2 Organisering av pensjonsordninger

2.1 Begrepsmessige skiller

De drøftelser i Stortinget som er bakgrunn for oppdraget fra Finansdepartementet, samt Finansdepartementets presisering av Banklovkommisjonens oppgave, viser for det første at det er behov for å etablere så vidt mulig klare begrepsmessige skiller mellom en pensjonskasse for et foretak og ulike typer av felles pensjonskasse for flere foretak. For det annet, må det skilles mellom fellespensjonskasse og felles pensjonsordning for flere foretak og dermed skilles mellom pensjonsordning for det enkelte foretak og pensjonsordning felles for flere foretak.

Til grunn for utredningen ligger således et begrepsapparat som markerer 1) de institusjonelle skiller, dvs. mellom ulike typer av pensjonskasser, og 2) et pensjonsrettslig skille mellom en pensjonsordning for et enkelt foretak og en pensjonsordning felles for flere foretak, uavhengig av i hvilken institusjon pensjonsordningen er etablert:

(1) En pensjonskasse kan omfatte pensjonsordningen for ett foretak/rettssubjekt, men kan etter gjeldende lovgivning også omfatte de enkelte pensjonsordninger for flere foretak/rettsubjekt i samme konsern eller et kommunalt konsernlignende forhold (konsernpensjonskasse). Etter gjeldende lovgivning har derimot flere uavhengige foretak ikke adgang til ved avtale å etablere en fellespensjonskasse som skal omfatte pensjonsordningene til de enkelte foretak som omfattes av avtalen. En fellespensjonskasse vil i tilfelle – på samme måte som en konsernpensjonskasse – kunne omfatte flere like eller ulike pensjonsordninger. Fellesskapet vil ligge i at det er et felles opplegg for pensjonsordningen for flere foretak etter den modell som pensjonslovene benytter for «felles pensjonsordning for konsernforetak». Dette er et opplegg basert på prinsippet om at ethvert foretak som omfattes, har en egen pensjonsordning for sin gruppe av arbeidstakere. Reglene for felles pensjonsordning for konsernforetak etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven åpner for samordning av regelverkene for de enkelte foretaks pensjonsordninger, for eksempel ved at det benyttes samme medlemskapsregler og pensjonsplan for samtlige arbeidstakere uavhengig av i hvilket foretak de er ansatt. Formelt har likevel hvert foretak egen pensjonsordning for sine ansatte. Det er en slik pensjonskasse som i privat sektor vil være motstykket til interkommunale pensjonskasser som beskrives nærmere i avsnitt 3.1. Her skilles det således mellom de ulike typer av institusjoner som foretak og arbeidsgivere skal kunne plassere sine tjenestepensjonsordninger i.

(2) Dette må atskilles fra spørsmålet om en pensjonsordning for ett foretak og en pensjonsordning som dekker ansatte i flere forskjellige foretak. Dette er ikke et spørsmål om pensjonsleverandør, men et rent pensjonsrettslig spørsmål om hvordan pensjonsordningen skal kunne utformes og hvilket omfang den enkelte pensjonsordning kan ha. En pensjonsordning vil være etablert av en arbeidsgiver for arbeidstakerne i ett foretak, i form av enten kommunal pensjonsordning eller pensjonsordning i samsvar med reglene i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven (samt andre kollektive pensjonsordninger).

En felles pensjonsordning i denne forstand vil dekke alle arbeidstakere i de foretak som omfattes. Disse vil inngå som medlemmer av én og samme pensjonsordning og utgjør derfor – pensjonsrettslig - en samlet gruppe. En slik felles pensjonsordning vil ha ett regelverk som gjelder likt for alle ansatte i de foretak som omfattes, det vil si med samme medlemsvilkår, pensjonsplan, beregningsgrunnlag mv. Det felles regelverk vil i tilfelle måtte utformes i samsvar med de krav som gjelder for kommunale pensjonsordninger eller for pensjonsordninger i henhold til foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven (samt andre kollektive pensjonsordninger). Gjeldende lovgivning gir ikke adgang til å etablere denne type pensjonsordning, og en nærmere behandling av de spørsmål som knytter seg til slik pensjonsordning faller utenfor rammen av utredningen her.

(3) Uavhengig av utformingen av et pensjonsrettlig fellesskap mellom flere foretak, vil imidlertid finansieringsordningen for pensjonsordningen(e) ha innbygget et klart skille mellom de enkelte foretak. Både selskapsrettslige og skatterettslige regler krever at hvert foretak som omfattes, må dekke de pensjonskostnadene som kan henføres til de av medlemmene som er dets ansatte, det vil si på samme måte som om foretaket hadde helt egen pensjonsordning. Finansieringsordningen må utformes slik at det ikke innenfor rammen av fellespensjonskassen vil kunne skje økonomiske overføringer mellom de foretak som omfattes av fellespensjonskassen. Foretaks- og innskuddspensjonslovens regler om felles pensjonsordning for konsernforetak inneholder regler som gjennomfører et slikt økonomisk separasjonsprinsipp (f.eks. foretakspensjonsloven §§ 12-3 og 12-4). Dette er ikke til hinder for at alle ansatte fra de forskjellige foretakene vurderes som et risikofellesskap i forhold til risikovurderingen og premietarifferingen.

2.2 Institusjonsrettslig organisering av pensjonsordninger

Innenfor gjeldende finans- og forsikringslovgivning i dag åpnes det for ulike muligheter for organisering av tjenestepensjonsordninger. Forsikringsloven vil, når den trer i kraft, åpne for etablering av tjenestepensjonsordning i livsforsikrings-selskap, pensjonskasser og innskuddspensjons­foretak. Forsikringsloven er inntatt som vedlegg 1. Innskuddspensjonsforetakene vil være et supplement i forhold til de muligheter som foreligger i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. I tillegg til dette åpner innskuddspensjonsloven for at innskuddspensjonsordninger kan organiseres i bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf. innskuddspensjonsloven § 2-2. Livsforsikringsselskaper, innskuddspensjonsforetak, banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond vil alle henvende seg til et udefinert marked av kunder. Et unntak finnes imidlertid i såkalte livcaptive.

Et livcaptive vil være et livsforsikringsselskap som etter sin konsesjon bare vil kunne tilby pensjonsordninger til en på forhånd avgrenset, snever kundekrets, men vil etter hvert kunne få nye kunder innenfor den rammen som er angitt i konsesjonen. På bakgrunn av begrensningene i konsesjonen for livcaptive, åpner forsikringsloven § 15-8 for at det kan gjøres unntak fra bestemmelser i loven som gjelder livsforsikringsselskaper forøvrig.

En pensjonskasse vil derimot bare kunne tilby foretakspensjonsordninger og/eller innskuddspensjonsordninger til en forhåndsfastlagt, lukket kundekrets som er angitt i pensjonskassens vedtekter. Denne kundekretsen kan bestå av ett enkelt foretak eller arbeidsgiver (enkel pensjonskasse), flere foretak innenfor samme konsern (konsernpensjonskasse) eller flere kommuner (interkommunale pensjonskasse). Dersom man åpner for fellespensjonskasse, vil kundekretsen også kunne bestå av flere uavhengige foretak utenfor konsernforhold basert på en avtale mellom disse foretakene.

I mandatet inntatt ovenfor i avsnitt 1.1, er Banklovkommisjonen bedt om å vurdere spørsmålet om «felles pensjonskasse for flere private foretak». Det er imidlertid ikke bare private foretak som kan etablere pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven og således være aktuelle som deltakere i en fellespensjonskasse. Også kommunalt eide eller andre offentlig eide foretak vil kunne være selvstendige rettssubjekter som kan etablere pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. På bakgrunn av at finanskomiteen i sin Innst. O. nr. 92 pkt. 3.5.2 som er referert i mandatet, snakker om «fleire føretak» og finansministeren under behandlingen av finanskomiteens innstilling, også referert i mandatet, snakket om «flere uavhengige foretak», legger Banklovkommisjonen til grunn at det ikke har vært meningen i mandatet å utelukke andre selvstendige rettssubjekter enn privat eide foretak fra å delta i fellespensjonskasse. I utredningen her har Banklovkommisjonen derfor valgt å bruke betegnelsen «flere foretak».

De ulike institusjonsrettslige mulighetene for organisering av pensjonsordninger kan illustreres på følgende måte forutsatt at det åpnes for fellespensjonskasser, se ovenfor fig. 2.1.