14 Dødsboer med arvinger som er mindreårige, umyndiggjort eller som har fått oppnevnt hjelpeverge

14.1 Innledning

Umyndig er en person som er under 18 år eller umyndiggjort, se vergemålsloven § 1. En umyndig kan ikke gyldig binde seg ved rettslige disposisjoner, jf. § 2, med mindre annet er særlig bestemt. Dette stiller seg annerledes med en person som har fått oppnevnt hjelpeverge etter reglene i § 90 a. En person med hjelpeverge er fortsatt myndig.

Den umyndiges begrensede rettslige handleevne gjør at det oppstår særlige spørsmål under et dødsboskifte hvor en eller flere slike arvinger er berørt. Det samme gjelder personer med hjelpeverge, idet vedkommendes tilstand kan være slik at evnen til å treffe rettslige disposisjoner kan være tvilsom, eller ikke lenger til stede. I dag skjer det sjelden at en person blir umyndiggjort. Også hvor vilkårene for umyndiggjørelse er til stede, blir det oppnevnt en hjelpeverge. Da han eller hun i mange tilfelle ikke har rettslig handleevne, vil hjelpevergens funksjon bli som om vedkommende var satt under vergemål.

Reglene om vergemål er forslått revidert på en lang rekke punkter i NOU 2004: 16 Vergemål. Her foreslås det å oppheve skillet mellom personer som er under vergemål (det vil si mindreårige og umyndiggjorte) og personer med hjelpeverge. Utvalget har vært i noe tvil om dets forslag skal bygge på gjeldende vergemålslovgivning, eller legge til grunn de forslag som er fremmet i utkastet til ny vergemålslovgivning. Utvalget har imidlertid kommet til at det er mest hensiktsmessig å bygge på den gjeldende vergemålslovgivning, idet det lovteknisk ikke vil være særlige problemer med å endre dette dersom forslagene i NOU 2004: 16 blir fulgt opp.

14.2 Gjeldende rett

14.2.1 Åpningsfasen

Gjeldende rett har flere bestemmelser om bobehandlingen hvor en loddeier eller legatar er under vergemål, det vil si er mindreårig eller umyndiggjort. Skal det skiftes privat, er det et vilkår at minst en «myndig loddeier» har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser, jf. skifteloven § 78. Vergen kan således ikke – heller ikke med samtykke fra overformynderiet – overta dette ansvaret på den umyndiges vegne. Det samme gjelder for hjelpevergen. Men hvor den som har hjelpeverge har evne til å treffe rettslige disposisjoner, kan denne selv påta seg ansvaret for avdødes gjeld.

Privat skifte er imidlertid ikke utelukket selv om alle loddeierne er umyndige, noe som lett kan tenkes hvor det er flere mindreårige barn etter avdøde. Etter skifteloven § 79 annet ledd kan det da skiftes privat hvor vergen overtar ansvaret for avdødes forpliktelser. Er det flere verger, hefter de solidarisk for gjelden. Er der bare en av vergene som påtar seg dette ansvaret, for eksempel faren og ikke også moren, må dette være tilstrekkelig til at det kan skiftes privat.

Hvor en loddeier har hjelpeverge og ikke selv kan treffe rettslige disposisjoner, oppstår spørsmålet om hjelpevergen kan påta seg ansvaret for avdødes gjeld for derved å åpne veien for et privat skifte. Loven er taus på dette punkt, men spørsmålet må antakelig besvares bekreftende.

Hvor et bo med umyndige loddeiere skiftes privat, skal retten underrette overformynderiet om det, jf. § 79 første ledd. Hvor en loddeier har hjelpeverge, oppstiller ikke loven noen tilsvarende underretningsplikt.

14.2.2 Under skiftet

Hvis et bo med loddeiere som er under vergemål skiftes offentlig, representerer vergen den umyndige. Vergen har på den umyndiges vegne de rettigheter som tilkommer en loddeier, jf. skifteloven § 79 første ledd tredje punktum. Etter bestemmelsens fjerde punktum er en hjelpeverge gitt de samme rettigheter med mindre representasjon under skiftet faller utenfor hjelpevergens mandat. Hvor den som har hjelpeverge selv kan treffe rettslige disposisjoner, går disse disposisjonene foran hjelpevergens. Skifteloven har imidlertid ingen særlige regler om disse tilfellene.

Etter skifteloven § 19 er retten bundet av lodd­eiernes enighet, med mindre retten finner at en beslutning blant annet strider mot interessene til en umyndig. Selv om det ikke fremgår av loven, må dette antas også å gjelde en person som har hjelpeverge, og som ikke selv er i stand til å disponere rettslig.

Hvor boet skiftes privat, oppstiller ikke skifteloven noen særlige regler for vergens eller overformynderiets rolle. Men det må være klart at vergen her har de samme beføyelser som under et offentlig skifte.

Vergemålsloven oppstiller en rekke begrensninger i vergens kompetanse. Vergen står under overformynderiets tilsyn, og plikter å rådføre seg med overformynderiet når han er i tvil om avgjørelser av særlig stor betydning for den umyndiges økonomi, jf. vergemålsloven § 61. Dette må også gjelde disposisjoner under skiftet. Hertil kommer at vergens kompetanse i visse tilfelle er begrenset, idet det er en rekke disposisjoner som ikke kan foretas uten samtykke av overformynderiet, se for eksempel vergemålsloven §§ 50 og 51 om disposisjoner over fast eiendom og løsøre, og § 55 om gjeldsstiftelse. Videre bør nevnes § 56 om en begrenset mulighet til å gi gaver på den umyndiges vegne, jf. arveloven § 74 annet ledd, hvor avslag på arv bare kan gis av vergen hvis overformynderiet samtykker. Disse bestemmelser gjelder også for hjelpevergen, jf. vergemålsloven § 90 c.

Av beslutninger av særlig betydning, kan nevnes spørsmål om vergen bør kunne kreve eiendeler solgt, eller begjære naturalutlegg, helt eller delvis. Vergen kan begjære salg uten overformynderiets samtykke, idet eiendelene formelt ikke tilhører den umyndige – vergemålsloven § 49 kan ikke gjelde her. Men her vil det være naturlig, alt etter eiendelenes karakter, å rådføre seg med overformynderiet. Finner vergen at naturalutlegg er ønskelig, må dette ses på som et erverv i forhold til reglene i vergemålsloven. Men for erverv stiller ikke vergemålsloven opp særlige regler utover § 48, som innebærer at overformynderiets enstemmige samtykke er nødvendig for at den umyndige skal kunne overta ervervsvirksomhet ved arv enten alene eller sammen med medarvinger. Følgelig kan vergen for øvrig alene samtykke i naturalutlegg. Er det knyttet ansvar til overtakelsen av en eiendel, for eksempel at det hviler pant på en fast eiendom, må antakelig overformynderiet samtykke, jf. vergemålsloven § 55.

Disposisjoner under skiftet særpreges ved at de i de fleste tilfeller ikke gjelder den umyndiges midler, men boets midler, og ved at det er boet og ikke loddeieren som forpliktes. Under offentlig skifte kan en bobestyrer på boets vegne treffe beslutninger om forvaltningen av boet uavhengig av reglene i vergemålsloven, som for eksempel å avhende fast eiendom eller løsøre. Bobestyreren må også kunne pådra boet forpliktelser.

Under privat skifte krever alle beslutninger under bobehandlingen enstemmighet blant lodd­eierne. Rettslig sett skiller ikke denne behandlingsformen seg fra det offentlige skiftet. Oppnås ikke enighet og bobehandlingen kjører seg fast, er alternativet offentlig skifte. Vergen må derfor vurdere dette alternativet mot å akseptere flertallsbeslutninger.

14.2.3 Skiftets avslutning

Ved offentlig skifte skal utlodningen sendes til overformynderiet hvis en umyndig er gitt utbetaling som overstiger det beløp som overformynderiet skal forvalte etter vergemålsloven § 63, jf. skifteloven § 39 annet ledd. I dag er dette beløpet 75 000 kroner. Men dette gjelder bare hvor utlegget omfatter eiendeler som skal forvaltes av overformynderiet, og som etter vergemålsloven § 62 er hva som – noe unøyaktig – kan kalles finansielle eiendeler. Ved privat skifte er det ingen tilsvarende regel. Men etter vergemålsloven § 43 plikter vergen å sørge for at midler som skal styres av overformynderiet blir sendt til dette. I denne forbindelse kan det pekes på at verge og overformynderi kan kreve offentlig skifte på den umyndiges vegne, og at overformynderiet kan kreve offentlig skifte etter at det private skifte er avsluttet, hvis det ikke finner størrelsen på den umyndiges arvelodd tilfredsstillende, jf. skifteloven § 84. Av dette kan det sluttes at overformynderiet må kunne kreve å få alle opplysninger om boet fra vergen om det ønsker det.

14.2.4 Om legatarens stilling

En legatar er i motsetning til en arving en som skal ha et avgrenset gode, se kapittel 11. Legatet kan i verdi overstige arvingens lodd, og være en vesentlig del av boet. Gjeldende lovgivning har ingen særlige regler om vergen og overformynderiets stilling som representant for den umyndige legatar. Det følger imidlertid av alminnelige vergemålsregler at vergen på den umyndiges vegne kan utøve dennes rettigheter under bobehandlingen, både ved offentlig og privat skifte. Når det er gitt regler om representasjon for en umyndig lodd­eier, er det naturlig at det samme gjøres for den umyndige legataren, selv om dennes rettigheter under bobehandlingen normalt ikke er så omfattende som en loddeiers.

14.3 Tilleggsbemerkninger om personer med hjelpeverge og forslaget i NOU 2004: 16

Gjeldende skiftelovgivning ble utformet før hjelpevergeinstituttet i 1990 fikk den plass og betydning det har i dag. Umyndiggjøring foretas ikke lenger i særlig grad, se nærmere NOU 2004: 16 Vergemål, punkt 7.2.3 på s. 116-117. Det er de mindreårige og personer med hjelpeverge som i dag dominerer bildet. Mot denne bakgrunn må en ny lovgivning om skifte ta hensyn til at det store flertall av eldre som har behov for vergemål, ikke blir umyndiggjort, men får oppnevnt hjelpeverge.

I NOU 2004: 16 er hjelpevergebegrepet ikke videreført. Forslaget bygger på at verge blir en fellesbetegnelse, og at vergens kompetanse fastsettes ut fra den enkelte vergemålstrengendes situasjon. Med mindre vedkommende uttrykkelig ved dom fratas – helt eller delvis – den rettslige handleevnen, er denne i behold. I hvilken utstrekning vedkommende ellers er i stand til å treffe rettslige disposisjoner, må avgjøres konkret, se utk. § 9-6.

14.4 Utvalgets vurderinger

Etter utvalgets forslag vil det være mindre behov for særlige regler til beskyttelse av arvinger under vergemål eller med hjelpeverge enn etter gjeldende rett. Dette skyldes særlig utvalgets forslag om at privat skifte kan finne sted uten at det skjer noen overtakelse av ansvaret for avdødes forpliktelser, som gjør at det ikke er nødvendig med regler om privat skifte etter mønster av skifteloven §§ 78 og 79. Når ansvaret for avdødes forpliktelser er begrenset innenfor rammene av boets midler og til hva den enkelte har mottatt i arv, blir regelen den samme for privat og offentlig skifte, og et slikt ansvar også for en arving under vergemål er ikke betenkelig.

Vergens kompetanse og forholdet til overformynderiet er regulert i vergemålslovgivningen, og dette ligger utenfor utvalgets mandat. Her er det for øvrig ikke foreslått vesentlige endringer i innstillingen til ny vergemålslov, og utvalget går ikke nærmere inn på dette.

For skiftelovgivningen blir oppgaven å gi nødvendige regler om vergens, hjelpevergens og overformynderiets adgang til å kreve offentlig skifte, og om informasjonsplikten ved skiftets avslutning. På disse områdene kan utvalget ikke se at det er behov for særlige endringer i forhold til gjeldende rett.

At vergen og overformynderiet fortsatt bør ha adgang til å kreve offentlig skifte hvor det er en umyndig arving, er utvilsomt. Det samme gjelder for personer med hjelpeverge. Dette bør komme til uttrykk i lovteksten, selv om det strengt tatt synes unødvendig. Regelen er inntatt i utk. § 8-1 bokstav f. Det er også klart at det bør være en sikkerhetsventil for overformynderiet til å begjære offentlig skifte også etter at et privat skifte er avsluttet hvor det kan antas at den umyndige har fått for liten lodd, se utk. § 8-6 første ledd.

Som nevnt i punkt 14.2.4 er det i skifteloven ingen regler om representasjon for den umyndige legatar. Når det er bestemmelser om dette for lodd­eieren, finner utvalget at det samme bør gjelde for legataren. Utvalget finner for øvrig at lovteksten om representasjon for personer under vergemål kan utformes slik at den dekker både gjeldende rett og forslagene i NOU 2004: 16. Regler om representasjon er gitt i utk. § 3-9.

Det foreslås også å videreføre regelen om innkalling til skiftesamling av loddeier eller legatar under vergemål eller med hjelpeverge, jf. utk. § 9-6 tredje ledd og skifteloven § 18 første ledd.

Det redegjøres nærmere for de enkelte bestemmelsene i spesialmerknadene til dem.