NOU 2018: 8

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018

Til innholdsfortegnelse

7 Lønn og lønnskostnader

I dette vedlegget bekrives sammenhenger mellom enkelte begreper for lønn og lønnskostnader og utviklingen i disse, jf. omtale i Holden III-utvalgets utredning NOU 2013: 13.

Begreper

Årslønn i nasjonalregnskapet omfatter avtalt lønn med faste tillegg inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art, mens naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag ikke er inkludert. For en lønnstaker er dette lønnen en normalt vil motta i løpet av kalenderåret hvis det arbeides full tid uten fravær og betalt overtid. Se også definisjonen i vedlegg 2.

Lønn per årsverk omfatter alle lønnsutbetalinger til en arbeidstaker, også naturallønn, overtid, sluttvederlag og opsjoner knyttet til individuelle avtaler. Feriepenger føres til året de er påløpt.

Lønnskostnadene er summen av direkte og indirekte lønnskostnader. Lønnskostnadene inkluderer i prinsippet direkte lønnskostnader (alle lønnsutbetalinger inklusive overtidsgodtgjørelse og lønn under sykdom, permisjoner mv. som betales av arbeidsgiver) og indirekte lønnskostnader (som arbeidsgiveravgift, faktiske og beregnede pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver).

Timelønnskostnadene som omtales i kapittel 5, utgjør i hovedsak samlede lønnskostnader regnet per utførte timeverk. Antall utførte timeverk er fratrukket fravær som ferie, permisjon og sykefravær, men inkluderer overtid. Endringer i disse vil dermed påvirke timelønnskostnadene, men ikke årslønn slik den er definert. Endringer vil bestå av årlig variasjon i antall arbeidsdager, fravær og overtid, men også mer permanente endringer i arbeidstids- og feriebestemmelser. Arbeidsgivers bidrag til pensjonsordninger er i tillegg til arbeidstid, av størst betydning for forskjellen mellom lønn og lønnskostnad per utførte timeverk.

Nærmere om sammenhengen mellom timelønnskostnader og årslønn i alle næringer under ett

Det følger av definisjonene ovenfor at bl.a. følgende forhold kan bidra til ulik utvikling i timelønnskostnader og årslønn:

  • endringer i overtid

  • endringer i sykefravær

  • endringer i antall virkedager, f.eks. pga. endringer i bevegelige helligdager og skuddår

  • endringer i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier

  • endret sats for feriepenger

I tillegg vil forskyvninger i sysselsettingen mellom ulike regioner med forskjellig arbeidsgiveravgift bidra til at de samlede timelønnskostnadene for en lønnstakergruppe utvikler seg forskjellig fra årslønnen.

Tabell 7.1 gir en illustrasjon på hvordan ulike faktorer har bidratt til avvik mellom årlig vekst i årslønn og i lønnskostnader per utførte timeverk i Norge siden 2008. To færre virkedager i 2017 enn i 2016 løftet veksten i lønnskostnader per time med 0,8 prosentpoeng. Endringer i posten andre arbeidskraftkostnader dro isolert sett ned avviket mellom veksten i årslønn og lønnskostnader per time i 2017 med 0,3 prosentpoeng. Avviket har vært størst når endringer i antall virkedager og andre arbeidskraftkostnader har dratt i samme retning. Tallene for 2016 og 2017 er beheftet med usikkerhet som følge av at anslagene for utvikling i overtid, skiftarbeid og trygde- og pensjonspremier bygger på et foreløpig kildemateriale. I nasjonalregnskapet som ble publisert 9. februar 2017 er tallet for vekst i lønnskostnader per time 2016 justert ned fra 1,5 til 0,9 prosent. Dette motsvares av en endring i bidraget fra andre arbeidskraftkostnader fra 0,2 til -0,4 prosentpoeng.

Tabell 7.1 Ulike faktorers bidrag til avvik mellom påløpt årslønn og lønnskostnader per utførte timeverk for alle grupper. Bidrag i prosentpoeng.

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016*

2017*

Lønnskostnader pr. time, prosent

5,9

4,9

2,6

4,3

4,7

5,1

3,0

2,6

0,9

2,8

Årslønn, prosent

6,3

4,2

3,7

4,2

4,0

3,9

3,1

2,8

1,7

2,3

Avvik i prosentpoeng1

-0,4

0,7

-1,1

0,1

0,7

1,2

-0,1

-0,2

-0,8

0,6

Anslag på bidrag til avvik i prosentpoeng. Endring i2:

– Antall virkedager

0,7

0,4

-0,4

0,0

0,4

0,8

-0,4

-0,4

-0,4

0,8

– Sykefravær

0,0

0,2

-0,2

-0,1

-0,1

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

– Overtid

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

– Naturallønn

-0,1

0,1

-0,1

0,0

-0,1

0,0

0,0

-0,1

0,0

0,0

– Andre arbeidskraftkostnader (inkl. strukturendringer)

0,2

0,0

-0,4

0,2

0,5

0,3

0,3

0,3

-0,4

-0,3

Memo: Antall virkedager

253

252

253

253

252

250

251

252

253

251

* Foreløpige tall.

1 Positivt avvik innebærer at timelønnskostnadene øker mer enn påløpt årslønn.

2 Flere virkedager bidrar til lavere timelønnskostnader sammenliknet med årslønn. Økt overtid og naturallønn bidrar motsatt. Økt sykefravær bidrar normalt også til å øke timelønnskostnadene relativt til årslønn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Sammenheng mellom lønn per årsverk og årslønn

Tabell 7.2 gir en sammenlikning av nivået på årslønn og lønn per årsverk (tidligere kalt lønn per normalårsverk) for enkelte næringer i privat sektor og offentlig forvaltning slik disse størrelsene er beregnet i nasjonalregnskapet. Også lønnskostnader per årsverk er angitt.

Offentlig forvaltning vil her bestå av statsforvaltningen og kommuneforvaltningen, dvs. offentlig administrasjon, offentlige utdanningsinstitusjoner, helseforetak mv. Nasjonalregnskapet avstemmes mot offentlig regnskaper (statlig og kommunal forvaltning). Dette kan gi en annen avgrensning enn i lønnsstatistikken, der offentlig forvaltning utelukkende er definert ut fra næringskoder og sektorkoder.

Når det gjelder lønn og lønnskostnader, er det viktig å være klar over at virksomhetene i staten, helseforetakene og i kommuneforvaltningen benytter litt forskjellige regnskapsprinsipper i regnskapsføringen. Dette slår tydeligst ut i føringen av pensjonskostnader. Nasjonalregnskapet utnytter regnskapsinformasjonen slik den kommer til uttrykk gjennom Statistisk sentralbyrås regnskaper for offentlig forvaltning. Flere virksomheter innenfor statsforvaltningen betaler ikke premie for sine ansatte til Statens pensjonskasse (SPK). For disse virksomhetene benyttes pensjonskostnader beregnet av SPK med utgangspunkt i karakteristika ved de ansatte og deres arbeidsforhold (alder, kjønn, ansiennitet, lønnsnivå mv). Frem til hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014 ble underskuddet i SPK inkludert i pensjonskostnadene.

Lønn per årsverk er lavere enn årslønn i offentlig forvaltning (tabell 7.2 og 7.3). Dette skyldes at summen av overtidslønn og naturallønn ikke er tilstrekkelig til å dekke opp for tapet av lønn knyttet til sykefravær (utover arbeidsgiverperioden). Det er særlig det lave nivået på naturallønn i forvaltning som gir dette resultatet. I næringene i privat sektor er lønn per årsverk høyere enn årslønn. Forskjellen er størst i finansierings- og forsikringsvirksomhet, der lønn per årsverk var 9,2 prosent høyere enn årslønnen i 2017, og minst i overnattings- og serveringsvirksomhet med 1,3 prosent. I gjennomsnitt for alle næringer var lønn per årsverk 1,9 prosent høyere enn årslønnen.

Utviklingen i lønn og lønnskostnader

Nasjonalregnskapstallene for 2015 og 2016 er revidert siden NOU 2017: 10 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017, og veksten i lønnskostnader per årsverk i 2016 er justert noe. Totalt er veksten justert ned med 0,4 prosentpoeng, men dette varierer betydelig etter næring. Mens veksten ble justert ned med ett prosentpoeng for offentlig forvaltning, ble den justert opp med 0,9 prosentpoeng i overnattings- og serveringsvirksomhet. Endringene i årslønnsveksten etter næring i 2016 er mindre, og tallet for årslønnsveksten i 2016 totalt er uendret på 1,7 prosent.

Lønnskostnadene per årsverk i gjennomsnitt for alle grupper var 23 prosent høyere enn lønn per årsverk i 2017, jf. tabell 7.3. I industrien var avstanden 19,7 prosent. Avstanden mellom lønnskostnader og lønn har vært noe høyere i offentlig forvaltning og var 30,2 prosent i 2017, mot 28 prosent i 2008. Tabell 7.4 viser at den prosentvise årlige veksten i lønn og lønnskostnader har avtatt over tid.

I tabell 7.5 er lønnskostnadene per årsverk fordelt på lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader mv. I gjennomsnitt utgjør lønnen rundt 81 prosent, arbeidsgiveravgiften vel 11 prosent og pensjonskostnader mv. resten. I industrien utgjorde lønnen i overkant av 83 prosent og pensjonskostnadene mv. 5,5 prosent i 2016. I offentlig forvaltning utgjør lønnen om lag 77 prosent av samlede lønnskostnader og pensjonskostnader mv. om lag 12 prosent. I offentlig forvaltning var andelen til pensjonskostnader noe høyere i 2016 enn i begynnelsen av tiårsperioden, og i noen grad omvendt for industrien.

I figur 7.1 sammenliknes lønn per årsverk i offentlig forvaltning med tilsvarende i industrien. Det er forskjell i antall utførte timer bak årsverkene i ulike næringer. Derfor viser figuren også det relative forholdet mellom lønn i offentlig forvaltning og i industrien når man regner per utførte timeverk. Lønn per årsverk i offentlig forvaltning relativt til industrien, falt med ett prosentpoeng fra 2008 til 2011, og økte heretter med nærmere 2 prosentpoeng til 90,1 prosent i 2017. Lønn per timeverk i offentlig forvaltning utgjorde 97,9 prosent av lønn per timeverk i industrien i 2017.

En tilsvarende sammenlikning av lønnskostnader per årsverk og per timeverk for offentlig forvaltning og industri er vist i figur 7.2. Over den tiårsperioden som figuren viser, har lønnskostnadene per årsverk i forvaltningen økt fra 94,4 prosent til 98,0 prosent av lønnskostnadene i industrien. Lønnskostnader per timeverk har vært om lag 6 prosent høyere i offentlig forvaltning enn i industrien siden 2010, etter en økning fra 2008 til 2010.

Figur 7.1 Lønn per årsverk og timeverk i offentlig forvaltning sammenliknet med lønn per årsverk og timeverk i industrien. Lønn per årsverk/timeverk i industrien =100

Figur 7.1 Lønn per årsverk og timeverk i offentlig forvaltning sammenliknet med lønn per årsverk og timeverk i industrien. Lønn per årsverk/timeverk i industrien =100

* Foreløpige tall.

Kilde: Nasjonalregnskapet. Statistisk sentralbyrå.

Figur 7.2 Lønnskostnad per årsverk og timeverk i offentlig forvaltning sammenliknet med lønnskostnad per årsverk og timeverk i industrien. Lønnskostnad per årsverk/timeverk i industrien =100

Figur 7.2 Lønnskostnad per årsverk og timeverk i offentlig forvaltning sammenliknet med lønnskostnad per årsverk og timeverk i industrien. Lønnskostnad per årsverk/timeverk i industrien =100

* Foreløpige tall.

Kilde: Nasjonalregnskapet. Statistisk sentralbyrå.

Tabell 7.2 Lønnsnivå og lønnskostnader per årsverk. 1000 kroner

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016*

2017*

Totalt

Årslønn

403,2

420,2

435,7

453,9

472,0

490,6

505,6

519,8

528,8

540,9

Lønn per årsverk1

410,4

425,3

442,3

461,4

480,8

500,6

515,3

529,3

538,4

551,2

Lønnskostnader per årsverk

503,8

521,3

540,1

564,5

591,2

616,7

636,6

654,3

663,4

678,2

Industri

Årslønn

407,1

425,1

441,6

458,8

478,4

497,1

513,0

526,9

535,5

547,2

Lønn per årsverk1

425,5

445,4

466,3

486,5

507,4

525,8

542,7

556,6

564,6

578,4

Lønnskostnader per årsverk

514,6

527,8

548,1

574,1

601,6

625,2

647,1

664,2

678,9

692,5

Varehandel og reparasjon av motorvogner

Årslønn

372,6

384,7

397,1

411,4

425,2

440,0

451,4

465,4

475,0

486,9

Lønn per årsverk1

377,1

386,3

401,9

417,5

431,5

449,3

460,2

474,4

485,7

499,7

Lønnskostnader per årsverk

452,6

463,5

481,1

497,9

517,0

538,2

549,4

564,7

577,9

593,0

Bygge- og anleggsvirksomhet

Årslønn

395,3

414,4

424,2

439,2

453,6

469,4

482,5

496,2

507,9

521,4

Lønn per årsverk1

416,3

428,8

440,5

458,7

475,0

493,2

506,5

521,2

534,0

549,1

Lønnskostnader per årsverk

492,6

505,4

523,1

545,1

566,7

587,0

601,9

619,2

633,8

650,1

Overnattings- og serveringsvirksomhet

Årslønn

297,1

307,8

319,3

328,7

337,9

348,5

356,3

365,9

372,3

380,7

Lønn per årsverk1

298,9

306,7

320,3

330,6

341,0

352,9

360,8

370,7

377,0

385,6

Lønnskostnader per årsverk

346,2

356,7

373,5

386,4

399,5

413,1

422,1

432,6

439,3

448,0

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Årslønn

575,4

572,4

610,8

651,2

656,0

692,7

725,4

752,8

777,2

799,2

Lønn per årsverk1

607,7

605,0

644,0

687,1

712,6

751,3

787,6

817,2

846,1

872,9

Lønnskostnader per årsverk

769,4

771,5

803,0

842,7

885,9

930,1

979,2

1013,2

1046,1

1063,2

Offentlig forvaltning

Årslønn

390,1

407,8

424,0

441,4

460,6

477,8

494,0

509,5

521,6

535,0

Lønn per årsverk1

379,5

395,3

412,5

429,2

447,8

464,7

479,9

495,4

507,8

521,3

Lønnskostnader per årsverk

485,9

506,9

528,7

551,3

578,9

603,2

628,3

650,4

659,8

678,7

Lønnskostnader per årsverk inkludert premieavvik2

492,1

510,7

533,9

551,8

585,4

602,6

633,6

647,3

659,7

-

* Foreløpige tall.

1 Tidligere kalt lønn per normalårsverk.

2 Omfatter såkalte premieavvik i kommunene. Dette er definert som avvik mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå.

Tabell 7.3 Forholdet mellom årslønn, lønn per årsverk1 og lønnskostnader per årsverk

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016*

2017*

Totalt

Årslønn (1000 kroner)

403,2

420,2

435,7

453,9

472,0

490,6

505,6

519,8

528,8

540,9

Lønn per årsverk/Årslønn * 100

101,8

101,2

101,5

101,7

101,9

102,0

101,9

101,8

101,8

101,9

Lønnskostnader per årsverk/Lønn per årsverk * 100

122,7

122,6

122,1

122,3

123,0

123,2

123,5

123,6

123,2

123,0

Industri

Årslønn (1000 kroner)

407,1

425,1

441,6

458,8

478,4

497,1

513,0

526,9

535,5

547,2

Lønn per årsverk/Årslønn * 100

104,5

104,8

105,6

106,0

106,1

105,8

105,8

105,6

105,4

105,7

Lønnskostnader per årsverk/Lønn per årsverk * 100

120,9

118,5

117,5

118,0

118,5

118,9

119,2

119,3

120,2

119,7

Varehandel og reparasjon av motorvogner

Årslønn (1000 kroner)

372,6

384,7

397,1

411,4

425,2

440,0

451,4

465,4

475,0

486,9

Lønn per årsverk/Årslønn * 100

101,2

100,4

101,2

101,5

101,5

102,1

101,9

101,9

102,3

102,6

Lønnskostnader per årsverk/Lønn per årsverk * 100

120,0

120,0

119,7

119,2

119,8

119,8

119,4

119,0

119,0

118,7

Bygge- og anleggsvirksomhet

Årslønn (1000 kroner)

395,3

414,4

424,2

439,2

453,6

469,4

482,5

496,2

507,9

521,4

Lønn per årsverk/Årslønn * 100

105,3

103,5

103,8

104,4

104,7

105,1

105,0

105,0

105,1

105,3

Lønnskostnader per årsverk/Lønn per årsverk * 100

118,3

117,8

118,8

118,8

119,3

119,0

118,8

118,8

118,7

118,4

Overnattings- og serveringsvirksomhet

Årslønn (1000 kroner)

297,1

307,8

319,3

328,7

337,9

348,5

356,3

365,9

372,3

380,7

Lønn per årsverk/Årslønn * 100

100,6

99,7

100,3

100,6

100,9

101,3

101,3

101,3

101,3

101,3

Lønnskostnader per årsverk/Lønn per årsverk * 100

115,8

116,3

116,6

116,9

117,1

117,1

117,0

116,7

116,5

116,2

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Årslønn (1000 kroner)

575,4

572,4

610,8

651,2

656,0

692,7

725,4

752,8

777,2

799,2

Lønn per årsverk/Årslønn * 100

105,6

105,7

105,4

105,5

108,6

108,5

108,6

108,6

108,9

109,2

Lønnskostnader per årsverk/Lønn per årsverk * 100

126,6

127,5

124,7

122,6

124,3

123,8

124,3

124,0

123,6

121,8

Offentlig forvaltning

Årslønn (1000 kroner)

390,1

407,8

424,0

441,4

460,6

477,8

494,0

509,5

521,6

535,0

Lønn per årsverk/Årslønn * 100

97,3

96,9

97,3

97,2

97,2

97,2

97,1

97,2

97,4

97,4

Lønnskostnader per årsverk/Lønn per årsverk * 100

128,0

128,3

128,2

128,4

129,3

129,8

130,9

131,3

129,9

130,2

Lønnskostnader per årsverk inkludert premieavvik2/Lønn per årsverk *100

129,7

129,2

129,4

128,6

130,7

129,7

132,0

130,7

129,9

-

* Foreløpige tall.

1 Tidligere kalt lønn per normalårsverk.

2 Omfatter såkalte premieavvik i kommunene. Dette er definert som avvik mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå.

Tabell 7.4 Gjennomsnittlig vekst i årslønn, lønn per årsverk og lønnskostnader per årsverk. Prosentvis vekst fra året før

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016*

2017*

Totalt

Årslønn

6,3

4,2

3,7

4,2

4,0

3,9

3,1

2,8

1,7

2,3

Lønn per årsverk1

5,5

3,6

4,0

4,3

4,2

4,1

2,9

2,7

1,7

2,4

Lønnskostnader per årsverk

5,7

3,5

3,6

4,5

4,7

4,3

3,2

2,8

1,4

2,2

Industri

Årslønn

-

4,4

3,9

3,9

4,3

3,9

3,2

2,7

1,6

2,2

Lønn per årsverk1

4,3

4,7

4,7

4,3

4,3

3,6

3,2

2,6

1,5

2,4

Lønnskostnader per årsverk

3,7

2,6

3,9

4,7

4,8

3,9

3,5

2,7

2,2

2,0

Varehandel og reparasjon av motorvogner

Årslønn

-

3,2

3,2

3,6

3,4

3,5

2,6

3,1

2,1

2,5

Lønn per årsverk1

4,3

2,4

4,1

3,9

3,4

4,1

2,4

3,1

2,4

2,9

Lønnskostnader per årsverk

4,5

2,4

3,8

3,5

3,8

4,1

2,1

2,8

2,3

2,6

Bygge- og anleggsvirksomhet

Årslønn

-

4,8

2,4

3,5

3,3

3,5

2,8

2,8

2,4

2,6

Lønn per årsverk1

5,8

3,0

2,7

4,1

3,6

3,8

2,7

2,9

2,5

2,8

Lønnskostnader per årsverk

7,2

2,6

3,5

4,2

4,0

3,6

2,5

2,9

2,4

2,6

Overnattings- og serveringsvirksomhet

Årslønn

-

3,6

3,7

3,0

2,8

3,1

2,2

2,7

1,8

2,3

Lønn per årsverk1

3,0

2,6

4,4

3,2

3,1

3,5

2,3

2,7

1,7

2,3

Lønnskostnader per årsverk

3,2

3,0

4,7

3,4

3,4

3,4

2,2

2,5

1,6

2,0

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Årslønn

-

-0,5

6,7

6,6

0,7

5,6

4,7

3,8

3,2

2,8

Lønn per årsverk1

7,5

-0,4

6,4

6,7

3,7

5,4

4,8

3,8

3,5

3,2

Lønnskostnader per årsverk

6,1

0,3

4,1

4,9

5,1

5,0

5,3

3,5

3,3

1,6

Offentlig forvaltning

Årslønn

-

4,5

4,0

4,1

4,3

3,7

3,4

3,1

2,4

2,6

Lønn per årsverk1

5,6

4,2

4,4

4,1

4,3

3,8

3,3

3,2

2,5

2,7

Lønnskostnader per årsverk

6,1

4,3

4,3

4,3

5,0

4,2

4,2

3,5

1,4

2,9

Lønnskostnader per årsverk, inkludert premieavvik2

6,5

3,8

4,5

3,3

6,1

2,9

5,1

2,2

1,9

-

* Foreløpige tall.

1 Tidligere kalt lønn per normalårsverk.

2 Omfatter såkalte premieavvik i kommunene. Dette er definert som avvik mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå.

Tabell 7.5 Lønnskostnader per årsverk i 1000 kroner, og fordeling på kostnadstype i prosent

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016*

2017*

Totalt

Lønnskostnader per årsverk

503,8

521,3

540,1

564,5

591,2

616,7

636,6

654,3

663,4

678,2

– Lønn

81,5

81,6

81,9

81,7

81,3

81,2

80,9

80,9

81,2

81,3

– Arbeidsgiveravgift

11,4

11,4

11,5

11,4

11,5

11,4

11,4

11,4

11,3

-

– Pensjonskostnader mv.

7,2

7,0

6,6

6,9

7,2

7,4

7,6

7,7

7,5

-

Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge

Lønnskostnader per årsverk

510,3

525,9

542,6

567,5

593,2

618,4

636,4

653,2

662,9

676,5

– Lønn

83,1

83,4

83,9

83,7

83,3

83,3

83,3

83,3

83,4

83,5

– Arbeidsgiveravgift

11,4

11,1

11,5

11,5

11,5

11,5

11,5

11,5

11,4

-

– Pensjonskostnader mv.

5,6

5,5

4,6

4,8

5,1

5,2

5,3

5,2

5,2

-

Industri

Lønnskostnader per årsverk

514,6

527,8

548,1

574,1

601,6

625,2

647,1

664,2

678,9

692,5

– Lønn

82,7

84,4

85,1

84,7

84,4

84,1

83,9

83,8

83,2

83,5

– Arbeidsgiveravgift

11,2

11,0

10,9

11,0

11,1

11,1

11,1

11,2

11,4

-

– Pensjonskostnader mv.

6,2

4,6

4,0

4,2

4,5

4,8

5,0

5,0

5,5

-

Varehandel og reparasjon av motorvogner

Lønnskostnader per årsverk

452,6

463,5

481,1

497,9

517,0

538,2

549,4

564,7

579,6

595,0

– Lønn

83,3

83,3

83,5

83,9

83,5

83,5

83,8

84,0

84,0

84,3

– Arbeidsgiveravgift

11,7

11,4

11,5

11,7

11,8

11,7

11,7

11,6

11,5

-

– Pensjonskostnader mv.

5,0

5,3

5,0

4,5

4,7

4,8

4,6

4,4

4,4

-

Offentlig forvaltning

Lønnskostnader per årsverk

485,9

506,9

528,7

551,3

578,9

603,2

628,3

650,4

659,8

678,7

– Lønn

78,1

78,0

78,0

77,9

77,4

77,0

76,4

76,2

77,0

76,8

– Arbeidsgiveravgift

11,5

11,9

11,4

11,2

11,3

11,2

11,2

11,2

11,2

-

– Pensjonskostnader mv.

10,4

10,1

10,6

11,0

11,4

11,8

12,4

12,6

11,8

-

Offentlig forvaltning, inkludert premieavvik1

Lønnskostnader per årsverk

492,1

510,7

533,9

551,8

585,4

602,6

633,6

647,3

659,7

-

– Lønn

77,1

77,4

77,3

77,8

76,5

77,1

75,7

76,5

77,0

-

– Arbeidsgiveravgift

11,3

11,9

11,3

11,2

11,2

11,2

11,1

11,2

11,2

-

– Pensjonskostnader mv.

11,6

10,8

11,4

11,0

12,4

11,7

13,1

12,2

11,8

-

* Foreløpige tall.

1 Omfatter såkalte premieavvik i kommunene, fratrukket årets amortiserte premieavvik. Dette er definert som avvik mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå.

Tabell 7.6 Utviklingen i lønnskostnader per årsverk fordelt på kostnadstype. Prosentvis vekst fra året før

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016*

2017*

Totalt

Lønnskostnader per årsverk

5,7

3,5

3,6

4,5

4,7

4,3

3,2

2,8

1,4

2,2

– Lønn

5,5

3,6

4,0

4,3

4,2

4,1

2,9

2,7

1,7

2,4

– Arbeidsgiveravgift

5,9

3,5

4,4

4,0

5,4

3,6

3,4

2,6

1,0

-

– Pensjonskostnader mv.

7,1

1,9

-2,4

8,1

10,1

7,2

6,3

3,7

-1,5

-

Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge

Lønnskostnader per årsverk

5,3

3,1

3,2

4,6

4,5

4,2

2,9

2,6

1,5

2,0

– Lønn

5,3

3,4

3,9

4,4

4,0

4,2

2,8

2,7

1,5

2,4

– Arbeidsgiveravgift

4,3

1,0

6,4

4,5

5,0

3,6

3,2

2,5

0,9

-

– Pensjonskostnader mv,

6,3

2,1

-13,6

8,6

12,1

6,1

3,3

1,6

2,1

-

Industri

Lønnskostnader per årsverk

3,7

2,6

3,9

4,7

4,8

3,9

3,5

2,7

2,2

2,0

– Lønn

4,3

4,7

4,7

4,3

4,3

3,6

3,2

2,6

1,5

2,4

– Arbeidsgiveravgift

4,4

1,0

3,3

5,9

5,5

4,1

3,5

3,1

3,8

-

– Pensjonskostnader mv.

-4,6

-23,1

-10,3

10,6

12,4

9,2

8,7

3,3

11,4

-

Varehandel og reparasjon av motorvogner

Lønnskostnader per årsverk

4,5

2,4

3,8

3,5

3,8

4,1

2,1

2,8

2,6

2,7

– Lønn

4,3

2,4

4,1

3,9

3,4

4,1

2,4

3,1

2,7

2,9

– Arbeidsgiveravgift

4,3

-0,1

4,5

5,2

5,0

2,9

2,1

1,8

2,1

-

– Pensjonskostnader mv.

7,0

8,1

-2,0

-7,1

10,0

6,5

-3,4

-0,2

2,7

-

Offentlig forvaltning

Lønnskostnader per årsverk

6,1

4,3

4,3

4,3

5,0

4,2

4,2

3,5

1,4

2,9

– Lønn

5,6

4,2

4,4

4,1

4,3

3,8

3,3

3,2

2,5

2,7

– Arbeidsgiveravgift

9,1

8,7

-0,3

2,2

6,0

3,5

4,2

3,4

1,4

-

– Pensjonskostnader mv.

6,6

0,9

9,3

8,1

8,9

7,8

10,0

5,3

-4,9

-

Offentlig forvaltning, inkludert premieavvik1

Lønnskostnader per årsverk

6,5

3,8

4,5

3,3

6,1

2,9

5,1

2,2

1,9

-

* Foreløpige tall.

1 Omfatter såkalte premieavvik i kommunene, fratrukket årets amortiserte premieavvik. Dette er definert som avvik mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå.

Boks 7.1 Sammensetningseffekter mellom næringer

Normalt skal lønnsdannelsen bidra til en nær sammenheng mellom utviklingen i årslønna i frontfaget og følgefagene over tid. Ved store endringer i økonomien kan disse sammenhengene bli endret på kort sikt av strukturelle faktorer som endret sammensetning av sysselsettingen på tvers av næringer. Dette er temaet for denne boksen. Boksen omtaler ikke endringer innen næringer som også kan påvirke den målte lønnsveksten.

Sammensetningseffekter trakk ned årslønnsveksten i fjor, selv om effekten er betydelig mindre enn i 2016. I denne boksen viser vi hvordan endring i sysselsetting mellom næringer påvirker gjennomsnittlig årslønn. Gjennomsnittlig årslønn er en veid sum av årslønn i hver enkelt næring. Vektene er andelene av hver enkelt næring i samlet antall årsverk.

Gjennomsnittlig årslønn øker over tid som følge av kollektive eller individuelle lønnstillegg, men veksten i gjennomsnittlig årslønn påvirkes også av at personer skifter jobb innen og mellom næringer, at nye arbeidstakere kommer inn og andre går ut. Endringer i omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken for eksempel etter alder, endret omfang av arbeidsinnvandring og endringer i andelen menn/kvinner, er alle endringer som kan påvirke det gjennomsnittlige lønnsnivået og dermed veksten i gjennomsnittlig lønn.

I tabell 7.7 og figur 7.3 er årslønnsveksten dekomponert i bidrag fra sammensetnings- og lønnseffekter. Sammensetningseffekter viser hvordan sysselsettingsendringer mellom næringer påvirker utviklingen i gjennomsnittlig årslønn. Lønnseffekten viser hvordan lønnsveksten i de ulike næringene bidrar til endring i gjennomsnittlig årslønn.

Sammensetningseffektene i 2017 var generelt små og med ulike fortegn. I både 2016 og 2017 ble veksten i gjennomsnittlig årslønn trukket ned av færre sysselsatte i virksomheter relatert til petroleumsnæringen. Sammenlignet med 2016 er effekten i 2017 halvert, noe som må ses i sammenheng med at nedgangen i sysselsettingen i petroleumsnæringen i 2017 var vel 5 prosent, mens den i 2016 var om lag 12 prosent. I 2016 ble også gjennomsnittlig årslønn trukket ned av en økning i antall årsverk i næringer der lønnsnivået er lavere enn gjennomsnittet, som for eksempel i overnatting og serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Dette ble delvis motsvart av en økning i antall årsverk innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting hvor lønnsnivået er høyere.

Figur 7.3 viser utviklingen i årslønnsvekst og bidrag fra sammensetningseffekter mellom næringer og lønnseffekter i perioden 2008 til 2017. I 2017 reduserte de næringsmessige endringene gjennomsnittlig årslønn med 0,1 prosentpoeng, mens lønnseffekten i næringene bidro til å trekke opp gjennomsnittlig årslønnsvekst med 2,4 prosentpoeng. Veksten i gjennomsnittlig årslønn ble dermed 2,3 prosent. Figuren viser at sammensetningseffekter har trukket ned lønnsveksten etter 2014, noe som må ses i sammenheng med redusert sysselsetting i petroleumsvirksomheten i denne perioden. Med unntak av 2011, var sammensetningseffekten positiv i årene 2009 til 2013.

Sammensetningseffekter som beskrevet over kan også påvirke årslønnsveksten innad i en næring, se NOU 2017: 10 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017. I tabell 7.7 og figur 7.3 er det kun sammensetningseffekter mellom næringene som er beregnet.

Tabell 7.7 Sammensetningseffekter mellom næringer. Årslønn, vekst i årsverk og årslønnsvekst samt næringenes bidrag til årslønnsveksten fordelt på sammensetnings- og lønnseffekt. 2017

Bidrag fra næring i

Årslønn, 1000 kroner

Årsverk, prosentvis endring

Årslønn, prosentvis endring

Samlet bidrag

Lønnseffekt1

Sammensetningseffekt

Totalt for næringer

540,8

1,22

2,3

2,3

2,4

-0,1

Jordbruk, skogbruk og fiske

466,0

4,9

2,9

0,02

0,03

-0,01

Bergverksdrift og oljeutvinning

852,8

-5,2

0,6

-0,05

0,02

-0,08

Industri

547,2

-2,3

2,2

0,20

0,20

0,00

Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning

691,3

0,0

3,2

0,02

0,02

0,00

Vannforsyning, avløp og renovasjon

526,4

3,3

2,5

0,02

0,02

0,00

Bygge- og anleggsvirksomhet

521,4

5,2

2,7

0,20

0,22

-0,02

Varehandel og reparasjon av motorvogner

486,9

0,5

2,5

0,27

0,28

-0,01

Transport og lagring

480,2

-1,4

2,0

0,13

0,12

0,01

Overnattings- og serveringsvirksomhet

380,7

3,5

2,3

0,02

0,05

-0,03

Informasjon og kommunikasjon

720,1

0,9

2,7

0,14

0,13

0,01

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

799,2

-1,3

2,8

0,07

0,08

-0,01

Omsetning og drift av fast eiendom

676,0

3,5

2,8

0,04

0,03

0,01

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

710,0

2,2

2,1

0,16

0,13

0,03

Forretningsmessig tjenesteyting

460,4

5,3

2,5

0,06

0,10

-0,04

Offentlig administrasjon og forsvar

551,5

0,8

2,6

0,22

0,22

0,00

Undervisning

544,2

1,9

2,0

0,16

0,16

0,00

Helse- og omsorgstjenester

506,0

1,2

3,0

0,54

0,55

-0,02

Kulturtjenester

500,4

4,1

2,0

0,05

0,05

-0,01

1 Lønnseffekten er tilnærmet lik effekten man får ved å benytte en Laspeyres-indeks.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 7.3 Årslønnsvekst samt lønns- og sammensetningseffekt mellom næringer

Figur 7.3 Årslønnsvekst samt lønns- og sammensetningseffekt mellom næringer

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Til forsiden