NOU 2019: 2

Fremtidige kompetansebehov II — Utfordringer for kompetansepolitikken

Til innholdsfortegnelse

1 Tabell- og metodevedlegg

Tabellvedlegg til kapittel 3

Tabell 1.1 Innsamling og svarprosent, NAVs bedriftsundersøkelse våren 2018

Fylke

Format

Innsamling av svar1

Antall svar

Akershus

Presentasjon

Brev med internettlenke, purring på e-post med internettlenke og deretter purring på telefon.

971 (70 prosent)

Aust-Agder

Rapport

Brev/e-post med internettlenke, og telefonintervju.

553 (71 prosent)

Buskerud

Rapport

Brev og e-post med internettlenke, purrer på telefon.

913 (82 prosent)

Finnmark

Rapport

Brev/e-post med lenke. Påminnelse per e-post og telefonintervju med bedrifter som ikke hadde svart.

324 (46 prosent)1

Hedmark

Notat

Telefonintervju med NAV-kontorene og (en liten andel får) e-post med internettlenke fra fylkeskontoret.

8532 (85 prosent)

Hordaland

Presentasjon

Brev med internettlenke, purrer på telefon.

871 (61 prosent1)

Møre og Romsdal

Notat

Brev/e-post med internettlenke.

nær 800 (67 prosent)

Nordland

Presentasjon

Via NAV-kontorene: E-post/brev med internettlenke, eller telefon.

561 (51 prosent)

Oppland

Presentasjon

I hovedsak per telefon og ved bedriftsbesøk.

846 (87,4 prosent)1

Oslo

Rapport

Brev med internettlenke, noen få svarer på telefon/e-post.

1 1191 (66 prosent)

Rogaland

Presentasjon

Brev med internettlenke.

860 (63 prosent1)

Sogn og Fjordane

Excel

Brev med internettlenke, purring på e-post.

526 (62,4 prosent1)

Telemark

Notat

E-post med internettlenke, purrer på telefon.

599 (65 prosent)

Troms

Rapport

Brev/e-post med internettlenke, purrer på telefon.

549 (60 prosent)

Trøndelag

Rapport

Telefon/bedriftsbesøk, gjennomføres av NAV-kontorene.

1 168 (ca. 81 prosent)

Vest-Agder

Notat

Telefon/bedriftsbesøk, gjennomføres av NAV-kontorene.

734 (77,5 prosent)

Vestfold

Notat

Brev, telefon, internett og ved behov noen bedriftsbesøk.

810 (77 prosent)

Østfold

Rapport

Bedriftsbesøk, telefon, e-post/brev med internettlenke.

ca. 880 (78 prosent)

1 Informasjon fra e-postkontakt med NAVs statistikk-kontaktpersoner i fylket.

2 Antall svar beregnet ut fra oppgitt utvalgsstørrelse og svarprosent.

Tabell 1.2 Yrker med mangel på arbeidskraft våren 2018, sortert etter yrkesgruppe

Yrkesgruppe

Enkeltyrker

Ledere

Andre administrative ledere, salgs- og markedssjefer, finans- og økonomisjefer, strategi- og planleggingssjefer1

Ingeniør- og IKT-fag

Systemanalytikere/-arkitekter, programvareutviklere, bygningsingeni- ører, andre ingeniører, sivilingeniører (bygg og anlegg), andre programvare- og applikasjonsutviklere, applikasjonsprogrammerere, nettverks- og systemteknikere (IKT), arealplanleggere1, driftsteknikere (IKT), ledere av IKT-enheter1, sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.)1, sivilingeniører (elkraftteknikk)1, sivilingeniører (telekommunikasjon), sivilarkitekter1, datadesignere og –administratorer1, systemadministratorer1, sikkerhetsanalytikere mv., elkraftingeniører, elektronikkingeniører1, maskiningeniører, ingeniører innen petroleum/bergverk/metallurgi1, internetteknikere, teknikere innen telekom

Undervisning

Grunnskolelærere, barnehagelærere2, universitets- og høyskolelektorer/-lærere, lektorer mv. (videregående skole), spesiallærere/spesialpedagoger, spesialister i pedagogikk, andre lærere, yrkesfaglærere, andre språklærere, kjøreskolelærere

Akademiske yrker

Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet, psykologer, rådgivere innen kompetanseutvikling1, andre juridiske yrker1, rådgivere/forskere (humanistiske fag)1, geistlige yrker1, journalister1

Helse, pleie og omsorg

Legespesialister, spesialsykepleiere, sykepleiere, vernepleiere, andre helseyrker, helsefagarbeidere, allmennpraktiserende leger, andre pleiemedarbeidere, rådgivere innen sosiale fagfelt1, miljøarbeidere innen sosiale fagfelt, ledere av helsetjenester1, ledere av eldreomsorg

Barne- og ungdomsarbeid

Barnehage- og skolefritidsassistenter mv.

Meglere og konsulenter

Revisorer/regnskapsrådgivere, finans- og investeringsrådgivere1, reklame- og markedsføringsrådgivere, regnskapsførere, salgskonsulenter innen IKT-produkter1, forsikringsagenter, arbeidsformidlere1

Kontorarbeid

Kontormedarbeidere, hotellresepsjonister, regnskapsmedarbeidere, andre yrker innen offentlig forvaltning1, andre opplysningsmedarbeidere1, forsikrings- og finansmedarbeidere, lagermedarbeidere og materialforvaltere, andre yrker innen forretningstjenester1, kundesentermedarbeidere1, sentralbordoperatører1, transportfunksjonærer1, arkivassistenter1

Butikk- og salgsarbeid

Butikkmedarbeidere, telefon- og nettselgere, andre salgsmedarbeidere, gatekjøkken og kafémedarbeidere mv., butikkavdelingssjefer1, gateselgere (mat)1, dørselgere

Jordbruk, skogbruk og fiske

Melke- og husdyrprodusenter, havbruksarbeidere, gartnere1, plante- og husdyrprodusenter1, hjelpearbeidere i husdyrproduksjon1

Bygg og anlegg

Betongarbeidere, tømrere/snekkere, rørleggere og VVS-montører, elektrikere, anleggsmaskinførere, ledere av bygge- og anleggsvirksomhet, malere og byggtapetserere, taktekkere1, murere, andre bygningsarbeidere, gips- og sparklingsarbeidere, gulv- og flisleggere, overflatebehandlere og lakkerere, glassarbeidere, kuldemontører mv., hjelpearbeidere i anlegg, kran og heisførere1

Industriarbeid

Sveisere, platearbeidere, bilmekanikere, anleggsmaskin- og industrimekanikere, andre håndverkere, tele- og IKT-installatører, andre hjelpearbeidere i industri, kopper- og blikkenslagere, bakere/konditorer mv., protese- og tannteknikere, serviceelektronikere, møbelsnekkere, montører av mekaniske produkter, montører av elektriske og elektroniske produkter1, andre montører, ledere av industriproduksjon mv., kontrolloperatører innen kjemisk prosessindustri1, steinhoggere mv.1, verktøymaker/låsesmeder mv., metalldreiere mv.1, trykkere1, automatikere1, energimontører, slaktere/fiskehandlere mv., skreddere/buntmakere mv.1, operatører innen næringsmiddelproduksjon

Reiseliv og transport

Kokker, servitører, bussjåfører og trikkeførere, lastebil- og trailersjåfører, bil-, drosje- og varebilførere, restaurantsjefer, sjefskokker, bartendere, dekks- og maskinmannskap (skip)1, kjøkkenassistenter

Serviceyrker og annet arbeid

Frisører, renholdere i bedrifter, andre ledere av produksjon og tjeneste- yting, religiøse yrker1, andre personlige tjenesteytere, fengselsbetjenter1, andre sikkerhetsarbeidere1, andre rengjørere, andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter, trenere og idrettsdommere1, andre yrker innen estetiske fag, kosmetologer mv., vaktmestre, yrkesdykkere1, reklamedistributører mv.1, andre hjelpearbeidere1

1 Ingen registrert mangel på dette yrket i bedriftsundersøkelsen året før (våren 2017).

2 NAVs bedriftsundersøkelse bruker den gamle tittelen «førskolelærere».

Kilde: Sortering etter yrkesgrupper er basert på koder tilsendt fra NAV.

Fremskrivninger av befolkningen

Figurene under viser forutsetningene i de nye befolkningsfremskrivningene fra 2018, sammenstilt med forutsetningene fra forrige befolkningsfremskrivning, som kom i 2016: levealder (figur 1.1), antall barn per kvinne (figur 1.2) og nettoinnvandring (figur 1.3). Nettoinnvandring etter landgruppe er illustrert i figur 1.4.

Startåret for hver kurve viser registrerte tall, mens årene deretter er SSBs fremskrivninger. 2015 er startåret for 2016-fremskrivningene, mens 2017 er startåret for 2018-fremskrivningene. Dermed blir verdien for året 2017 også et mål på hvor godt SSB traff med forrige befolkningsfremskrivning, ett år frem i tid.

Figur 1.1 Levealder i SSBs befolkningsfremskrivninger mot 2040

Figur 1.1 Levealder i SSBs befolkningsfremskrivninger mot 2040

Hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene er lagt til grunn. Startåret for hver kurve er statistikk, mens årene deretter er fremskrivninger.

Kilde: SSBs kildetabellene 11172 og 11672.

Figur 1.2 Antall barn per kvinne i SSBs befolkningsfremskrivninger mot 2040

Figur 1.2 Antall barn per kvinne i SSBs befolkningsfremskrivninger mot 2040

Hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene er lagt til grunn. Startåret for hver kurve er statistikk, mens årene deretter er fremskrivninger. Samlet fruktbarhetstall er summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner i alderen 15–49 år. Antall barn per kvinne i perioden 2009–2017 er beregnet av SSB under forutsetning at fruktbarhetsmønsteret vedvarer og at ikke dødsfall forekommer.

Kilde: SSBs kildetabeller 04232, 11170 og 11670.

Figur 1.3 Nettoinnvandring i SSBs befolkningsfremskrivninger mot 2040

Figur 1.3 Nettoinnvandring i SSBs befolkningsfremskrivninger mot 2040

Hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene er lagt til grunn. Startåret for hver kurve er statistikk, mens årene deretter er fremskrivninger.

Kilde: SSBs kildetabeller 10677, 11170 og 11670.

Figur 1.4 Nettoinnvandring etter landgruppe, to alternative fremskrivninger

Figur 1.4 Nettoinnvandring etter landgruppe, to alternative fremskrivninger

Hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene er lagt til grunn.

Kilde: SSBs kildetabeller 11170 og 11670.

Lavere forutsetninger om både innvandring og (på kort sikt) fruktbarhet bidrar til en lavere forventet befolkningsvekst sammenlignet med resultatene fra forrige befolkningsfremskrivning. Det bidrar også – sammen med forutsetningene om litt høyere levealder – til en kraftigere aldring av den norske befolkningen enn det som ble fremskrevet sist. Mens de nyeste befolkningsfremskrivningene viser 24 prosent i alderen 65+ i år 2040, var det tilsvarende tallet i 2016-fremskrivningenes hovedalternativ 22 prosent.

Fremskrivninger med MOSART og KVARTS

Veksten i sysselsettingen etter utdanning fremskrives med en etterberegning til modellen KVARTS, mens veksten i arbeidsstyrken etter utdanning fremskrives med modellen MOSART. Modellene er nærmere forklart nedenfor. Veksten i arbeidsstyrke og sysselsetting etter utdanning påvirker ikke hverandre i disse beregningene.

De stiplede linjene i figur 1.5 viser vekstfaktoren beregnet med MOSART for hvert utdanningsnivå. De heltrukne linjene viser en justert vekstfaktor. Summen av sysselsetting og ledighet for hvert utdanningsnivå fra tabell 1.3 nedenfor multipliseres deretter med den justerte vekstfaktoren for hvert av årene frem til 2035. Justeringen av vekstfaktoren sørger for at den totale summen av alle ubalansene er lik den totale arbeidsledigheten i alle år. I startåret for fremskrivningene er den prosentvise arbeidsledigheten på gruppenivå lavere for personer med fag- og yrkesopplæring eller høyere utdanning enn for personer med grunnskole eller videregående studieforberedende som høyeste fullførte utdanning.

Figur 1.5 Vekstfaktor for arbeidsstyrken etter utdanning, fra MOSART og justert

Figur 1.5 Vekstfaktor for arbeidsstyrken etter utdanning, fra MOSART og justert

Fagskolekandidater er slått sammen med videregående nivå og ph.d.-kandidater er slått sammen med masternivået i SSBs fremskrivninger.

Kilde: Basert på tallgrunnlag fra Cappelen mfl. (2018).

Tabell 1.3 Observert sysselsetting og arbeidsledighet (AKU) etter utdanning i 2016

Grunnskole/uoppgitt

Videregående studieforberedende

Videregående fag- og yrkesopplæring

Bachelor

Master

Observert

611 000

407 000

739 000

728 000

280 000

Arbeidsledighet (AKU)

50 000

20 000

27 000

24 000

10 000

Sum

661 000

427 000

766 000

752 000

290 000

Avrundet til nærmeste 1 000. Fagskolekandidater er slått sammen med videregående nivå og ph.d.-kandidater er slått sammen med masternivået her.

Kilde: Cappelen mfl. (2018).

Figur 1.6 Fremskrevet samlet arbeidstilbud (justert) og sysselsetting

Figur 1.6 Fremskrevet samlet arbeidstilbud (justert) og sysselsetting

Avstanden mellom de to kurvene er lik arbeidsledigheten i et gitt år.

Kilde: Basert på tallgrunnlag fra Cappelen mfl. (2018).

Figur 1.7 Arbeidsstyrke etter utdanning frem mot 2035, fra MOSART og justert

Figur 1.7 Arbeidsstyrke etter utdanning frem mot 2035, fra MOSART og justert

Kilde: Basert på tallgrunnlag fra Cappelen mfl. (2018).

I SSBs fremskrivninger er videregående opplæring slått sammen med fagskole, både for videregående studieforberedende og yrkesfag. Samlet sett utgjør nyutdannede fagskolekandidater i 2016 i underkant av 6 prosent av den sammenslåtte gruppen. For studieforberedende, økonomiske og administrative fag, er andelen samlet sett rundt 3 prosent. For håndverksfagene er andelen samlet sett rundt 10 prosent, mens den er i underkant av 6 prosent for pleie- og omsorgsfag. Høyskolekandidater er lagt inn i gruppen med utdanning på bachelornivå. Gruppen med utdanning på masternivå inkluderer personer med doktorgrad.

Figur 1.7 viser det justerte nivået på arbeidsstyrken etter utdanning, som SSB bruker for å beregne ubalansene mellom arbeidsstyrke og sysselsetting etter utdanning. Figur 1.7 viser at nivået på arbeidsstyrken etter utdanning fremskrevet med MOSART avviker betydelig fra det justerte nivået. Med en tilnærmet lik vekstprosent holder forholdet mellom de to kurvene for hvert utdanningsnivå seg tilnærmet konstant over fremskrivningsperioden.

Avvikene i figur 1.7 skyldes ulik klassifisering av nivået på utdanningene i de historiske dataene. MOSART, som bygger på registeropplysninger, bruker en strengere klassifisering enn arbeidskraftregnskapet. Dessuten inneholder datagrunnlaget for MOSART en mye høyere andel med uoppgitt utdanning på grunn av mangelfull registrering av utdanningsnivået til en god del av innvandrerne.

Antallet med fullført videregående opplæring og bachelorgrad er høyere i den justerte arbeidsstyrken, og antallet som kun har fullført grunnskole (slått sammen med uoppgitt) er lavere, enn i MOSART. Nivåforskjellene er så store mellom de to datagrunnlagene at det virker inn på rangeringen av utdanningsgruppenes størrelse i 2035: Mens gruppen med grunnskole/uoppgitt er nest største utdanningsgruppe i 2035 med MOSART, er gruppen med fag- og yrkesopplæring nest største utdanningsgruppe i 2035 i den justerte arbeidsstyrken. I begge tilfeller er gruppen med bachelornivå den aller største utdanningsgruppen i 2035.

Fremskrivninger med LÆRERMOD

LÆRERMOD er en partiell fremskrivningsmodell, utviklet av SSB. Med partiell menes at den kun omfatter ulike typer lærerutdanninger, og ikke andre utdanningsgrupper. Til sammenligning fremskriver MOSART/KVARTS, omtalt over, ulike utdanningsgrupper og i tillegg fremskrives alle lærer- og pedagogikkutdanningene i en aggregert gruppe. Personer med praktisk-pedagogisk utdanning inngår imidlertid ikke i denne gruppen i MOSART/KVARTS fordi disse i stedet er registrert med grunnutdanningen sin. Beskrivelsen av LÆRERMOD nedenfor bygger på Grunnes og Knudsen (2016) og Gunnes mfl. (2018).

LÆRERMOD svarer på om dagens kandidatproduksjon av lærere er bærekraftig på lang sikt: Produserer vi nok lærere i dag, gitt sektorfordelingen, pensjoneringsadferd og fremtidig utvikling i antall barn?

De fem typene lærere i LÆRERMOD er (1) barnehagelærere, (2) grunnskolelærere, (3) faglærere og andre lærere, inkludert lektorer, (4) lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og (5) lærere med praktisk-pedagogisk utdanning yrkesfag (PPU-Y).

Utgangspunktet for beregningene er beholdningen av lærere i startåret. Disse er i 2018-rapporten definert som bosatte personer ved utgangen av 2017, som har avsluttet en lærerutdanning i 2016 eller tidligere. Beholdningen går i startåret for beregningene inn på både tilbuds- og etterspørselssiden av modellen. Det er ulik vekst i tilbud og etterspørsel som eventuelt skaper ubalanse på sikt.

Tilbudet i LÆRERMOD

Studenttall, sysselsettingsandelen, arbeidstid (etter kjønn og alder) og pensjoneringsadferd holdes lik som i startåret for beregningene. I de nye beregningene er startåret 2017. Fullføringsprosenter er basert på studentkullene 2012–2016 (2012–2017 for grunnskolelærere).

Etterspørselen i LÆRERMOD

Lærere er sysselsatt på ulike områder, og hvilke aldersgrupper som inngår som brukergrupper varierer med område. På etterspørselssiden i modellen fordeles beholdningen av lærere på seks ulike sysselsettingsområder i modellen: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning, voksenopplæring og annet, og utenfor sektoren. Fordelingen etter sysselsettingsområde i fremskrivningsperioden er basert på observert fordeling i 2017, se tabell 1.4. Fordelingen holdes konstant i fremskrivningsperioden.

Tabell 1.4 Antall lærerårsverk i startåret etter utdanning, fordelt etter sysselsettingsområde

Barnehager

Grunnskoler

Videregående

Universitet og høyskole

Annet

Utenfor sektoren

I alt

Barnehagelærere

26 701

8 280

438

460

1 269

6 863

44 011

Grunnskolelærere

301

37 305

2 270

1 015

2 551

8 461

51 903

Faglærere og andre lærere (lektorer)

256

3 794

3 336

590

1 676

4 349

14 001

PPU

128

7 461

9 074

2 325

1 654

8 469

29 111

PPU yrkesfag

62

1 604

5 276

640

467

4 398

12 447

PPU står for praktisk pedagogisk utdanning. I tabellen inngår ikke de med annen pedagogisk utdanning, men disse er fordelt på de ulike lærergruppene i referansebanen.

Kilde: Gunnes mfl. (2018).

Dekningsgraden er 1 i grunnskolen, siden grunnskolen er obligatorisk for alle, og er mindre enn 1 i øvrige områder. Dekningsgraden er basert på statistikk fra 2017, og holdes konstant i fremskrivningsperioden.

Etterspørselsveksten, eller brukerveksten, beregnes med utgangspunkt i befolkningsveksten til aldersgruppen 1–5 år for sysselsettingsområdet barnehage, 6–15 år for grunnskole, 15–99 år for videregående opplæring, 19–49 år for universiteter og høyskoler, og 0–99 år for de resterende sysselsettingsområdene voksenopplæring og utenfor sektoren.

Befolkningsutviklingen er den komponenten som skaper vekst i etterspørselen. I LÆRERMOD legges hovedalternativet fra SSBs befolkningsfremskrivninger til grunn (Leknes mfl. 2018).

SSB legger innen underdekning i startåret for tre av lærergruppene, basert på NAVs bedriftsundersøkelse, og setter ellers tilbud lik etterspørsel i startåret for fremskrivningene. Underdekningen går inn på etterspørselssiden i modellen.

Til forsiden