Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2015: 9

Finanspolitikk i en oljeøkonomi — Praktisering av handlingsregelen

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om forutsetningene i de langsiktige beregningene

De langsiktige framskrivingene er laget ved hjelp av den numeriske likevektsmodellen MSG, jf. Holmøy og Strøm (2013). Modellen gir en konsistent ramme for framskrivingene, men sentrale drivkrefter bak den økonomiske utviklingen må fastlegges utenfor modellen. Det gjelder bl.a. utviklingen i befolkning, sysselsetting, produktivitet, internasjonal kapitalavkastning og oljeinntektene. Framskrivingene er basert på at dagens innretning av offentlige velferdsordninger og dagens atferdsmønstre videreføres, herunder arbeidsmarkedstilknytningen til ulike grupper i befolkningen. Beregningene illustrerer således bærekraften i eksisterende velferdsordninger ved spesifiserte forutsetninger om den økonomiske utviklingen.

Befolkningsutviklingen

De siste tiårene har andelen unge og eldre i befolkningen avtatt i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder, jf. figur 7.2 B i kapittel 7. Dette har redusert den såkalte forsørgelsesbyrden, ved at antall personer i yrkesaktiv alder har økt som andel av den samlede befolkningen. Denne gunstige demografiske utviklingen har nå snudd. Fram mot 2060 vil det bli nesten dobbelt så mange personer over 67 år per person i yrkesaktiv alder som i dag, under forutsetning av at utviklingen blir som anslått i middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger fra 2014. Disse er basert på en videreføring av en forholdsvis høy arbeidsinnvandring. Dette bidrar til å dempe økningen i den demografiske forsørgelsesbyrden sammenliknet med et forløp uten nettoinnvandring.

Tilgang på arbeidskraft

Veksten i verdiskaping per innbygger i fastlandsøkonomien (QFAST/NB) kan som vist i tabell 3.1, føres tilbake til veksten i timeverksproduktivitet (QFAST/L) og utviklingen i timeverk per innbygger (L/NB). Arbeidsinnsatsen per innbygger avhenger i sin tur av gjennomsnittlig arbeidstid (L/N), sysselsettingsraten (N/ NB1574), og forholdet mellom befolkningen i yrkesaktiv alder og samlet befolkning (NB1574/NB).

Tabell 3.1 Bidrag til vekst i BNP per innbygger. Gjennomsnittlig årlig vekst. Prosent

1971–2015

2016–2060

BNP per innbygger(Q/NB)

2,3

1,4

BNP (Q)/BNP Fastlands-Norge (QFAST)

0,2

-0,3

BNP Fastlands-Norge per innbygger (QFAST/NB)

2,1

1,7

BNP Fastlands-Norge per timeverk (QFAST/L)

2,1

2,0

Arbeidsinnsats per innbygger (L/NB)

-0,1

-0,3

Gjennomsnittlig arbeidstid (L/N)

-0,6

0,0

Sysselsettingsrate (N/NB1574)

0,4

-0,1

Yrkesaktiv alder/befolkning (NB1574/NB)

0,1

-0,2

Disponibel realinntekt per innbygger

2,2

1,7

Kilde:  Statistisk sentralbyrå og egne beregninger.

Slik den demografiske utviklingen er anslått i SSBs befolkningsframskrivinger, bidrar den på flere punkter til å redusere arbeidstilbudet i årene framover:

  • Aldring av befolkningen bidrar til at andelen personer i yrkesaktiv alder (NB1574/NB) avtar.

  • Forskyvninger av befolkningssammensetningen innenfor gruppen 15–74 år vil også påvirke utviklingen i sysselsettingsraten (N/NB1574). I de eldste aldersgruppene er det typisk relativt få som er i arbeid, og framover vil disse aldersgruppene utgjøre en større andel av den samlede yrkesaktive befolkningen.

  • Reduksjonen i sysselsettingsraten fram mot 2060 har også sammenheng med forskyvinger i landbakgrunnen til befolkningen i yrkesaktiv alder. Første generasjons innvandrere fra fattige land har gjennomgående lavere sysselsettingsrater enn den øvrige befolkningen. Når antall innvandrere fra fattige land øker som andel av den samlede befolkningen, går dermed samlet sysselsettingsrate ned.

I referanseforløpet er det lagt til grunn at den trendmessige nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid stopper opp. Det årlige bidraget fra gjennomsnittlig arbeidstid (L/N) til vekst i arbeidsinnsats og verdiskaping per innbygger var -0,6 pst. for perioden 1970–2015 og -0,3 pst. som årlig gjennomsnitt for perioden 1990–2015.

Samlet har timeverksinnsatsen per innbygger (L/NB) blitt redusert med 0,1 pst. i gjennomsnitt per år i perioden 1970–2015. Fram mot 2060 anslås en årlig gjennomsnittlig reduksjon på 0,3 pst.

Framskrivingene ser bort fra konjunkturmessige variasjoner i ledighetsnivå og sysselsettingsrate. Modellen beskriver forløp hvor tilpasningen av lønninger og priser til enhver tid gir normal utnyttelse av arbeidskraft og kapital.

Produktivitet

Framskrivingene tar utgangspunkt i en generell produktivitetsvekst i privat sektor på 1,5 pst. Dette innebærer at veksten i bruken av kapital, arbeidskraft og variable produksjonsfaktorer i private produksjonssektorer årlig er 1,5 prosentenheter lavere enn produksjonsveksten. Veksten i arbeidskraftproduktiviteten, målt ved forholdet mellom bruttoprodukt og timeverksinnsats, vil generelt være høyere enn veksten i faktorproduktiviteten på grunn av vekst i øvrige innsatsfaktorer. I beregningene er veksten i timeverksproduktiviteten anslått til 2 pst.

Den anslåtte veksten i produktiviteten i privat sektor er noe høyere enn det EU-kommisjonen (2012), OECD (se Johanson m.fl. (2012) og Braconier m.fl. (2014)) har lagt til grunn i sine langsiktige framskrivinger, men om lag på linje med Konjunkturinstitutets langsiktige framskrivinger for Sverige, jf. Konjunkturinstitutet (2014). Anslaget er på linje med forutsetningen i Perspektivmeldingen 2013, men litt lavere enn lagt til grunn i Perspektivmeldingen 2009.

Internasjonal økonomi og petroleumsvirksomhet

Sentrale forutsetninger om petroleumsvirksomheten og utviklingen i internasjonal økonomi i referanseforløpet er:

  • En langsiktig olje- og gasspris på henholdsvis 535 kroner per fat og rundt 2 kroner per Sm3 fra og med 2016, målt i faste 2015-kroner.

  • Produksjonen av olje og gass anslås å gå gradvis ned framover, til nivåer i 2060 som tilsvarer henholdsvis 21 pst. og 27 pst. av produksjonen i 2015.

  • Petroleumssektorens investeringsetterspørsel anslås å avta fra 7½ pst. av BNP Fastlands-Norge i 2015 til ¼ pst. av BNP Fastlands-Norge i 2060.

  • En realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland på 4 pst. per år.

  • Prisene på tradisjonelle eksport- og importvarer øker med 1¾ pst. målt som årlig gjennomsnitt. Sett i sammenheng med forutsetningen om utviklingen i petroleumsprisen innebærer dette at det ikke er store endringer i bytteforholdet etter 2016.

Den økonomiske politikken

  • Budsjettpolitikken følger handlingsregelen for bruk av oljeinntekter, jf. boks 7.1 i kapittel 7.

  • Framskrivingene av offentlige utgifter bygger på framskrivingene som lå til grunn for omtalen av langsiktige utfordringer for offentlige finanser i Nasjonalbudsjettet 2015

  • Dekningsgrader og antall timeverk per bruker i offentlig tjenesteyting videreføres. Dagens regler i folketrygden legges til grunn. Disse forutsetningene omtales som uendret standard og dekningsgrad i offentlige velferdsordninger.

  • Produktinnsatsen og investeringene i offentlig forvaltning vokser reelt sett noe raskere enn timeverkene i offentlig forvaltning, men avtar som andel av fastlands-BNP. Beholdningen av offentlig realkapital per innbygger øker gjennom framskrivingsperioden.

Beregningsrutiner utviklet i Statistisk sentralbyrå (DEMEC) brukes for å ivareta koblingene mellom aldersavhengig ressursinnsats og anslått befolkningsutvikling. For forsvaret, som ikke dekkes av beregningsrutinene, er det lagt til grunn at ressursinnsatsen reelt sett opprettholdes på 2015-nivå.

I framskrivingene er utviklingen i offentlige kjøp av varer og tjenester koplet til utviklingen i timeverkene i offentlig forvaltning, som igjen bestemmes av den demografiske utviklingen. I tråd med historiske erfaringer er realveksten i offentlige kjøp av varer og tjenester satt litt høyere enn timeverksveksten, slik det også ble gjort i Perspektivmeldingen 2013. For produktinnsats og investeringer er det lagt på et konstant additivt påslag i timeverksveksten på 0,7 prosentenheter, mens produktkjøpene målt i løpende priser antas å vokse i takt med offentlige lønnskostnader. Målt som andel av BNP Fastlands-Norge avtar likevel offentlige investeringer og utgifter til produktkjøp gjennom framskrivingsperioden. Realveksten i gebyrinntektene følger veksten i offentlig konsum.

Uendret personalintensitet i offentlig tjenesteyting og en lønnsvekst i tråd med produktivitetsutviklingen i økonomien trekker opp lønnskostnadene per produsert enhet i offentlig forvaltning sammenliknet med utviklingen i privat sektor. Betydelig vekst i sysselsettingen i offentlig forvaltning bidrar til at offentlige lønnskostnader øker med hele 5 prosentenheter som andel av BNP Fastlands-Norge fram til 2060, jf. figur 3.1. På den annen side gir veksten i produktiviteten i privat næringsvirksomhet økt kjøpekraft for det offentlige ved anskaffelser av varer og tjenester fra private produsenter. Samlet sett vokser offentlig konsum derfor noe svakere enn lønnskostnadene, mens offentlige investeringer avtar som andel av fastlands-BNP.

Det anslåtte bidraget til inndekningsbehovet fra økningen i offentlig konsum (1,3 prosentenheter målt som andel av fastlands-BNP fram mot 2060, jf. tabell 7.1 i kapittel 7) gjenspeiler bl.a. at offentlig tjenesteyting er relativt arbeidsintensiv. Økningen i konsumet skyldes imidlertid også at det rent teknisk er lagt til grunn at det som måtte være av produktivitetsvekst i offentlig tjenesteyting, brukes til å forbedre eller utvide velferdsordningene, ikke til å redusere veksten i arbeidsinnsatsen. Vekstpåslaget for produktinnsats og realkapital innebærer også et innslag av standardvekst i tjenesteytingen.

Figur 3.1 Offentlig konsum og investeringer. Andel av fastlands-BNP. Prosent

Figur 3.1 Offentlig konsum og investeringer. Andel av fastlands-BNP. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Anslagene for utviklingen i alderspensjoner målt i faste priser (faste grunnbeløp) tar utgangspunkt i MOSART-beregninger. MOSART er en mikrosimuleringsmodell utviklet i Statistisk sentralbyrå som kobler detaljert informasjon om pensjonsregler og inntektsopptjening på individnivå med befolkningsframskrivinger og anslag for arbeidsmarkedstilknytning.

MOSART benyttes også til å anslå utviklingen for uførepensjoner. Modellen beregner utviklingen i antall uførepensjonister ved å knytte den demografiske utviklingen til alders- og kjønnsspesifikke rater for overgang til uførhet, mens gjennomsnittlig pensjonsbeløp i faste G beregnes med utgangspunkt i inntektshistorier og modellens beskrivelse av regelverket for uførepensjonsordningen.

Andre utgifter, sektorsubsidier og andre overføringer (netto) avtar samlet noe som andel av fastlands-BNP fra 2015 til 2060, jf. tabell 7.1 i kapittel 7. Disse utgiftspostene er i hovedsak forutsatt å følge enten utviklingen i nasjonalinntekten (internasjonal bistand) eller fastlands-BNP.

Netto finansinvestering og sparing

Endringene i Norges samlede netto finansinvesteringer (overskuddet på driftsbalansen) er forutsatt å følge nettofinansinvesteringene i Statens pensjonsfond utland. Sammen med utviklingen i innenlandsk produksjon bestemmer forutsetningene om forløpet for driftsbalansen utviklingen i samlet innenlandsk bruk av varer og tjenester.

Referanser

Braconier, Henrik, Guiseppe Nicoletti og G. Westmore (2014): Policy Challenges for the Next 50 Years, OECD Economic Policy Paper No. 9. OECD 2014

Holmøy, Erling og Birger Strøm (2013): Computable Equilibrium Assessments of Fiscal Sustainability in Norway, Kapittel 3 i Handbook of Computable General Equlibrium Modelling, Volume 1A, North Holland.

EU-kommisjonen (2012): Fiscal Sustainability Report 2012, European Economy 8/2012.

Johanson, Åsa, Yvan Mutin, David Turner, Guiseppe Nicoletti, Christine de la Maisonneuve, Philp Bagnoli, Guilaume Bousquet og Franceska Spinelli (2012): Long-Term Growth Scenarios, Working Papers No. 1 000, OECD 2012.

Meld. St. 12 (2012–2013) Perspektivmeldingen 2013.

Meld. St. 1 (2014–2015) Nasjonalbudsjettet 2015.

Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015.

Til dokumentets forside