Del I. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Lovens formål og rekkevidde. Skiftemyndigheten

§ 1-1 . Lovens formål

(1) Loven har som formål å legge forholdene til rette for at skifte av dødsboer kan skje på en måte som sikrer de verdier en avdød etterlater seg, og at fordelingen av dem kan skje på en betryggende måte og ved en effektiv saksbehandling og løsning av tvister som oppstår under bobehandlingen.

(2) Bobehandlingen skal søkes gjennomført på en måte hvor omkostningene står i forhold til de verdier det gjelder.

§ 1-2 . Lovens anvendelsesområde

Loven gjelder for skifte av dødsboer, delingen av ektefellenes formue ved et sammensatt skifte, samt skifte av et uskiftebo.

§ 1-3. Skiftemyndigheten

Tingretten er skiftemyndighet. Kongen kan bestemme at skiftemyndigheten kan legges til en særskilt domstol.

§ 1-4 . Skiftebehandling i Norge

(1)Skifte kan kreves for norsk skiftemyndighet når avdøde ved sin død hadde fast bosted i Norge. Avdøde anses å ha hatt fast bosted i Norge dersom han eller hun ved sin død var bosatt og hadde til hensikt å bli boende varig her i landet. Den som har fast bosted i Norge anses å ha oppgitt sitt faste bosted her dersom han eller hun bosetter seg i et annet land og har til hensikt å bli boende varig i utlandet.

(2) Hvis avdøde ved sin død ikke hadde fast bosted her i landet og det ikke kan kreves skifte i det landet avdøde hadde fast bosted, kan formue i Norge skiftes her dersom det begjæres av noen som nevnt i § 3–1 annet ledd og skiftemyndigheten finner det hensiktsmessig. På samme vilkår kan også formue i utlandet skiftes her dersom avdøde var norsk statsborger eller hadde alminnelig verneting her i landet.

(3) Ved overenskomst med fremmed stat kan det vedtas at skiftebehandling som er åpnet i en av statene, også skal omfatte boets formue i den annen stat. Det kan i overenskomsten fastsettes nærmere regler om forholdet mellom statenes skiftelovgivning og myndigheter.

§ 1-5. Skiftemyndighetens stedlige kompetanse

(1) Behandlingen av et dødsbo foretas av ting­retten i den rettskrets hvor avdøde hadde sitt alminnelige verneting ved dødsfallet. Kan det ikke påvises noe alminnelig verneting, behandles boet der avdøde oppholdt seg ved dødsfallet.

(2) Hvor avdøde etterlater seg ektefelle og det er et felleseie som også skal skiftes, eller det skal skiftes etter at gjenlevende har sittet i uskifte, foretas skiftet i den rettskrets gjenlevende ektefelle har sin bopel.

(3) Hvor det kreves skifte etter § 1-4 uten at avdøde hadde alminnelig verneting her i landet, foretas skiftet ved Oslo byfogdembete.

§ 1-6. Definisjoner

(1) I denne loven menes med:

• Loddeier: Den som i egenskap av ektefelle eller arving har krav på lodd i boet.

• Arving: Den som etter lovens arvegangsregler eller testament tar arv helt ut eller etter en bestemt brøk.

• Legatar: Enhver annen som ved testament skal arve avdøde.

(2) En livsarving hvis arv skal begrenses til et bestemt beløp etter arveloven § 29, er likevel å anse som loddeier.

(3) Retten kan etter begjæring beslutte at en legatar som har krav på en vesentlig del av boet, skal anses som loddeier.

Kapittel 2. Behandling av dødsfall

§ 2-1. Melding om dødsfall

(1) Dødsfall skal straks meldes til tingretten.

(2) Et begravelsesbyrå som forestår gravferden skal melde dødsfallet i henhold til første ledd. Melding som nevnt skal ellers gis av ektefelle, slektning eller en annen som har vært til stede ved dødsfallet.

(3) Ektefelle eller slektning plikter å gi skiftemyndigheten opplysninger om det de vet om formuesforholdet og slektskapsforholdene til avdøde, og andre spørsmål som har betydning for den videre behandling av dødsboet, herunder om de kjenner til om avdøde har opprettet testament.

(4) Vedkommende departement kan gi forskrift om melding og innberetning av dødsfall.

§ 2-2. Skiftemyndighetens innledende behandling

(1) Når tingretten mottar meldingen om dødsfallet, skal det kontrolleres om avdøde har innlevert testament til en domstol, jf. arveloven § 68. Retten bør, i den utstrekning den finner det hensiktsmessig, av eget tiltak søke å finne frem til mulige slektsarvinger som kan ha krav på arv etter avdøde.

(2) Retten skal varsle de som etter loven kan ha krav på arv, med mindre de må antas å ha kunnskap om dødsfallet. Hvor det foreligger et testament, skal retten gi melding til den eller de som er tilgodesett i testamentet om deres rettigheter i boet.

(3) Retten skal gi den veiledning som er nødvendig for at enhver som kan ha rettigheter i boet, kan ivareta sine interesser.

§ 2-3. Registrering og forsegling – sikring av boets eiendeler

(1) Enhver som har rettigheter i boet, kan kreve at retten foretar en foreløpig registrering av boets eiendeler. Retten bestemmer registreringens omfang og om det samtidig skal skje en veiledende verdsettelse av eiendelene. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til behovet for å verne rekvirentens interesser.

(2) Retten kan på eget initiativ ta de skritt som er nødvendig for å verne boets eiendeler, og kan forsegle eiendeler i den utstrekning det finnes hensiktsmessig. Har en loddeier hjemmel til en fast eiendom som tilhører boet, skal retten hvor det begjæres av en loddeier, legatar eller kreditor, eller det synes nødvendig for å verne boets interesser, tinglyse en erklæring om at eiendommen tilhører dødsboet. Det samme gjelder for eiendeler som er registrert i andre lignende offentlige registre.

(3) Rekvirenten bærer omkostningene ved de skritt som tas etter denne paragrafen. Retten kan forlange at det antatte beløp innbetales forskuddsvis. Hvor det senere åpnes offentlig skifte, skal omkostningene bæres av boet. Ved privat skifte skal utlegget behandles som et krav på avdøde.

(4) Retten bestemmer måten registreringen eller forseglingen skal skje på. Rekvirenten og loddeierne skal varsles og har rett til å være til stede. Finner retten det hensiktsmessig, kan den bestemme at et vitne skal være til stede ved registreringen eller forseglingen. Reglene om rettsvitner i domstolloven §§ 101-105a gis tilsvarende anvendelse på vitner etter denne bestemmelsen.

(5) Retten kan engasjere hjelp til å utføre de oppgaver som er nevnt i denne paragrafen.

(6) Departementet kan gi utfyllende regler om spørsmål etter denne paragrafen, herunder om godtgjørelse til de som utfører arbeidet.

§ 2-4. Formues- og bankboksfullmakter

(1) Før skifteattest er utstedt, kan retten gi loddeierne fullmakt til innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold, herunder likningsopplysninger.

(2) Retten kan videre gi fullmakt til å gjennomgå avdødes bankboks. En slik gjennomgåelse kan bare skje med en av bankens ansatte til stede.

§ 2-5. Avklaring av boets økonomiske stilling

Arvingene bør bringe dødsboets økonomiske stilling på det rene så snart som mulig etter dødsfallet. Hvis det ikke er åpenbart at boets midler er tilstrekkelig til å dekke avdødes forpliktelser, bør det utstedes proklama, jf. kapittel 4. Hvis det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å oppfylle alle forpliktelsene til avdøde, gjelder kapittel 11, jf. også § 6-1 tredje ledd.

Del II. Felles bestemmelser for privat og offentlig skifte

Kapittel 3. Generelle bestemmelser

§ 3-1. Skifteformene

(1) Et dødsbo kan skiftes privat eller offentlig.

(2) Loddeierne kan skifte boet privat, jf. kapittel 6, med mindre offentlig skifte kreves av en lodd­eier eller av en person som er nevnt i § 8-1 annet ledd.

(3) Denne paragrafen begrenser ikke gjen­levendes adgang til å sitte i uskiftet bo.

§ 3-2 . Hva skiftet omfatter

Skiftebehandlingen omfatter alle eiendeler og all gjeld til avdøde. Hvor avdøde etterlater seg ektefelle, gjelder reglene i kapittel 5 nedenfor.

§ 3-3. Omfang og prioritetsorden for dekning av forpliktelser

(1) Loddeierne er ansvarlig for at boets og avdødes forpliktelser dekkes innenfor rammene av boets midler.

(2) Forpliktelsene skal dekkes i denne rekkefølge:

1. Begravelsesomkostningene.

2. Skifteomkostningene og annen massegjeld.

3. Prioriterte kreditorer.

4. Uprioriterte kreditorer.

(3) Med mindre annet følger av avdødes testament eller arverettslige regler ellers, skal legatarer gis oppfyllelse før loddeierne.

§ 3-4. Forpliktelser skal dekkes før utdeling av arv

Enhver loddeier kan kreve at krav på avdøde blir dekket før noen utdeling av arven finner sted. For uforfalte krav kan det kreves at det avsettes et beløp med mindre kravet er betryggende sikret ved pant i boets eiendommer.

§ 3-5. Ansvar for avdødes forpliktelser

(1) Hvis utdeling av arv finner sted uten at alle krav på avdøde er dekket, er loddeiernes ansvar for krav på avdøde begrenset til det de har mottatt i arv. Ansvaret er solidarisk innenfor rammene av boets midler for krav som loddeierne kjente eller burde kjenne til.

(2) Hvor loddeiernes ansvar etter første ledd ikke er tilstrekkelig til å dekke kravene, hefter legataren på samme måte for dem.

§ 3-6. Oppfyllelse av legater

Legater skal oppfylles så snart det er klarlagt at de ligger innenfor det som avdødes kunne råde over ved testament. Ved denne vurderingen legges verdiene på dødsfallstidspunktet til grunn.

§ 3-7. Ansvar for oppfyllelsen av testamentariske bestemmelser

(1) Loddeierne er ansvarlig for oppfyllelsen av krav som følge av gyldig testament så lenge kravet ikke går ut over hva arvelateren kunne disponere over.

(2) Forfaller kravet etter at skiftet er avsluttet, skal midler avsettes til oppfyllelsen av det.

(3) Ansvaret er begrenset til det den enkelte har mottatt i arv. Er arven delt mellom dem og loddeierne kjente eller burde kjenne til den testamentariske bestemmelsen, er ansvaret solidarisk.

§ 3-8. Renter ved ikke rentebærende fordringer

Betales ikke kravet ved forfall, regnes en rente etter reglene i forsinkelsesrenteloven. Betales et ikke rentebærende krav før forfall, beregnes en mellomrente som fastsettes av Kongen.

§ 3-9. Loddeier, arving eller legatar som er under vergemål

En loddeier, arving eller legatar som er umyndig eller som har fått oppnevnt hjelpeverge representeres av vergen. Er vedkommende ikke fratatt den rettslige handleevnen og det ligger innenfor vergens mandat å opptre for den vergetrengende under bobehandlingen, er vergens representasjon betinget av at den som er satt under vergemål ikke kan antas å ha evnen til å treffe rettslige disposisjoner.

§ 3-10. Verdsettelsen av boets eiendeler

Eiendelene utlegges til loddeierne eller legatarer til den verdi de er enige om. Hvis ikke annet er bestemt i avdødes testament, kan loddeierne avtale hvordan verdsettelsen skal skje, og om den skal være veiledende eller bindende.

§ 3-11. Skiftetakst

(1) Blir loddeierne ikke enige etter reglene i § 3-10, skjer verdsettelsen ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelens omsetningsverdi når ikke annet er bestemt.

(2) Skiftetaksten hører under tingretten og holdes av tre skjønnsmenn. Taksten avhjemles i rettsmøte. Dommeren styrer og deltar i taksten dersom noen gjør gjeldende rett på skifte til å overta en eiendom i kraft av odels- eller åsetesrett eller dommeren ellers finner grunn til det.

(3) Kostnadene ved skiftetaksten bæres av boet.

(4) Overtakst hører også under tingretten, men skal settes med en annen dommer enn den som har holdt skiftetaksten. Ved overtakst deltar fire skjønnsmenn. Dommeren styrer og deltar alltid i overtaksten. For saksomkostninger ved overtaksten gjelder reglene i tvisteloven kapittel 20.

(5) Taksten kan fremmes selv om partene uteblir.

(6) For øvrig får skjønnslovens bestemmelser om rettslig skjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på skiftetakster og overtakster.

(7) Hvor det er bestemt forkynnelse, kan det ved skiftetakst og overtakst i stedet gis meddelelse.

§ 3-12. Kreditorenes stilling

Hvor en kreditor krever dekning av en lodd­eier eller legatar for midler de har mottatt i arv, får reglene i §§ 3-10 og 3-11 tilsvarende anvendelse. Er verdien fastsatt ved skiftetakst, er den bindende også overfor kreditor.

§ 3-13. Skifte av landbrukseiendommer

Hvis det i dødsboet inngår en eiendom som er omfattet av jordloven kap. IV og V, kan landbruksmyndighetene sette en rimelig tidsfrist for gjennomføring av bobehandlingen hvis hensynet til håndhevelse av jordloven eller konsesjonsloven tilsier det.

Kapittel 4. Proklama

§ 4-1 . Utferdigelse av proklama

(1) Ved offentlig skifte skal avdødes kreditorer ved proklama gis melding om dødsfallet og oppfordres til å gjøre sine krav gjeldende. Proklamaet utferdiges av tingretten eller den oppnevnte bobestyrer.

(2) Ved privat skifte skal proklama utferdiges hvis det forlanges av en som har rett til å kreve skifte, jf. § 3-1 annet ledd. Proklamaet utferdiges og underskrives av en loddeier eller en fullmektig for loddeierne. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for den som en loddeier har overdratt arvelodden til. Proklama kan også utferdiges etter at det private skiftet er avsluttet.

(3) Etter begjæring fra en loddeier skal retten utferdige proklama før det er avgjort om boet skal skiftes privat eller offentlig.

(4) Proklama kan også utferdiges av en gjenlevende ektefelle som overtar eiendeler i uskifte.

(5) Samtidig med utferdigelse av proklamaet skal det gis særlig melding om proklamaet og dets rettsvirkninger til kjente kreditorer med bopel utenfor Norge.

§ 4-2 . Proklamaets innhold

Proklamaet skal inneholde:

1. Avdødes navn, fødselsnummer og bopel.

2. Oppfordring til kreditorene om å melde sine krav med opplysning om at de ellers vil gå tapt.

3. Fristen for anmeldelsen, jf. § 4-4 annet ledd.

4. Hvem kravet skal meldes til. Ved offentlig skifte skal kravet meldes til den tingrett som behandler boet, eller til den som er oppnevnt som bobestyrer. Ved privat skifte må den kravet skal meldes til ha bopel her i landet.

§ 4-3. Kunngjøring av proklamaet

Proklamaet kunngjøres i Norsk Lysingsblad og ved to innrykninger i en avis som er alminnelig lest på det sted avdøde hadde sin siste bopel. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge ganger.

§ 4-4 . Anmeldelse av kravet

(1) Anmeldelse av et krav skal skje skriftlig, og skal angi kreditors krav og eventuelle krav på renter og omkostninger.

(2) Fristen for å melde kravet er 6 uker fra den siste kunngjøringen, jf. § 4-3.

§ 4-5. Virkningen av proklama

(1) Meldes ikke kravet innen fristens utløp, faller det bort, med mindre noe annet er bestemt ved lov.

(2) Proklamaet rammer bare de forpliktelser som påhvilte avdøde.

(3) Proklamafristens utløp er uten betydning for:

1. Krav som bygger på eiendomsrett.

2. Tilbakeholdsrett og panterett. Lov om foreldelse av fordringer 18. mai 1979 nr. 18 gjelder tilsvarende.

§ 4-6 . Forhold som har den samme virkning som en anmeldelse.

(1) Samme virkning som en anmeldelse har det

1. at loddeierne erkjenner kravets riktighet overfor kreditor, bobestyreren eller tingretten,

2. at kravet er blitt anmeldt under gjeldsforhandling eller konkurs i skyldnerens bo forutsatt at dødsfallet inntrådte før gjeldsforhandlingen ble avsluttet,

3. at sak er anlagt mot loddeierne.

(2) I tilfelle som nevnt i første ledd bokstav c får lov om foreldelse av fordringer 18. mai 1979 nr. 18 § 15 nr. 2 og § 22 nr. 1 tilsvarende anvendelse.

(3) Saksanlegg overfor en enkelt av loddeierne avbryter ikke fristens løp for de andre. Saksøkte kan likevel holde åpent sitt regresskrav hvis han eller hun innen en måned etter proklamafristens utløp anmelder kravet på foreskrevet måte.

Kapittel 5. Avdøde etterlater seg ektefelle

§ 5-1 . Gjenlevende ektefelle ønsker å sitte i uskiftet bo, jf. arveloven kap. III

(1) Begjæring om uskifte skal være kommet til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet, jf. arveloven § 14. Retten kan fastsette en kortere eller lengre frist hvis den finner grunn til det, og forlenge en fastsatt frist.

(2) Fristen etter første ledd er likevel ikke til hinder for at et bo under offentlig skifte tilbakeleveres gjenlevende ektefelle til uskifte etter reglene i § 13-1 annet ledd. Gjenlevende ektefelle kan på samme vilkår overta boet i uskifte selv om privat skifte er påbegynt.

(3) Uskifteattest skal utferdiges så snart det er avklart at gjenlevende har rett til å sitte i uskiftet bo. Ved uskifteattesten blir gjenlevende legitimert til å råde over avdødes eiendeler.

(4) Ved privat skifte mellom gjenlevende og de av avdødes arvinger som har krav på arven straks, skal uskifteattesten utstedes når arvingene gir samtykke til det eller bekrefter at det er inngått bindende avtale om oppgjøret.

§ 5-2 . Delingen av felleseiet

(1) Skiftet av felleseiet mellom avdødes dødsbo og den gjenlevende ektefelle foretas etter reglene i ekteskapsloven kapittel 15. Særeie skal også trekkes inn i bobehandlingen i den utstrekning dette følger av arve- og ekteskapslovgivningen.

(2) Var avdøde insolvent, er det bare avdødes rådighetsdel av felleseiet som anses som avdødes dødsbo.

§ 5-3. Fortegnelse over gjeld og eiendeler

Etter anmodning fra retten skal gjenlevende sette opp en fortegnelse over sine eiendeler og gjeld og opplyse om eiendelene er felleseie, særeie eller i sameie mellom ektefellene.

§ 5-4. Rådigheten over eiendeler under skiftet

(1) Gjenlevende ektefelle beholder vederlagsfritt frem til skiftet er avsluttet rådigheten over sine eiendeler. Med mindre annet avtales, kan vederlag for bruken av eiendeler som var fullt ut eiet av avdøde eller som var i sameie mellom ektefellene kreves fra seks måneder etter dødsfallet. Frem til det er avklart hvem som skal overta felles bolig og løsøre, har gjenlevende vederlagsfritt bruksretten til slike eiendeler. Hvor bobehandlingen trekker ut eller det ellers er åpenbart urimelig at bruksretten er vederlagsfri, kan retten bestemme at det skal betales helt eller delvis vederlag for bruken.

(2) Hvor det er en nærliggende fare for at gjenlevende på en utilbørlig måte forsinker bobehandlingen eller vil forringe dødsboets bosloddskrav, kan retten frata henne eller ham helt eller delvis rådigheten over eiendelene.

§ 5-5. Kreditorenes dekningsgrunnlag

Gjenlevende ektefelles kreditorer kan frem til skiftet er avsluttet kreve dekning i gjenlevendes eiendeler. Det kan likevel ikke tas utlegg i eiendeler som skal deles til dekning av gjeld som gjenlevende ektefelle har pådratt seg etter at ektefellen døde.

Del III. Privat skifte

Kapittel 6. Vilkår for privat skifte – skifteattesten

§ 6-1. Vilkår for privat skifte

(1) Med mindre offentlig skifte blir forlangt av en som kan kreve dette, jf. § 8–1, kan boet skiftes privat.

(2) Det private skiftet er åpnet når skifteattesten er utstedt.

(3) Det bør ikke åpnes privat skifte i et dødsbo som arvingene vet eller burde vite er omfattet av kapittel 11 om insolvente dødsboer. Hvis det likevel åpnes privat skifte i et slikt dødsbo, gjelder reglene i kapittel 11, jf. § 11-2 tredje ledd.

§ 6-2 . Frister

(1) Senest 60 dager etter dødsfallet eller innen en annen frist som retten setter, må loddeierne ha begjært skifteattest om boet skal skiftes privat.

(2) Første ledd er ikke til hinder for at et bo under offentlig skifte tilbakeleveres til privat skifte etter reglene i § 13-1.

§ 6-3. Skifteattesten – innhold og rettsvirkninger

(1) Skifteattesten skal opplyse om hvem som er loddeiere i boet.

(2) Skifteattesten gir loddeierne legitimasjon til å råde over avdødes eiendeler og forplikte boet. Med mindre annet er avtalt mellom loddeierne eller det følger av andre bestemmelser i loven, gir legitimasjonen bare rett til å treffe disposisjoner som loddeierne er enige om, jf. § 7-1 annet ledd. Er loddeierne enige, kan legitimasjonen begrenses til en eller enkelte av dem, eller de kan utpeke en fullmektig for seg.

(3) Skifteattest kan kreves utstedt når det er brakt på det rene hvem som er loddeiere i boet, og fristen etter § 6-2 er utløpt. Skifteattesten kan utstedes på et tidligere tidspunkt dersom alle loddeierne er enige om det.

(4) Er det en umyndig loddeier, oppgis også vergen på skifteattesten. Dette skal også gjøres hvor en loddeier har fått oppnevnt hjelpeverge og representasjon under skiftet faller innenfor hjelpevergens mandat.

§ 6-4 . Boer hvor brutto aktiva er ubetydelig

(1) Hvis boets brutto aktiva etter at begravelsesutgiftene er dekket må antas å være ubetydelig, kan retten gi en som har stått avdøde nær eller har ordnet med begravelsen, fullmakt til å disponere over avdødes eiendeler. Fullmektigen er innen rammen av de midler han eller hun har fått disposisjonsretten over ansvarlig for at avdødes gjeld og boets gjeld blir dekket.

(2) Viser det seg senere at avdødes eiendeler er større enn antatt, kommer reglene ellers i denne loven til anvendelse. De midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.

§ 6-5. Testamentsfullbyrder

(1) Er det i testament bestemt at boet skal skiftes ved testamentsfullbyrder, utstedes skifteattesten til testamentsfullbyrderen. Med mindre annet følger av bestemmelser i testamentet, skal testamentsfullbyrderen fungere som fullmektig, jf. § 6-3 annet ledd.

(2) Bestemmelse om oppnevnelse av testamentsfullbyrder er ikke bindende for livsarvinger eller gjenlevende ektefelle.

(3) Oppnevnelse av en testamentsfullbyrder medfører ikke at personer som nevnt i § 8-1 er avskåret fra å kreve offentlig skifte. Ved offentlig skifte skal testamentsfullbyrderen oppnevnes som bobestyrer, med mindre særlige grunner tilsier at en annen bobestyrer bør oppnevnes.

(4) Retten kan oppnevne en annen testamentsfullbyrder enn den som er angitt i testamentet hvor det fremstår som nødvendig for en forsvarlig gjennomføring av skiftet. Retten kan også bestemme at skiftet kan foregå uten bistand av testamentsfullbyrderen eller uten fortsatt bistand fra denne.

§ 6-6 . Testamentsfullbyrderens kompetanse

Er det i testament bestemt at boet skal skiftes ved testamentsfullbyrder, har testamentsfullbyrderen under bobehandlingen den kompetanse som under offentlig skifte tilkommer en bobestyrer, med mindre det i testamentet er bestemt noe annet.

Kapittel 7. Gjennomføringen av det private skiftet

§ 7-1. Forholdet mellom loddeierne

(1) Loddeierne forestår det private skiftet.

(2) Avgjørelser under skiftet krever enstemmighet mellom loddeierne, med mindre det er gitt fullmakt til en eller flere å treffe beslutninger som skal være bindende for alle, jf. § 6-3. Hvis en loddeiers adresse er ukjent eller vedkommende ikke besvarer henvendelser om bobehandlingen, er enstemmighet mellom de øvrige loddeiere tilstrekkelig.

(3) En loddeier kan forplikte de øvrige lodd­eiere på boets vegne når det gjelder nødvendige tiltak for å verne verdier som tilhører boet.

§ 7-2. Varsling av legatarer og rettighetshavere

Loddeierne skal underrette legatarer og andre som har rettigheter i boet om hva de skal motta under skiftet, med mindre vedkommende allerede er varslet av tingretten, jf. § 2-2 annet ledd.

§ 7-3. Tvister

(1) Ved privat skifte har dødsboet ikke partsevne, jf. tvisteloven § 2-1. Parter i tvisten er den eller de loddeiere som reiser sak om et krav eller bestrider et krav.

(2) Tvister under bobehandlingen avgjøres etter reglene i kapittel 12, med mindre en av lodd­eierne eller en annen part i tvisten begjærer den avgjort etter reglene i tvisteloven.

(3) Omkostningene ved en tvist som avgjøres i boets favør, dekkes av boet som massekrav.

(4) En rettskraftig avgjørelse gjelder for og mot alle som har interesser i boet. Avgjørelsen skal legges til grunn for bobehandlingen, og har tvangskraft overfor loddeierne.

Del IV. Offentlig skifte

Kapittel 8. Åpningen av det offentlige skiftet

§ 8-1 . Hvem som kan begjære offentlig skifte

Tingretten overtar boet til offentlig skifte når det begjæres av:

1. En loddeier.

2. Den som en loddeier har overdratt sin arvelodd til.

3. En kreditor som har tatt utlegg i en loddeiers krav på lodd i boet.

4. En kreditor som sannsynliggjør at boets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke avdødes forpliktelser og avdødes arvinger ikke stiller sikkerhet for kreditorenes krav.

5. En loddeiers konkursbo.

6. Overformynderiet eller vergen på vegne av en loddeier som er umyndig eller som har oppnevnt hjelpeverge.

7. En legatar som er tilsagt en vesentlig del av boets midler eller flere legatarer som samlet representerer en slik del.

8. En legatar som ikke innen ett år etter dødsfallet har mottatt det han eller hun har krav på, med mindre det ikke kan bebreides loddeierne at vedkommende ikke har mottatt sin arv.

9. Den som har et krav mot avdøde, dersom skifteattest ikke er utstedt innen den frist som er satt etter § 6-2.

10. Den som har et krav mot avdøde, dersom sannsynligheten for å få dekning vesentlig forringes som følge av arvingenes forhold.

§ 8-2 . Offentlig skifte er bestemt i arvelaterens testament

Arvelateren kan ved testament bestemme at boet skal skiftes offentlig. En slik bestemmelse er også bindende for livsarvinger og gjenlevende ektefelle.

§ 8-3. Tingretten kan beslutte offentlig skifte

Tingretten skal åpne offentlig skifte dersom loddeierne ikke innen utløpet av fristen i § 6-2 eller § 5-1 første ledd har overtatt boet til privat skifte eller uskifte, og det er utvilsomt at boets midler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene. Dersom boets midler, etter at begravelsesomkostningene er dekket, ikke er tilstrekkelig til å dekke skifteomkostningene, kan likevel offentlig skifte åpnes hvor det foreligger særlige grunner til det. I så fall hefter staten for skifteomkostningene opp til 50 ganger rettsgebyret.

§ 8-4 . Tvist om vilkårene for offentlig skifte er til stede

(1) Oppstår det tvil om hvem som er rette arvinger i et dødsbo, eller det ellers oppstår uenighet om vilkårene for åpning av offentlig skifte foreligger, kan retten bestemme om boet skal overtas til offentlig skifte eller ikke inntil spørsmålet er avgjort. Dette gjelder også etter at boet er overtatt til privat skifte. Bestrides det at vilkårene for offentlig skifte er til stede, avgjør retten spørsmålet ved kjennelse. Det rettsspørsmål som ligger til grunn for avgjørelsen kan senere prøves under bobehandlingen.

(2) Inntil spørsmålet om offentlig skifte er avgjort, skal retten treffe de midlertidige forføyninger som er påkrevd for å hindre at noe foregripes. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 15-4 til 15-13 får tilsvarende anvendelse.

§ 8-5. Forberedende rettsmøte

(1) Før offentlig skifte åpnes, kan det innkalles til forberedende rettsmøte. Til dette rettsmøtet innkalles rekvirenten, loddeierne og legatar med interesser i en vesentlig del av boet. I møtet skal det gis veiledning om de regler som gjelder for oppgjøret. De spørsmål partene tvistes om skal om mulig avklares. Dommeren bør også mekle mellom partene. Kommer partene til enighet og dommeren finner det ubetenkelig, kan det i møtet inngås rettsforlik, eller det kan innkalles til et nytt møte.

(2) Forberedende rettsmøter etter første ledd er ikke offentlige, jf. domstolloven § 124. Allmennhetens innsynsrett etter tvisteloven kapittel 14 gjelder ikke.

§ 8-6. Bortfall av retten til å begjære offentlig skifte

(1) Offentlig skifte kan ikke begjæres etter at det private skiftet er avsluttet. En slik begjæring kan likevel settes frem av overformynderiet dersom det finner at lodden til en loddeier som er umyndig eller har oppnevnt hjelpeverge ikke er tilfredsstillende.

(2) Retten til å begjære offentlig skifte bortfaller 3 år etter dødsfallet. Når gjenlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, løper fristen fra det tidspunkt retten til uskifte opphørte.

(3) Taler sterke grunner for det, kan retten bestemme at offentlig skifte kan åpnes også etter utløpet av fristen i annet ledd.

§ 8-7 . Sikkerhet for skifteomkostningene

(1) Den som begjærer offentlig skifte, må stille sikkerhet for skifteomkostningene før offentlig skifte kan åpnes, med mindre det er utvilsomt at boets midler er tilstrekkelige til å dekke dem.

(2) Sikkerhetens størrelse fastsettes av retten.

(3) Sikkerhetsstillelse kreves ikke når det er staten eller overformynderiet som krever offentlig skifte.

§ 8-8. Registrering av boets eiendeler og gjeld

(1) Når boet er overtatt til offentlig skifte, skal dets eiendeler og gjeld registreres. Reglene i § 2-3 gjelder tilsvarende.

(2) Ved skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger kan registrering unnlates hvor gjenlevende ektefelle fremlegger en oversikt over boets eiendeler og gjeld. Hvis oversikten bestrides, kan det innhentes nærmere opplysninger eller foretas registrering etter første ledd.

Kapittel 9. Skiftemyndighetens oppgaver – gjennomføringen av skiftet

§ 9-1. Bobehandlingens organer

(1) Offentlig skifte skjer ved tingretten, jf. § 1-3.

(2) Retten skal som regel oppnevne en bobestyrer til å forestå bobehandlingen, jf. kapittel 10. Når avdøde etterlater ektefelle eller retten for øvrig finner det hensiktsmessig, kan den selv forestå behandlingen av boet.

(3) Når retten finner grunn til det, oppnevnes også en revisor for boet.

(4) Når det ikke oppnevnes bobestyrer, kan retten engasjere medhjelper til forvaltningen av boet.

§ 9-2. Bobehandlingens funksjoner

(1) Bobehandlingen skal klarlegge dødsboets eiendeler og gjeld. Bobehandlingen avsluttes med en utlodning, som viser hvordan boets eiendeler skal fordeles.

(2) Boets eiendeler skal forvaltes på en forsvarlig måte.

§ 9-3. Skiftemyndighetens kompetanse

(1) Tingretten behandler alle spørsmål om offentlig skifte skal åpnes, om skiftets gjennomføring og slutning etter de saksbehandlingsregler som er gitt i denne loven.

(2) De tvister som reises under bobehandlingen skal avgjøres etter reglene i kapittel 12.

(3) Hvis tingretten selv forestår bobehandlingen, gjelder saksbehandlingsreglene i kapittel 10 så langt de passer.

§ 9-4. Loddeierne skal høres

Loddeierne skal så vidt mulig gis anledning til å uttale seg før retten treffer avgjørelser av betydning for forvaltningen av boets eiendeler.

§ 9-5. Loddeiernes enighet binder retten

(1) Ved forvaltningen av boet og i alle spørsmål ellers om skiftets gjennomføring, er retten bundet av loddeiernes standpunkt hvor disse er enige. Dette gjelder ikke hvor beslutningen vil stride mot fraværende arvingers eller kreditorenes interesser, eller hvor annet følger av denne loven.

(2) Er en loddeier forsvunnet eller hans adresse ukjent og vedkommendes standpunkt derfor ikke kan innhentes, skal de øvriges enighet legges til grunn.

§ 9-6. Skiftesamlingen

(1) Retten kan innkalle til skiftesamling hvis den finner det hensiktsmessig. Skiftesamlingen er et rettsmøte.

(2) Retten innkaller loddeierne og legatar med en vesentlig interesse i boet. Innkallingen skal skje med minst 14 dagers varsel og på den måte retten finner det hensiktsmessig.

(3) Er en loddeier eller legatar umyndig eller har fått oppnevnt hjelpeverge, skal vergen innkalles. En mindreårig loddeier og legatar skal også innkalles hvor han eller hun har fylt 15 år.

(4) En legatar har talerett, men kan ikke avgi stemme.

(5) Skiftesamlinger etter første ledd er ikke offentlige, jf. domstolloven § 124. Allmennhetens innsynsrett etter tvisteloven kapittel 14 gjelder ikke.

§ 9-7. Avdødes forpliktelser skal oppfylles under skiftet

(1) Avdødes forpliktelser skal oppfylles under skiftet, med mindre forpliktelsen er bortfalt ved dødsfallet eller ved preklusivt proklama. Er boet solvent, bør fordringer som er godkjent betales ved forfall.

(2) Retten sørger for at boet blir lignet før utlodningen finner sted.

§ 9-8 . Tvangsinndrivelse i boets midler

Tvangskraftig dom eller annet tvangsgrunnlag mot avdøde kan tvangsfullbyrdes i boets midler. Er boet insolvent, gjelder § 11-7.

§ 9-9. Delegasjon til saksbehandler

(1) Hvor arbeidsforholdene gjør det hensiktsmessig, kan embetslederen delegere til en saksbehandler å:

1. Utstede skifteattester, jf. § 6-3.

2. Utstede formues- og bankboksfullmakter, jf. § 2-4.

3. Fastsette sikkerheten for skifteomkostningene, jf. § 8-7.

(2) På samme vilkår kan embetslederen delegere følgende oppgaver hvis det er ubetenkelig:

1. Styre skiftesamlinger.

2. Administrere forberedende rettsmøter.

3. Avgjøre andre administrative spørsmål.

(3) Kongen kan gi nærmere regler om delegasjon til saksbehandler av oppgaver under skiftebehandlingen.

Kapittel 10. Bobestyrer

§ 10-1 . Kapitlets anvendelsesområde

Dette kapitlet gjelder når det oppnevnes en bobestyrer til å forestå behandlingen av et dødsbo som skiftes offentlig, jf. § 9-1.

§ 10-2. Hvem som kan oppnevnes som bobestyrer – sikkerhetsstillelse

(1) Som bobestyrer oppnevnes en advokat. Andre kan oppnevnes når retten finner det forsvarlig.

(2) Bobestyreren skal for sitt mulige ansvar som bobestyrer være sikret gjennom en forsikringsordning godkjent av departementet. Forsikringspremien anses som en boomkostning.

§ 10-3. Bobestyrerens oppgave

Bobestyrerens oppgave er på tingrettens vegne å gjennomføre behandlingen av boet. Bobestyreren kan engasjere medhjelpere til å bistå ved bobehandlingen.

§ 10-4. Bobestyrerens kompetanse

Bobestyreren har under utførelsen av sitt verv den samme kompetanse som tingretten ved gjennomføringen av bobehandlingen. Bobestyreren kan likevel ikke avgjøre rettstvister.

§ 10-5. Protokoll og regnskap

Bobestyreren fører protokoll over forhandlingene i boet og de beslutninger som blir fattet. Bobestyreren skal føre regnskap over boets midler, som skal holdes atskilt fra andre midler.

§ 10-6. Innberetninger til tingretten

(1) Senest 3 måneder etter oppnevnelsen skal bobestyreren avgi innberetning til tingretten. Denne skal inneholde oversikt over boets eiendeler og gjeld, samt hvem som har krav på arv og lodd i boet. Innberetningen skal også redegjøre for den videre bobehandlingen og angi når utkast til booppgjør og utlodning kan foreligge.

(2) Er boet ikke avsluttet innen ett år etter at bobestyreren ble oppnevnt, skal han sende tingretten innberetning om bobehandlingen samt regnskap for boet. Senere skal slik innberetning og regnskap sendes etter rettens bestemmelser, likevel minst hvert år. Departementet kan gi nærmere forskrifter om innberetningen og regnskapet.

§ 10-7 . Bomøter

(1) Med mindre bobestyreren finner at det ikke vil ha betydning for bobehandlingen, innkalles lodd­eierne til et innledende bomøte. På møtet skal bobestyreren fremlegge en oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, og avklare eventuelle tvister som må løses. Loddeiernes syn på fordelingen av boets eiendeler og i hvilken grad eiendeler skal avhendes, bør så vidt mulig bringes på det rene.

(2) Under den videre bobehandlingen kan bobestyreren innkalle loddeierne til bomøte når det finnes hensiktsmessig.

§ 10-8. Skiftesamling

Bobestyreren eller et flertall av loddeierne kan kreve at tingretten avholder skiftesamling i boet. § 9-6 gjelder tilsvarende.

§ 10-9 . Utlodning

(1) Når et bo er ferdig til slutning, utarbeider bobestyreren utkast til booppgjør og utlodning, jf. kapittel 13.

(2) Forslag til bobestyrerens godtgjørelse tas inn i utkastet til utlodning. Godtgjørelsen fastsettes av retten.

§ 10-10. Tilbakekall av oppnevnelsen

Retten kan tilbakekalle det oppdrag en bobestyrer har fått hvis den finner at fortsatt bistand ikke er nødvendig. Oppnevnelsen av en bobestyrer kan tilbakekalles dersom retten finner at han eller hun ikke utfører sine oppgaver på forsvarlig måte.

Kapittel 11. Boet er insolvent

§ 11-1. Insolvent dødsbo

(1) Et dødsbo skal anses som insolvent hvis det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å oppfylle alle forpliktelsene til avdøde. For slike dødsboer gjelder de særlige reglene i kapitlet her.

(2) Kapitlet kommer ikke til anvendelse når dødsboets eiendeler og øvrige formue til sammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

§ 11-2. Beslutning om insolvensbehandling

(1) Hvis boet skiftes offentlig, skal tingretten treffe beslutning om insolvensbehandling og utpeke bobestyrer. Hvis proklama ikke allerede er utstedt, jf. § 4-1 første ledd, skal dette gjøres når insolvensbehandling besluttes.

(2) Bobestyreren skal så snart som mulig gi arvinger, legatarer, kjente kreditorer og skattekontoret melding om at insolvensbehandling er besluttet.

(3) Hvis boet skiftes privat, skal arvingene følge reglene i dette kapittel så langt de passer. Hvis noen kreditor lider tap som følge av at reglene ikke er fulgt, blir den eller de som forestår skiftet solidarisk ansvarlig for tapet.

§ 11-3. Loddeiernes kompetanse under bobehandlingen

Reglene i § 9-5 gjelder ikke under insolvensbehandlingen.

§ 11-4. Prøving av fordringer

Tingretten skal innkalle kreditorene til skiftesamling der fordringene prøves. Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs § 118 får tilsvarende anvendelse.

§ 11-5. Utdelinger fra boet

(1) Ingen utbetaling kan skje uten i henhold til utlodning. Rimelige begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og annen massegjeld samt prioriterte fordringer, jf. § 3-3 annet ledd nr. 1, 2 og 3, kan likevel betales så snart det er på det rene at boet vil gi full dekning til disse.

(2) Utlodning kan finne sted når proklamafristen er utløpt.

§ 11-6. Rettsvern

(1) De regler som gjelder i konkurs om rettsvern for rettsstiftelser i skyldnerens eiendeler tilsvarende anvendelse, likevel slik at dødsdagen trer istedenfor konkursåpningsdagen.

(2) Hvis dødsboet var solvent ved dødsfallet, men senere slås konkurs, er likevel dagen for konkursåpningen avgjørende.

§ 11-7. Tvangsdekning

Utlegg kan ikke tas i boets eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før dødsfallet.

§ 11-8. Forslag om tvangsakkord – vilkår

(1) Etter at proklamafristen er utløpt, men før utlodning har funnet sted, kan arvingene fremsette forslag om tvangsakkord for så vidt avdødes gjeld angår, dersom de:

1. overfor tingretten erklærer at de overtar fullt og udelt ansvar for den akkord som måtte bli brakt i stand,

2. etter skiftelovgivningen for øvrig ville ha hatt adgang til å overta boet til privat skifte.

(2) Reglene i første ledd kommer tilsvarende til anvendelse på gjenlevende ektefelle, dersom denne har hatt rett til å sitte i uskiftet bo og sender melding til tingretten om at den gjenlevende vil benytte sin rett, under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Uskifteattest, jf. arveloven § 16, utferdiges i så fall av retten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.

§ 11-9. Forslag om tvangsakkord – tingrettens innledende behandling

(1) Akkordforslag etter § 11-8 må være i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 30, og fremsettes skriftlig overfor tingretten. Hvis retten finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, skal den sende det til alle kjente fordringshavere vedlagt en uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt og om utsikten til at og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens side.

(2) Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 18 og 39-44 får tilsvarende anvendelse, likevel slik at retten trer istedenfor gjeldsnemnda. Retten kan likevel gjøre unntak fra møteplikten etter nevnte lov § 39.

§ 11-10. Tvangsakkord – stadfestelse

(1) Når avstemning er foretatt, avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til dekning av massefordringer og fortrinnsberettigede fordringer, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløp vil bli innbetalt i tilfelle av stadfestelse. For øvrig får lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 38, 47-51, 54 og 55 tilsvarende anvendelse.

(2) Hvis akkorden blir stadfestet, skal bobehandlingen samtidig innstilles. Kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og bobehandlingen innstilt, skal sendes til alle kjente fordringshavere.

(3) Når kjennelsen om stadfestelse er blitt rettskraftig, skal retten betale massefordringene og de fortrinnsberettigede fordringer, eller – for så vidt omtvistede fordringer angår – sette inn i bank de nødvendige beløp til dekning av dem, idet lov om gjeldsforhandling og konkurs § 47 annet ledd får tilsvarende anvendelse.

Kapittel 12. Saksbehandlingsregler – skiftetvister

§ 12-1. Forholdet mellom skiftetvist og ordinært søksmål – skiftemyndighetens saklige kompetanse

(1) Tvister under skiftet skal behandles etter reglene i dette kapitlet. Dette gjelder imidlertid ikke hvor ufravikelige vernetingsregler medfører at tvisten hører under en annen domstol eller skal behandles etter andre prosessregler.

(2) Er en sak før boet er tatt under offentlig skiftebehandling anlagt ved en annen domstol eller etter andre prosessregler ved samme domstol, kan den fortsettes. Er det hensiktsmessig, kan den rett hvor skiftebehandlingen finner sted med partenes samtykke anmode om at saken skal overføres til denne, og beslutte at saken skal fortsette etter saksbehandlingsreglene i denne lov. Beslutning om overføring treffes ved kjennelse av domstolen som har saken.

§ 12-2. Hvem som skal reise sak

Hvor retten må avgjøre en tvist, bestemmer retten hvem som skal reise tvist og en frist for saksanlegget. Oversittes fristen, faller kravet bort. Fristen berører ikke saksøktes rett til å reise aksessorisk motsøksmål. Reglene om oppfriskning i tvisteloven kapittel 16 gjelder tilsvarende.

§ 12-3 . Særlige saksbehandlingsregler

Retten bestemmer med de begrensninger som følger av denne lov saksforberedelsen frem til avgjørelsen i tvisten. Partene skal innen de frister retten setter gis anledning til å uttale seg muntlig eller skriftlig. Partenes syn kan også innhentes ved muntlige forhandlinger i en skiftesamling, hvor det kan gis anledning til prosedyre om de spørsmål tvisten gjelder.

§ 12-4 . Forholdet til tvisteloven

Bestemmelsene i tvisteloven første, annen, fjerde, femte og sjette del, med unntak for kapittel 5, 6 og 16 III, samt § 9-6 får, for så vidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister for tingretten under offentlig skiftebehandling, dog således at det med hensyn til bevis og bevisførsel gjelder samme regler som under hovedforhandling i tvistemål. For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvisteloven § 3-3 første til fjerde ledd. Ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke gjelder tvisteloven § 3-3 første til tredje ledd.

§ 12-5. Partsevne og partsforhold mv. i skiftetvister

(1) Et dødsbo under offentlig skifte har partsevne, jf. tvisteloven § 2-1 e. Boet kan være part når

1. sak anlegges mot en tredjeperson som hevdes å stå i gjeld til boet eller har en ting i sin besittelse som hevdes å tilhøre boet eller for øvrig står som skyldner i eller er forpliktet overfor boet,

2. en tredjeperson mener å ha et krav som nevnt under a) mot boet,

3. tvisten angår et massekrav.

(2) Er det uenighet mellom loddeierne om et krav skal bestrides eller gjøres gjeldende, kan boet ikke være part. Parter i tvisten er da den eller de loddeiere som reiser sak om et krav eller bestrider et krav. Boet er alltid part ved tvist som nevnt i første ledd bokstav c.

(3) Rettens avgjørelse skal legges til grunn for den videre behandling av boet. Retten avgjør om en avgjørelse som er truffet under behandlingen av boet, skal legges til grunn for den videre behandling før den er blitt rettskraftig.

(4) Hvor tvisten har tilført dødsboet midler, går disse inn i boet etter at eventuelle saksomkostninger er dekket. Slike omkostninger dekkes som massekrav.

§ 12-6. Behandling av tvist i søksmåls former

(1) Med mindre tvisten gjelder et beløp som gjør at den kan behandles etter reglene i tvisteloven kapittel 10 om småkravsprosess, kan krav mot en tredjeperson ikke behandles etter reglene i loven her hvis denne begjærer tvisten avgjort etter tvistelovens regler (søksmåls former). Dette gjelder også krav mot en loddeier eller legatar hvor kravet ikke er basert på vedkommendes stilling som loddeier eller legatar i boet.

(2) En tvist som kan behandles etter reglene i denne lov, kan etter begjæring bringes inn for retten gjennom søksmål hvis den samtykker i det. Ved avgjørelsen skal retten legge særlig vekt på rettsspørsmålets art, tvistegjenstandens verdi og hensynet til sakens opplysning. Det skal videre tas hensyn til skiftebehandlingens fremdrift. Retten kan også av eget tiltak overføre tvisten i søksmåls former.

(3) Før retten gir samtykke eller treffer beslutning om å overføre saken til søksmåls former, skal partene gis anledning til å uttale seg. Rettens beslutning kan ikke angripes.

(4) Mekling i forliksrådet finner ikke sted når sak bringes inn for retten etter annet ledd. Hovedforhandling kan berammes uten saksforberedelse.

Kapittel 13. Bobehandlingens avslutning – utlodning

§ 13-1 . Tilbakelevering

(1) Boet skal tilbakeleveres loddeierne til privat skifte hvor den grunn som ledet til offentlig skifte ikke lenger er til stede. Tilbakelevering kan ikke skje med mindre alle loddeierne er enige om det.

(2) Gjenlevende ektefelle kan kreve boet tilbakelevert til overtakelse i uskifte hvis han eller hun oppfyller vilkårene for å sitte i uskiftet bo.

(3) Tilbakeleveres boet til privat skifte eller uskifte, fortsetter behandlingen av en tvist reist under bobehandlingen etter de saksbehandlingsregler som er gitt i denne lov.

§ 13-2. Innstilling

(1) Viser det seg at det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke skifteomkostningene, og det ikke stilles sikkerhet for disse, skal behandlingen innstilles med mindre vilkårene i § 8-3 annet punktum er oppfylt.

(2) Bobehandlingen skal også innstilles dersom det viser seg at boet allerede er skiftet.

§ 13-3. Formkrav

Tilbakelevering og innstilling skjer ved kjennelse. Kjennelsen skal straks meddeles loddeierne, legatarer og kreditorer som har meldt krav i boet. Har det vært tvist, skal kjennelsen forkynnes for den tapende part.

§ 13-4. Utlodning

(1) Bobehandlingen avsluttes ved en utlodning. Utlodningen skal gi en oppstilling over boets eiendeler og gjeld, og hvordan aktiva fordeles mellom loddeiere, legatarer og kreditorer.

(2) Utlodningen utarbeides av den som forestår bobehandlingen, og skal sendes alle som har krav på dekning av boet.

(3) Utlodningen skal opplyse om at den vil bli endelig dersom det ikke er kommet innvendinger mot den innen den frist som er satt, jf. § 13-5. Fristen skal være en måned.

(4) Utlodningen er endelig ved fristens utløp hvis det ikke kommer innvendinger mot den eller hvis utlodningen rettes som nevnt i § 13-5 første ledd. Ellers er utlodningen endelig når avgjørelse som nevnt i § 13-5 annet ledd er rettskraftig.

(5) I utlodningen skal arveavgiften beregnes til orientering for loddeiere og legatarer. Det beregnede avgiftsbeløpet skal holdes tilbake til avgiften er endelig beregnet av skattekontoret.

§ 13-5 . Innvendinger mot utlodningen

(1) Kommer det innvendinger mot en utlodning, kan den rettes av den som har utarbeidet den hvis det dreier seg om en feil fra dennes side.

(2) Angår innvendingen andre forhold, skal retten avgjøre om innvendingen skal tas til følge. Om avgjørelsens form gjelder tvisteloven § 19-1. Hvor en bobestyrer har forestått bobehandlingen, skal bobestyreren utarbeide en redegjørelse om spørsmålet som sendes retten sammen med utlodningen. Før avgjørelse som nevnt i første punktum treffes, kan retten innkalle til skiftesamling eller på annen måte innhente uttalelse fra dem som vil ble berørt av avgjørelsen.

§ 13-6. Utlodningens tvangskraft

(1) Dersom en som berøres av utlodningen ønsker at den skal ha tvangskraft, rettes begjæring om dette til retten. Med mindre retten finner at det er forhold som tilsier at den ikke bør gjøres tvangskraftig, bestemmer retten ved kjennelse at utlodningen skal gis tvangskraft.

(2) Hvis det er avsagt dom etter § 13-5 annet ledd, gjelder i stedet de alminnelige regler om dommers tvangskraft.

§ 13-7 . Delutlodning

Delutlodning kan finne sted når det er på det rene hva en loddeier eller legatar har krav på og det er klart at boets midler for øvrig er tilstrekkelig til å dekke fremtidige utlegg.

§ 13-8 . Utlegg av ubetydelig verdi

Utlegg i ubetydelig verdi kan settes ut av betraktning ved utlodningen dersom utbetaling vil medføre uforholdsmessig ulempe eller omkostning. Departementet kan gi nærmere regler om praktiseringen av denne bestemmelsen og fastsette verdigrenser.

§ 13-9. Utlegg til personer under vergemål eller som er forsvunnet mv .

(1) Er en loddeier eller legatar umyndig eller har oppnevnt hjelpeverge, skal utlodningen sendes vergen og overformynderiet. Er slik loddeier eller legatar fylt 15 år, skal utlodningen også sendes ham eller henne.

(2) Utlegges midler til en person hvis midler skal forvaltes etter lov om forsvunne personer § 19 skal utlodningen sendes til den som er oppnevnt for å ivareta den forsvunnes interesser, og også til overformynderiet hvor det utlegges beløp som overstiger det som overformynderiet skal forvalte etter vergemålsloven § 63 første ledd.

§ 13-10. Utlegg i fast eiendom

Retten skal sørge for at utlegg av fast eiendom eller utlegg med pant i fast eiendom blir tinglyst på boets bekostning.

§ 13-11. Utbetalinger etter utlodningen

Utbetaling etter utlodningen skal skje straks den er blitt endelig.

Del V. Avsluttende bestemmelser

Kapittel 14. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover.

§ 14-1. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

(1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

(2) Loven skal gjelde for skifte av dødsboer når dødsfallet finner sted etter at loven trer i kraft. Loven skal også gjelde for skifte etter arvelater som døde før lovens ikrafttredelse dersom gjenlevende ektefelle på tidspunktet for lovens ikrafttredelse sitter i uskiftet bo.

§ 14-2. Endringer i andre lover

1. I følgende lover endres betegnelsen «skifteloven» til «dødsboskifteloven»:

1. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 4 første ledd bokstav b

2. Lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 37 annet ledd

3. Lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet § 32 nr. 4

2. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal § 12 lyde:

§ 12. På Svalbard kan meldinger om dødsfall etter dødsboskifteloven § 2-1 gis til sysselmannen.

3. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

Første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd, og skal lyde:

«Skattekontoret er avgiftsmyndighet . Arveavgiftsfastsettelsen foretas ved det skattekontoret departementet bestemmer.»

Nytt annet ledd skal lyde:

«For midler som skiftes offentlig, jf. dødsbo­skifteloven del IV, anses den avgiftspliktige senest ved utlodningen å erverve rådigheten over midlene, jf. §§ 9 og 10. Det samme gjelder for gaver som, uten at avgift er beregnet, er ytet av den hvis bo skiftes offentlig til noen som mottar midler på skiftet.»

4. I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift skal § 27 annet ledd første punktum lyde:

Ved konkurs og offentlig skifte av dødsbo skal henholdsvis bostyreren og tingretten melde fra om åpning og avslutning av bobehandlingen.

5. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) oppheves § 15 nr. 1 tredje punktum.

6. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 6-4 tredje ledd fjerde punktum lyde:

I særlige tilfeller kan tingretten bestemme at verdsettingen skal skje ved skiftetakst, jf. dødsbo­skifteloven § 3-11.

7. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 11 annet ledd nr. 1 lyde:

1. i saker etter ekteskapsloven eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

8. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr oppheves § 16 nr. 4.

9. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) skal § 31 annet ledd fjerde punktum lyde:

For øvrig gjelder dødsboskifteloven § 3-11 annet til syvende ledd tilsvarende.

10. I lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar skal § 3-7 første ledd lyde:

(1) Er ikke beløpene i § 3-6 tilstrekkelige til å dekke tapet for alle som har rett til erstatning, nedsettes erstatningen forholdsmessig. Det samlete oppgjør må godkjennes ved kjennelse av Oslo byfogdembete. Dødsboskifteloven gjelder tilsvarende så lenge den passer for rettens avgjørelse, om ikke annet blir fastsatt i forskrift av Kongen.

11. I lov 26. juni 1992 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) skal § 4-8 første ledd lyde:

Et tvangsgrunnlag overfor en person som senere er avgått ved døden, er også tvangsgrunnlag overfor en loddeier eller en legatar innenfor rammene av det ansvar disse har etter dødsboskifteloven § 3-5. Det samme gjelder overfor gjenlevende ektefelle i uskifte. Et tvangsgrunnlag rettet mot en avdød i egenskap av eier av et formuesgode, er tvangsgrunnlag også overfor en legatar.

12. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) skal § 12-2 første ledd lyde:

(1) Når tingretten behandlar saker etter lova her, gjeld reglane i dødsboskifteloven § 12-3 og § 12-4 når ikkje anna går fram av lova her.

13. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) skal § 13-2 første ledd lyde:

(1) Når tingretten behandlar saker etter lova her, gjeld reglane i dødsboskifteloven § 12-3 og § 12-4 når ikkje anna går fram av lova her.

14. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) skal § 10-3 lyde:

§ 10-3. Proklama i dødsbo

Proklama som utstedes i dødsbo etter dødsbo­skifteloven kapittel 4 , har ingen virkning for skatte- og avgiftskrav.

15. I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova) skal § 161 første ledd lyde:

(1) Når tingretten behandlar saker etter lova her, gjeld reglane i dødsboskifteloven § 12-3 og § 12-4 når ikkje anna går fram av lova her.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Lovens anvendelsesområde

Denne lov gir regler om forvaltning av en forsvunnet persons midler, fremgangsmåten for å beslutte at en forsvunnet person er eller antas å være død og virkningen av en slik beslutning, samt virkningen av at en forsvunnet person senere kommer til rette.

§ 2. Stedlig virkeområde

(1) Loven gjelder når den forsvunne har fast bosted i Norge.

(2) Selv om den forsvunne ikke har fast bosted i Norge, kan sak om dødsformodning reises her etter reglene i § 10.

Kapittel 2. Forvaltning av boet til forsvunnet person

§ 3. Melding om forsvinning

(1) Melding om forsvunnet person gis til ting­retten. Melding som nevnt skal gis til retten på det sted hvor den forsvunne sist hadde fast bosted, eller hvor han sist oppholdt seg dersom noe fast bosted ikke kan påvises.

(2) Melding etter første ledd skal gis av den forsvunnes ektefelle, slektninger eller av offentlig myndighet. Melding kan også gis av andre som kjenner til forsvinningen.

§ 4. Verge og fullmektig

Med mindre kjennelse avsies straks etter § 7, skal retten sørge for at verge blir oppnevnt for den forsvunne dersom den finner at dette er nødvendig til varetaking av hans interesser. Dersom den forsvunne har ektefelle eller har tilsatt fullmektig til å ta seg av sine interesser, kan retten i stedet bestemme at ektefellen eller fullmektigen eller i tilfelle begge sammen skal vareta den forsvunnes interesser. Retten kan gjøre om vedtaket.

§ 5. Forvaltning av midler

(1) Vergen sørger for at formuen til den forsvunne blir registrert og vurdert. Midlene forvaltes som umyndiges midler. I viktige tilfelle, særlig når det gjelder salg av fast eiendom eller større utbetalinger, tas om mulig arvingene til den forsvunne med på råd.

(2) Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for fullmektig eller ektefelle som trer i verges sted. Ville ektefellen hatt rett til å overta boet uskiftet dersom den forsvunne hadde vært død, gjelder reglene i arveloven om opptak av status over boet og om adgang til å forvalte og disponere det.

(3) Tingretten fastsetter mulig godtgjøring til verge eller fullmektig. Godtgjøringen dekkes av den forsvunnes midler.

§ 6. Begrenset utdeling

Hvis det følger av den forsvunnes underholdsplikt, eller det av andre grunner anses strengt nødvendig, kan tingretten beslutte at det skal foretas en begrenset utbetaling av den forsvunnes midler selv om kjennelse ikke kan avsies etter § 7.

Kapittel 3. Dødserklæring og dødsformodning

§ 7. Dødserklæring

Hvis en person er forsvunnet under slike omstendigheter at det er utvilsomt at vedkommende er død, kan tingretten straks avgjøre at personen skal erklæres død. Avgjørelsen treffes ved kjennelse.

§ 8. Dødsformodning

(1) Hvis det ikke er utvilsomt at en forsvunnet person er død, men det på grunn av omstendighetene rundt forsvinningen likevel er høy grad av sannsynlighet for at personen er død, kan sak om at den forsvunne formodes å være død reises når det har gått ett år etter det siste tidspunkt man med sikkerhet vet at personen var i live.

(2) Hvis forsvinningen skjedde i forbindelse med en naturkatastrofe, en annen stor ulykke, krigshandlinger eller andre ytre begivenheter som skapte stor livsfare, og det av denne grunn er høy grad av sannsynlighet for at personen er død, kan sak som nevnt i første ledd reises umiddelbart.

(3) I andre tilfeller enn som nevnt i første og annet ledd, kan sak om at den forsvunne formodes å være død reises når det er gått fem år etter det siste tidspunkt man med sikkerhet vet at personen var i live.

§ 9. Begjæring om dødsformodning

Sak etter § 8 reises ved at det fremmes begjæring om dødsformodning til tingretten. Slik begjæring kan fremmes av den forsvunnes ektefelle, samboer eller arvinger. Bortsett fra i tilfeller som nevnt i § 8 annet ledd, kan begjæring også fremmes av andre som kan påvise et reelt behov for å få avsagt dødsformodningsdom.

§ 10. Verneting

(1) Sak etter § 7 eller § 8 kan reises i Norge når den forsvunne hadde fast bosted her. Sak skal reises ved tingretten i den rettkrets hvor den forsvunne hadde sitt alminnelige verneting.

(2) Selv om den forsvunne ikke hadde fast bosted i Norge, kan sak etter § 8 reises dersom han har etterlatt formue her, men da bare med virkning for denne formuen.

(3) Sak etter § 8 kan også reises i riket hvis saken av andre grunner har slik tilknytning til riket at det er rimelig at sak reises her og det blir godtgjort at sak ikke er eller vil bli reist i en annen stat hvor det er mer hensiktsmessig å avgjøre saken. Saken skal i så fall reises i Oslo rettskrets.

§ 11. Saksbehandling

(1) Ved begjæring etter § 8 skal tingretten beramme hovedforhandling uten saksforberedelse. Den forsvunne kalles inn etter reglene i domstolsloven § 181 med minst tre måneders varsel. Den forsvunnes verge eller fullmektig, jf. § 4, skal gis melding om innkallingen. Det samme gjelder så vidt mulig andre kjente søksmålsberettigede. Innkallingen skal inneholde oppfordring til enhver om å gi opplysninger om den forsvunne.

(2) Retten skal av eget tiltak søke å skaffe opplysninger som kan sikre en riktig avgjørelse.

(3) Saksomkostningene dekkes av staten med mindre retten bestemmer at de skal dekkes av den forsvunnes midler.

§ 12. Avgjørelsens form

Finner retten at saksøkte er forsvunnet under slike omstendigheter at det er utvilsomt at han er død, skal retten ikke avsi dødsformodningsdom, men kjennelse etter § 7. Ellers skal retten avsi dom som enten går ut på at den forsvunne formodes død eller på frifinnelse.

§ 13. Rettsmidler

Kjennelse etter § 7 og dom etter § 8 kan påankes og begjæres gjenåpnet av den som avgjørelsen går imot, og av andre som kan påvise et reelt behov for å få avgjørelsen overprøvet. Hvis den forsvunne har verge eller fullmektig, jf. § 4, kan vergen eller fullmektigen uten hinder av første punktum alltid påanke avgjørelsen eller begjære saken gjenåpnet.

§ 14. Dødsformodningsdag

(1) Dom som går ut på at den forsvunne formodes død, skal nevne den dag som dødsformodningen skal regnes fra (dødsformodningsdagen). Dette skal være den dag det er sannsynlig at den forsvunne er død, dersom en slik dag kan fastsettes, og ellers den siste dag i den måned da det ble adgang til å reise sak om dødsformodning.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for kjennelse i medhold av § 7.

§ 15. Rettskraftsvirkning

Med det unntak som følger av § 10 annet ledd, virker rettskraftig dom som går ut på at den forsvunne formodes død, for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor det har betydning om den forsvunne er i live eller ikke etter dødsformodningsdagen.

Kapittel 4. Virkningen av dødsformodningsdom eller dødserklæringskjennelse

§ 16. Skifte

(1) Når dom for dødsformodning er blitt endelig, skal boet til den forsvunne behandles som om den forsvunne var død på dødsformodningsdagen.

(2) Er nettoformuen til den forsvunne mindre enn 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, kan ektefellen eller arvingene kreve at boet behandles som om den forsvunne var død uten dødsformodning så snart fristen etter § 8 første ledd er gått ut. Tingretten fastsetter i så fall dødsformodningsdagen etter reglene i § 14.

(3) Fristene i dødsboskifteloven § 6-2 løper i disse tilfelle fra det tidspunkt det tidligst var anledning til å få boet skiftet.

§ 17. Skifte etter utløpet av 5-årsfristen

Er det gått 5 år siden siste tidspunkt da en vet at den forsvunne var i live, uten at midler som forvaltes av overformynderiet og verge eller fullmektig er skiftet, skal den som har forvaltningen, gi melding til tingretten, som da behandler midlene som om den forsvunne var død. Boet fordeles mellom de personer som er ektefelle eller arvinger etter den forsvunne ved 5-årsfristens utløp. Disse varsles ved innkalling etter reglene i dødsboskifteloven § 4-3. Melder ingen seg som arving, skal staten ha midlene, jf. arveloven § 46.

§ 18. Virkninger for ekteskap

Når rettskraftig dødserklæringskjennelse eller dødsformodningsdom foreligger for en gift forsvunnet person, er ekteskapet oppløst dersom ektefellen til den forsvunne gifter seg igjen. Dette gjelder selv om avgjørelsen senere blir opphevet eller endret. Har ektefellen ikke giftet seg igjen, består ekteskapet hvis det viser seg at den forsvunne lever.

Kapittel 5. Restitusjon fordi den forsvunne kommer tilbake mv.

§ 19. Tidsfrister

Den forsvunne kan innen 20 år etter dødsformodningsdagen kreve sin formue tilbake fra dem som arvet ham eller henne. Rette arvinger kan innen 10 år fra samme tidspunkt kreve arvemidlene utlevert dersom det blir godtgjort at den forsvunne er død til annen tid enn den som er lagt til grunn ved delingen av boet.

§ 20. Hva som skal tilbakeføres

(1) Ingen arving plikter å gi tilbake mer enn han har mottatt. Er den mottatte arv avhendet eller forbrukt, er arvingen ansvarlig for dens verdi på avhendelses- eller forbrukstiden, men ikke for mer enn en like god ting av samme slag er verdt på den tid da tilbakesøkingskravet blir satt frem. Kravet kan settes ned eller falle bort når det etter arvingens kår eller forholdene ellers ville være urimelig om han skulle svare fullt ut for midler som ikke lenger er i behold. Er det mottatte gått tapt uten arvingens skyld, er han fri for ansvar.

(2) Inntekt som er opptjent av formuen før krav etter første ledd blir satt frem, plikter arvingene ikke å gi tilbake.

§ 21. Forsikringsutbetalinger

(1) Forsikringssum som er utbetalt etter endelig dødsformodningsdom eller dødserklæringskjennelse, kan ikke kreves tilbake selv om det viser seg at den forsvunne lever eller at han er død til slik tid at forsikringssummen ikke skulle vært utbetalt, med mindre det er åpenbart urimelig at den som har fått utbetalt summen får beholde den. Når det har gått 20 år siden dødsformodningsdagen, kan forsikringssum under ingen omstendighet kreves tilbake.

(2) Dersom forsikringssummen kan kreves tilbake, kan kravet settes ned eller falle bort etter reglene i § 19. Beløp som ikke kan fås tilbake fra mottakeren, skal gå i fradrag i forsikringsselskapets mulige forpliktelser.

(3) Forsikringsselskapet kan regne forsikringsforholdet som opp- og avgjort ved den utbetaling som er skjedd i henhold til dødsformodningsdommen eller dødserklæringskjennelsen. I så fall trer den tilbakevendte inn i forsikringsselskapets krav.

§ 22. Pensjon og andre offentlige stønader

Ytelser etter folketrygdloven, livrente eller annen stønad av offentlig eller privat innretning som er utbetalt i henhold til endelig dødsformodningsdom eller dødserklæringskjennelse, kan ikke kreves tilbake fra mottakeren, selv om det viser seg at den forsvunne lever. Beløp som er utbetalt, skal gå fra i den tilbakevendtes krav på stønad for den tid han har vært forsvunnet.

Kapittel 6. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover.

§ 23. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

(1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

(2) Loven skal gjelde for forsvinninger som etter § 3 meldes til tingretten etter at loven trer i kraft.

§ 24. Endringer i andre lover

1. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal § 9 første ledd bokstav c lyde:

c) Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer § 14 .

2. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) skal § 222 annet punktum lyde:

Reglene i lov om forsvunne personer § 5 får anvendelse så langt de passer.