NOU 2012: 3

Fripoliser og kapitalkrav— Utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Spesielle motiver

7 Merknader til lovutkastet

Til § 2-3. Pensjonsplan

Pensjonsplanen er den del av regelverket i en foretakspensjonsordning som fastsetter pensjonsytelsene. Dersom det er avtalt investeringsvalg for fripolisen, vil pensjonsytelsen til arbeidstakeren avvike fra det som var definert i pensjonsplanen og garantert av pensjonsinnretningen. Pensjonsytelsen vil da være bestemt ut fra porteføljeverdien ved uttaket av pensjon. I annet ledd annet punktum er det i tråd med dette foreslått et unntak for fripoliser tilknyttet egen investeringsportefølje. For slike fripoliser gjelder reglene i §§ 4-7a og 4-7b. Selv om det er avtalt fripolise med investeringsvalg, vil utbetalingen av pensjon bli basert på porteføljeverdien ved uttak og det beregningsgrunnlag som er avtalt for pensjonsordningen, med mindre fripoliseinnehaveren krever at midlene knyttet til fripolisen også under utbetalingsperioden skal forvaltes som egen investeringsportefølje (§ 4-7a fjerde ledd tredje punktum).

Fripolise med investeringsvalg er omtalt nærmere i alminnelige motiver avsnitt 5.1.

Til § 4-7. Rett til fripolise

Etter foretakspensjonslovens § 4-7 første ledd er hovedregelen at arbeidstaker som slutter i foretaket skal få utstedt fripolise. Medlemskapet i den kollektive pensjonsordning vil da opphøre. En rekke andre bestemmelser i foretakspensjonsloven henviser til § 4-7. Dermed får reglene i § 4-7 anvendelse også ved en rekke andre situasjoner, herunder ved pensjonsendringer knyttet til foretaksendringer og ved omdanning av foretakspensjonsordninger og lukking (kapitlene 13 til 15).

Hvis premiereserven knyttet til alderspensjon er mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G), kan medlemmet ikke kreve utstedt fripolise, jf. § 4-7 første ledd tredje punktum. I disse tilfellene kan medlemmet bare kreve at premiereserven og en forholdmessig andel av tilleggsavsetningen overføres til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale. Denne regelen er behandlet nærmere i alminnelig motiver avsnitt 5.2.1.

Det foreslås at grensen i tredje punktum på 50 prosent av G økes til 150 prosent av G. Etter forslaget vil det ikke bli utstedt fripoliser når premiereserven for alderspensjoner er mindre enn kr 118.824 basert på grunnbeløpet gjeldende fra 1. mai 2011 (kr 79.216). Formålet med endringen er å oppnå en reduksjon i antall nyutstedte fripoliser og samtidig oppnå en viss kostnadsreduksjon og reduksjon i samlet premiereservevolum i tilknytning til nyutstedte fripoliser. Etter Solvency II regelverket vil dette redusere pensjonsinnretningenes kapitalkrav og dermed pensjonsinnretningenes kapitalkostnader.

For å unngå at arbeidstakere med lang tjenestetid ikke skal få utstedt fripoliser, foreslås det en ny unntaksregel i fjerde punktum om at medlem som har minst 8 års tjenestetid i pensjonsordningen kan alltid kreve fripolise utstedt.

Forslaget til endring av grensen i § 4-7 første ledd er omtalt nærmere i de alminnelige motiver avsnittene 5.2.2. og 5.2.3.

Til § 4-7a. Fripolise med investeringsvalg

Foretakspensjonsloven kapittel 11 har regler om pensjonsordning med investeringsvalg. Etter § 11-1 kan det i regelverket avtales at midler tilsvarende pensjonsordningens premiereserver skal forvaltes som en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordningen (ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg). Kjernen i en slik ordning er at bedriftens pensjonsordning ikke blir forvaltet sammen med pensjonsinnretningens øvrige midler, men i en egen investeringsportefølje. Blir avkastningen på porteføljen høyere enn det som er lagt til grunn i ordningens beregningsgrunnlag, blir overskytende overført til premiefondet. Blir avkastningen lavere enn forutsatt i beregningsgrunnlaget, er hovedregelen at bedriften må dekke differansen.

Når pensjonsordningen har engangsbetalt alderspensjon, kan det avtales at pensjonsordningens midler skal forvaltes som egen investeringsportefølje eller at det skal opprettes en egen pensjonskonto for hvert medlem (individuell investeringsportefølje), jf. loven §§ 11-1a og 11-2. I dette tilfellet er det den enkelte kontohaver som får fordel av verdistigning og bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen kan bli redusert.

Lovutkastet til § 4-7a og 4-7b vil åpne for at forvaltningsordningen for vanlige fripoliser kan endres til en investeringsvalgordning. Pensjonsinnretningen er fortsatt eier av eiendelene i investeringsmidlene i investeringsporteføljen, men dennes verdi til enhver tid blir lagt til grunn ved beregningen av fripoliseinnehaverens krav mot pensjonsinnretningen.

Etter utkastet til § 4-7a første ledd først punktum kan fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen avtale at midler knyttet til den fripolise som utstedes skal forvaltes som egen investeringsportefølje. En slik avtale vil omfatte kapital tilordnet fripolisens alderspensjonsytelser. Dersom fripolisen også har tilknyttet risikoytelser, det vil si uførepensjon (kapittel 6) og etterlattepensjon (kapittel 7), skal investeringsvalget ikke omfatte midler tilsvarende den del av premiereserven som gjelder disse typer ytelser. Slike risikodekninger skal videreføres uten endring og med samme sikring som tidligere.

Det følger av første punktum at ikke bare midler tilsvarende premiereservene knyttet til alderspensjonsrettigheter skal inngå i investeringsvalget. Også midler tilsvarende tilleggsavsetninger og administrasjonsreserve skal omfattes. Hvilke midler som skal omfattes av investeringsvalget når det avtales at en fripolise skal forvaltes som egen investeringsportefølje, er behandlet nærmere i alminnelige motiver avsnitt 5.1.2.

Det følger av annet punktum at avtalen om fripolise med investeringsvalg skal fastlegge rammene for hvordan porteføljen skal sammensettes. Avtalen kan for eksempel regulere hvor stor del av midlene som skal allokeres til aksjemarkedet og hvor stor del av midlene som skal allokeres til rentemarkedet. Videre kan avtalen trekke opp grensene for hvilke geografiske eller bransjemessige områder som det skal kunne investeres i. Slike avtaler vil ofte inneholde begrensninger knyttet til investeringer i foretak som produserer produkter eller driver virksomhet på en måte som ikke anses å tilfredsstille etiske minstekrav. Innenfor den rammen som trekkes opp i avtalen, vil det kunne foretas konkrete investeringsvalg. I praksis antas det at pensjonsinnretningene vil gi vanlige kunder valg mellom porteføljer med henholdsvis lav, middels og høy risiko. I avtalen vil det derfor være angitt hvordan porteføljen skal sammensettes idet forvaltningen av investeringsporteføljen starter opp (inngangsporteføljen). Avtalen skal imidlertid ha regler om hvilken adgang fripoliseinnehaveren skal ha til å endre sammensetningen.

I annet ledd første punktum er det foreslått en bestemmelse om at fripolisekontoen skal tilordnes avkastningen på investeringsporteføljen. Det er fripoliseinnehaveren som vil ha risikoen for at verdien av investeringsporteføljen kan bli redusert, jf. annet punktum. Disse regler innebærer at utviklingen av porteføljens verdi er det fripoliseinnehaveren som alene har den økonomiske risikoen for. Ved overgang til fripolise med investeringsportefølje, blir pensjonsinnretningen derfor avlastet for risikoen for rentegarantien knyttet til alderspensjon. En fripolise med investeringsvalg innebærer likevel ikke andre endringer i forsikringsforholdets beregningsgrunnlag. Pensjonsinnretningen beholder således biometrisk risiko også knyttet til alderspensjonen. Dette betyr blant annet at avtalt utbetalingsperiode beholdes.

I utkastet til annet ledd annet punktum er det tatt forbehold om at det kan inngås avtale mellom pensjonsinnretningen og fripoliseinnehaveren om at pensjonsinnretningen skal ha et nærmere bestemt ansvar for avkastningsnivået for porteføljen, enten på årsbasis eller for et antall år. Det kan for eksempel inngås avtale om en 0-rentegaranti. Dette betyr at fripolishaveren sikrer seg mot tap og at pensjonsinnretningen bærer ansvaret dersom avkastningen blir negativ. Pensjonsinnretningen vil måtte kreve særskilt vederlag for en avkastningsgaranti jf. tredje ledd.

Tredje ledd har regler om det vederlag som pensjonsinnretningen kan kreve for forvaltning. Bestemmelsen må ses i sammenheng med første ledd hvoretter det til slike fripoliser også skal knyttes en administrasjonsreserve som blir del av investeringsporteføljen. Etter første punktum kan pensjonsinnretningen kreve vederlag for administrasjonen og forvaltningen av fripolisen. Bestemmelsen forutsetter at Kongen gir regler om slikt vederlag i form av forskrift. Forskrift til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring) § 2-7 bestemmer at «institusjonen skal ha særskilt pristariff for forvaltning og administrasjon av fripolise» og at «institusjonen kan hvert år kreve vederlag for forvaltning og administrasjon av fripoliser … med særskilte investeringsporteføljer». I lovutkastet åpnes det for at vederlaget kan dekkes ved belastning av fripolisekontoen, jf. annet punktum.

Regler om utbetaling av alderspensjon for fripolise med investeringsvalg er tatt inn i fjerde ledd. Alderspensjon utbetales etter reglene i foretakspensjonsloven § 5-7a til 5-7d, jf. første punktum. Når man skal beregne alderspensjonsytelsen, må man ta utgangspunktet i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet for pensjonen. Dette følger av annet punktum. Ved beregningen må man videre legge til grunn gjeldende beregningsgrunnlag. Foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd vil også gjelde for utbetaling av alderspensjon basert på fripoliser med investeringsvalg. Her er det blant annet regler som skal ivareta at årlige utbetalte ytelser ikke blir for små.

Fripoliseinnehaveren kan kreve at fripolisen også etter uttak av alderspensjon fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje. Alderspensjonsytelsen må da beregnes ved hver utbetaling ut fra investeringsporteføljens verdi og forventet gjenstående levetid, jf. tredje punktum. Med gjenstående forventet levetid siktes det til dødelighetsgrunnlaget som gjelder for fripolisens beregningsgrunnlag.

Dersom en fripoliseinnehaver avtaler med en pensjonsinnretning at polisen skal utstedes med egen investeringsportefølje, medfører dette en betydelig endring i avtaleforholdet. Det er derfor viktig at fripoliseinnehaveren foretar et informert valg. I femte ledd første punktum er det foreslått en regel om at pensjonsinnretningen skal underrette fripoliseinnehaveren om at investeringsporteføljen tilordnet fripolisen vil bli forvaltet for hans eller hennes risiko. Videre skal det opplyses om at alderspensjonen og eventuelt uførepensjon og etterlattepensjon, beregnes ut fra verdien av porteføljen på tidspunktet for uttak av pensjonen. Pensjonsinnretningen skal også opplyse at det ansvar som pensjonsinnretningen tidligere har hatt med hensyn til avkastningsresultat og verdiutvikling over tid, bortfaller med mindre annet er avtalt. Det er viktig at pensjonsinnretningen ikke for sterkt fokuserer på at investeringsvalget kan gi høyere pensjon enn det som ville følge uten investeringsvalg, men også betoner risikoen for at pensjonsytelsene kan bli mindre.

Etter utkastet til annet punktum skal pensjonsinnretningen opplyse om at fripoliseinnehaveren må betale vederlag for forvaltningen av fripolisen. Videre skal pensjonsinnretningen opplyse om innretningens rett til å endre investeringsporteføljen.

Opplysningspliktene i femte ledd skal oppfylles før det inngås avtale om investeringsvalg. Videre skal pliktene oppfylles skriftlig. På denne måten vil det være mulig for kunden å vurdere nærmere om han eller hun skal inngå slik avtale med pensjonsinnretningen. Videre vil kravet om skriftlighet gjøre det mulig å kontrollere i ettertid om plikten er oppfylt på en aktsom god måte.

Sjette ledd inneholder rådgivningsregler. Etter første punktum skal rådgivningen omfatte veiledning om hvordan investeringsporteføljen bør sammensettes ut fra hvor lang tid det er før fripoliseinnehaveren vil ta ut alderspensjon. Ved denne rådgivningen skal pensjonsinnretningen også ta hensyn til størrelsen av midlene knyttet til fripolisen. Rådene skal gis før avtale inngås.

Når fripoliseinnehaveren har få år igjen til mulig uttak av pensjon, bør det vurderes om risikoen i porteføljen skal opprettholdes på samme nivå som tidligere. Etter annet punktum er pensjonsinnretningen pålagt å gi råd til fripolisinnehaveren på nytt når denne har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon. Rådene skal knytte seg til risikoreduserende tiltak.

Det er naturlig at rådene som gis etter sjette ledd i utgangspunktet gis muntlig. Den muntlige formen gir best mulighet for å tilpasse rådene til den enkelte kundes behov, bakgrunn og erfaring. Muntlig rådgivning vil også gi god anledning til å gi utfyllende forklaringer. Det er imidlertid viktig at pensjonsinnretningen i ettertid kan dokumentere kjernen i de rådene som er gitt. I tredje punktum er det derfor foreslått en bestemmelse om at pensjonsinnretningen skal sende fripoliseinnehaveren en skriftlig sammenfatning av rådene. Hvis fripoliseinnehaveren ikke ønsker å følge rådene til pensjonsinnretningen, bør pensjonsinnretningen også gi skriftlig uttrykk for dette.

Til § 4-7b. Investeringsvalg knyttet til utstedte fripoliser

Reglene i § 4-7a om utstedelse av fripolise med investeringsvalg vil gjelde i de tilfeller arbeidstakeren tidligere har fått utstedt vanlig fripolise.

En fripoliseinnehaver som først har fått utstedt fripolise med kontraktsfastsatte ytelser etter § 4-7, vil senere kunne ønske at midlene i fripolisen i stedet for skal forvaltes som egen investeringsportefølje. Den foreslåtte regelen i § 4-7b første ledd første punktum vil gi fripoliseinnehaveren adgang til å avtale at den del av fripolisen som gjelder alderspensjon, skal tilknyttes investeringsvalg. Regelen vil også omfatte de tilfeller der det er utstedt fripoliser på et tidligere tidspunkt enn når de reglene som nå foreslås om fripolise med investeringsvalg måtte tre i kraft.

Etter annet punktum skal avtalen angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang fripoliseinnehaveren skal ha til å endre sammensetningen. Bestemmelsen svarer til § 4-7a første ledd annet punktum og det vises til merknadene til denne paragrafen.

I annet ledd er det bestemt at bestemmelsene i § 4-7a annet til sjette ledd gjelder tilsvarende for fripoliser utstedt etter § 4-7b. Det vises til merknadene til denne paragrafen.

Til § 5-1. Retten til alderspensjon

Selv om hovedregelen i foretakspensjonsloven § 5-1 er at alderspensjonen løper livsvarig fra uttak og så lenge arbeidstakeren lever, jf. første ledd, kan det i regelverket fastsettes at alderspensjonen skal opphøre eller settes ned ved en fastsatt alder, jf. annet ledd første punktum. Dette omtales som opphørende ytelser i foretakspensjonsloven. I regelverket kan det likevel ikke fastsettes at alderspensjon etter foretakspensjonsloven skal kunne falle bort eller reduseres før fylte 77 år og før pensjonen har vært utbetalt i minst 10 år.

Foretakspensjonsloven § 5-6 annet ledd første punktum åpner imidlertid for at det i regelverket bestemmes at pensjonens løpetid skal settes ned til det hele antall år som er nødvendig for at årlig pensjon kommer opp på et nivå tilsvarende om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. For arbeidstaker med kort opptjeningstid eller som av annen grunn har opptjent pensjon med beskjeden premiereserve, kan resultatet derfor bli at pensjonen likevel utbetales i færre år enn 10 og at den skal opphøre før pensjonisten fyller 77 år.

Selv om det ikke er avtalt i regelverket at løpetiden skal settes ned på grunn av små årlige ytelser, kan medlemmet kreve at utbetalingstiden for foretakspensjon som er avtalt å være opphørende, settes ned for at årlige ytelser skal bli på om lag 20 prosent av G. Pensjonsinnretningen kan på sin side ensidig beslutte en slik reduksjon av utbetalingstiden, jf. annet ledd annet punktum. For livsvarige ytelser kreves det at medlemmet og pensjonsinnretningen er enige for at ytelsen skal endres til å være opphørende, jf. annet ledd tredje punktum. Disse regler er omtalt nærmere i alminnelige motiver punkt 5.3.1.

Banklovkommisjonen foreslår at grensen i annet ledd annet punktum som gjelder opphørende ytelser endres fra 20 prosent av G til 40 prosent av G og at grensen i annet ledd tredje punktum som gjelder livsvarige ytelser endres fra 20 prosent av G til 30 prosent av G. Begrunnelsen for forslaget er nærmere omtalt i alminnelige motiver punktene 5.3.2 og 5.3.3.

Når utbetalingstiden endres etter disse bestemmelsene, må årlige pensjonsytelser beregnes på nytt. I § 5-6 annet ledd annet punktum er det bestemt at «forsikringsteknisk kontantverdi av pensjonen skal være den samme før og etter omregningen». Dette prinsippet bør også gjelde for omregninger etter § 5-1 annet ledd annet og tredje punktum, og Banklovkommisjonen foreslår at dette kommer til uttrykk gjennom en henvisning til § 5-6 annet ledd annet punktum i et nytt fjerde punktum til § 5-1 annet ledd.

Til § 5-6. Særlige regler om beregning av pensjonsytelser

Foretakspensjonsloven § 5-6 åpner for at man i regelverket for pensjonsordningen kan gi regler som skal motvirke at de årlige pensjonsytelsene blir for små. Dersom regelverket har en slik bestemmelse, skal pensjonens løpetid settes ned til det antall år som er nødvendig for at årlig pensjon kommer opp på et nivå tilsvarende om lag 20 prosent av G, jf. annet ledd annet punktum.

Banklovkommisjonen foreslår at grensen i § 5-6 på 20 prosent av G økes til 30 prosent av G. Siden reduksjon av løpetiden for opphørende ytelser alltid kan skje etter § 5-1 annet ledd annet punktum, foreslår Banklovkommisjonen at ordlyden i § 5-6 begrenses til å gjelde for livsvarige ytelser. Begrunnelsen for økningen av grensen fra 20 prosent av G til 30 prosent av G er nærmere omtalt i alminnelig motiver avsnitt 5.6.

Til § 5-7d. Opplysningsplikt om pensjonsytelser

Foretakspensjonsloven § 5-7d første ledd har regler om den informasjonen som pensjonsinnretningen skal gi til en arbeidstaker i løpet av det året denne fyller 61 år. Pensjonsinnretningen skal da blant annet opplyse om beregnet årlig ytelse ved uttak av pensjon for hvert av årene fra fylte 62 år til opptjeningsalder, henholdsvis med og uten fortsatt opptjening fram til opptjeningsalder. Opptjeningsalderen vil vanligvis være 67 år, jf. foretakspensjonsloven § 4-1.

Det følger av foretakspensjonslovens § 5-7b at medlemmet skal gi pensjonsinnretningen melding som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjonen skal utbetales. Det følger av § 5-7d tredje ledd at en slik melding fra medlemmet utløser en plikt for pensjonsinnretningen til å gi medlemmet samme type informasjon som ble gitt arbeidstakeren etter § 5-7d første ledd. Banklovkommisjonen foreslår å utvide denne informasjonsplikten i de tilfeller livsvarig ytelse er endret til opphørende ytelse eller utbetalingstiden ellers er redusert i forhold til det som har fulgt av pensjonsplanen. Det gjelder uansett om grunnen til endringen skjer med hjemmel i foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd annet eller tredje punktum eller etter 5-6 annet ledd første punktum. Etter § 5-7d tredje ledd annet punktum skal pensjonsinnretningen i disse tilfeller gi fripoliseinnehaveren skriftlig informasjon om eventuelle muligheter til å redusere uttaket fra andre pensjonsleverandører. Dette gjelder blant annet adgangen til å redusere uttaksgraden for alderspensjonen fra folketrygden. Det vises ellers til alminnelige motiver punkt 5.3.4. Hensikten med denne regelen er å minne pensjonisten om muligheten for å oppnå en jevnere utbetalingsprofil av samlede pensjonsytelser.

Til § 11-2. Individuell investeringsportefølje

Foretakspensjonsloven kapittel 11 gjelder for foretakspensjonsordning med individuell investeringsportefølje. Banklovkommisjonen foreslår at det i et nytt femte ledd til § 11-2 presiseres at rett til pensjon med tilhørende premiereserve og en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger opptjent av medlem som slutter i foretaket, skal sikres ved fripolise utstedt etter reglene i § 4-7b. Dette gjelder bare når arbeidstakeren straks har rett til alderspensjon.

8 Utkast til lov om endringer i lov 24. mars 2000 nr. 16 om fortakspensjon (foretakspensjonsloven)

(Endringer i forhold til gjeldende lov er merket med kursiv)

§ 2-3. Pensjonsplan

(1) Det skal fastsettes en pensjonsplan som angir vilkårene for og omfanget av pensjonsytelsene. Har pensjonsordningen engangsbetalt alderspensjon, skal pensjonsplanen også inneholde en innskuddspremieplan i samsvar med § 5-2 fjerde ledd.

(2) Ytelser opptjent etter pensjonsplanen skal være garantert av forsikringsselskapet for så vidt annet ikke følger av reglene om kollektivt investeringsvalg i § 11-1 a eller investeringsvalg for det enkelte medlem i § 11-2. For fripoliser tilknyttet egen investeringsportefølje med investeringsvalg gjelder reglene i §§ 4-7a og 4-7b.

§ 4-7. Rett til fripolise

(1) Når et medlem slutter i foretaket med rett til opptjent pensjon, skal pensjonsinnretningen sørge for at det utstedes fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve og en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger. Tilsvarende gjelder for medlem av ordning etter § 11-2 som slutter med rett til straks begynnende alderspensjon. Er opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon mindre enn 150 prosent av folketrygdens grunnbeløp, har medlemmet likevel bare rett til at premiereserven og en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger blir overført til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning. Medlem som har minst 8 års medlemstid i pensjonsordningen, kan alltid kreve fripolise utstedt.

(2) Fripolise i henhold til foretakspensjonsforsikring skal utstedes av livsforsikringsselskapet som har tegnet forsikringen. Er pensjonsordningen i en pensjonskasse, utstedes fripolise etter reglene i § 4-8. Fripolise kan utstedes elektronisk dersom arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette.

§ 4-7a. Fripolise med investeringsvalg

(1) Ved utstedelse av fripolise kan fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen avtale at midler tilsvarende premiereserve knyttet til alderspensjon med tilhørende tilleggsavsetninger og administrasjonsreserve etter fripolisen, skal forvaltes som egen investeringsportefølje tilordnet den fripolise som utstedes. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang fripoliseinnehaveren skal ha til å endre sammensetningen.

(2) Fripolisekontoen skal tilordnes avkastningen av investeringsporteføljen. Fripoliseinnehaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, når annet ikke er fastsatt i avtale med pensjonsinnretningen.

(3) Pensjonsinnretningen kan kreve vederlag for administrasjon og forvaltning av fripolisen etter regler fastsatt i forskrift gitt av Kongen. Vederlaget kan dekkes ved belastning av fripolisekontoen.

(4) Ved uttak av alderspensjon gjelder reglene i foretakspensjonsloven §§ 5-7a til 5-7d. Årlig alderspensjon beregnes med utgangspunkt i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet. Fripoliseinnehaveren kan likevel kreve at midlene knyttet til fripolisen fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje, og i så fall beregnes pensjonsytelsen ut fra investeringsporteføljens verdi og forventet gjenstående levetid ved hver utbetaling.

(5) Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet egen investeringsportefølje, skal pensjonsinnretningen skriftlig underrette fripoliseinnehaveren om at investeringsporteføljen tilordnet fripolisen vil bli forvaltet for dennes regning og risiko, og at pensjonsytelsene bestemmes ut fra porteføljeverdien ved uttak av pensjon, samt at pensjonsinnretningens ansvar for avkastningsresultatet og verdiutviklingen over tid bortfaller med mindre annet er avtalt. Det skal opplyses skriftlig om at pensjonsinnretningen vil ha rett til vederlag for forvaltningen av fripolisen og utøvelse av rett til å endre investeringsporteføljen.

(6) Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet egen investeringsportefølje, skal pensjonsinnretningen i alle tilfelle gi fripoliseinnehaveren råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon og størrelsen av midlene knyttet til fripolisen. Pensjonsinnretningen skal gi råd om risikoreduserende tiltak når fripoliseinnehaveren har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon. En skriftlig sammenfatning av rådene som pensjonsinnretningen gir etter leddet her skal sendes fripoliseinnehaveren.

§ 4-7b. Investeringsvalg knyttet til utstedte fripoliser

(1) Er fripolise med kontraktsfastsatte ytelser utstedt, kan fripoliseinnehaver og pensjonsinnretning avtale at midler tilsvarende premiereserve tilknyttet alderspensjon med tilhørende tilleggsavsetninger og administrasjonsreserve etter fripolisen, skal forvaltes av pensjonsinnretningen som egen investeringsportefølje tilordnet fripolisen. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang fripoliseinnehaveren skal ha til å endre sammensetningen.

(2) Bestemmelsene i § 4-7a annet til sjette ledd gjelder tilsvarende for fripoliser utstedt etter paragrafen her.

§ 5-1. Retten til alderspensjon

(1) Alderspensjon skal ytes fra uttak av alderspensjon etter § 5-7 a og så lenge arbeidstakeren lever.

(2) Det kan fastsettes i regelverket at alderspensjon skal opphøre eller settes ned ved fylte 77 år eller senere, men ikke i noe tilfelle før alderspensjon har vært utbetalt minst i 10 år. Utbetalingstiden for opphørende ytelser kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Medlemmet kan kreve at livsvarige ytelser endres til opphørende ytelser i det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp dersom institusjonen samtykker til dette. § 5-6 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende for omregning etter annet og tredje punktum.

(3) For stillinger med rett til uttak av alderspensjon før 62 år kan det likevel fastsettes i regelverket at pensjonen bare skal løpe fram til, eller settes ned ved, fylte 67 år.

(4) Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra første og annet ledd.

§ 5-6. Særlige regler om beregning av pensjonsytelser

(1) I regelverket kan det fastsettes at:

  • a. det ved endringer i lønn som går ut over den alminnelige lønnsutvikling i foretaket, ikke skal tas hensyn til tidligere tjenestetid,

  • b. pensjonsgrunnlaget de siste 10 år før et medlem når opptjeningsalderen, bare skal reguleres etter den alminnelige lønnsutvikling i foretaket,

  • c. grupper av arbeidstakere som etter reglene i kapittel 3 ikke har rett til medlemskap i pensjonsordningen, skal ha lavere ytelser enn andre medlemmer.

(2) For livsvarige ytelser kan regelverket fastsette at pensjonens løpetid skal settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at årlig pensjon kommer opp på et nivå tilsvarende omlag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Forsikringsteknisk kontantverdi av pensjonen skal være den samme før og etter omregningen.

§ 5-7d. Opplysningsplikt om pensjonsytelser

(1) Pensjonsinnretningen skal i løpet av det året en arbeidstaker fyller 61 år gi vedkommende informasjon om beregnet årlig pensjonsytelse ved uttak av pensjon fra hvert av årene fra fylte 62 år til opptjeningsalder, henholdsvis med og uten fortsatt opptjening fram til opptjeningsalder. Det skal også gis informasjon om retten til pensjonsopptjening ved arbeid etter opptjeningsalder.

(2) Dersom pensjonsinnretningen krever et standardfradrag i henhold til § 5-7 c tredje ledd, skal det opplyses om størrelsen på fradraget og betydningen av dette.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når pensjonsinnretningen mottar melding etter § 5-7 b om uttak av pensjon før nådd opptjeningsalder. Er pensjonens utbetalingstid redusert i forhold til pensjonsplanen, skal pensjonsinnretningen gi fripoliseinnehaveren skriftlig informasjon om eventuelle muligheter til å redusere uttaket fra andre pensjonsleverandører, herunder adgangen til å redusere uttaksgraden for alderspensjonen fra folketrygden frem til fylte 75 år.

(4) Informasjonen etter denne bestemmelsen skal gis skriftlig og på en oversiktlig og lett forståelig måte.

(5) Kongen kan gi nærmere regler om opplysningsplikt for pensjonsinnretninger.

§ 11-2. Individuell investeringsportefølje

(1) Når pensjonsordningen har engangsbetalt alderspensjon, kan foretaket i samsvar med bestemmelse i regelverket avtale at det skal opprettes egen pensjonskonto for hvert medlem og at hver pensjonskonto skal tilordnes en investeringsportefølje tilsvarende premiereserven for den alderspensjon medlemmet har opptjent.

(2) Kontohaveren skal ha adgang til å endre investeringsporteføljen. Kostnadene ved endring belastes pensjonskontoen eller dekkes av kontohaveren.

(3) Avkastningen på investeringsporteføljen skal hvert år tilføres pensjonskontoen. Kontohaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, når annet ikke er fastsatt i regelverket eller ved avtale med institusjonen.

(4) Midler knyttet til egen pensjonskonto kan bare flyttes til en annen institusjon etter reglene i § 8-7.

(5) Rett til pensjon med tilhørende premiereserve og en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger opptjent av medlem som slutter i foretaket med rett til straks begynnende alderspensjon, skal sikres ved fripolise utstedt etter reglene i § 4-7a, med mindre annet avtales.

1 Pensjonsbevis

Som omtalt i utredningens avsnitt 4.4.2 og 4.4.3, er det innenfor Banklovkommisjonens sekretariat utarbeidet et opplegg som omfatter pensjonsbevis i form av en skisse til endringer i foretakspensjonsloven. Lovskissen har vært behandlet av Banklovkommisjonen, men fremmes ikke som forslag, fordi det ikke foreligger tilstrekkelig bred oppslutning om den i kommisjonen. Denne lovskissen innebærer en mer omfattende endring av fripolisekonseptet. Hensikten med skissen er å imøtekomme pensjonsinnretningenes utfordringer med fripoliser – særlig i lys av nye regler etter Solvency II – på en mer grunnleggende måte.

1. Etter skissen er hovedregelen ved fratreden og endringer i pensjonsordningen at pensjonsleverandøren utsteder pensjonsbevis i stedet for fripoliser. I pensjonsbeviset blir de opptjente rettigheter opprettholdt fullt ut mot at arbeidsgiveren betaler årlig vederlag for forvaltningen av pensjonsbevisene.

2. Arbeidsgiveren gis rett til å kreve at det i stedet for pensjonsbevis utstedes fripolise til fratrådt arbeidstaker. Fripolisen utstedes da med samme beregningsrente som har vært anvendt for pensjonsbeviset og ytelsene opprettholdes derfor i utgangspunktet fullt ut. I så fall skal administrasjonsreserven gis et særskilt tillegg beregnet ut fra vederlag for fremtidig avkastningsrisiko knyttet til fripolisens midler i en tidsbegrenset periode (5-8 år). Ved utløpet av perioden dekkes kostnadene for avkastingsrisiko av fripoliseinnehaveren, med mindre denne krever ny fripolise med avkastningsrisiko basert på høyeste lovlige beregningsrente eller fripolise med investeringsvalg.

Dette innebærer at pensjonsinnretningen etter utstedelsen av fripolisen vil ha rett til vederlag for dekning av avkastningsrisikoen enten fra arbeidsgiver eller arbeidstaker. Størrelsen på dette vederlaget vil være avhengig av pensjonsinnretningens aktuelle avkastningsrisiko som særlig vil være avhengig av to faktorer. Den ene er forskjellen mellom beregningsrenten og markedsrenten. Den andre faktoren vil være eventuell mismatch mellom lengden av forsikringsforpliktelsene knyttet til fripolisene og durasjonen på tilgjengelige obligasjoner med liten kredittrisiko. For den tidsperioden som pensjonsinnretningen kan kreve vederlag av arbeidsgiveren for avkastningsrisikoen (5-8 år), vil pensjonsinnretningen kunne investere i sikre obligasjoner med like lang varighet, se utredningens avsnitt 3.5. Dette vil gi pensjonsinnretningen anledning til å redusere risikoen for denne tidsperioden. For den etterfølgende periode vil pensjonsinnretningen ha rett til årlig vederlag for avkastningsrisikoen av fripoliseinnehaveren. Ved beregning av kapitalkrav for pensjonsinnretningen etter Solvency II, vil retten til vederlag gi risikofradrag, jf. utredningens avsnitt 2.2, 2.3 og 4.4.2. Disse forhold antas å medføre en vesentlig reduksjon i kapitalkravet for pensjonsinnretningene og dermed til en betydelig reduksjon i det vederlag for avkastingsrisiko som pensjonsinnretningen kan kreve av arbeidsgiver. Hvor stort vederlag for avkastningsrisiko pensjonsinnretningen vil kunne kreve av fripoliseinnehaveren etter tidsperiodens utløp, vil i stor grad bli påvirket av utviklingen i rentemarkedet.

Fripoliseinnehaveren kan etter skissen alternativt kreve utstedelse av ny fripolise med avkastningsrisiko basert på høyeste lovlige beregningsrente (se punkt 4 nedenfor) eller fripolise med investeringsvalg. Ny fripolise med investeringsvalg vil fjerne pensjonsinnretningens avkastningsrisiko, mens ny fripolise med avkastningsrisiko basert på høyeste lovlige beregningsrente, vil medføre en vesentlig reduksjon i pensjonsinnretningens avkastningsrisiko. Høyeste lovlige beregningsrente for ny opptjening på eksisterende kontrakter vil være 2 ½ prosent fra 1. januar 2012.

3. Arbeidsgiveren er etter skissen ikke gitt anledning til å kreve utstedt fripolise så lenge arbeidstakerens arbeidsforhold opprettholdes, det vil si etter omdanning av foretakspensjonsordning til innskuddspensjon og lukking eller ved foretaksendringer (sammenslåing, deling av foretak mv.). Dersom arbeidstakeren senere slutter i foretaket, vil regelen om at arbeidsgiveren etter arbeidstakers fratredelse kan kreve utstedt fripolise komme til anvendelse, jf. punkt 2 ovenfor.

4. I forbindelse med at pensjonsbevis skal utstedes eller etter at de er utstedt, kan arbeidstakeren alltid kreve at det i stedet for utstedes fripolise. I tilfelle blir pensjonsinnretningens avkastningsrisiko knyttet til fripolisens midler basert på den høyeste lovlige rente på det aktuelle tidspunkt, det vil si 2 ½ prosent fra 1. januar 2012. Det knyttes administrasjonsreserve til fripolisen, og pensjonsinnretningen kan ikke kreve årlig vederlag for forvaltningen av fripolisen.

5. Ved flytting av nye eller gamle fripoliser følger det av skissen at fripolisene i mottakende institusjon blir omregnet med en diskonteringsrente som er fastsatt av mottakende institusjon og som ikke kan være høyere enn den høyeste lovlige rente på det aktuelle tidspunktet, det vil si 2 ½ prosent fra 1. januar 2012. Administrasjonsreserve følger med ved flyttingen og mottakende institusjon kan ikke kreve årlig vederlag for forvaltningen av fripolisen og har avkastningsrisikoen ut fra den beregningsrenten som den har lagt til grunn ved mottakelsen av fripolisen

6. Foretakspensjonslovens kapittel 4 avsnitt III gjelder ved opphør av medlemskap i kollektive pensjonsordninger når en arbeidstaker fratrer arbeidsforholdet i foretaket før uttak av alderspensjon. Disse bestemmelsene som inneholder hovedreguleringen av fripoliser, har imidlertid et mye videre virkeområde ved at de også kommer til anvendelse når medlemskapet i pensjonsordningen opphører og fripoliser utstedes på grunn av sammenslåing eller deling av foretak eller fordi pensjonsordningen omdannes til innskuddspensjonsordning og lukkes eller pensjonsordningen avvikles av annen grunn. Lovteknisk er dette gjennomført i foretakspensjonsloven ved at flere bestemmelser i kapitlene 13 til 15 henviser til §§ 4-7 flg.

Etter lovskissen som følger nedenfor, er utstedelse av pensjonsbevis hovedregelen ved opphør av medlemskap i pensjonsordningen på grunn av foretaksendringer og pensjonsendringer som arbeidsgiver har initiert. Også ved fratreden er pensjonsbevis utgangspunktet, men i disse tilfellene vil arbeidsgiver kunne kreve at det i stedet for utstedes fripoliser. Hensikten med skissen er å motvirke en fremtidig stor økning i fripolisebestanden som følge av omdanninger av foretakspensjonsordninger og foretaksendringer mv., samt motvirke de uheldige sider ved fripoliseutstedelser som følger av arbeidstakernes skifte av arbeidsgivere i et stadig mer mobilt arbeidsmarked.

Lovskissen om pensjonsbevis omfatter i hovedsak en endring av bestemmelser i foretakspensjonslovens kapittel 4 del III og kapitlene 13 til 15. Endringer i forhold til gjeldende lov er markert i kursiv. Når det gjelder kapitlene 13 til 15, inneholder skissen også redaksjonelle endringer som ivaretar at arbeidsgiver siden 2006 har hatt plikt til å etablere tjenestepensjon (OTP). Mindre endringer i enkelte andre bestemmelser (§§ 4-4 annet ledd bokstav c, 4-15 og 5-9 annet ledd) er ikke tatt med i lovskissen nedenfor. Videre er flere av de lovforslag som Banklovkommisjonen fremmer i Utredningens kapittel 8 (§§ 2-3, 5-1, 5-6, 5-7d og 11-2) ikke gjentatt i lovskissen.

Lovskisse

Kapittel 4 avsnitt, III Opphør av medlemskap. Fripolise, skal lyde:

III. Opphør av medlemskap. Pensjonsbevis og fripolise

§ 4-6. Opphør av medlemskap

(1) Et medlem som slutter i foretaket uten samtidig å ta ut alderspensjon fra ordningen, opphører ved fratredelsen å være medlem av pensjonsordningen.

(2) Medlem som ved fratredelsen har en tjenestetid på minst 12 måneder, beholder sin rett til opptjent pensjon med tilhørende premiereserve og en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger ved fratredelsen (opptjente rettigheter).

(3) Pensjonsinnretningen skal utstede pensjonsbevis etter reglene i § 4-7 for de rettigheter i pensjonsordningen medlemmet har opptjent ved fratredelsen. Fripolise for medlemmets opptjente pensjonsrettigheter utstedes etter reglene i §§ 4-7a eller 4-7b. Pensjonsbevis og fripolise kan utstedes elektronisk dersom medlemmet uttrykkelig godtar dette.

(4) Premiereserven med tilhørende tilleggsavsetninger kan ikke utbetales til medlemmet. Er opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon mindre enn 150 prosent av folketrygdens grunnbeløp, har medlemmet likevel bare rett til at premiereserven og en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger blir overført til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning. Medlem som har minst 8 års medlemstid i pensjonsordningen, kan alltid kreve fripolise utstedt.

§ 4-7. Pensjonsbevis

(1) Når et medlem slutter i foretaket før uttak av alderspensjon uten at fripolise kreves utstedt av medlemmet etter § 4-7a eller av foretaket etter § 4-7b, skal pensjonsinnretningen utstede et pensjonsbevis som opplyser om hvilke pensjonsrettigheter i pensjonsordningen medlemmet har opptjent ved fratredelsen, og om hvilken alderspensjonsytelse dette vil gi rett til ved nådd opptjeningsalder. Pensjonsbeviset skal også angi hvor stor premiereserve med tilleggsavsetninger som sikrer de opptjente rettigheter ved fratreden.

(2) De pensjonsrettigheter pensjonsbeviset omfatter, skal forvaltes av pensjonsinnretningen som del av forvaltningen av pensjonsordningen med tilhørende midler, og skal omfattes av pristariffene for vederlag for forvaltningen av pensjonsordningen.

(3) Ved anvendelsen av reglene om tilordning av avkastning, tilleggsavsetninger og overskudd i forsikringsvirksomhetsloven §§ 9-9 første ledd, 9-10, 9-12, 9-16 og 9-17 regnes en arbeidstakers opptjente rettigheter som egen kontrakt. Pensjonsinnretningen skal på forespørsel gi innehaveren av pensjonsbevis oppdatert informasjon om slike forhold.

(4) Forsikringsvirksomhetsloven § 11-11 første ledd om flytting av kommunal pensjonsordning, gjelder tilsvarende ved flytting av pensjonsordninger med opptjente rettigheter etter reglene i første til tredje ledd. Opptjente rettigheter etter pensjonsbevis kan ikke flyttes etter forsikringsvirksomhetsloven § 11-13.

(5) Ved uttak av alderspensjon gjelder reglene i §§ 5-7a til 5-7d.

(6) Arbeidstaker som har mottatt pensjonsbevis, kan straks eller senere kreve at pensjonsinnretningen i stedet utsteder fripolise etter reglene i § 4-7a for opptjente pensjonsrettigheter med tilhørende premiereserve og tilleggsavsetninger på utstedelsestidspunktet. Dette skal fremgå av pensjonsbeviset.

§ 4-7a. Medlemmet krever fripolise utstedt

(1) En arbeidstaker som slutter i foretaket før uttak av alderspensjon, kan fremsette krav om at pensjonsinnretningen skal utstede fripolise etter regelen i paragrafen her som sikrer arbeidstakerens rett til opptjent pensjon med tilhørende premiereserve og tilleggsavsetninger ved fratredelsen. Til fripolisen skal det knyttes en administrasjonsreserve etter regler fastsatt i forskrift gitt av Kongen.

(2) Det rettsforhold som etableres ved utstedelse av fripolise, jf. § 4-9 første ledd, regnes som ny livsforsikringskontrakt i forhold til reglene om høyeste lovlige beregningsrente. For øvrig skal pensjonsordningens beregningsgrunnlag ved fratredelsen legges til grunn for fripolisen.

(3) Årlig avkastning tilordnet fripolisen som overstiger pliktig avsetning i samsvar med annet ledd, skal tilordnes fripolisen som årets tilleggsavsetninger eller overskudd etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven §§ 9-9 første ledd, 9-12 og 9-17.

(4) Arbeidstaker som har mottatt pensjonsbevis etter § 4-7, kan senere kreve at pensjonsinnretningen i stedet utsteder fripolise etter reglene i første til tredje ledd, for opptjente pensjonsrettigheter med tilhørende premiereserve og tilleggsavsetninger på utstedelsestidspunktet.

§ 4-7b. Foretaket krever fripolise utstedt

(1) Når en arbeidstaker slutter i foretaket før uttak av alderspensjon, kan foretaket kreve at pensjonsinnretningen i stedet for pensjonsbevis etter § 4-7 skal utstede fripolise som sikrer arbeidstakerens rett til opptjent pensjon med tilhørende premiereserve og tilleggsavsetninger ved fratredelsen. Til fripolisen skal det knyttes en administrasjonsreserve etter regler fastsatt i forskrift gitt av Kongen.

(2) Ved utstedelsen av fripolise etter første ledd kan pensjonsinnretningen kreve at foretaket betaler et engangsvederlag for forvaltningen av midlene knyttet til fripolisen i en periode av X år [5 til 8] fra utstedelsen av fripolisen, beregnet ut fra det vederlag pensjonsinnretningen ville kunne kreve for fortsatt forvaltning av midlene etter pristariffene for forvaltningen av pensjonsordningens midler.

(3) Etter utløpet av perioden i annet ledd kan pensjonsinnretningen kreve at fripoliseinnehaveren skal svare et tilsvarende årlig vederlag for fortsatt forvaltning av midlene knyttet til fripolisen, med mindre fripoliseinnehaveren krever ny fripolise utstedt etter reglene i §§ 4-7a eller 4-7c.

(4) Bestemmelsen i § 4-7a tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 4-7c. Fripolise med investeringsvalg

(1) Ved utstedelse av fripolise etter § 4-7a eller § 4-7b kan fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen avtale at midler tilsvarende premiereserve knyttet til alderspensjon med tilhørende tilleggsavsetninger og administrasjonsreserve etter fripolisen, skal forvaltes som egen investeringsportefølje tilordnet den fripolise som utstedes. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang fripoliseinnehaveren skal ha til å endre sammensetningen.

(2) Fripolisekontoen skal tilordnes avkastningen av investeringsporteføljen. Fripoliseinnehaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, når annet ikke er fastsatt i avtale med pensjonsinnretningen.

(3) Pensjonsinnretningen kan kreve vederlag for administrasjon og forvaltning av fripolisen etter regler fastsatt i forskrift gitt av Kongen. Vederlaget kan dekkes ved belastning av fripolisekontoen.

(4) Ved uttak av alderspensjon gjelder reglene i foretakspensjonsloven §§ 5-7a til 5-7d. Årlig alderspensjon beregnes med utgangspunkt i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet. Fripoliseinnehaveren kan likevel kreve at midlene knyttet til fripolisen fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje, og i så fall beregnes pensjonsytelsen ut fra investeringsporteføljens verdi og forventet gjenstående levetid ved hver utbetaling.

(5) Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet egen investeringsportefølje, skal pensjonsinnretningen skriftlig underrette fripoliseinnehaveren om at investeringsporteføljen tilordnet fripolisen vil bli forvaltet for dennes regning og risiko, og at pensjonsytelsene bestemmes ut fra porteføljeverdien ved uttak av pensjon, samt at pensjonsinnretningens ansvar for avkastningsresultatet og verdiutviklingen over tid bortfaller med mindre annet er avtalt. Det skal opplyses skriftlig om at pensjonsinnretningen vil ha rett til vederlag for forvaltningen av fripolisen og utøvelse av rett til å endre investeringsporteføljen.

(6) Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet egen investeringsportefølje, skal pensjonsinnretningen i alle tilfelle gi fripoliseinnehaveren råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon og størrelsen av midlene knyttet til fripolisen. Pensjonsinnretningen skal gi råd om risikoreduserende tiltak når fripoliseinnehaveren har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon. En skriftlig sammenfatning av rådene som pensjonsinnretningen gir etter leddet her skal sendes fripoliseinnehaveren.

§ 4-7d. Investeringsvalg knyttet til utstedte fripoliser

(1) Er fripolise med kontraktsfastsatte ytelser utstedt, herunder fripoliser utstedt etter reglene i § 4-7a, kan fripoliseinnehaver og pensjonsinnretning avtale at midler tilsvarende premiereserve tilknyttet alderspensjon med tilhørende tilleggsavsetninger og administrasjonsreserve etter fripolisen, skal forvaltes av pensjonsinnretningen som egen investeringsportefølje tilordnet fripolisen Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang fripoliseinnehaveren skal ha til å endre sammensetningen.

(2) Bestemmelsene i § 4-7c første ledd tredje punktum og annet til sjette ledd gjelder tilsvarende for fripoliser utstedt etter paragrafen her.

§ 4-7e. Flytting av fripolise

(1) Ved flytting av pensjonsrettigheter med tilhørende midler knyttet til fripolise etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven § 11-13, skal mottakende pensjonsinnretning utstede ny fripolise i samsvar med reglene i § 4-7a eller i tilfelle §§ 4-7c eller 4-7d.

(2) Ved flyttingen skal en forholdsmessig andel av kursreguleringsfondet på beregningstidspunktet etter forsikringsvirksomhetsloven § 11-7 tredje ledd tilordnes fripolisen som tilleggsavsetninger etter regler fastsatt i forskrift gitt av Kongen.

§ 4-8. Særregler for pensjonskasser

(1) En pensjonskasse kan utstede pensjonsbevis etter reglene i §§ 4-6 og 4-7. Pensjonskassen kan i tilfelle også utstede fripolise etter reglene i §§ 4-7a og 4-7b med mindre pensjonskassens tillatelse ikke gir adgang til dette.

(2) En pensjonskasse kan inngå avtale med et livsforsikringsselskap som nevnt i § 1-1 annet ledd om at fripolise til medlemmer som slutter i foretaket, skal utstedes av selskapet. Et medlems premiereserve ved fratredelsen skal i tilfelle beregnes etter selskapets beregningsgrunnlag.

(3) Pensjonskassen skal inngå avtale som nevnt i annet ledd dersom pensjonskassen etter sin tillatelse ikke har adgang til å utstede fripolise.

§ 4-9. Forsikringsforholdet etter fripolise

(1) Fripolisen utgjør et eget rettsforhold mellom den som har mottatt fripolisen og livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen som har utstedt den.

(2) Fortsettelsesforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 19-7 skal tegnes på samme vilkår som fripolisen, likevel slik at det kan avtales at forsikringen utvides til å omfatte uførepensjon og pensjoner til etterlatte etter kapittel 6 og 7 i loven her. Årlig premie for fortsettelsesforsikring for engangsbetalt alderspensjon kan likevel ikke overstige det beløp, justert for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som ble innbetalt til alderspensjonskontoen siste år arbeidstakeren var medlem av pensjonsordningen.

(3) Reglene om uttak av alderspensjon i §§ 5-1 og 5-7a til 5-7c gjelder tilsvarende for fripoliser. Det er adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon fra fripoliser etter reglene om gradert uttak i § 5-7 b annet og tredje ledd dersom pensjonsinnretningen samtykker til dette. (4) Midlene knyttet til en fripolise kan overføres til annet livsforsikringsselskap eller pensjonskasse etter reglene i § 4-7e og forsikringsloven kapittel 11. Midlene kan ikke overføres til annet livsforsikringsselskap enn nevnt i § 1-1 annet ledd.

§ 4-10. Utenlandske statsborgere

Utenlandske statsborgere som har hatt bopel her i riket i mindre enn tre år, og som slutter i foretaket med rett til opptjent pensjon og som deretter bosetter seg i utlandet, kan bruke tilhørende premiereserve til å sikre pensjonsrettigheter i utenlandsk pensjonsinnretning som ikke omfattes av § 1-1 annet ledd.

§ 4-10a. Opphør eller videreføring av og omdanning av pensjonsordningen

Særlige regler om opphør eller videreføring av medlemskap ved opphør, omdanning eller endring av pensjonsordning som følge av sammenslåing, deling eller endring av foretaket eller dets virksomhet eller av overgang til annen type pensjonsordning er inntatt i kapitlene 13, 14 og 15.

Kapitlene 13, 14 og 15 skal lyde:

Kapittel 13. Sammenslåing av foretak

§ 13-1. Virkeområde

(1) Bestemmelsene i kapitlet her gjelder ved sammenslåing av foretak når minst ett av foretakene har pensjonsordning etter loven her på tidspunktet for sammenslåingen.

(2) Bestemmelsene i kapitlet her er ikke til hinder for at det sammenslåtte foretaket kan ha parallelle pensjonsordninger.

Overskriften «I. Foretaket skal ha pensjonsordning» utgår sammen med nåværende avsnitt II og §§ 13-5 til 13-7.

§ 13-2. Opprettelse av ny pensjonsordning

(1) Skal foretaket etter sammenslåing ha pensjonsordning, må ny egen pensjonsordning opprettes etter reglene i loven her. Skal det sammenslåtte foretaket ha ny pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, skal alle tidligere pensjonsordninger etter loven her avvikles eller i tilfelle lukkes på samme måte etter reglene i § 15-6.

(2) Den nye pensjonsordningen skal overta forpliktelsene i henhold til tidligere ordninger i de foretak som slås sammen, med mindre alle tidligere ordninger skal opphøre og avvikles etter reglene i loven her. Rett til pensjon opptjent av arbeidstakere i foretak som slås sammen, men som ikke blir overført til det sammenslåtte foretaket, skal sikres ved utstedelse av pensjonsbevis undergitt forvaltning sammen med den nye pensjonsordningen for det sammenslåtte foretaket etter reglene i § 4-7.

(3) Fastsetter pensjonsplanen for den nye ordningen lavere ytelser enn pensjonsplanen for en tidligere ordning, kan den tidligere pensjonsplanen videreføres etter reglene i § 13-3. Blir pensjonsplanen ikke videreført, gjelder §§ 5-8 og 5-9 tilsvarende.

(4) Tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende dersom beregningsgrunnlaget for den nye pensjonsordningen innebærer endring som nevnt i § 5-8 tredje ledd.

§ 13-3. Videreføring av tidligere pensjonsplan

(1) Videreføring av pensjonsplan etter § 13-2 tredje ledd kan bare skje når samtlige pensjonsplaner for foretak som deltar i sammenslåingen, blir videreført. En pensjonsplan som videreføres, skal gjelde for medlemmene av den tidligere ordningen på tidspunktet for sammenslåingen.

(2) Er pensjonsordningen opprettet mindre enn tre år før tidspunktet for sammenslåingen, kan pensjonsplanen bare videreføres med samtykke fra Finanstilsynet. Det samme gjelder for endring i pensjonsplanen eller andre vesentlige endringer av regelverket foretatt mindre enn tre år før sammenslåingen.

(3) Finanstilsynet skal gis melding om videreføring av tidligere pensjonsplan, vedlagt redegjørelse og dokumentasjon som viser at vilkårene for videreføring er oppfylt.

§ 13-4. Midler knyttet til tidligere pensjonsordning

(1) Når den nye pensjonsordningen overtar forpliktelsene i henhold til tidligere ordninger i de foretak som slås sammen, skal midlene knyttet til de tidligere ordningene overføres til den nye pensjonsordningen. Reglene i § 8-7 gjelder så langt de passer. Før overføringen skal overskudd i en tidligere ordning være fordelt etter reglene i §§ 5-10, 5-12 og 8-5.

(2) Premiereserve knyttet til løpende pensjoner, samt premiefond og andre midler og avsetninger fra tidligere ordninger skal likevel behandles som særskilte deler av den nye pensjonsordningens midler i en periode på tre år fra tidspunktet for sammenslåingen. Adgangen for foretaket til å tilbakeføre premiefondsmidler etter § 10-4 annet ledd gjelder i forhold til de særskilte delene i denne perioden. Inntil utløpet av tre-årsperioden gjelder reglene i § 12-4 om disponering av fellesfond tilsvarende.

(3) Opphører den nye pensjonsordningen før perioden på tre år er utløpt, skal hver del av premiefondet, pensjonistenes overskuddsfond og andre midler og avsetninger disponeres særskilt etter reglene i loven her. Det samme gjelder når foretaket blir delt eller dets virksomhet delt eller delvis avviklet.

(4) Har det sammenslåtte foretaket opprettet ny pensjonsordning i livsforsikringsselskap og har foretak som deltar i sammenslåingen hatt pensjonsordning i pensjonskasse, gjelder første til tredje ledd ved overføringen av pensjonsordningens midler til den nye pensjonsordningen. For øvrig skal slik pensjonskasse avvikles etter § 15-4.

(5) Skal de tidligere pensjonsordningene i foretak som deltar i sammenslåingen opphøre og avvikles fordi den nye pensjonsordningen etter loven her ikke overtar forpliktelsene i henhold til de tidligere ordningene, jf. § 13-2 annet ledd, gjelder reglene i §§ 15-3 og 15-4, likevel slik at

  • a. fordeling av premiefond etter § 15-3 tredje ledd bare foretas for så vidt det trengs midler fra premiefondet for å sikre rett til opptjent pensjon i samsvar med §§ 5-8 og 5-9,

  • b. øvrige midler i premiefondet overføres til premiefondet for den nye pensjonsordningen i samsvar med første til tredje ledd.

§ 13-5. Virksomhetsoverføring ved sammenslåing av foretak

(1) Når et foretak som omfattes av sammenslåingen overdrar sin virksomhet til et annet foretak, gjelder reglene i §§ 13-2 til 13-4 tilsvarende når minst to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i pensjonsordningen i det overdragende foretaket samtidig skal overføres til det overtakende foretaket og dets pensjonsordning. Pensjonsbevis for rett til opptjent pensjon skal utstedes etter reglene i § 13-2(2) annet punktum til medlemmer som ikke blir overført.

(2) Blir mindre enn to tredeler av arbeidstakerne i det overdragende foretak overført til det overtakende foretaket og opptatt som medlemmer i dets pensjonsordning, skal midlene knyttet til pensjonsordningen i det overdragende foretak fordeles etter reglene i § 14-1 annet og tredje ledd mellom gruppen av arbeidstakere som blir overført og gruppen av arbeidstakere som ikke blir overført til det overtakende foretak.

(3) Midler som tilordnes gruppen av arbeidstakere som overføres til det overtakende foretaket, skal benyttes til å sikre arbeidstakernes rett til pensjon i dets pensjonsordning, likevel slik at andel av tilleggsavsetninger og premiefond tilordnet gruppen overføres til pensjonsordningens tilleggsavsetninger og premiefond. Gir pensjonsplanen for den nye pensjonsordningen lavere ytelser enn pensjonsplanen for pensjonsordningen i det overdragende foretaket, gjelder § 5-9 tilsvarende.

(4) Midler som tilordnes gruppen av arbeidstakere som ikke blir overført til det overtakende foretaket, skal fordeles mellom de enkelte arbeidstakerne etter reglene i §§ 15-3 og benyttes til å sikre arbeidstakernes rett til opptjent pensjon ved utstedelse av pensjonsbevis etter reglene i § 4-7. Kostnadene ved forvaltningen av pensjonsbevisene med tilhørende midler skal omfattes av pristariffene for pensjonsordningen i det overtakende foretaket.

(5) Dersom det overtakende foretaket skal ha innskuddspensjonsordning, skal det overdragende foretaks pensjonsordning avvikles eller i tilfelle lukkes etter reglene i §§ 13-2(1) annet punktum og 15-6. Det skal utstedes pensjonsbevis etter reglene i § 13-2(2) annet punktum til arbeidstakere som ikke er medlemmer i en lukket pensjonsordningen.

Kapittel 14. Deling av foretak m.v.

§ 14-1. Deling av foretaket

(1) Blir et foretak delt opp i to eller flere nye foretak, skal pensjonsordningen deles på samme måte etter reglene i paragrafen her, med mindre pensjonsordningen videreføres som felles pensjonsordning for de nye foretakene etter reglene i kapittel 12. De medlemmer som skal overføres til hvert av foretakene, skal anses som en egen gruppe.

(2) Pensjonsordningens midler skal fordeles og overføres til pensjonsordningene for de nye foretakene på grunnlag av premiereserven for hver gruppes rett til pensjon. Før delingen av midlene skal overskudd i pensjonsordningen være fordelt etter reglene i §§ 5-10, 5-12 og 8-5. Premiefondet skal fordeles forholdsmessig etter gjennomsnittet for hver av gruppene av årspremiene i delingsåret og de tre følgende år, beregnet ut fra pensjonsytelsene og lønnsforholdene ved delingen.

(3) Har det foretak som deles pensjonsordning i pensjonskasse, skal pensjonskassen avvikles etter § 15-4, likevel slik at risikoutjevningsfond og egenkapital deles og tilordnes hvert av de nye foretakene på grunnlag av premiereserven for hvert foretaks gruppe av medlemmer.

(4) Hvert av de nye foretakene skal benytte midler tilordnet foretaket og dens gruppe av medlemmer for å sikre medlemmene tilsvarende pensjonsordning i samme eller annen pensjonsinnretning. Medlemmer i et foretaks gruppe av arbeidstakere som skal slutte i foretaket som følge av delingen, skal sikres rett til opptjent pensjon etter reglene om utstedelse av pensjonsbevis i § 4-7. Blir en del av foretakets virksomhet avviklet i forbindelse med delingen, gjelder § 14-3 tilsvarende.

(5) Skal et foretak etablert ved delingen ha ny pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, skal dette foretakets del av den tidligere pensjonsordningen avvikles eller i tilfelle lukkes etter reglene i § 15-6.

(6) Blir et foretak etablert ved delingen og deretter sluttet sammen med et annet foretak, gjelder reglene i kapittel 13.

§ 14-2. Utskilling av en del av foretaket

(1) Blir en del av foretaket utskilt til eget foretak, og skal en del av medlemmene i pensjonsordningen overføres til det nye foretaket, gjelder § 14-1 tilsvarende. Er det mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning som skal overføres til det nye foretaket, kan likevel

  • a. premiefondet unntas fra fordeling etter § 14-1 annet ledd,

  • b. fordeling etter § 14-1 tredje ledd unnlates.

(2) Blir virksomhet i foretaket utskilt og overført til annet foretak, og skal en del av medlemmene i foretakets pensjonsordning overføres til dette foretaket, gjelder første ledd tilsvarende. Har dette foretaket egen pensjonsordning etter loven her, gjelder reglene i §§ 13-2 til 13-4 tilsvarende. Har dette foretaket innskuddspensjonsordning, skal midler tilordnet den gruppe av medlemmer som skal overføres til foretaket, benyttes til å sikre disse medlemmenes rett til opptjent pensjon ved at det overtakende foretaket etter reglene i § 15-6 enten avvikler den tilordnete del av det overdragende foretaks pensjonsordning eller viderefører den helt eller delvis som lukket ordning. Det overtakende foretaket svarer for kostnader etter § 4-7 annet ledd for forvaltningen av pensjonsbevis utstedt til arbeidstakere som ikke blir medlemmer i den lukkede ordningen.

§ 14-3. Avvikling av virksomhet i foretaket

(1) Blir en virksomhet i foretaket utskilt og avviklet, skal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mellom den gruppe av medlemmer som må slutte i foretaket, og den gruppe av medlemmer som blir tilbake i foretaket og dets pensjonsordning, etter reglene i § 14-1 annet ledd. Er pensjonsordningen i pensjonskasse, skal risikoutjevningsfondet fordeles etter reglene § 14-1 tredje ledd.

(2) Medfører avviklingen av virksomhet at mindre enn to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i pensjonsordningen må slutte i foretaket, skal likevel

  • a. premiefondet ikke inngå i fordelingen etter første ledd,

  • b. fordeling etter § 14-1 tredje ledd unnlates.

(3) Midlene tildelt den gruppe som skal slutte i foretaket, skal benyttes til å sikre medlemmenes rett til pensjon ved utstedelse av pensjonsbevis og forvaltes sammen med foretakets pensjonsordning etter reglene i § 4-7. § 15-3 tredje ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

(4) Paragrafen her gjelder tilsvarende dersom virksomheten i foretaket innskrenkes i løpet av to år på en slik måte at det må likestilles med en avvikling av en virksomhet. Finanstilsynet avgjør i tvilstilfelle om dette er tilfellet.

Kapittel 15. Opphør og avvikling

§ 15-1. Opphør av pensjonsordningen

(1) Foretaket kan bestemme at pensjonsordning etter loven her skal opphøre, og at foretaket skal etablere ny pensjonsordning etter loven her eller omdanne pensjonsordningen etter reglene i §§ 15-5 eller 15-6. Før beslutning treffes skal spørsmålet om opphør forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen eller styret i pensjonskassen.

(2) Pensjonsordningen skal opphøre når det følger av bestemmelse i loven her at pensjonsordningen skal opphøre.

(3) Slutter foretaket å betale premie til pensjonsordningen, og det ikke foreligger midler i premiefondet til dekning av premien, skal ordningen opphøre.

§ 15-2. Avvikling av foretaket eller dets virksomhet

(1) Pensjonsordningen skal opphøre når foretaket treffer vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles.

(2) Skal foretaket avvikles fordi dets virksomhet overføres til annet foretak, gjelder reglene i §§ 13-2 til 13-5.

(3) Treffes det vedtak om at foretaket og dets virksomhet skal deles i to eller flere nye foretak, skal foretakets pensjonsordning deles på samme måte etter reglene i § 14-1. Skal et foretak etablert ved delingen ha ny pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, skal dette foretakets del av den tidligere pensjonsordningen avvikles eller i tilfelle lukkes etter reglene i § 15-6.

§ 15-3. Avvikling av pensjonsordningen

(1) Når en pensjonsordning opphører, skal midlene knyttet til ordningen fordeles og anvendes i samsvar med bestemmelsene i paragrafen her, med mindre annet er særskilt fastsatt i loven. Fordelingen av midlene skal fastsettes på grunnlag av beregninger foretatt av ansvarshavende aktuar.

(2) Midlene knyttet til ordningen skal fordeles på medlemmene på tidspunktet for opphør av ordningen. Før fordelingen skal overskudd være fordelt etter reglene i §§ 5-10, 5-12 og 8-5.

(3) Pensjonsordningens midler skal fordeles på grunnlag av premiereserven for hvert medlem. Premiefondet fordeles mellom de medlemmer som på opphørstidspunktet ikke har rett til løpende pensjon, etter gjennomsnittet av årspremiene i opphørsåret og de tre følgende år for hvert medlem, beregnet ut fra pensjonsytelsene og lønnsforholdene på opphørstidspunktet. Ingen skal likevel tildeles mer fra premiefondet enn det som trengs for å sikre fortsatt premiebetaling i inntil fem år eller i tilfelle en kortere periode fram til nådd opptjeningsalder. Resten av premiefondet skal i tilfelle overføres til foretaket.

(4) Midler tildelt et medlem skal benyttes til å sikre medlemmets rett til pensjon ved utstedelse av pensjonsbevis etter reglene i §§ 4-7 til 4-9 og fortsatt premiebetaling.

§ 15-4. Særregler for pensjonskasser

(1) Når en pensjonskasse opphører og avvikles, skal midler i risikoutjevningsfondet overføres til premiefondet.

(2) Egenkapitalen i pensjonskassen etter sluttregnskapet skal anvendes som fastsatt i vedtektene. For øvrig kan egenkapitalen med Finanstilsynets samtykke utbetales til foretaket.

§ 15-5. Omdanning til annen foretakspensjonsordning og lukking

(1) Omdanning av pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon til en ordning med engangsbetalt alderspensjon, eller omvendt, gjennomføres ved at det blir foretatt nødvendige endringer i regelverket og pensjonsplanen.

(2) Premiereserve for rett til pensjon opptjent før omdanningen skal benyttes til å sikre rett til pensjon etter den nye pensjonsplanen. §§ 5-8 og 5-9 gjelder tilsvarende. Skal pensjonsordningen etter omdanningen ha ytelsesbasert alderspensjon, gjelder reglene om medregning av tjenestetid i § 4-12 tilsvarende ved beregningen av medlemmenes rett til pensjon etter den nye pensjonsplanen.

(3) Er premiereserven for rett til pensjon opptjent før omdanningen ikke tilstrekkelig til å sikre retten til pensjon etter den nye pensjonsplanen, dekkes det manglende ved overføring fra premiefondet eller ved tilskudd fra foretaket.

(4) Omdanning av en pensjonsordning er uten innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt pensjon.

(5) Ved opprettelse av ordning med engangsbetalt alderspensjon kan foretaket velge å videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av denne ordningen på tidspunktet for opprettelsen. Arbeidstakerne skal kunne velge å gå over til ny ordning med engangsbetalt alderspensjon. Den videreførte ordningen kan ikke endres slik at utformingen av rett til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon i de to ordningene gir ytelser som står i et mindre rimelig forhold til hverandre enn på tidspunktet for opprettelsen av ny ordning.

(6) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny foretakspensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon, og som da har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen. Ved slik videreføring av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere av femte ledd annet punktum. Femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

(7) Pensjonsbevis som utstedes etter annet ledd annet punktum for å sikre rett til opptjent pensjon, skal forvaltes sammen med den omdannede eller lukkede pensjonsordning etter reglene i § 4-7.

§ 15-6. Omdanning til innskuddspensjonsordning og lukking

(1) Et foretak som har pensjonsordning etter loven her og som i stedet vil opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, skal avvikle pensjonsordningen etter reglene i kapitlet her for så vidt foretaket ikke velger å videreføre ordningen som lukket ordning etter reglene i annet til fjerde ledd. Ved avvikling kan premiefond knyttet til pensjonsordningen likevel overføres som innskuddsfond for den nye pensjonsordningen.

(2) Foretaket kan velge å videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av denne ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning. Arbeidstakerne skal kunne velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. § 15-5 femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

(3) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning, og som da har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen. I så fall skal også medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger inngå i den videreførte ordningen. Ved slik videreføring av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere av annet ledd annet punktum. Medlemmer som nevnt i annet punktum skal ved friskmelding uten rett til uførepensjon gå over til innskuddspensjonsordningen. § 15-5 femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

(4) Foretaket kan etter avtale med arbeidstakerne eller deres organisasjoner videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning. Medlemmer med rett til uførepensjon med en uføregrad på 100 prosent skal likevel sikres ved pensjonsbevis etter reglene i § 4-7. Medlemmer som nevnt i første punktum skal ha rett til å velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. De skal gå over til innskuddspensjonsordningen ved friskmelding uten rett til uførepensjon, og det skal da utstedes fripolise fra den videreførte ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen. § 15-5 femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

(5) Pensjonsbevis som utstedes for å sikre rett til opptjent pensjon for arbeidstakere som ikke blir medlemmer i en lukket ordning, skal forvaltes sammen med den omdannede eller lukkede pensjonsordning etter reglene i § 4-7.

2 Betydningen av tilgang på lange lavrisiko-obligasjoner

Som omtalt i utredningens avsnitt 3.5, har Banklovkommisjonen blitt presenteret en redegjørelse fra forsikringshold om betydningen av tilgang på lange lavrisiko-obligasjoner. Dette er imidlertid forhold som ligger utenfor Banklovkommisjonens arbeidsoppgave, og kommisjonen foreslår ingen tiltak i denne forbindelse. Banklovkommisjonen har inntatt redegjørelsen i form av et notat som vedlegg 2 til utredningen.

De vurderingene som er gjort i dette notatet omfatter relativt kompliserte regelverk og instrumenter, inklusive regelverk som enda ikke er ferdig utformet.

Utgangspunktet for Solvency II er at livselskapenes kapitalkrav beregnes med utgangspunkt i all materiell risiko, inklusive netto økonomisk eksponering. Denne nettoeksponeringen er bestemt av risikoen for forskjeller i verdiutvikling mellom selskapenes eiendeler og forpliktelser. Livselskapenes forpliktelser har svært lang tidshorisont. Under Solvency II skal forpliktelsene løpende vurderes til markedsverdi. Ved et fallende rentenivå vil verdien av fremtidige forpliktelser stige. Fordi tidshorisonten på forpliktelsene er så lang, vil en gitt renteendring føre til et relativt stort utslag i verdien på forpliktelsene.

Livselskapene kan i prinsippet begrense sin nettoeksponering ved å sørge for å holde eiendeler som svinger i takt med endringene i forpliktelsene. Da vil også livselskapenes behov for kapital begrenses. Den investeringen som best vil fylle denne rollen, er obligasjoner med lang løpetid og lav kredittrisiko. Slike obligasjoner vil i stor grad svinge i takt med verdien av livselskapenes forpliktelser og bergrense behovet for risikokapital.

I de fleste europeiske land er det god tilgang på denne typen obligasjoner. Statene har store låneprogrammer, og finansinstitusjonene låner med lang rentebinding for å finansiere utlån med fastrente. I Norge har staten lite lånebehov på grunn av svært solide statsfinanser, og finansinstitusjonenes innlån har gjennomgående kort rentebindingstid fordi deres utlån stort sett har flytende rente. Norske livselskaper har dermed i dagens situasjon små muligheter til å begrense sin risiko ved å sørge for godt samsvar mellom eiendeler og forpliktelser. Under Solvency II medfører dette isolert sett betydelig høyere kapitalkrav til de norske livselskapene enn det andre europeiske selskaper står overfor.

Så lenge arbeidstaker står i en pensjonsordning, vil livselskapene kunne tilpasse premiene til rentenivået. Det fører til risikoavlastning for selskapene og et kontrollert behov for risikokapital. Ved utstedelse av fripoliser er det derimot livselskapene som alene bærer risikoen for renteendringer. Med de volumer av fripoliser som allerede er utstedt, samt utsikter en nå har til konvertering til fripoliser fra løpende ordninger, vil behovet for ny risikokapital til livselskapene bli langt høyere. På grunn av mangelen på lavrisiko-obligasjoner i norske kroner er også styrbarheten av kapitalbehovet dårlig. Dette vil gi et utstabilt og lite bærekraftig pensjonssystem.

En løsning på disse utfordringene kunne være at staten gjennom sin lånepolitikk sørget for et tilstrekkelig tilbud av langsiktige plasseringer. Da ville livselskapene lettere kunne investere på en måte som speiler sammensetningen av deres forpliktelser.

Eksempler som illustrerer effekt i kunde-, finans- og solvensregnskap ved renteendringer

I norsk livsforsikringsvirksomhet har kunde-, finans- og solvensregnskaper ved renteendringer vært sammenfallende, men de vil nå skille lag ved innføring av Solvency II og IFRS4 fase 2. I eksemplene nedenfor belyses effektene av renteendringer i de nevnte regnskapene. Alle eksemplene bygger på at obligasjoner kan holdes til amortisert verdi (hold til forfall) i eksisterende kunde-, finans- og solvensregnskap mens de fastsettes til virkelig verdi i Solvency II og IFRS4 fase 2. [Dette er sammenfallende med dagens regelverk for de ulike regnskap, men skiller seg fra Finanstilsynets anbefaling for fremtidig regelverk, ref. Finanstilsynets brev til Finansdepartementet av 8. mars 2011, side 21-22.]

Forutsetninger i eksemplene

De illustrative eksemplene bygger på følgende forenklede, forutsetninger:

  1. Et foretak har forsikringsforpliktelser med årlig rentegaranti på 3,5 prosent.

  2. Alle forpliktelsene skal utbetales som pensjon om 15 år.

  3. Innbetalt premie er NOK 100 som umiddelbart er investert i fastrentepapirer hvor den effektive renten er 3,5 prosent – rentebetaling er om 15 år. Rentepapirene inngår i kategorien hold-til-forfall (HTF) som vurderes til amortisert kost, eller vurderes til virkelig verdi.

  4. Dagens markedsrente er 3,5 prosent.

  5. Egenkapitalen i selskapet er i utgangspunktet NOK 10, og tilhørende selskapsportefølje er en kontantbeholdning (påvirkes ikke av renteendringer).

  6. Kundebuffer som inkluderer tilleggsavsetning (TA) mm. er i utgangspunktet NOK 5 og er en kontantbeholdning (påvirkes ikke av renteendringer).

  7. I utgangspunktet foreligger det ingen tilleggsavsetninger eller andre buffere i selskapet.

  8. Det er i beregningene ikke tatt hensyn til kredittrisiko mv.

  9. Kunden forblir i selskapet.

Eksemplene illustrerer effekter for balansen i et kunde-, finans og solvensregnskap. Ny regnskapsstandard for forsikringskontrakter (finansregnskap) – ny IFRS4 – er ikke klar, men basert på foreliggende utkast går det frem at forsikringsforpliktelsene skal baseres på et diskontert beste estimat med tillegg for risiko. Man skal også ta hensyn til forventet fortjeneste til eier.

Eksemplene nedenfor er forenklet for å isolere effekten av renteendringer på rentepapirene ved at risikotillegg og fortjenestemargin ikke inngår i eksemplene. Vi har kun sett på den garanterte delen av forpliktelsen under Solvency II og IFRS4 fase 2. Under Solvency II og IFRS4 fase 2 inngår også en betinget forpliktelse som baseres på fremtidig overskudd mv. og en risikomargin. Men for dette formålet ansees disse størrelsene ikke å være materielle.

Eksemplene nedenfor er illustrert ved å vise balanseoppstillinger for kunde-, solvens- og finansregnskap (ved bruk av t-kontoer). På venstre side (aktiva) står eiendeler, mens på høyre side (passiva) er egenkapital og gjeld ført opp. Kunderegnskapet er de forpliktelser som pensjonsinnretningen garanterer overfor kunden og som ligger til grunn for kontoføringen. Dette foreslås ikke endret1. Solvensregnskapet er pensjonsinnretningens rapportering til tilsynsmyndigheten om tilstrekkelig kapitalbase til å møte fremtidige forpliktelser under Solvency II regelverket.

Begreper som benyttes i eksemplene

Grunnlagsrenten: Rente som livsforsikringsselskapenes premietariff og forsikringsmatematiske beregninger er basert på, og som selskapene garanterer forsikringstagerne som avkastning i hele forsikringstiden.

Kontoforpliktelse: Summen av innbetalt premie og akkumulert finansiell og biomtretisk avkastning (retrospektiv beregningsmetode). Under dagens regelverk sammenfaller det med forventet nominell verdi av fremtidige ytelser diskkontert med tilhørende grunnlagsrente (prospektiv beregningsmetode).

Pensjonsforpliktelse: Forventet nominell verdi av fremtidige ytelser diskontert med markedsrenten.

Hold til forfall: Verdipapirer som ikke skal selges før de forfaller til innfrielse.

Amortisert kost: Balanseført verdi ved førstegangsmåling justert for mottatte avdrag, renten inntektsføres etter effektiv-rentes metode.

Norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser har i lang tid benyttet amortisert kost for en betydelig andel av rentepapirporteføljene. Bruk av amortisert kost gir en langsiktig og forutsigbar avkastning og motvirker at renteendringer i seg selv direkte påvirker fordeling av avkastning mellom kunder og eiere. Reglene som gjelder for finansielle instrumenter, og finansielle instrumenter som vurderes til amortisert kost, er beskrevet i IAS 39. Amortisert kost benyttes både for rentepapirer som klassifiseres som «hold-til-forfall» og «utlån og fordringer», inntektsføringen av avkastningen følger effektiv rentes metode. Papirene som inngår i disse kategoriene må løpende testes for verdifall.

Effekt av renteendring i kunde-, finans- og Solvency II regnskap

Eksempel 1: Rente faller med 1 prosent.

Figur 2.1 Eksempel 1: Renten faller med 1 prosent.

Figur 2.1 Eksempel 1: Renten faller med 1 prosent.

I kunderegnskapet påvirkes verken aktiva eller passiva av renteendringer. «Hold til forfall» vurderes til amortisert kost. Videre er kontoforpliktelsene uavhengig av markedsrenten, da det er grunnlagsrenten som anvendes som diskonteringsrente.

Under Solvency II og IFRS4 fase 2 vil både aktiva og passiva påvirkes av renteendring. Dette skyldes at finansielle instrumenter vil vurderes til virkelig verdi siden pensjonsforpliktelsene vurderes til en verdi som er et tilnærmet uttrykk for virkelig verdi.

Når renten faller vil verdien av forpliktelsen under Solvency II og IFRS 4 fase 2 øke, men dette nøytraliseres ved at verdien av kundeporteføljen også øker tilsvarende da denne vurderes til virkelig verdi.

Eksempel 2: Rente stiger med 1 prosent.

Figur 2.2 Eksempel 2: Renten stiger med 1 prosent.

Figur 2.2 Eksempel 2: Renten stiger med 1 prosent.

Når renten stiger vil verdien av forpliktelsen under Solvency II og IFRS 4 fase 2 reduseres, men dette nøytraliseres ved at verdien av finansielle instrumenter faller tilsvarende i verdi.

Merk at disse eksemplene forutsetter at livselskapet kan investere på en måte som nøyaktig gjenspeiler forpliktelsene. Bare da vil en renteendring ikke påvirke livselskapets egenkapital. Denne forutsetningen er ikke oppfylt i dag, jf. omtalen i innledningen til dette notatet.

Oppsigelse av kontrakt

Verdiberegning som foretas i forbindelse med oppsigelse av kontrakt ved flytting, endres fra å være basert på kontoforpliktelsen, med eventuelle tilhørende merverdier, til å bli basert på pensjonsforpliktelsen, med tillegg av de samme eventuelle merverdier. Pensjonsforpliktelsen er basert på markedsrenter som definert i Solvency II og IFRS 4 fase 2.

En forutsetning for en slik nødvendig overgang fra konto- til pensjonsforpliktelse, er at renterisikoen i pensjonsforpliktelsen kan nøytraliseres gjennom tilstrekkelig tilgang på lavrisiko-obligasjoner i norske kroner.

Åpen renterisiko

Uten en slik overgang til å bruke pensjonsforpliktelsen som beregningsgrunnlag – og med tilhørende marked for lange lavrisikoobligasjoner i norske kroner – oppstår det under Solvency II et svært stort, og ikke risikostyrbart kapitalkrav for pensjonsinnretningenes åpne renterisiko.

Oppsummering:

Aktivaene i kundeporteføljen samsvarer både med kontoforpliktelsen i kunderegnskapet og pensjonsforpliktelsen under Solvency II og IFRS 4 fase, hvor følgende er oppfylt:

  1. Pensjonssystemet stabiliseres.

  2. Ingen endring av pensjonsløftet som er gitt arbeidstaker.

  3. Arbeidstager får ved oppsigelse for flytting med seg midler som er tilstrekkelige til å reetablere pensjonsløftet.

  4. Arbeidsgiver får ingen økte kostnader eller økte regnskapsmessige forpliktelser.

Nærmere om aktuelle regnskapsregler for forsikringskontrakter og finansielle instrumenter

I konsernregnskap gjelder nåværende IFRS4 Forsikringskontrakter, ved innregning og måling av forpliktelsene knyttet til forsikringskontraktene. Dette er en midlertidig standard som er lite detaljert. Et viktig krav er at avsetningene skal være tilstrekkelige.

IASB arbeider nå med en ny IFRS4. Det er planlagt at denne standarden skal foreligge i fjerde kvartal 2011. Implementeringstidspunkt for denne standarden er ikke klar. Denne nye standarden vil antagelig kreve at forsikringskontraktene skal måles til innfrielsesverdien (present value of the fulfilment cash flow) – det vil si det man må betale for å gjøre opp forpliktelsen. I denne verdien inngår; beste estimat på fremtidige utbetalinger, tidsverdien av penger, risikotillegg samt en residualmargin. I eksemplene ovenfor er ikke risikotillegg/risikomargin eller residualmarginen tatt med. Det antas at disse elementene ikke i vesentlig grad påvirker den drøfting som er gjort her.

Norske livsforsikringsselskaper – samt konsernregnskaper – følger i dag reglene i IAS 39 ved den regnskapsmessige behandlingen av finansielle instrumenter, herunder rentepapirer. Rentepapirer kan i dag enten måles til virkelig verdi, eller, under gitte kriterier, til amortisert kost.

IASB arbeider med å erstatte reglene i IAS39 med en ny standard, IFRS9. IFRS9 er ikke ferdig. Den foreliggende IFRS9 tillater at rentepapirer med en fastsatt kontantstrøm (hvor renten kun er lik tidsverdien av penger) kan vurderes til amortisert kost, gitt at disse rentepapirene holdes som en del av foretakets forretningsmodell hvor hensikten er å motta de kontraktsfastsatte kontantstrømmene.

Videre siteres IFRS9 pkt 4.5:

Notwithstanding paragraphs 4.1-4.4, an entity may, at initial recognition, designate a financial asset as measured at fair value through profit or loss if doing so eliminates or significantly reduces a measurement or recognition inconsistency (sometimes referred to as an 'accounting mismatch') that would otherwise arise from measuring assets or liabilities or recognising the gains and losses on them on different bases (see paragraphs AG4D-AG4G of IAS 39).

Det kan være et spørsmål om man kan ha enkelte rentepapirer vurdert til amortisert kost i et regnskap som er grunnlag for kundetildelning, og samtidig vurdere disse til virkelig verdi i et konsernregnskap.

Som det fremkommer i IFRS9 pkt 4.5 ovenfor, synes det klart at man kan velge å innregne slike papirer til virkelig verdi i konsernregnskapet for å unngå en «accounting mismatch». Dette vil være tilfelle hvor forsikringsforpliktelsene i konsernregnskapet beveger seg som følge av renteendringer. Det antas at konsernregnskapet vil måtte vurderes etter egne prinsipper, uansett hva slags prinsipper som benyttes i forbindelse med kundetildelningen i et kundetildelningsregnskap.

Det knytter seg særskilte problemstillinger til behandlingen av rentebytteavtaler og opsjoner på slike (swapper og swapsjoner). Det er mulig at det bør/må foretas tilpasninger i årsregnskapsforskriften for livsforsikringsselskap slik at rentebytteavtaler kan brukes «side-om-side» med underliggende obligasjoner for å skape den beskrevne stabilitet i kunderegnskapet. Eventuelt må andre virkemidler trekkes inn.

Noen avsluttende kommentarer

Den løsningen som er skissert ovenfor forutsetter som nevnt at livselskapene får investeringsmuligheter som gjør det mulig å nøytralisere den risikoen knyttet til rentebevegelser som de langsiktige forpliktelsene gir opphav til. Det er strukturelle forhold ved det norske finansmarkedet – i første rekke knyttet til få statslån med lite tilbud av lang rentebinding og kort rentebinding på boliglån – som gjør at det er få slike muligheter i markedet i dag.

Fotnoter

1.

Det er ønskelig og av mange ansett som fornuftig at tilleggsavsetninger (TA) skal kunne anvendes for å dekke opp all manglende avkastning mellom det som i et kalenderår er realisert og det som følger av beregningsgrunnlaget – så langt kontraktens TA rekker. En slik mekanisme vil gjøre det mulig å investere til en høyere risikoprofil for kundens regning, med tilhørende økt avkastningsforventning og bibeholdt nedre garanti - men dette er ikke en premiss for å få dagens regelverk til å fungere under Solvency II.

Til dokumentets forside