1 Lønnsoppgjør i 2017
For de fleste tariffområder ble det i 2016 inngått toårige avtaler med bestemmelser som ga adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i 2017. I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i en del store forhandlingsområder. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2016 vises det til vedlegg 1 i NOU 2017: 10.
1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2017
Representantskapet i LO behandlet kravene foran mellomoppgjøret 21. februar. I vedtaket het det bl.a.:
[…]
«Nedgangen i oljeinvesteringene og den lavere oljeprisen preger fortsatt de økonomiske utsiktene. Den bedrede konkurransesituasjonen for konkurranseutsatt virksomhet som lavere kronekurs har gitt, har betydd mye for å hindre en større nedtur men ikke nok til økning i investeringer og særlig økt vekst i Norge. Selv om det er bedre utsikter for internasjonal økonomi i år, er vekstutsiktene fortsatt svake og også preget av ny usikkerhet. Vekstanslagene for norsk økonomi er i størrelsesorden 1 ½ pst etter bare ca ½ i 2016.
En hovedoppgave for LO er å bidra til langsiktig holdbar jobbvekst, samtidig som arbeidstakerne sikres en rimelig del av verdiskapingen og at lønn og annen inntekt fordeles rettferdig. Cappelen-utvalget (NOU 2016: 15), et ekspertutvalg der arbeidslivets parter var representert, framhevet at lønnsdannelsen også de siste årene har vært viktig for å begrense de negative utslagene av oljenedturen og styrke grunnlaget for ny vekst.
[…]
Økonomisk styring gjennom frontfagsmodellen er viktig for å sikre sysselsetting og langsiktig økonomisk bærekraft. Frontfaget skal gi ramme for lønnsutvikling for hele arbeidslivet i tråd med hva konkurranseutsatte næringer kan bære, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter.
[…]
Den samordnende lønnsdannelsen inngår i en bredere sammenheng der arbeidslivs- og kompetansepolitikk møter den økonomiske politikken. En utfordring er manglende jobbvekst i forhold til befolkningsvekst. Dette gjelder nasjonalt, og rammer særlig dem under 55 år og dem med kortest utdanning. Også den langvarige tendensen til bedret sysselsetting for seniorgruppene er svekket.
Den økte flyten av arbeidskraft over landegrensen preger samtidig arbeidslivet. Sammen med endring av tilknytningsformene gjennom mer innleie og midlertidig ansettelse, svekker dette den høye grad av læring i arbeidslivet som er et viktig trekk i vår modell. Evne til å ta i bruk ny teknologi raskt og samarbeid i den daglige driften, er viktige faktorer for produktivitetsvekst som grunnlag for både lønnsutvikling og sysselsetting.
[…]
Kravet til lønn ved hovedoppgjøret til oppfølging i annet avtaleår lød:
«Vårt hovedkrav til lønn er å sikre medlemmenes kjøpekraft. For å fremme seriøsitet og likelønn og motvirke lavlønn
heves overenskomstenes lønnssatser
fremmes det særskilte økonomiske krav for lavlønte som tradisjonelt får lite ut av eller ikke har lokale forhandlinger
prioriteres kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor«
Det ble en nedgang i reallønn på 1–1 ½ prosent for brede grupper i 2016.
[…]
Den økonomiske situasjon og utsiktene utelukker en like sterk reallønnsutvikling som fram til 2015. En normalt fungerende økonomi skal imidlertid ikke ha reallønnsnedgang flere år på rad. Kjøpekraften må sikres opprettholdt i 2017. Tiltak for lavlønte og likelønnsutvikling er det som i videreføringen av hovedoppgjørets føringer bør gis prioritet.
I partenes og myndighetens arbeid for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse der hensynet til sysselsetting prioriteres, er det avgjørende at alle grupper omfattes.»
Representantskapet ga sekretariatet/forhandlingsutvalgene fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjene.
Representantskapet i NHO vedtok 1. mars forhandlingsfullmakten for mellomoppgjøret i 2017. I vedtaket heter det bl.a.:
«I Cappelen-utvalgets rapport (NOU 2016: 15), hvor partene har vært med og enstemmig sluttet opp om vurderingene, understrekes det at forbedring av konkurranseevnen må ivaretas. Forventninger om at kronen vil styrke seg i 2017 sammenlignet med gjennomsnittet i 2016, medfører isolert sett at konkurranseevnen svekkes. Partene må derfor ta ansvar for forbedring av konkurranseevnen gjennom en lønnsvekst som ligger lavere enn hos våre handelspartnere. Forventet lønnskostnadsvekst per ansatt hos Norges handelspartnere er, ifølge OECD, anslått til 2,5 prosent i 2017.
I NHOs Økonomisk overblikk 4/2016 melder våre medlemsbedrifter at utsiktene er bedret, men de forventer ikke et markant omslag i norsk økonomi i 2017. Etter en liten aktivitetssvikt i andre halvår 2015 og inn i 2016, tok aktiviteten seg litt opp gjennom fjoråret. Den verste oppbremsingen kan dermed være unnagjort for norsk økonomi ved inngangen til 2017. Blant de petroleumsintensive bedriftene er vurderingen av markedssituasjonen fortsatt negativ.
[…]
Lavere rente og bedret konkurranseevne har virket som støtputer for norsk økonomi. Lønnskostnadene per timeverk i industrien er redusert fra 57 prosent over handelspartnerne i EU regnet i felles valuta i 2013 til 32 prosent i 2016. Selv om dette er en vesentlig forbedring i konkurranseevnen, ligger kostnadsnivået i Norge fortsatt høyt. Det viser seg også at det tar tid før forbedringen slår ut i økt aktivitet i brede deler av norsk næringsliv.
[…]
Samlet for årene 2014–2016 som har i seg oljeprisfallet, har reallønnen samlet sett holdt seg, og for tiåret 2007–2016 sett under ett har reallønnsveksten vært på nærmere 20 prosent. Det primære fremover må være å støtte opp under næringslivets omstillingsevne slik at konkurranseevnen ivaretas og bedriftenes evne til å betale gode lønninger sikres.
Derfor mener NHO at:
Mellomoppgjøret i 2017 må bli ytterst moderat, det vil si en lønnsvekst under anslått kostnadsvekst hos handelspartnerne på 2,5 prosent.
Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de bedrifter som har og de som ikke har lokale forhandlinger.
Stramme økonomiske rammer skal også gjelde i møte med eventuelle krav om regulering av overenskomster som ligger lavere enn gjennomsnittet.»
Styret i Unio vedtok 14. mars 2017 en inntektspolitisk uttalelse foran mellomoppgjøret i 2017 der det bl.a. heter:
«Norsk økonomi har hatt nullvekst i antall sysselsatte og nullvekst i BNP per innbygger etter det kraftige oljeprisfallet i 2014. Arbeidsledigheten har ikke vært høyere på 20 år. Vi ser nå en svak bedring i arbeidsmarkedet, særlig i de fylkene og næringene som ikke er hardt truffet av oljenedturen. Lavere petroleumsaktivitet og teknologidrevne omstillinger krever likevel mer offensive tiltak fra myndighetene. Omstillingsbehovet må møtes med kompetanse, utdanning og forskning, samt godt partssamarbeid. Kunnskap må settes i front. Omstillingstiltakene må utformes slik at kostnadene som følger av oljenedturen fordeles på fellesskapet, og ikke må bæres av de enkelte som rammes. Det er også viktig at lønnsveksten raskt kommer tilbake til et normalt leie som gir de ansatte en rettferdig del av verdiskapingen.
[…]
Offentlig sektor må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og gode tjenestepensjonsordninger. Stat, kommuner og helseforetak må i større grad verdsette utdanning, kompetanse og ansvar og kompensere for ulempe, belastning og risiko. Det er store rekrutteringsutfordringer i store deler av offentlig sektor.
Offentlige arbeidsgivere har et særlig ansvar for å bekjempe verdsettingsdiskriminering. Det trengs også tiltak på tvers av sektorer i arbeidslivet hvis vi skal kunne sikre likelønn mellom kvinner og menn. Dette er også et politisk ansvar
[…]
Føringer:
Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes lønnsmessig
Unio krever reallønnsvekst i 2017, mellomoppgjøret må ta høyde for at vi raskt kommer tilbake til normal lønnsvekst
Unio legger til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon
Unio vil utforme kravene med det inntektspolitiske dokumentet som grunnlag«
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok i februar 2016 inntektspolitiske retningslinjer for tariffperioden 2016–2018. Inntektspolitisk dokument for 2017 supplerer dokumentet for 2016–2018. Det heter bl.a.:
«Forsiktighet i lønnsoppgjørene har bidratt til å styrke konkurransekraften i norsk økonomi. Når veksten nå tar seg langsomt opp igjen, må lønnstakerne få del i den økte verdiskapingen. Det er viktig for å forhindre økte forskjeller. Å unngå store forskjeller er bra for individene og bra for næringslivet. Den økte verdiskapingen må fordeles utover dem som skaper verdiene. En økning i kjøpekraften er også det mest effektive virkemidlet for å øke etterspørsel etter varer og tjenester fra husholdningene.
Årets oppgjør må minst bevare og helst forsterke kjøpekraften for våre medlemmer.
YS har lenge støttet opp om prinsippene bak frontfagsmodellen. Lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet skal være retningsgivende for resten av økonomien. Modellen må være retningsgivende og praktiseres på en måte som sikrer fortsatt legitimitet blant arbeidstakerne, slik Holden-III-utvalget også understreket.»
Akademikerne la bl.a. til grunn:
«Inntektspolitikken skal være et fleksibelt virkemiddel som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. I tillegg skal inntektspolitikken legge til rette for at den enkeltes kunnskap, kompetanse og ansvar lønnes på en riktig måte.
Akademikerne vil arbeide for en inntektspolitikk som sikrer nødvendig fleksibilitet og omstilling. I tillegg skal politikken bidra til at verdiskapingen blir høy og arbeidskraften utnyttes godt. Samtidig må politikken ivareta det offentliges evne til å rekruttere nødvendig arbeidskraft.
Akademikerne mener det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at partene gjennom lønnsoppgjørene etablerer lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Det inntektspolitiske samarbeidet må ikke munne ut i avtalemessige forpliktelser. Dette vil ikke være forenlig med en lang tradisjon om avtalefrihet og vil vanskeliggjøre nødvendige lokale tilpasninger.
Jo mer av lønnsmidlene som fordeles lokalt i den enkelte offentlige virksomhet, jo mer målrettet kan lønn brukes som virkemiddel for å skape sterke fagmiljøer og gode tjenester.
Akademikernes lønnspolitikk er basert på at avlønningen av den enkelte må ta hensyn til utdanning, kompetanse, ansvar og innsats. En fleksibel og lokal lønnspolitikk gir mer motiverte medarbeidere, minsker turnover, reduserer presset på privatisering av offentlige tjenester og fører til et bedre tjenestetilbud til innbyggerne.»
Hovedstyret i KS ga 6. april 2017 administrasjonen fullmakt til å forhandle etter følgende hovedlinjer:
«Mellomoppgjøret i 2017 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som gir en lønnsvekst på linje med sammenlignbare tariffområder.»
Virkes tariffpolitiske dokument for perioden 2016–2017 legger rammene for Virkes materielle forhandlingsposisjon i hovedoppgjøret for 2016 og mellomoppgjøret for 2017. Virke legger bl.a. følgende til grunn i sin tariffpolitikk:
«Virke er tilhenger av det inntektspolitiske samarbeidet og mener at frontfagsmodellen er velegnet for å koordinere lønnsveksten i samfunnet. Etter mange år med til dels betydelig reallønnsvekst (at prisvekst er lavere enn lønnvekst) har dette de siste årene bremset opp. Norsk arbeidsliv må forvente flere år med lavere lønnsvekst enn tidligere, slik at næringslivet får mulighet til å omstille seg i takt med endringer i oljesektoren og behov for produktivitetsvekst.
Tariffoppgjørene de siste 12 årene har vært gjennomført etter frontfagsmodellen som er basert på at lønnsveksten i økonomien som helhet må være tilpasset det konkurranseutsatt sektor kan tåle. Etter dagens forhandlingssystem betyr det at konkurranseutsatt industri forhandler først. Den økonomiske rammen som settes i dette forhandlingsområdet danner normen for øvrige forhandlingsområder. Men fordelingen av lønnsmidler innenfor den økonomiske rammen kan variere mellom ulike tariffområder og må være tilpasset de utfordringer den enkelte sektor, bransje eller virksomhet står overfor.
[…]
Virke mener at hele eller deler av lønnsutviklingen bør kunne avtales lokalt. Lønnsveksten og fordelingen av lønnsmidler må tilpasses virksomhetenes økonomi, produktivitet, konkurranseevne, framtidsutsikter og den aktuelle arbeidskraftsituasjonen. Fastsettelsen av lokale tillegg må ta hensyn til hvilke tillegg som er gitt sentralt, men Virke vil arbeide for at rammene som legges sentralt gir rom for lokale tillegg. Det vil bidra til at lønnsveksten koordineres. Arbeidsgivere med god lønnsevne må ta hensyn til føringene som ligger i frontfagsmodellen slik at tillegg gis innenfor en forsvarlig ramme.»
1.2 Oppgjørene i privat sektor
1.2.1 LO-NHO-området
Som alltid i et mellomoppgjør ble forhandlingene i LO-NHO-området ført mellom LO og NHO sentralt, med basis i reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår. Forhandlingene startet opp 6. mars 2017 og den 14. mars kom partene fram til en forhandlingsløsning som senere ble vedtatt. Det ble gitt et generelt lønnstillegg til alle på kr 0,50 per time fra 1. april 2017. Det ble gitt ytterligere et lønnstillegg på kr 1,50 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2016 (407 265 kroner).
Lokale forhandlinger skulle ifølge protokollen være reelle og føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skulle gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Partene forutsatte videre at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skulle være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet for øvrig.
På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 2,4 prosent i 2017, se boks 1.1 under.
1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området
Den 14. mars 2017 ble det en forhandlingsløsning mellom YS og NHO som senere ble vedtatt av partene. Det ble gitt samme lønnstillegg som i oppgjøret mellom LO og NHO.
Den 17. mars 2017 ble det forhandlingsløsninger mellom Virke og LO og mellom Virke og YS i oppgjørene for handel, service og tjenesteytende næringer. Forhandlingsløsningene ble senere vedtatt av partene. Det ble ikke gitt generelle tillegg, men et tillegg på kr 0,50 per time per 1. april 2017 til ansatte på enkelte tariffavtaler. Det ble gitt et lønnstillegg på kr 2,00 per time fra 1. april 2017 til arbeidstakere på andre overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2016 (407 265 kroner).
Partene ble også enige om å nedsette et partssammensatt utvalg mellom Virke og LO og mellom Virke og YS som skal vurdere garantilønnsordningene. Forslag til endringer behandles i hovedtariffoppgjøret 2018.
Tillegget etter garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor (HK) og Virke ble benyttet til å øke alle minstelønnssatsene med kr 447,- per måned eller kr 2,75 per time med virkning fra 1. februar 2017.
Også innen YS-Virke-området ble det gitt samme tillegg fra 1. februar 2017 etter garantiordningen som i HK-Virke-området.
På Grossistoverenskomsten mellom Virke og LO/NTF og mellom Virke og YS/Parat/YTF ble tariffavtalens minstelønn for arbeidstakere over 18 år hevet med kr 7,92 per time til kr 213,01 per time fra 1. februar 2017, i henhold til bestemmelsen om lønnsgaranti for overenskomsten.
Den 20. april 2017 ble Virke og Norges Farmaceutiske Forening (NFF) enige i forhandlingene ved årets mellomoppgjør. Forhandlingsresultatet ble senere vedtatt av begge parter. Det ble ikke gitt et generelt tillegg. Partene var blant annet enige om at det skulle gjennomføres lokale lønnsforhandlinger i kjedene og de frittstående apotekene.
Boks 1.1 Vurderinger rundt rammen, mellomoppgjøret 2017
Vurderinger rundt rammen fra LO og NHO ved mellomoppgjøret 2017, av 14. mars 2017:
Vurdering
Årslønnsveksten slik den fremkommer i statistikkene var særlig for industrien i fjor sterkt preget av endringene som har funnet sted i arbeidsmarkedet i kjølvannet av oljenedturen. Det er dermed større forskjeller enn vanlig mellom den underliggende lønnsveksten for de som har beholdt jobben og det statistiske snittet som ligger lavere.
NHO har, i forståelse med LO, lagt vekt på følgende utviklingstrekk i økonomien:
Investeringsnedgangen i petroleumssektoren gir fortsatt negative ringvirkninger til norsk økonomi, men styrken i nedgangen er ventet å avta noe. Både de hjemmemarkedsrettede og de eksportrettede oljeleverandørene i Norges Banks regionale nettverk forventer fortsatt nedgang i produksjonen.
Olje- og gassektoren vil fortsatt være en viktig sektor for Norge i forhold til ringvirkninger og inntekter til samfunnet. Med lavere aktivitet i denne sektoren er det viktig å utvikle eksisterende og etablere nye vekstmotorer i næringslivet.
Bytteforholdet, som uttrykker forholdet mellom eksportpriser og importpriser, svekket seg også i 2016 og gir ikke lenger drahjelp for videre lønnsevne. Bytteforholdstapet var betydelig for varer og tjenester i alt, men også utenom olje og gass ble bytteforholdet svekket.
Produktiviteten i industrien falt ifølge SSBs foreløpige nasjonalregnskapstall med 0,6 prosent i fjor mens pris på industriens verdiskaping var 2,7 prosent.
Valutakursen bidro i fjor for fjerde året på rad til å bedre bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne i forhold til utlandet. Relative lønnskostnader i industrien lå anslagsvis 32 prosent over våre handelspartnere i 2016, mot 57 prosent i 2013. Norske bedrifter står dermed bedret rustet til å møte konkurransen både på hjemme- og eksportmarkedet og dermed styrke grunnlaget for fortsatt bredt og lønnsomt norsk næringsliv.
Fordelingen av verdiskapingen i industrien til lønnskostnader og driftsresultat var uendret fra 2015 til 2016, og tett på gjennomsnittet for de siste 20 årene. Utviklingen i driftsresultatet varierer imidlertid mellom næringene. Oljenedturen fremkommer tydelig i lavere driftsresultat i verksteds- og skipsbyggingsindustrien. For industrien samlet sett er driftsresultatet per sysselsatt svakt bedret fra 2015 til 2016, men disse tallene er sterkt preget av bransjen der oljeraffinering inngår. Når det ses bort fra oljeraffinering gikk driftsresultatet i industrien per sysselsatt ned fra 2015 til 2016, hvilket tilsier at lønnsevnen i bedriftene samlet sett er noe svekket.
Arbeidsmarkedet er fortsatt svakt og ifølge SSB vil arbeidsledigheten være høy. Sysselsettingen ventes å øke svakt gjennom året, men ikke nok til at sysselsettingsraten vil ta seg opp. Offentlig forvaltning, bygg og anlegg og reiseliv trekker veksten opp, mens det fortsatt er sysselsettingsnedgang i oljeklyngen. Ifølge NHOs økonomibarometer svarer fortsatt mange petroleumsrettede bedrifter at de vil gå til permitteringer og oppsigelser neste kvartal. Det betyr at nedgangen i denne delen av arbeidsmarkedet, der deler av frontfagsbedriftene ligger, vil fortsette utover i 2017. Det er fortsatt noe vekst i arbeidsledigheten i funksjonærgrupper som blant annet ingeniører. Fortsatt redusert sysselsetting i oljerelaterte virksomheter vil, sammen med moderate lokale oppgjør i virksomheter som rammes av nedgangen, bidra til å dempe lønnsveksten.
Norsk økonomi kan trolig være nær konjunkturbunnen. SSB anslår moderat konjunkturoppgang fra første halvår i år, men med anslått vekst i BNP Fastlands-Norge på 1,8 prosent i 2017 vil veksten være svakere enn trendvekst på 2 prosent. Ifølge Norges Banks regionale nettverk har produksjonsveksten tiltatt i alle næringer med unntak av eksportindustrien. Andelen av bedriftene som rapporterer om kapasitetsbegrensninger har økt litt, men andelen kontaktbedrifter som har problemer med å møte vekst i etterspørselen er lav i hele landet. Bedriftene rapporterer fortsatt om god tilgang på arbeidskraft i hele landet.
Totalt sett peker forholdene i realøkonomien i retning av om lag uendret lønnsvekst i 2017 sett i forhold til den underliggende lønnveksten i 2016.
Ramme
På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, anslås årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,4 prosent i 2017. Rammen er basert på 1,1 prosentpoeng overheng for industriarbeidere og industrifunksjonærer i LO-NHO-området og 0,3 prosentpoeng bidrag fra tarifftillegg. Resterende bidrag til rammen er glidning. Dette er lønnsvekst fra lokale forhandlinger basert på de fire kriterier, bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne, samt eventuelle strukturendringer. Det er viktig at alle grupper tilpasser seg rammen som det er enighet om i frontfaget.
Det partssammensatte Cappelen-utvalget (NOU 2016: 15) understreket i fjor høst at «forbedringen i konkurranseevnen må ivaretas. Ulik lønnsevne mellom næringer kan likevel gi press i deler av arbeidsmarkedet som kan sette frontfagsmodellen på prøve. Det er viktig at modellens normdannende rolle ivaretas. Samtidig må utdannings-, sysselsettings- og arbeidsmarkedspolitikken innrettes med tanke på økonomiens strukturelle utfordringer og det store behovet for omstilling, kompetanse og økt produktivitet. Dette skaper grunnlag for fremtidig reallønnsvekst.» NHO og LO har i mellomoppgjøret lagt vekt på disse sammenhengene.
I mellomoppgjøret i 2017 innenfor Virke-HUK1 -området kom partene 13. juni til enighet etter forhandlinger. Oppgjøret omfattet forhandlinger om sju tariffavtaler med mellom 35 000 og 40 000 arbeidstakere innen helse, utdanning og kultur med over 30 arbeidstakerorganisasjoner. Virke forhandlet parallelt med LO, YS, Unio, Akademikerne og Lederne. Forhandlingsresultatet innebar økonomiske tillegg i form av generelle tillegg, justering av minstelønn og lokale forhandlinger. Tilleggene på de ulike overenskomstene fulgte resultatene i korresponderende områder. Forhandlingsresultatet ble senere godkjent av partene.
Mellom LO og Samfo (kooperasjonen) ble det også en forhandlingsløsning som senere ble godtatt av partene. Det ble ikke gitt et generelle tillegg, men et tillegg på kr 0,50 per time per 1. april 2017 til ansatte på enkelte tariffavtaler. For Landsoverenskomsten (HK) ble det avtalt et lavlønnstillegg på kr 1,50 per time. Tillegget etter garantiordningen fra 1. februar 2017 var det samme som for Landsoverenskomsten mellom HK og Virke. Det ble gitt et lønnstillegg på kr 2,00 per time til arbeidstakere på andre overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2016 (407 265 kroner).
I mellomoppgjøret i finansnæringen mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finans Norge kom partene 25. april 2017 fram til en forhandlingsløsning, som senere er vedtatt av partene. Partene avtalte et generelt tillegg på lønnsregulativet på 0,65 prosent, minimum kr 3 200 per år, med virkning fra 1. mai 2017. Partene forutsatte at den samlede lønnsveksten sentralt og lokalt skulle være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene.
1.3 Oppgjørene i offentlig sektor
I det statlige tariffområdet startet forhandlingene i mellomoppgjøret 2017 den 30. mars. Det ble ført felles forhandlinger fram til den 29. april da hhv. LO Stat, Unio og YS Stat og Akademikerne kom til enighet med staten om ny tariffavtale. Oppgjøret gir samme ramme for årslønnsvekst i begge avtaler, men fordelingen på enkeltelementer er forskjellig.
I avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat ble det gitt et generelt tillegg på 0,33 prosent på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2017 og lønnstrinnene i lønnsramme 02, 03 og 04 ble løftet med ett lønnstrinn. Med virkning fra 1. juli 2017 ble det avsatt 0,8 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger.
I avtalen med Akademikerne ble hele den økonomiske rammen avsatt til lokale forhandlinger. Med virkning fra 1. oktober 2017 var det avsatt 0,85 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger. Partene var også enige om å avvikle hovedlønnstabellen (A-tabellen).
Partene i det statlige tariffområdet var enige om å fortsette arbeidet med å modernisere lønnssystemet, i tråd med det mandatet som er avtalt i protokolltilførsel nr. 2 i hovedtariffavtalene for perioden 1. mai 2016 til 30. april 2018. Arbeidet skulle bygge på rapportene fra de partssammensatte gruppene som ble overlevert i februar 2017 og skulle gjennomføres slik at det kan legges til grunn for hovedtariffoppgjøret våren 2018.
I mellomoppgjøret i det kommunale tariffområdet ble forhandlingene i KS-området gjennomført den 27. april 2017. KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune kom fram til en forhandlingsløsning som senere ble vedtatt av partene. Partene avtalte at de sentrale tilleggene for 2017 til ansatte med stilling i hovedtariffavtalen kapittel 4 som ble avtalt i 2016, skulle flyttes en måned fram og gis fra 1. juli 2017. Videre avtalte partene i 2016 at det skulle settes av 0,9 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september 2017. I 2017-oppgjøret ble det enighet om å flytte virkningstidspunktet en måned fram til 1. august. Til ansatte i det kommunale tariffområdet med stilling i hovedtariffavtalen kapittel 4 ble det gitt sentrale lønnstillegg som vist i tabell 1.1. Ledere, fagledere og arbeidsledere i kapittel 4 fikk et sentralt tillegg på 2 prosent av grunnlønn.
Fra og med 1.7.2017 ble noen stillingsgrupper i kapittel 4 slått sammen, samt at det ble opprettet en ny stillingsgruppe. Sentrale tillegg per 1.7.2017 fulgte stillingsgruppene slik de var før 1.7.2017, mens garantilønn og tillegg for ansiennitet fulgte ny tabell gyldig fra og med 1.7.2017. Følgende endringer i stillingsgrupper gjelder fra 1.7.2017:
Det opprettes en ny stillingsgruppe: Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning.
Stillingsgruppene Lærer og Stillinger med krav om høgskoleutdanning blir slått sammen til stillingsgruppen: Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning.
Stillingsgruppene Adjunkt og Stillinger m/krav om høgskoleutdanning m/ytterligere spesialutdanning blir slått sammen til: Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning.
Stillingsgruppene Adjunkt med tilleggsutdanning omfatter nå også andre ansatte med 5-åring universitets- eller høgskoleutdanning uten mastergrad, og endrer navn til: Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning.
Stillingsgruppene Lektor og Stillinger med krav om mastergrad blir slått sammen til: Lektor og Stillinger med krav om mastergrad.
Oslo kommune og Kommuneansattes hovedsammenslutning (KAH), Unio og YS kom 28. april 2017 til enighet om et anbefalt forslag. Forslaget ble senere vedtatt av partene. Det ble gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 2,15 prosent, minimum kr 9 000, med virkning fra 1. mai 2017. Det ble brudd i forhandlingene mellom Oslo kommune og Akademikerne, og oppgjøret gikk til mekling. Den 23. mai ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Forslaget innebar samme lønnstillegg som i avtalen mellom Oslo kommune og KAH, Unio og YS.
Tabell 1.1 Garantilønn og lønnstillegg etter ansiennitet i KS-området per 1. mai 2016 og 1. juli 2017. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (16 år).
Ansiennitet 0 år | Ansiennitet 16 år | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Stillingsgrupper | Garantilønn inkl. tillegg 1. mai 2016 | Garantilønn inkl. tillegg 1. juli 2017 | Tillegg 1. juli 2017 | Andel1 kvinner, prosent | Garantilønn inkl. tillegg 1. juli 2017 | Tillegg 1. juli 2017 | Andel1 kvinner, prosent | |
Stillinger uten særskilt krav om utdanning | 282 000 | 288 500 | 6 500 | 67 | 391 200 | 6 500 | 78 | |
Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger | 326 300 | 333 300 | 7 000 | 68 | 401 200 | 9 100 | 83 | |
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning2 | 353 300 | 421 200 | ||||||
Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning | 373 700 | 376 200 | 2 5003 | 83 | 456 500 | 16 3003 | 86 | |
Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning | 415 800 | 415 800 | 04 | 75 | 487 000 | 15 0004 | 79 | |
Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning | 457 000 | 466 200 | 9 200 | 69 | 548 700 | 10 800 | 70 | |
Lektor og Stillinger med krav om mastergrad | 480 1005 | 489 800 | 9 7006 | 76 | 592 200 | 11 7007 | 66 | |
Lektor med tilleggsutdanning | 495 900 | 505 900 | 10 000 | 69 | 618 700 | 12 200 | 60 | |
1 Per 1. desember 2016.
2 Denne stillingsgruppen var ny per 1.7.2017.
3 Ansatte i denne stillingsgruppen med stillingskode for lærer ble gitt et sentralt tillegg på 2,0 prosent av grunnlønn.
4 Ansatte i denne stillingsgruppen med stillingskode for adjunkt ble gitt et sentralt tillegg på 2,0 prosent av grunnlønn.
5 For ansatte i stillinger med krav om mastergrad (ikke lektorer) var garantilønn 460 100.
6 For ansatte i stillinger med krav om mastergrad (ikke lektorer) var tillegget 29 700 kroner.
7 For ansatte i stillinger med krav om mastergrad (ikke lektorer) var tillegget 51 700 kroner.
Kilde: KS.
1.4 Oppgjørene i Spekter-området
Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.
I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.
På A-nivå ble det for LO og YS (med unntak av Nettbuss og helseforetakene) avtalt et generelt tillegg på kr 975 per år. Ansatte med en årslønn på kr 407 265 eller lavere, ble gitt et lavlønnstillegg på kr 2 925 pr. år. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. april 2017. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om eventuelle ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.
I helseforetakene kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble enighet om et generelt tillegg fra 1. juli 2017 på kr 4 000 per år til alle medlemmer. Minstelønnssatsene ble hevet med minst 4 000 kr for alle stillingsgrupper fra 1. august 2017, se tabell 1.2. Det ble ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger på B-dels nivå i 2017.
For helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund fikk et generelt tillegg på 1,2 prosent med virkning fra 1. juli 2017. Medlemmer av Utdanningsforbundet fikk et generelt tillegg på 1,4 prosent med virkning fra 1. juli 2017. Medlemmer av Norsk Sykepleierforbund fikk et generelt tillegg på 1,2 prosent med virkning fra 1. august 2017. Minstelønnssatsene ble hevet med 5 000 til 13 000 kr med virkning fra 1. juli, se tabell 1.3. Det ble ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger på B-dels nivå i 2017.
Det ble gitt generelle tillegg for leger i spesialisering, turnusleger og medisinerstudenter med virkning fra 1. januar 2017. Tilleggene varierte fra kr 10 000 til kr 15 500 pr. år. De sentralt avtalte minimumssatsene ble økt med tilsvarende beløp. Partene var enige om at det skulle forhandles lokalt i det enkelte helseforetak for blant andre overleger, forskere og stipendiater.
Tabell 1.2 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for LO- og YS-forbundene. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år).
Ansiennitet 0 år | Ansiennitet 10 år | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
1. august 2016 | 1. august 2017 | Endring | 1. august 2016 | 1. august 2017 | Endring | |
Stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning1 | 294 000 | 298 000 | 4 000 | 355 000 | 359 000 | 4 000 |
Fagarbeiderstillinger/3 års videregående utdanning m.m. | 330 000 | 334 000 | 4 000 | 392 000 | 396 000 | 4 000 |
Stillinger med krav om høyskoleutdanning | 380 000 | 385 000 | 5 000 | 447 000 | 460 000 | 13 000 |
Stillinger med krav om høyskoleutdanning med spesialutdanning | 415 000 | 420 000 | 5 000 | 490 000 | 500 000 | 10 000 |
1 Etter 20 års ansiennitet var minstelønnssatsen fra 1. juli 2016 kr 385 000. Fra 1. august 2017 er 20 års ansiennitet erstattet med 16 års ansiennitet med minstelønnssatsen kr 386 000.
Kilde: Spekter.
Tabell 1.3 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for UNIO forbundene. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år).
Ansiennitet 0 år | Ansiennitet 10 år | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
1. juli 2016 | 1. juli 2017 | Endring | 1. juli 2016 | 1. juli 2017 | Endring | |
Grunnstillinger | 380 000 | 385 000 | 5 000 | 447 000 | 460 000 | 13 000 |
Stillinger med spesialkompetanse | 415 000 | 420 000 | 5 000 | 490 000 | 500 000 | 10 000 |
Kilde: Spekter.
1.5 Konflikter i 2017-oppgjøret
I oppgjørene mellom Spekter/Akasia-konsernet og LO Stat/Fagforbundet, YS Spekter/Delta og Unio ble det konflikt fra 5. mai, etter at meklinger ikke førte fram. Ved tvungen mekling kom partene fram til en anbefalt forhandlingsløsning for både lønn og pensjonsordning 6. juni. Den anbefalte løsningen ble senere vedtatt av partene.
Norsk sykepleierforbund og NHO Abelia kom ikke til enighet om opprettelse av overenskomst i Kreftforeningen og det ble streik fra 22. mai, etter at mekling ikke førte fram. Partene kom fram til en forhandlingsløsning den 2. oktober og streiken ble avsluttet.
Meklingen mellom LO/Norsk flygerforbund, YS/Parat/ScanNor flygerforening og NHO Luftfart vedrørende Overenskomst for piloter i SAS førte ikke til enighet. Den 11. september ble 1 ansatt tatt ut i streik. Den 13. september ble meklingen gjenopptatt og den 14. september la mekleren fram et forslag til løsning som partene aksepterte.
Fotnoter
Omfatter virksomheter som eies og drives av private organisasjoner og/eller stiftelser innen helse, undervisning og kultur.