enkeltes oppfatninger. Man vil umiddelbart få en tilbakemelding på hvilke hovedområder og fokusområder skolen står rimelig sterkt, og på hvilke områder skolen trenger å gjøre forbedringer.

b. Dybdevurdering - å se nærmere på enkelte områder

Dybdevurdering kan brukes til ulike formål, for eksempel:

• Vurdere områder hvor overflatevurderingen har avdekket svakheter

• Vurdere områder som er relatert til nasjonale eller kommunale prioriteringer

• Vurdere prioriterte mål på virksomhetsplanen

Forskjellen mellom en overflatevurdering og en dybdevurdering er at dybdevurderingen forutsetter at skolen i forkant har sikret seg nødvendig informasjon fra for eksempel elever, foreldre og andre samarbeidspartnere, for eksempel gjennom:

• Prøver, tester

• Brukerundersøkelser (elever, foreldre, andre samarbeidspartnere)

• Elevsamtaler

• Observasjon

• Gruppesamtale

• Logg

• Mappedokumentasjon

• Dokumentanalyse

Våren 2002 er alle skoler anbefalt å gjøre en overflatevurdering av tilstanden på skolen på alle de seks hovedområdene. Dessuten skal alle skolene og voksenopplæringssentrene gjøre en dybdevurdering på ett av fokusområdene innenfor hovedområdet elevenes læringsutbytte og læringsresultater.

Når skolen foretar en dybdevurdering med utgangspunkt i Kvalitetsbarometeret, vil vurderingen også omfatte kvantitative data, for eksempel karakterer i 10. klasse.

Vurderingsverktøyet er nettbasert. Våren 2002 gjøres det en utprøving av verktøyet med klassestyrerne i småskolen og på mellomtrinnet, og norsklærer eller faglig leder for ungdomstrinnet, videregående grunnkurs og voksenopplæringa som målgruppe.

I tillegg til målingene på Kvalitetsbarometret vil skoleadministrasjonen innhente informasjon om elevenes lesekompetanse gjennom kartlegging av leseferdighet, spørreundersøkelser om lesing og resultater fra Osloprøven i norsk.

Oppfølging av vurderingsarbeidet

Osloskolen har utstrakt grad av selvstyre. Dette øker behovet for at den enkelte skole har relevant kunnskap om sin virksomhet, at elever og foreldre er informert om tilstand og status og at skoleeier får informasjon om den enkelte skoles resultater i forhold til elevenes læring og utvikling. Det skal være åpenhet om resultater, og disse skal følges opp både på den enkelte skole og av den sentrale skoleadministrasjonen. Det legges opp til at resultatene rapporteres gjennom kommunens ordinære rapporteringsrutiner, det vil si tertial- og årsrapporter.

For inneværende år vil det i løpet av juni foreligge en rapport om Osloskolen vedrørende elevenes lesekompetanse, og i løpet av september 2002 vil den enkelte skole og det enkelte voksenopplæringssenter motta en rapport som viser skolens resultater i en helhetlig sammenheng. Disse analysene vil danne grunnlag for å utarbeide strategier og tiltak for leseopplæringen for Oslo i sin helhet og for den enkelte skole.

Mer info:

http://www.skoleetaten.oslo.kommune.no