Referanseliste
Akademiet for yngre forskere. (2019). Rom for mangfold i akademia? En surveyundersøkelse om internasjonalisering, diskriminering og seksuell trakassering blant yngre forskere i Norge. Oslo: Akademiet for yngre forskere.
Alba, R. & Foner, N. (2015). Strangers No More: Immigration and the Challenges of Integration in North America and Western Europe. Princeton NJ: Princeton University Press.
Alba, R. & Nee, V. (2003). Remaking the American Mainstream: Assimilation and Contemporary Immigration. Cambridge: Harvard University Press.
Allern, E.H., Helgesen, M. & Predelli, L.N. (2001). Mellom konflikt og integrasjon. Evaluering av Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (NIBR prosjektrapport 2001:11). Oslo: NIBR Norsk institutt for by- og regionsforskning.
Allmenngjøringsloven. Lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.
Alsos, K. & Dølvik, J.E. (red.). (2021). The Future of Work in the Nordic Countries: Opportunities and Challenges for the Nordic Working Life Models (TemaNord-rapport 2021: 520). København: Nordisk ministerråd.
Alsos, K., Nergaard, K. & Svarstad, E. (2021). Arbeidsgiverorganisering og tariffavtaler (Fafo-rapport 2021:07). Oslo: Fafo.
Andersen, E. (2017). Stor variasjon i innvandreres husholdningssammensetning: Familie- og husholdningsstruktur. I T. Sandnes (red.), Innvandrere i Norge 2017. Hentet fra https://www.ssb.no/innvandrere-i-norge/2017
Andersen, R.K., Bråten, M. & Bøckmann, E. (2021). Godkjenningsordningen for utenlandske fag- og svennebrev. Virkninger på arbeidsvilkår (Fafo-rapport 2021:12). Oslo: Fafo.
Andersen, R.K. & Jordfald, B. (2016). Arbeidstakere i byggenæringen i 2008 og 2014. (Fafo-rapport 2016:39). Oslo: Fafo.
Andersson, M. & Rye, J.F. (2022). Gray Racialization of White Immigrants: The Polish Worker in Norway. Nordic Journal of Migration Research. DOI: 10.33134/njmr.475
Andreasson, U. (2017). Tillid – det nordiske gull. København: Nordisk ministerråd.
Andresen, S.M.H., Bye, K.S., Dzamarija, M.T., Epland, J., Kirkeberg, M.I., Lysen, J. & Olsen, B. (2022). Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området. Demografi, utdanning, sysselsetting, lønn og inntekt (SSB-rapport 2022/26). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Arbeids- og sosialdepartementet. (2021). Strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021–).
Arbeids- og sosialdepartementet. (2022). Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Arbeidstilsynet. (2015). Erfaringer fra Arbeidstilsynets tilsyn mot sosial dumping (KOMPASS Tema nr. 1 2015). Trondheim: Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet. (2018). Risiko for arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet. En sammenligning av norske og utenlandske arbeidstakere (KOMPASS Tema nr. 1. 2018). Trondheim: Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet. (2021). Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (KOMPASS Tema nr. 1. 2021). Trondheim: Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet (2021, 4. februar). 28 arbeidsskadedødsfall i 2020. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/28-arbeidsskadedodsfall-i-2020/
Arbeidstilsynet. (2022, 9. september). – Vi gir utenlandske arbeidstakere makt gjennom kunnskap. Hentet fra https://arbeidstilsynet.no/nyheter/know-your-rights/
Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten. (2022). Felles årsrapport om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i 2021.
Arnesen, P.K. (2020, 15. desember). Innvandrere bor trangere (SSB analyse 2020/18). Hentet fra https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-bor-trangere
Arntzen, L., Lima, I. & Rudlende, L. (2019, 16. oktober). Hvem mottar kontantstøtte og hvordan bruker de den? Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/hvem-mottar-kontantstotte-og-hvordan-bruker-de-den.
Aspøy, T. M., Jensen, R. S., Lien, L. & Nyen, T. (2022). Evaluering av treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling (Fafo-rapport 2022:01). Oslo: Fafo.
Bakken, A. & Hyggen, C. (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn? (Nova-rapport 1/18). Oslo: NOVA, OsloMet
Barstad, A. (2019, 5. august). Er religiøse innvandrere mindre integrert? (SSB analyse, 2019/22). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/er-religiose-innvandrere-mindre-integrert
Benedictow, A., Dapi, B., Eggen, F.W., Gjefsen, H.M., Kjelsrud, A., Måøy, J. Toften. M. & Svarstad, E. (2021). Evaluering av ordningen med tariffavtaler (Rapport 13–2021). Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse.
Berge, C. (2020, 17. november). Kraftig fall i antall utstasjonerte arbeidstakere. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/kraftig-fall-i-antall-utstasjonerte-arbeidstakere
Berge, C., Andreassen, L. & Køber, T. (2022, 28. april). Den grenseløse arbeidskraften (SSB analyse 2022/4). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/den-grenselose-arbeidskraften
Bergene, A.C., Vika, K.S., Steine, F.S., Denisova, E. & Østby, M.N. (2021). Spørsmål til Skole-Norge Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2021. Rapport 2021:11. Oslo: NIFU.
Bergene, A.C., Vika, K.S., Lynnebakke, B., Ramberg, I. & Wollscheid, S. (2022). Spørsmål til Skole-Norge Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2022. Rapport 2022:11. Oslo: NIFU.
Bergh, J. & Christensen, D.A. (2020). Ulikhet i innvandrernes valgdeltakelse i Norge. I S.B. Segaard (red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet (s. 81–95). Institutt for samfunnsforskning.
Birkeland, P., Havgar, H., Krüger, I. B. & Tkachenko, O. (2021). Kompass 2021. Sosial ulikhet, ubrukt potensial. Oslo: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Birkeland, P., Tkachenko, O. & Ulven, C.H. (2019). Krav til norskferdigheter ved ansettelser. Oslo: Kompetanse Norge.
Birkelund, G.E. & Mastekaasa, A. (2009). Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag.
Birkelund, G.E., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T.M. & Bjelland, H.F. (2014). Diskriminering i arbeidslivet. Resultater fra randomiserte felteksperimenter i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift, 22(4), 352–382.
Bjørnset, M. & Kindt, M.T. (2019). På rett hylle? Mentoring som en vei inn i arbeidslivet. En undersøkelse av IMDis mentor- og traineeordning (Fafo-rapport 2019:31). Oslo: Fafo.
Bjørnset, M., Kindt, M.T. & Rogstad, J. (2021). Hva arbeidsgivere snakker om når de snakker om språk. Om forståelse av språkkrav og språkprøver (Fafo-rapport 2021:03). Oslo: Fafo.
Blom, S. (2017). Holdninger, verdier og tillit. I Vrålstad. S & Wiggen, K.S (red.), Levekår blant innvandrer i Norge 2016. (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Bratsberg, B., Kotsadam, A., Lind, J.T., Mehlum, H & Raaum, O. (2019). Election Turnout Inequality – Insights from Administrative Registers. CESifo Working Papers.
Bratsberg, B. & Raaum, O. (2012). Immigration and Wages: Evidence from Construction. The Economic Journal, 122(565), 1177–1205.
Bratsberg, B., Raaum O. & Røed, K. (2010): When Minority Labor Migrants Meet the Welfare State. Journal of Labor Economics, 28(3), 633–676.
Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2017). Immigrant labor market integration across admission classes. Nordic Economic Policy Review, TemaNord 2017:520, 17–54.
Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2018). Job loss and immigrant labor market performance. Oslo: Frischsenteret.
Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2021). Excess Churn in Integrated Labor Markets. Journal of Population Economics, 34, 865–892. DOI: 10.1007/s00148-020-00795-1
Bratsberg, B., Raaum, O., Røed, M. & Schøne, P. (2014). Immigration Wage Effects by Origin. Scandinavian Journal of Economics, 116(2), 356–393.
Bratsberg, B., Røed, K. & Raaum, O. (2014). Arbeidsinnvandring – Varig gevinst? Søkelys på arbeidslivet,31(4), 275–295.
Bratsberg, B., Røed, K. & Raaum, O. (2022). Konsekvenser av COVID-19 pandemien på bruken av utenlandsk arbeidskraft i Norge. Frischsenteret. Notat utarbeidet for Arbeidsinnvandrerutvalget.
Brattbakk, I. (2020). Trangboddhet og barnefamiliers hverdagsliv i koronaens tid. Tidsskrift for boligforskning, 3(1), 7–31. https://doi.org/10.18261/issn.2535-5988-2020-01-02
Brekke, I. & Schøne, P. (2014). Long sickness absence differences between natives and immigrant workers: the role of differences in self-reported health. Journal of International Migration and Integration, 15(2), 217–235.
Brekke, J.P. & Fladmoe, A. (2022). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge: Integreringsbarometeret 2022 (ISF-rapport 2022:6). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Brochmann, G. & Hagelund, A. (2010). Velferdens grenser. Innvandringspolitikk og velferdsstat i Skandinavia 1945–2010. Oslo: Universitetsforlaget.
Brochmann, G. & Kjeldstadli, K. (2014). Innvandringen til Norge 900–2010. Oslo: Pax Forlag.
Bruer-Skarsbø, Ø. (2020, 26. mars). Sykefravær blant innvandrere. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/sykefravaer-blant-innvandrere
Brunarska, Z., Kindler, M., Szulecka, M. & Toruńczyk-Ruiz, S. (2016). Ukrainian Migration to Poland: A «Local» Mobility? I O. Fedyuk & M. Kindler (red.), Ukrainian Migration to the European Union (s. 115–131). Amsterdam: Springer.
Brunovskis, A. & Ødegård, A.M. (2021). Menneskehandel i arbeidslivet: Oppdatert sammendragsrapport (Fafo-notat 2021:11). Oslo: Fafo.
Brunovskis, A. & Ødegård, A.M. (2022). Grov utnytting av utenlandske arbeidstakere. Gråsonen mellom det regulære arbeidslivet og menneskehandel (Fafo-rapport 2022:14). Oslo: Fafo.
Bråten, M. & Andersen, R.K. (2015). Verneombud i bygg og anlegg – en rolle under press (Fafo-rapport 2015:42). Oslo: Fafo.
Bråtevik, F. O., Gjerstad, B., Grimsrud, G. M., Johannessen, Ø. L., Netteland, G., Nødland, S.I., Prøitz, L., Skeie, G. & Vedøy, G. (2019). Gjestar som blir. Arbeidsinnvandring som utfordring for kommunar på Vestlandet. Tidsskrift for velferdsforskning, 22(4), 285–297.
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003– 2004). Kommunalkomiteen.
Bustøtteloven. Lov 24. august 2012 om bustøtte og kommunale bustadtilskot.
Bye, K.S. (2021, 13. april). Utdanning og lønnsnivå hos innvandrere (SSB analyse 2021/06). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/utdanning-og-lonnsniva-hos-innvandrere
Bygnes, S. & Erdal, M.B. (2016). Liquid migration, grounded lives: considerations about future mobility and settlement among Polish and Spanish migrants in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies, 43(1), 1–17. DOI: 10.1080/1369183X.2016.1211004
Carling, J., Erdal, M.B. & Talleraas, C. (2021). Living in two countries: Transnational living as an alternative to migration. Population, Space and Place, 27(5), e2471. DOI: 10.1002/psp.2471
Carling, J. & Pettersen, S.V. (2014). Return Migration Intentions in the Integration –Transnationalism Matrix. International Migration, 52(6), 13–30. DOI: 10.1111/imig.12161
Carling, J. & Pettersen, S.V. (2015). Tilknytningsmatrisen: integrering og transnasjonalisme blant innvandrere (PRIO Policy Brief 8/2015). Oslo: PRIO.
Carling, J. & Talleraas, C. (2016). Root Causes and Drivers of Migration: Implications for Humanitarian Efforts and Development Cooperation (PRIO Paper). Oslo: Peace Research Institute Oslo.
Castles, S. (1984). Here for Good. Western Europe’s New Ethnic Minorities. London: Pluto Press.
Czapka, E.A & Sagbakken, M. (2016). «Where to find those doctors?» A qualitative study on barriers and facilitators in access to and utilization of health care services by Polish migrants in Norway. BMC Health Services Research, 16(1), 460. DOI: 10.1186/s12913-016-1715-9
Dahl, E. & Lima, I. (2021). Utviklingen i sosialhjelp fra 2010 til 2020. Arbeid og velferd, 2/2021, 91–110.
Dalen, K., Flatø, H. & Friberg, J.H. (2022). Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen (Fafo-rapport 2022:15). Oslo: Fafo.
Dale-Olsen, H. & Finseraas, H. (2019). Linguistic Diversity and Workplace Productivity (Discussion Paper Series: 12621). IZA Institute of Labor Economics.
de Haas, H., Castles, S. & Miller, M. (2020). The Age of Migration: International Population Movements in the Modern World (6. utg.). London: Bloomsbury Academic.
Departementene. (2014). Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020).
Diaz, E., Calderon-Larranaga, A., Prado-Torres, A., Poblador-Plou, B. & Gimeno-Feliu, L.-A. (2015). How do immigrants use primary health care services? A register-based study in Norway. European journal of public health, 25(1), 72–78. https://dx.doi.org/10.1093/eurpub/cku
Digitaliseringsdirektoratet (2022, 17. oktober). Ny i Norge – en prioritert livshendelse. Hentet fra https://www.digdir.no/handlingsplanen/ny-i-norge-en-prioritert-livshendelse/2587
Direktiv 2004/38/EF om EØS-borgere og deres familiemedlemmers rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes område.
Direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet).
Distriktssenteret. (2019). Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling. Temahefte (revidert utgave).
Distriktssenteret. (2022, 8. april). Bli-faktorer for innvandrere i Distrikts-Norge. Hentet fra https://distriktssenteret.no/artikkel/bli-faktorer-for-innvandrere-i-distrikts-norge/
Djuve, A.B., Kavli, H.C., Sterri, E.B. & Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? (Fafo-rapport 2017:31). Oslo: Fafo.
Drammen kommune. (2022, 10. oktober). Internasjonale Drammen. Hentet fra https://www.drammen.kommune.no/tjenester/naring/internasjonale-drammen/
Drangsland, K.A.K. & Nordhagen, C. (2015). Evaluering av Mangfoldsrådet i Trondheim kommune (Ideas2evidence-rapport 03:15). Bergen: Ideas2evidence.
Dokken, T. (2016). Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Arbeid og velferd, 1/2016. 91–103.
Dyb, E. & Lid, S. (2017). Bostedsløse i Norge 2016 – en kartlegging (NIBR-rapport 2017:13). Oslo: NIBR Norsk institutt for by- og regionsforskning.
Dyb, E. & Zeiner, H. (2021). Bostedsløse i Norge 2020 – en kartlegging (NIBR-rapport 2021:19). Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.
Dyrlid, L. (2018). «Polakken kan»: Narrativer om polske migranters arbeid og tilhørighet i Norge. Norsk antropologisk tidsskrift, 29(3–4), 124–145. DOI: 10.18261/issn.1504-2898-2018-03-04-03
Eggen, F.W., Bråten, M. & Frisell, M.M. (2020). Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei (Rapport nr. 14-2020). Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse.
Eggen, F.W., Iversen, M. & Steen, J.I. (2021). Evaluation of the campaign Know Your Rights. (Report 27-2021). Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse
Eimhjellen, I., Espegren, A. & Nærland, T.U. (2021). Sivilsamfunn og integrering. En kunnskapsoppsummering (Rapport 2021:3). Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Ekhaugen, T., Hernæs Ø., Strøm, S. & Moen, E. (2016). Velferdsturisme fra EØS-landene (Rapport 2016/40). Oslo: Vista Analyse.
Eldring, L. & Alsos, K. (2012). Lovfestet minstelønn – Norden og Europa (Fafo-rapport 2012:07). Oslo: Fafo.
Eldring, L., Ødegård, A.M., Andersen, R.K., Bråten, M., Nergaard, K. & Alsos, K. (2011). Evaluering av tiltak mot sosial dumping (Fafo-rapport 2011:09). Oslo: Fafo.
Ellingsen, H.K. (2022). Språkkrav for arbeidsinnvandrere fra EØS-området. Oslo: Advokatfirmaet Lund & CO DA – MNA). Notat utarbeidet for Arbeidsinnvandrerutvalget.
Elstad, J.I. (2016). Register study of migrants’ hospitalization in Norway: world region origin, reason for migration, and length of stay. BMC Health Services Research, 16, 306.
Enes, A.W. (2017a). Religion. I Vrålstad. S & Wiggen, K.S (red.), Levekår blant innvandrer i Norge 2016. (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Enes, A.W. (2017b). Økonomisk romslighet. I Vrålstad. S & Wiggen, K.S (red.), Levekår blant innvandrer i Norge 2016. (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Engbersen, G. & Snel, E. (2013). Liquid migration: Dynamic and fluid patterns of post- accession migration flows. I B. Glorius, I. Grabowska-Lusińska & A. Rindoks (red.), Mobility in transition: Migration patterns after EU enlargement (s. 21–40). Amsterdam: Amsterdam University.
Epland, J. & Kirkeberg, M.I. (2022). Økonomiske levekår for arbeidsinnvandrere som ble bosatt i Norge i årene 2004–2018. Notat til Arbeidsinnvandrerutvalget (Notater 2022/22). Kongsvinger/ Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Epland, J. & Normann, T.M. (2021, 29. mars). 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt
Erdal, M.B. (2012). Transnational ties and belonging: Remittances from Pakistani migrants in Norway (doktorgradsavhandling). Universitetet i Oslo, Oslo.
Erdal, M.B., Bertelli, D., Kruse, M., Tjønn, M.H., Midtbøen, A.H., Brochmann, G., Bevelander, P., Mouritsen, P., Bech, E.C. & Jensen, K.K. (2019). Citizenship, Participation and Belonging in Scandinavia. Results from a survey among young adults of diverse origins in Norway, Sweden and Denmark (PRIO Report). Oslo: PRIO.
Espegren, A., Mjelde, H., Guribye, E., Danielsen, Å. Ø., Staver, A. B. & Eimhjellen, I. (2022). Innvandrerperspektiv på sivilsamfunnsdeltakelse. Ulike innvandrergruppers opplevelse av barrierer og suksessfaktorer for deltakelse. Rapport, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
European Commission/EACEA/Eurydice. (2019). Integrating Students from Migrant Backgrounds into Schools in Europe: National Policies and Measures (Eurydice Report). Luxembourg: Publications Office of the European Union.
EØS-arbeidstakarloven. Lov 14. desember 2012 nr. 81 om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS mv.
Fadnes, L.T. & Diaz, E. (2017). Primary healthcare usage and use of medications among immigrant children according to age of arrival to Norway: a population-based study. BMJ Open, 7(2), e014641. DOI: 10.1136/bmjopen-2016-014641
Fafo. (2022, 18. oktober). Fafos forskning på introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger. Hentet fra https://www.fafo.no/ forskningstema/introduksjonsprogram-for-nyankomne-flyktninger
Fagskoleloven. Lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning.
Fajth, V. & Lessard-Phillips, L. (2022). Multidimensionality in the Integration of First- and Second-Generation Migrants in Europe: A Conceptual and Empirical Investigation. International Migration Review. DOI: 10.1177/01979183221089290
Favell, A. (2008). The New Face of East–West Migration in Europe. Journal of Ethnic and Migration Studies, 34(5), 701–716. DOI: 10.1080/13691830802105947
Finnvold, J. E. (2018). How social and geographical backgrounds affect hospital admission with a serious condition: a comparison of 11 immigrant groups with native-born Norwegians. BMC Health Services Research, 18(1), 843. doi:https://dx.doi.org/10.1186/s12913-018-3670-0
Flaarønning, T., Hoen, M.F & Strøm, M. (2021). Utsetting og atypisk arbeid i foretak. Sammenheng med lønnsomhet, lønn og direkte ansettelser i perioden 2005–2019 (ISF-rapport 2021:7). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Folkeregisterloven. Lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Folketrygdloven. Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.
Forordning nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger.
Forordning nr. 2016/589 om eit europeisk nettverk for arbeidsformidlingar (EURES), tilgang til mobilitetstenester og ytterlegare integrasjon av arbeidsmarknadene, og om endring av forordning (EU) nr. 492/2011 og (EU) nr. 1296/2013.
Forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits. Forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.
Forskrift om lærerplan i norsk for voksne innvandrere. Forskrift 20. juni 2021 nr. 2053 om læreplan i norsk for voksne innvandrere.
Forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Forskrift 20. juni 2021 nr. 2054 om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Forskrift 6. desember 2012 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning.
Fougner, J. (2019). Norsk arbeidsrett. Styringsrett, samarbeid og arbeidstakervern. Oslo: Universitetsforlaget.
Friberg, J.H. (2012a). The Stages of Migration. From Going Abroad to Settling Down: Post-Accession Polish Migrant Workers in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies, 38(10), 1589–1605. DOI: 10.1080/1369183X.2012.711055
Friberg, J.H. (2012b). The «Guest-Worker Syndrome» Revisited? Migration and employment among Polish workers in Oslo. Nordic Journal of Migration Research, 2(4), 316–324. DOI: 10.2478/v10202-012-0002-z
Friberg, J.H. (2012c). Culture at work: Polish migrants in the ethnic division of labour on Norwegian construction sites.Ethnic and Racial Studies, 35(11), 1914–1933.
Friberg, J.H. (2013). The Polish worker in Norway: Emerging patterns of migration, employment and incorporation after EU’s eastern enlargement (doktorgradsavhandling). Universitetet i Oslo, Oslo.
Friberg, J.H. (2016). Arbeidsmigrasjon. Hva vet vi om konsekvensene for norsk arbeidsliv, samfunn og økonomi? (Fafo-rapport 2016:02). Oslo: Fafo.
Friberg, J.H. (2017). Assimilering på norsk. Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn (Fafo-rapport 2016:43). Oslo: Fafo.
Friberg, J.H & Eldring, L. (2011). Polonia i Oslo 2010 (Fafo-rapport 2011:27). Oslo: Fafo.
Friberg, J.H., Elgvin, O. & Djuve A.B. (2013). Innvandrerne som skulle klare seg selv. Når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati (Fafo-rapport 2013:31). Oslo: Fafo.
Friberg, J.H., & Midtbøen, A.H. (2018). Ethnicity as Skill: Immigrant Employment Hierarchies in Norwegian Low-Wage Labour Markets. Journal of Ethnic and Migration Studies, 44(9), 1463–1478. DOI: 10.1080/1369183X.2017.1388160
Friberg, J.H. & Midtbøen, A.H. (2019). The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare State. International Migration Review, 53(2), 322–345. DOI: 10.1177/0197918318765168
Friberg, J.H. & Tyldum, G. (2007). Polonia i Oslo (Fafo-rapport 2007:27). Oslo: Fafo.
Frisch, M. (1965). Vorwort. I A. Seiler, Siamo Italiani. Gespräche mit italienischen Arbeitern in der Schweiz. Zürich: EVZ-Verlag.
Frivillighet Norge (2022, 14. juni). Ny rapport om rekruttering til frivilligheten og samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Hentet fra https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/ny-rapport-om-rekruttering-til-frivilligheten-og-samarbeid-mellom-frivillig-og-offentlig-sektor/
Frykman, M., Guribye, E., Hidle, K. & Mozetič, K. (2019). What Matters to Highly Skilled Migrants Locally? Emplacement Experiences of International Physicians in Norway and Sweden. Nordic Journal of Migration Research, 3(9). DOI: 10.2478/njmr-2019-0026
Globale Bærum. (2022, 22. oktober). Globale Bærum. Hentet fra https://globalebaerum.no/
Globale Sandefjord. (2022, 22. oktober). Hentet fra https://globalesandefjord.no/
Gordon, M. (1964). Assimilation in American Life: The Role of Race, Religion, and National Origins. New York: Oxford University Press.
Gravseth, H.M., Sterud, T., Mostu, B. Aa., Nyrønning, C.Å. & Winge, S. (2018). Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg (KOMPASS Tema nr. 2. 2018). Trondheim: Arbeidstilsynet.
Grünfeld mfl. (2016). Selvstendig næringsdrivende i Norge. Hvem er de og hva betyr de for fremtidens arbeidsmarked? (Menon-publikasjon nr. 14-2016). Oslo: Menon Economics.
Gulbrandsen, F., Kulasingam, A.S, Molstad, C.S. & Steinkellner, A. (2021). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldres fordeling på kommunenivå (SSB-rapport 2021/8). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Gulbrandsen, F. & Molstad, C.S. (2020, 19. oktober). Færre familieinnvandringer i 2019. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/faerre-familieinnvandringer-i-2019
Guribye, E. (2009). Knutepunkter: Organiseringen av samarbeidsbaserte mestringsstrategier blant tamilske flyktningforeldre i Norge. I K. Eide, M. Rugkåsa, H. Vike & N.A. Qureshi (red.), Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Guribye, E. (2018). Two waves, two contexts: On the changing conditions for social networking among Polish migrants in Norway. I K. Slany, E. Guribye, P. Pustulka, & M. Ślusarczyk (red.), Transnational Polish families in Norway: social capital, integration, institutions and care. Warszawa: Peter Lang Publishing.
Guribye, E. & Espegren, A. (2019). Resultatmål i introduksjonsprogrammet for flyktninger (Rapport 20-2019). Kristiansand: NORCE Samfunnsforskning.
Guribye, E., Pustulka, P., Ślusarczyk, M. & Zyzak, B. (2018). Left to their own devices? On the role of Polish diaspora organizations in Norway. I K. Slany, E. Guribye, P. Pustulka & M. Ślusarczyk (red.), Transnational Polish families in Norway: social capital, integration, institutions and care. Warszawa: Peter Lang Publishing.
Gyene, M., Norberg-Schulz, M., Røtnes, R., Myhre & Walbækken, M. (2020) Tilgang på boliger i distriktene og rekruttering av arbeidskraft. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Hamre, K. (2017). Diskriminering. I Vrålstad, S. & Wiggen, K.S. (red.), Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Hansen, H-T., Holmås, T.H., Islam, M.K. & Naz, G. (2014). Sickness absence among immigrants in Norway: does occupational disparity matter? European sociological review, 30(1), 1–12.
Harder, N., Figueroa, L., Gillum, R.M., Hangartner, D., Laitin, D.D., & Hainmueller, J. (2018). Multidimensional measure of immigrant integration. Proceedings of the National Academy of Sciences, 115(45), 11483–11488. DOI: 10.1073/pnas.1808793115
Haugset, A.S., Nilsen, R.D., & Haugum, M. (2015). Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 (TFoU-rapport 2015:19). Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling
Haugsvær, K. (2018). Arbeidsgiveres kjennskap til og bruk av norskprøver for voksne innvandrere. Oslo: Kompetanse Norge.
Heath, A. & Schneider, S.L. (2021). Dimensions of Migrant Integration in Western Europe. Frontiers in Sociology. DOI:10.3389/fsoc.2021.510987
Hellang, Ø. & Espegren, A. (2022). Gloppenmodellen – en fagutdannignsmodell for fremtiden (NORCE-rapport nr. 6-2022, avdeling Helse og samfunn). Kristiansand: NORCE.
Hermansen, A.S. & Midtbøen, A.H. (2022). Etterkommere av innvandrere: mellom integrasjon og utenforskap? I I. Frønes & L. Kjølsrød (red.), Det norske samfunn (8 utg.) (s. 63–89). Oslo: Gyldendal.
Hernes, V., Arendt, J.N., Joona, P.A. & Tronstad, K.R. (2019). Nordic integration and settlement policies for refugees. A comparative analysis of labour market integration outcomes (TemaNord 2019:529). København: Nordisk ministerråd.
Hernes, V., Deineko, O., Myhre, M.H., Liodden, T. & Staver, A.B. (2022). Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway. (NIBR-rapport 2022:11). Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.
Hernes, V. Staver, A.B. & Tønnesen, M. (2020) Indikatorer for ny integreringslov (NIBR-rapport 2020:19). Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.
HK-dir. (2022, 11. januar) Kompetanse og opplæring blant et utvalg innvandrere (Rapport nr. 1/2022). Hentet fra https://hkdir.no/ rapportar/kompetanse-og-opplaering-blant-et-utvalg-innvandrere.
HK-dir. (2022, 25. oktober). Database for statistikk om høyere utdanning. Hentet fra https://dbh.hkdir.no/
Hoen, M.F., Markussen, S. & Røed, K. (2022). Immigration and Economic Mobility.Journal of Population Economics, 35, 1589–1630. DOI: 10.1007/s00148-021-00851-4
Husbanken. (2022, 30. mai). Veileder for saksbehandling. Hentet fra https://husbanken.no/kommune/startlaan/veileder-for-saksbehandling-av-startlaan/
Huseby, J.S. (2022a). Immigration and the Norwegian Labour Movement (masteravhandling). NTNU: Trondheim.
Huseby, J.S. (2022b). Språkvansker blant arbeidsinnvandrere (Faktaflak fra Fafo Østforum). Fafo Østforum.
Høyesteretts dom i Rt-2000 på side 1602.
Haakestad, H. (2021). Mellom fagarbeid og løsarbeid: Kan norske byggfag forsvinne? I Ljunggren, J. & Hansen, M.N. (red.), Arbeiderklassen (s. 233–255). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
IMDi. (2008). Vi blir… Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum (IMDi-rapport 1-2008). Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
IMDi. (2010). Integrering i distriktskommunar. Ein kunnskapsstatus om integreringsprosessar og inkluderingstiltak i distriktskommunar (IMDi-rapport 7-2010). Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
IMDi. (2021a). Integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd for 2021, kap. 291, post 60 (rundskriv 01/2021).
IMDi (2021b). Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2020 Endelig rapport fra Beregningsutvalget august 2021.
IMDi (2021, 21. september). Tilskudd til utvikling av kommunale integreringstiltak. Hentet fra https://www.imdi.no/tilskudd/tilskudd-2021/tilskudd-til-utvikling-av-kommunale-integreringstiltak-2021/
IMDi (2021, 28. desember). Gjennomføring av videregående opplæring blant unge innvandrere. Hentet fra https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/gjennomforing-av-videregaende-opplaring--blant-unge-innvandrere/
IMDi (2022a). Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, oppdatert 15. februar 2022.
IMDi. (2022b). Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner (rundskriv nr. 10-2022).
IMDi. (2022c). Årsrapport for IMDi 2021. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
IMDi (2022d). Et bedre opplæringstilbud til arbeidsinnvandrere Anbefaling om pilotering av regionale norskopplærings- og veiledningssentre for arbeidsinnvandrere og dere arbeidsgivere.
IMDi. (2022, 1. januar). Integreringen i Frøya kommune. Hentet fra https://www.imdi.no/tall-og-statistikk/steder/K5014/befolkning/befolkning_hovedgruppe/enkeltaar/@$u=personer;$y=2021;innvkat5=innvandrere%2Cbef_u_innv_og_norskf%2Cnorskfodte_m_innvf;kjonn=alle
IMDi (2022, 21. februar) Mangfold i arbeidslivet. Hentet fra https://www.imdi.no/mangfold-i-arbeidslivet/
IMDi. (2022, 5. juli). Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Hentet fra https://www.imdi.no/tilskudd/tilskudd-til-nasjonale-ressursmiljo-pa-integreringsfeltet/
IMDi. (2022, 23. august, a). Nettavis på polsk skaper engasjement. Hentet fra https://www.imdi.no/lar-fra-andre/nettavis-pa-polsk-skaper-engasjement-i-kristiansand/
IMDi. (2022, 23. august, b). Språkvenn – en møteplass som bidrar til integrering. Hentet fra https://www.imdi.no/lar-fra-andre/sprakvenn--en-moteplass-som-bidrar-til-integrering/
IMDi (2022, 30. november). Bosetting. Hentet fra https://www.imdi.no/ planlegging-og-bosetting/
IMDi & DSB (2021). Styrket beredskap for personer med innvandrerbakgrunn i kriser Tiltak for myndigheters samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid for en mangfoldig og sammensatt befolkning. Oslo: IMDi/ DSB.
Indeks Nordland. (2022, 18. oktober). Indeks Nordland. Hentet fra https://indeksnordland.no/
Innst. 370 L (2010–2011). Om endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven. Oslo: Kommunal- og forvaltningskomiteen.
Innst. 119 S (2018–2019) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Oppgaver til nye regioner. Oslo: Kommunal- og forvaltningskomiteen.
Innst. 585 S (2020–2021) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Oslo: Utdannings- og forskningskomiteen.
Integreringsforskriften. Forskrift 15. desember 2020 nr. 2912 til integreringsloven.
Integreringsloven. Lov 6. november 2021 nr. 132 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid.
Introduksjonsloven. Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere.
IOM. (2022, 25. oktober). Covid-19 Analytical Snapshot #66: International Remittances Update. Hentet fra https://www.iom.int/sites/g/files/tmzbdl486/files/documents/covid-19_analytical_snapshot_66_international_remittances_update.pdf
Jakobsen, T. S., & Sæther, I. (kommer i 2023). Labour Migration, Employer Preferences and Symbolic Boundary Work. Nordic Journal of Migration Research, 13(1), 1-17. doi:10.33134/njmr.485
JobbAsker. (2022, 22. oktober). JobbAsker Mulighet for alle. Hentet fra https://jobbasker.no/
Jordhus-Lier, D., Aasland, A., Underthun, A. & Tyldum, G. (2011). Fragmenterte arbeidsplasser? En spørreundersøkelse blant hotellarbeidere i Oslo og Akershus. Søkelys på arbeidsmarkedet, 28(4), 355–373.
Jordhus-Lier, D. & Underthun, A. (2021). Fleksibel bemanning og fragmenterte fellesskap på hoteller og varelagre. I Ljunggren, J. & Hansen, M.N. (red.), Arbeiderklassen (s. 127–144). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Justis- og beredskapsdepartementet. (2020). Instruks om endringer i underholdskravet ved førstegangs søknad i andre saker enn familieinnvandring (utlendingsforskriften § 10-7). (Rundskriv GI-17/2020). Hentet fra https://www.udiregelverk.no/rettskilder/departementenes-rundskriv-og-instrukser/gi-172020/
Kalstø, Å. & Kann, I. (2018, 12. desember). Færre på helserelaterte ytelser – friskere befolkning? Arbeid og velferd, 4/2018. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/faerre-pa-helserelaterte-ytelser-friskere-befolkning
Kilskar, S.K, mfl. (2017). Flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen – kartlegging av muligheter og utfordringer (SINTEF-rapport). SINTEF.
Kjeldstadli, K. (red.). (2003). Norsk innvandringshistorie. Bind I–III. Oslo: Pax Forlag.
Kjellberg, A. (2019). Kollektivavtalens täckningsgrad samt organisationsgraden hos arbetsgivarförbund och fackförbund. Lund Universitet.
Kjøllesdal, M., Indseth, T., Iversen, H.H. & Bjertnaes, Ø (2020) Patient experiences with general practice in Norway: a comparison of immigrant groups and the majority population following a national survey. BMC health services research, 20 (1),1-10.
Kochenov, D. & Lindeboom, J. (red.). (2019). Kälin and Kochenov’s Quality of Nationality Index: Nationalities of the World in 2018. Oxford: Hart Publishing.
Kompetansebehovutvalget. (2022). Fremtidige kompetansebehov: Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring (Temarapport 1/2022).
Kompetanse Norge. (2020, 11. desember). Norsktrening. Hentet fra https://www.kompetansenorge.no/sok/?q=norsktrening
Konvensjon om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter – ILO nr. 94. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1949-07-01-1
Korbøl, A. & Midtbøen, A.H. (2018). Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan 1970-1973. Oslo: Universitetsforlaget.
Korseberg, L., Wiers-Jenssen, J., Eide, T., Østby, M.N. & Holtermann, H. (2022). Godkjenning til gavn? Undersøkelse av NOKUTs generelle godkjenningsordning for utenlandsk høyere utdanning. (NIFU Rapport 2022:9). Oslo: NIFU
Kraft, K. (2017). Constructing migrant workers: Multilingualism and communication in the transnational construction site. PhD-avhandling, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
Kunnskapsdepartementet. (2019). Integrering gjennom kunnskap.Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022. Oslo.
Kunnskapsdepartementet. (2020). Rapport fra ekspertgruppe. Forslag til tiltak for å redusere Covid-19-smitte blant innvandrere. Oslo.
Kunnskapsdepartementet. (2021a). Hverdagsintegrering – strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021–2024. Oslo.
Kunnskapsdepartementet. (2021b). Rapport fra ekspertgruppe. Innvandrerbefolkningen under koronapandemien. Smitte, vaksine og konsekvenser for integrering. Oslo.
Kunnskapsdepartementet. (2021c). Tildelingsbrev til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for 2021.
Larsen, E.N. & Di Stasio, V. (2019). Pakistani in the UK and Norway: different contexts, similar disadvantage. Results from a comparative field experiment on hiring discrimination. Journal of Ethnic and Migration Studies, 1201–1221. DOI: 10.1080/1369183X.2019.1622777
Larsen, E.N. (2022). Ansettelsesdiskriminering av etniske minoriteter i Norge. Universitetet i Oslo. Notat utarbeidet for Arbeidsinnvandrerutvalget.
Leirvik, M.S. & Staver, A.B. (2019) Fag- og yrkesopplæring for voksne minoritetsspråklige. Hvordan inkludere flere flyktninger fra introduksjonsprogrammet? (NIBR-rapport 2019:2). Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.
Lerfaldet, H. & Misje, I. (2021). Følgeevaluering av Tilskudd til klippekortordningen. En første delrapport. (Ideas2Evidence-rapport 17:2021). Bergen: Ideas2Evidence.
Lerfaldet, H., Sætrang, S.G., Høgestøl, A., Monsen, M. & Randen, T.G. (2020). Kvalitet i norskopplæring for voksne innvandrere (Ideas2evidence-rapport 6/2020). Bergen: Ideas2Evidence.
Likestillings- og diskrimineringsloven. Lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering.
Lillegård, M. & Seirstad, A. (2013). Introduksjonsordningen i kommunene: En sammenligning av kommunenes resultater (SSB-rapport 55/2013). Oslo/ Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Lillejord, S., Johansson, L., Canrinus, E., Ruud, E. & Børte, K. (2017). Kunnskapsbasert språkarbeid i barnehager med flerspråklige barn – en systematisk forskningskartlegging. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.
Lillevik, R. & Tyldum, G. (2018). En mulighet for kvalifisering – En brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogrammet (Fafo-rapport 2018:35). Oslo: Fafo.
Lønning, D.J. & Teigen, H. (2009). Tilflytting til småstader og distrikt. Kva tiltak verkar? Ein kunnskapsstudie av utviklingsrelevante norske bidrag frå perioden 1999–2009. Hentet fra https://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2013/04/tilflytting-endeleg-versjon-2-.pdf
Mangfoldsprisen. (2021, 22. november). Lerøy Norway Seafoods AS er Norges beste på etnisk mangfold. Hentet fra https://www.mangfoldsprisen.no/artikler/leroy-norway-seafoods-as-er-norges-beste-pa-etnisk-mangfold/
Massey, D.S., Arango, J., Hugo, G., Kouaouci, A., Pellegrino, A. & Taylor, J.E. (1993). Theories of International Migration: A Review and Appraisal. Population and Development Review, 19(3), 431–466.
Maximova-Mentzoni, T., Egeland, C., Askvik, T., Drange, I., Støren, L.A., Røsdal, T. & Vabø, A. (2016). «Å være utlending er ingen fordel»: Karriereløp og barrierer for innvandrere i norsk akademia (AFI-rapport 2016:03). Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap: Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
Meld. St. 40 (2016–2017) Eksport av norske velferdsytelser.
Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner.
Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet.
Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning.
Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.
Microdata (2022. 05. september). Bostøtte. Husstander som har mottatt bostøtte (ved hovedsøker) i minst én måned i 2020, og der innvandringsårsaken var arbeid. Hentet fra https://microdata.no/discovery/variable/no.ssb.fdb/19/INNTEKT_BOSTOTTE
Midtbøen, A.H., Birkvad, S.R. & Erdal, M.B. (2018). Citizenship in the Nordic Countries: Past, Present, Future (TemaNord-rapport). København: Nordisk ministerråd.
Midtbøen, A.H. & Kitterød, R. H. (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(5), 353–369. DOI: 10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04
Midtbøen, A.H. & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. En kunnskapsgjennomgang (ISF-rapport 2015:01). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Midtbøen, A.H., & Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv (ISF-rapport 2012:1). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Midtbøen, A. H. & Quillian, Q. (2021). Forbigående fenomen eller permanent virkelighet? Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet på tvers av tid, sted og generasjoner. Søkelys på arbeidslivet, 28 (3-4), 182–196. DOI: 10.18261/issn.1504-7989-2021-03-04-02
Migration Data Portal. (2022, 7. juni). Remittances. Hentet fra https://www.migrationdataportal.org/themes/remittances
Molstad, C.S., Gulbrandsen, F.B & Steinkellner, A. (2022). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990–2020 (SSB-rapport 2022/3). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Mostue, B.A., Winge, S. & Gravseth, H.M. (2017). Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg (KOMPASS Tema nr. 1. 2017). Trondheim: Arbeidstilsynet.
Mostue, B.A., Nordtømme, M.E. & Winge, S. (2020). Arbeidsskadedødsfall i Norge. Utviklingstrekk 2010–2019, og analyse av årsaksfaktorer i fire næringer (KOMPASS tema nr. 3. 2020). Trondheim: Arbeidstilsynet.
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter. (2020). Situasjonsbeskrivelse 2020. Arbeidslivskriminalitet. Hentet fra https://ntaes.no/reports/NTAES%20Rapport%20Situasjonsbeskrivelse%202020.pdf
NAV. (2012). Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV.
NAV. (2013, 14. mai). Hvis du kommer fra et EU/EØS-land for å arbeide i Norge. Hentet fra https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-norge/relatert-informasjon/hvis-du-kommer-fra-et-eu-eos-land-for-a-arbeide-i-norge
NAV. (2022, 10. mars). Utbetalinger til personer i utlandet. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/utbetalinger-til-personer-i-utlandet
NAV-loven. Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)
Nergaard, K. (2018). Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv. Sluttrapport (Fafo-rapport 2018:38). Oslo: Fafo.
Nergaard, K. (2020). Holdninger til fagorganisering. En undersøkelse blant lønnstakere (Fafo-rapport 2020:33). Oslo: Fafo.
Nergaard, K. (2021). Omfanget av inn- og utleie i norsk arbeidsliv (Fafo-notat 2021:17).
Nergaard, K. (2022, under publisering.). Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2020 og 2021.
Nergaard, K. & Ødegård, A.M. (2022). Organisasjonsgrad blant arbeidsinnvandrere. (Fafo-notat 2022:12). Notat utarbeidet for Arbeidsinnvandrerutvalget.
NIFU (2022, 15. november). Forskning på opplæringstilbud for nyankomne elever. Hentet fra https://www.nifu.no/projects/forskning-pa-opplaeringstilbud-for-nyankomne-elever/
NOKUT. (2022, 26. oktober). Erfaringsrapport: Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Hentet fra https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/erfaringsrapport_godkjenningsordningen-for-utenlandsk-fyo.pdf
Nora (2022, 15. november). Hentet fra https://www.imdi.no/nora/
Nordbø, E.W. (2019, 18. juni). Hvorfor stoppet arbeidsinnvandringen? Hentet fra https://www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2019/hvorfor-stoppet-arbeidsinnvandringen/
Norges Bank. (2021, 7. desember). Regionalt nettverk 4/2021. Hentet fra https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Publikasjoner/Regionalt-nettverk/2021/42021/
Norges Bank. (2022, 14. juni). Regionalt nettverk 2/2022. Hentet fra https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Publikasjoner/Regionalt-nettverk/2022/22022/
Normann, T.M. (2021, 22. november). Barna som vokser opp i lavinntekt. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/barna-som-vokser-opp-i-lavinntekt
NOU 2001: 20 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven).
NOU 2010: 7 Mangfold og mestring.
NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid.
NOU 2011: 14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak.
NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring.
NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring – Finansiering av livsopphold.
NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.
NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.
NOU 2019: 25 Med rett til å mestre – Struktur og innhold i videregående opplæring.
NOU 2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III – Læring og kompetanse i alle ledd.
NOU 2020: 5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelploven).
NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.
NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien
NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene – Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser.
NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv.
NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2
NOU 2022: 13 Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole
OECD. (2015). Settling in: Indicators of Immigrant Integration 2015. Paris: OECD Publishing, Paris. DOI: 10.1787/9789264234024-en
OECD. (2019). OECD Economic Surveys: Norway 2019. Overview: 76.
OECD. (2020). A global profile of emigrants to OECD countries. Younger and more skilled migrants from more diverse countries. Working Paper no. 239
OECD. (2021a). International Migration Outlook. https://doi.org/10.1787/29f23e9d-en
OECD. (2021b). Making Integration Work Language training for adult Migrants. OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/02199d7f-en.
OECD. (2022). Working Together: Skills and Labour Market Integration of Immigrants and their Children in Norway. OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/6109d927-en.
OECD. (2022, 25. oktober). Foreign-born population. Hentet fra https://data.oecd.org/migration/foreign-born-population.htm
OECD. (2022, 26. oktober). Temporary employment. Hentet fra https://data.oecd.org/emp/temporary-employment.htm
OECD. (2022, 26. oktober). Self-employment rate. Hentet fra https://data.oecd.org/emp/self-employment-rate.htm
Olberg, D., Steen, J.R. & Tønder, A.H. (2017). Tariffavtalene som virkemiddel i kompetansepolitikken (Fafo-rapport 2017: 14). Oslo: Fafo.
Opplæringslova. Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
Oslo Economics. (2022). Samfunnsøkonomisk analyse av norskopplæring for arbeidsinnvandrere. Notat utarbeidet for Arbeidsinnvandrerutvalget.
OsloMet. (2022, 25. oktober). Opptak til kompletterende utdanninger. Hentet fra https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/opptak-kompletterende-utdanninger
Osloregionen. (2021). The bureaucratic obstacle course for internationals moving to Norway. Sekretariatet for Osloregionen.
Orupabo, J. & Nadim, M. (2020). Men doing women’s dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway. Gender, Work & Organization, 27(3), 347-361. DOI: 10.1111/gwao.12378
Ot.prp. nr. 28 (2002–2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).
Ot.prp. nr. 50 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv.
Ot.prp. nr. 75 (2007–2008) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Penninx, R. & Garcés-Mascareñas, B. (2016). The Concept of Integration as an Analytical Tool and as a Policy Concept. I B. Garcés-Mascareñas & R. Penninx (red.), Integration Processes and Policies in Europe: Contexts, Levels and Actors. Cham: Springer.
Pettersen, S.V. (red.). (2009). Innvandrere i norske kommuner. Demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken (SSB-rapport 2009/36). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Pettersen, S.V. (2012). Overgang til norsk statsborgerskap 1977-2011 (SSB-rapport 25/2102). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Pettersen, S.V. (2017a). Transnasjonale bånd og tilhørighet. I Vrålstad & Wiggen (red.), Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Pettersen, S.V. (2017b). Statsborgerskap. I Vrålstad & Wiggen (red.), Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Politiet. (2022, 13. oktober). Ventetid for timeavtale når du skal registrere deg som EU/EØS-borger. Hentet fra https://www.politiet.no/tjenester/opphold-i-norge-og-asyl/ventetider/ventetid-for-timeavtale-for-registrering-som-eueos-borger/
Prop. 170 L (2016–2017) Endringer i barnehageloven (krav til norskspråklig kompetanse).
Prop. 89 L (2019–2020) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven).
Prop. 111 L (2020–2021) Endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (samleproposisjon).
Prop. 71 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven mv.
Prop. 131 L (2021–2022) Endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak).
Prop. 1 S (2020–2021) For budsjettåret 2021. Kunnskapsdepartementet.
Prop. 1 S (2021–2022) For budsjettåret 2022. Kunnskapsdepartementet.
Prop. 1 S (2022–2023) For budsjettåret 2023. Kunnskapsdepartementet.
Prop. 1 S (2022–2023) For budsjettåret 2023. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Prop. 78 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022. Finansdepartementet.
Przybyszewska, A. (2020). Habitus Mismatch and Suffering Experienced by Polish Migrants Working below their Qualification Level in Norway. Central and Eastern European Migration Review, 9(2), 71–88. DOI: 10.17467/ceemr.2020.13
Quillian, L. & Midtbøen, A.H. (2021). Comparative Perspectives on Racial Discrimination in Hiring: The Rise of Field Experiments. Annual Review of Sociology, 47, 391–415. DOI: 10.1146/annurev-soc-090420-035144
Rambøll. (2018). FOU-prosjekt 184002Tilrettelagte opplæringstilbud for minoritetsspråklig ungdom (Rambøll-rapport). Oslo: Rambøll.
Rambøll. (2021). Kartlegging av tilbud om språkopplæring og språktrening for voksne innvandrere i Norge og øvrige nordiske land (Rambøll-rapport). Oslo: Rambøll.
Rambøll. (2022). Språktilbud til arbeidsinnvandrere i nordiske land. Skjematisk oversikt. Notat utarbeidet for Arbeidsinnvandrerutvalget.
Rana Utvikling. (2022, 22. oktober). VekstMObilisering. Hentet fra https://ru.no/vekstmobilisering/
Regjeringen. (2019, 11. januar). Lokaldemokrati i et flerkulturelt samfunn. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/Verktoy/lokaldemokrativeilederen/kommunen-og-innbyggerne/lokaldemokrati-i-et-flerkulturelt-samfunn/id2425533/?expand=factbox2617179
Regjeringen. (2021). Hurdalsplattformen. For en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 2021–2025.
Regjeringen. (2021, 26. august). Høyring – Forslag til ny opplæringslov og endringar i friskolelova. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-opplaringslov/id2868810/
Regjeringen. (2022, 4. november). Høyring – Forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag/id2931147/?expand=horingsbrev.
Revold, M.K. (2017). Arbeid og arbeidsmiljø. I Vrålstad. S & Wiggen, K.S (red.), Levekår blant innvandrer i Norge 2016. (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Riksrevisjonen. (2019a). Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid Dokument 3:4 (2019–2020).
Riksrevisjonen (2019b). Riksrevisjonens undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. Dokument 3:12 (2018–2019).
Risberg, A. & Romani, L. (2022). Underemploying highly skilled migrants: An organizational logic protecting corporate ‘normality’. Human Relations, 75(4), 655-680.
Ruud, M.E., Schmidt, L., Sørlie, K., Skogheim, R. & Vestby G.M. (2014). Boligpreferanser i distriktene (NIBR-rapport 2014:1). Oslo: NIBR Norsk institutt for by- og regionsforskning.
Rye, J.F. (2016). Transnasjonale hverdagsliv: Østeuropeisk innvandrerungdom i distrikts-Norge. Tidsskrift for ungdomsforskning. vol. 16 (1). http://hdl.handle.net/11250/2644413
Rye, J.F. (2017). Labour migrants and rural change: The «mobility transformation» of Hitra/Frøya, Norway, 2005–2015. Journal of Rural Studies. vol. 64. http://hdl.handle.net/11250/2470638
Rye, J.F. & M.H. Slettebak. (2020). The new geography of labour migration: EU11 migrants in rural Norway. Journal of Rural Studies 75, 125-131
Rye, J.F. & O’Reilly, K. (red.). (2020). International Labour Migration to Europe’s Rural Regions. London: Routledge.
Rytter, M. (2019). Integration. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.
Rønning, R. (2019). Modell for integrering av flyktninger i norske distriktskommuner. Hentet fra file:///C:/Users/aid6496/Downloads/modell-for-samskaping-mimres%20(5).pdf
Røed, M., & Schøne, P. (2016). Impact of Immigration on Inhabitants’ Educational Investments. The Scandinavian Journal of Economics, 118(3), 433-462. doi:10.1111/sjoe.12159
Røed, M., Schøne, P. & Von Simson, K. (2016) Økonomisk integrering – går det bedre med årene? I D. Kolsrud, M. Røed, P. Svhøne & K. Von Simson (red.), Bidrag og belønning – om innvandrere i det norske arbeidsmarkedet (ISF-rapport 2016:04). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Rørstad, R., Børing, P., Solberg, E. & Carlsten, T.C. (2018). NHOs kompetansebarometer 2018. Resultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2018. (NIFU-rapport 2018:23). Oslo: NIFU.
Røv, V. (2022, 30 mars). 30 prosent færre utstasjonerte de siste 5 årene. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/30-prosent-faerre-utstasjonerte-de-siste-5-arene
Samfunnsøkonomisk analyse. (2017). Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet (Rapport 69-2017). Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse.
Samfunnsøkonomisk analyse. (2019). Eksterne faktorer – Arbeidslivskriminalitet og arbeidsinnvandring (Rapport 2-2019). Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse.
Sandlie, H., C. & Seeberg, M.L. (2012). Fremtidens leiemarked i et internasjonalt arbeidsmarked. (NOVA-notat nr. 1/13). Oslo: NOVA, OsloMet.
Sandvik, H., Hunskaar, S. & Diaz, E. (2012). Immigrants’ use of emergency primary health care in Norway: a registry-based observational study. BMC Health Services Research, 12:308. DOI: 10.1186/1472-6963-12-308.
Schinkel, W. (2017). Imagined societies. A critique of immigrant integration in Western Europe. Cambridge: Cambridge University Press.
Scholten, P. & van Ostaijen, M. (red.). (2018). Between Mobility and Migration: The Multi-Level Governance of Intra-European Movement. Cham: Springer.
SfS BA. (2022, 22. oktober). Skadefri bygg- og anleggsnæring. Hentet fra https://sfsba.no/
Sivertsen, H., Haugum, M., Haugset, A.S., Carlsson, E., Nilsen, R.D & Nossum, G. (2015). Spørsmål til Barnehage-Norge 2014 (TFoU-rapport 2015:1). Steinkjer: Trøndelag Forskning og utvikling.
Sivesind, K.H. & Enjolras, B. (2022). Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: påvirkningsstrategier og tilgang til politiske beslutningsfora (Rapport 2022:3). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://hdl.handle.net/11250/2982675.
Skatteetaten. (2021). Folkeregisterhåndboken 2021. Hentet fra https://www.skatteetaten.no/nn/rettskilder/type/handboker/folkeregisterhandboken/folkeregisterhandboken/
Skatteetaten. (2022, 14 oktober). Slik søker du om skattekort når du er utenlandsk arbeidstaker. Hentet fra https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/jeg-er-utenlandsk-arbeidstaker/veiviser---slik-soker-du-om-skattekort-for-utenlandsk-arbeidstaker/
Skatteetaten. (2022, 14. oktober). Slik søker du om skattekort når du er utenlandsk arbeidstaker. Hentet fra https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/jeg-er-utenlandsk-arbeidstaker/veiviser---slik-soker-du-om-skattekort-for-utenlandsk-arbeidstaker/
Skatteetaten. (2022, 22. oktober). Flytte til Norge. Hentet fra https://www.skatteetaten.no/person/utenlandsk/flytte/til-norge?277269=311385
Skiple, J.K., Christensen, D.A., Bergh, J. & Holmås, T.H. (2022). Analyse av politisk deltakelse blant arbeidsinnvandrere. NORCE. Notat utarbeidet for Arbeidsinnvandrerutvalget.
Skåholdt, A. & Olsen, D.S. (2019). Forberedt for fag: En undersøkelse av prøveordning med fagopplæring i Kompetansepluss arbeid (NIFU-arbeidsnotat 2019:20). Oslo: NIFU.
Slettebak, M.H. (2020). Does international labour migration affect internal mobility in rural Norway? I J.F. Rye & K. O’Reilly (red.), International Labour Migration to Europe’s Rural Regions. London: Routledge.
Slettebak, M.H. (2022). Labour migration to rural Norway (doktorgradsavhandling). NTNU, Trondheim.
Slettebak, M. H. & Rye, J. F. (2022). Social (Im)mobility in Low-skilled and Low-wage Immigrant Niches. Nordic Journal of Working Life Studies. DOI:10.18291/njwls.132265
Ślusarczyk, M., Wærdahl, R. & Strzemecka, S. (2018). Polish children and their parents adapting to a new school reality in Norway. I Slany mfl. (red.), Transnational Polish families in Norway: social capital, integration, institutions and care. Warszawa: Peter Lang Publishing.
Sokół-Rudowska, M. (2019). Polskie organizacje imigranckie w Norwegii – raport podsumowujący. Centre of Migration Research. University of Warsaw.
Solheim, M.C.W. (2017). Innovation, space, and diversity (doktorgradsavhandling). Stavanger: Universitetet i Stavanger.
Sosialtjenesteloven (2009). Lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
SSB. (2017, 18. januar). Mottakere av NAV-ytelser i utlandet. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/flest-med-alderspensjon-og-barnetrygd-i-utlandet
SSB. (2022, 5. mai). 09493: Innvandreres bruk av fastlege, etter alder og landbakgrunn 2010–2021. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/09493/
SSB. (2022, 1. juni). Statistikkbanken. 12272: Minoritetsspråklige barn i barnehager 1-5 år (K) 2015-2021. Hentet fra https://www.ssb.no/ statbank/table/12272
SSB. (2022, 7. juli). Innvandrere etter innvandringsgrunn, definisjoner. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn
SSB (2022, 3. oktober). Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, tabell 7. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/introduksjonsordningen-for-nyankomne-innvandrere
SSB. (2022a, 25. oktober). Framskrevet folkemengde i 2060. Hentet fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring
SSB. (2022b, 25. oktober). Innvandrere etter innvandringsgrunn 1994-2020. Hentet fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring
Stachowski, J. (2021). To be or to belong? Processes of (g)ocalized integration among Polish migrants in rural Norway (doktorgradsavhandling). NTNU, Trondheim.
STAMI. (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse (STAMI-rapport, årgang 19, nr. 3). Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt
STAMI. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse (STAMI-rapport, årgang 22, nr. 4). Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt
Steinkellner, A. (2017, 26. juni). Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen? Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hvordan-gar-det-med-innvandrere-og-deres-barn-i-skolen
Steinkellner, A. (2022, 28. juni). Hvem er arbeidsinnvandrerne fra de nyeste EU-landene? Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/hvem-er-arbeidsinnvandrerne-fra-de-nyeste-eu-landene
Sterud, T., Tynes, T., Sivesind Mehlum, I., Veiersted, K.B., Bergbom, B., Airla, A., Brendler-Lindqvist, M., Hviid, K. & Flyvholm, M. -A. (2018). A systematic review of working conditions and occupational health among immigrants in Europe and Canada. BMC Public Health, 18 (770). DOI: 10.1186/s12889-018-5703-3.
Stiberg-Jamt, T, Meltevik, S., Weigel, B. & Løkken, J. (2018). Forstudie til barnehageprosjektet «fra beste til neste praksis» Kartlegging av språkarbeid i barnehager i Groruddalen (Oxford Research-rapport). Kristiansand: Oxford Research.
St.meld. nr. 45 (1968–69). Om arbeidsmarkedspolitikken.
St.meld. nr. 2 (2005–2006). Revidert nasjonalbudsjett 2006.
St.meld. nr. 9 (2005–2006). Om overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS-landa mv.
St.meld. nr. 18 (2007–2008). Arbeidsinnvandring.
St.prp. nr. 1 (2003–2004) Kommunal- og regionaldepartementet.
Strøm, M. & von Simson, K. (2020). Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018: Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater. (ISF-rapport 2020:12). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Søholt, S., Trondstad, K.R. & Bjørnsen, H.M. (2014). Innvandrere og sysselsetting i et regionalt perspektiv En kunnskapsoppsummering (NIBR-rapport 2014:25). Oslo: NIBR Norsk institutt for by- og regionsforskning.
Søholt, S., Trondstad, K.R. & Vestby, G.M. (2015). Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering (NIBR-rapport 2015:20). Oslo: NIBR Norsk institutt for by- og regionsforskning.
Søholt, S., Ødegård, A.M., Lynnebakke, B. & Eldring, L. (2012). Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked og nasjonalt boligmarked (samarbeidsrapport NIBR/Fafo). Oslo: NIBR/ Fafo.
Sørvoll, J. og Løset, G., K. (2017). Samfunnsvirkninger av boligpolitikk. Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner. (NOVA rapport 3/2017). Oslo: NOVA.
Sørvoll, J. Gulbrandsen, L, Nordvik, V., Ruud, M.E., Sandlie, H. C., Skogheim, R & Vestby, G. M.(2020). Mobilitet blant eldre på boligmarkedet –holdninger, drivere og barrierer. (NOVA-rapport nr. 5/20). Oslo: NOVA, OsloMet.
Svarstad, E. & Dapi, B. (2022). De varig lavlønte – omfang og kjennetegn (Fafo-rapport 2022:02). Oslo: Fafo.
Takle, M. (2015). Immigrant organisations as schools of bureaucracy. Ethnicities, 15(1), 92–111.
Talberg, N. (2019). Fra festtaler til realitet. Bruken av kompetansebestemmelsene i tariffavtalene i privat sektor (Fafo-rapport 2018:37). Oslo: Fafo.
Tankesmien Agenda. (2020) Fagforeninger som integreringsarena i polariseringens tid – Hvordan rekruttere innvandrere til fagforeninger. (Agenda-notat 05/2020). Oslo: Tankesmien Agenda.
Thorsdalen, B. (2015). En demografisk beskrivelse av arbeidsinnvandrere fra EU/EØS og deres familier (SSB-rapport 2015/03). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Thorsen, L.R. (2017). Vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet? (SSB-rapport 2017/6). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Thorsen, L.R. (2019, 4. juni). Innvandrere med lav inntekt dårligere stilt enn andre med lav inntekt. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-med-lav-inntekt-darligere-stilt-enn-andre-med-lav-inntekt
Thorshaug, K., Valenta, M. & Berg, B. (2009). Arbeidsinnvandring Konsekvenser for det kommunale apparatet (IMDI-rapport 1-2009). NTNU Samfunnsforskning/ IMDi
Tolgensbakk, I. (2020). Evaluering av Regjeringens nasjonale integreringskonferanse. CNOVA-notat 5/2020). Oslo: NOVA, OsloMet.
Tronstad, K.R. (2015). Introduksjonsprogram for flyktninger i norske kommuner Hva betyr organiseringen for overgangen til arbeid og utdanning? (NIBR-rapport 2015:2). Oslo: NIBR Norsk institutt for by- og regionsforskning.
Trotter, S.R. (2019). Leavening society: the role of religious organisations in integration processes in Norway (doktorgradsavhandling). University of Glasgow, Glasgow.
Trygstad, S.C., Andersen, R.K., Jordfald, B. & Nergaard, K. (2018). Renholdsbransjen sett nedenfra (Fafo-rapport 2018:26). Oslo: Fafo.
Tveit, S.K.M., Sandset, T. & Michelet, K. (2022). Kunnskapsoppsummering om rasisme og diskriminering: Hva vet vi, blindsoner og veien videre. Oslo: Minotenk.
UDI. (2011a). Opphold på selvstendig grunnlag for EØS-borgere. (Retningslinje 2011-037). Hentet fra https://www.udiregelverk.no/rettskilder/udi-retningslinjer/udi-2011-037/
UDI. (2011b). Oppholdstillatelse til religiøse ledere og lærere. (Retningslinje 2011-046). Hentet fra https://www.udiregelverk.no/rettskilder/udi-retningslinjer/udi-2011-046/
UDI. (2014a). Oppholdstillatelse til faglærte. (Retningslinje 2014-018). Hentet fra https://www.udiregelverk.no/rettskilder/udi-retningslinjer/udi-2014-018/
UDI. (2014b). Oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende. (Retningslinje 2014-009). Hentet fra https://www.udiregelverk.no/rettskilder/udi-retningslinjer/udi-2014-009/
UDI. (2021, 15 april). UDI 2021-006 Opptak av biometri og saksopprettelse i utlendingssaker. Hentes fra https://www.udiregelverk.no/rettskilder/udi-retningslinjer/udi-2021-006/#2.1.2.1._Hvilke_saks-%20typer_det_skal
UDI. (2022, 30. november). Vurdering av antall som vil søke beskyttelse i Norge i 2022 og 2023 (per oktober 2022). Hentet fra https://www.udi.no/ statistikk-og-analyse/statistikknotater/vurdering-av-antall-som-vil-soke-beskyttelse-i-norge-i-2022-og-2023-oktober-2022/
Umblijs, J., Orupabo, J. & Drange, I. (2022). Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i norske virksomheter (ISF-rapport 2022:3). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Utdanningsdirektoratet. (2020, 17. desember). Fakta om grunnskolen 2020-21. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/fakta-om-grunnskolen/fakta-om-grunnskolen/#farre-elever-far-sarskilt-norskopplaring
Utdanningsdirektoratet. (2022a). Rapport uke 37. Barnehagetilbudet til nyankomne barn og unge fra Ukraina i førskolealder (1-6 år).
Utdanningsdirektoratet (2022b): Rapport uke 41. Opplæringstilbudet til nyankomne barn og unge fra Ukraina i grunnskolealder (6-15 år)
Utdanningsdirektoratet (2022, 23. mai). Tilsyn med offentlige skoler. Hentet fra https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/tilsyn-med-offentlige-barnehager-og-skoler/#a162487
Utdanningsdirektoratet. (2022, 27. oktober). Utdanningsspeilet 2022. Hentet fra https://www.udir.no/utdanningsspeilet
Utdanningsdirektoratet. (2022, 11. november). Videreutdanning for lærere – søknader. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/videreutdanning-for-larere-soknader/
Utlendingsforskriften. Forskrift av 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her.
Utlendingsloven. Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her.
Valen, N., Kindt, M.T. & Bjørnset, M. (2021). Norskprøven: god løsning eller feil problembeskrivelse? Søkelys på arbeidslivet, Vol. 38, Utg. 3–4, 257–274.
von Simson, K. (2019). Kunnskapsoversikt: Effekter av arbeidsmarkedstiltak mv på arbeidstilbud og sysselsetting, norske erfaringer. Institutt for samfunnsforskning. Utarbeidet på oppdrag for Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe.
von Simson, K. & Umblijs, J. (2019). Boforhold og velferd (ISF-rapport 2019:2). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
von Simson, K. & Umblijs, J. (2019). Vanskeligstilte på boligmarkedet – dynamikk og tilstandsavhengighet. Tidsskrift for boligforskning Vol. 2, N. 2., 84–111.
Vrålstad, S. (2017). Bolig og boligforhold. I Vrålstad. S & Wiggen, K.S (red.), Levekår blant innvandrer i Norge 2016. (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Vrålstad, S. & Wiggen, K.S. (red.). (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Waldinger, R. & Lichter, M.I. (2003). How the Other Half Works: Immigration and the Social Organization of Labor. Berkeley: University of California Press.
White, A., Grabowska, I., Kaczmarczyk, P. & Slany, K. (red.). (2018). The Impact of Migration on Poland: EU Mobility and Social Change. London: UCL Press.
Wiggen, K.S. (2017). Om presentasjonen av resultatene. I Vrålstad. S & Wiggen, K.S (red.), Levekår blant innvandrer i Norge 2016. (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Winge, S. (2012). Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere. (KOMPASS Tema nr. 2. 2012). Trondheim: Arbeidstilsynet
With, M.L. (2017). Ubetalt arbeid. I Vrålstad. S & Wiggen, K.S (red.), Levekår blant innvandrer i Norge 2016. (SSB-rapport 2017/13). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Wollebæk, D. & Segaard, S.B. (2011). Sosial kapital – hva er det og hvor kommer det fra? I Wollebæk, D. & Segaard, S.B. (red.), Sosial kapital i Norge (s. 25–49). Oslo: Cappelen Damm.
Wærdahl, R. (2016). The Invisible Immigrant Child in the Norwegian Classroom: Losing Sight of Polish Children’s Immigrant Status Through Unarticulated Differences and Behind Good Intentions. Central and Eastern European Migration Review, 1–16. DOI: 10.17467/ceemr.2016.01
Zahl-Thanem, A. & Haugen, M.S. (2019). Attitudes toward immigrants in rural Norway. A rural-urban comparison. Sociologia Ruralis, 59, 685–700. DOI: 10.1111/soru.12251
Ødegård, G. (2010). Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn – En studie om integrasjon og sosial kapital. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2010-6.
Ødegård, A.M & Andersen, R.K. (2011). Østeuropeisk arbeidskraft i hotell, verft, fiskeindustri og kjøttindustri (Fafo-notat 2011:21). Oslo: Fafo.
Ødegård, A.M. & Andersen, R.K. (2020). Norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet (2. utg.). (Fafo-rapport 2020: 27). Oslo: Fafo.
Ødegård, A.M., & Andersen, R.K. (2021). Arbeids- og levekår for bosatte arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen (Fafo-rapport 2021:14). Oslo: Fafo.
Ødegård, A.M., Andersen, R.K., Dapi, B. & Aagestad, C. (2022). Arbeidsinnvandrere fra tredjeland (Fafo-rapport 2022:17). Oslo: Fafo.
Ødegård, A.M., Andersen, R.K., Jordfald, B., Nergaard, K. & Trygstad, S.C. (2020). Utelivsbransjen – utvikling i arbeidsforhold etter 2014. (Fafo-rapport 2020: 26). Oslo: Fafo.
Ødegård, A.M. & Bråten, M. (2020). Arbeidsinnvandring og utfordringer for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i norske byggenæring i Sund konkurrens i byggbranschen. Stockholm: Byggföretagen.
Østby, L. & Aalandslid, V. (2020). Innvandring og innvandrere i Norden: En komparativ analyse (SSB-rapport 2020/40). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Østhus, A. (2021, 13 desember). Sekularisering i Norge. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/religion-og-livssyn/artikler/sekularisering-i-norge.
Østrem, N.O. (2014). Norsk utvandringshistorie (2. utg.). Oslo: Samlaget.
Aagestad, C., Brænden K. & Bøckmann E. (2021). Arbeidsinnvandrere fra tredjeland – kunnskapsoppsummering (Fafo-rapport 2021:05). Oslo: Fafo og Agenda Kaupang.
Aamodt, I. (2022, 9. juni). Viken er mest avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/viken-er-mest-avhengig-av-utenlandsk-arbeidskraft
Åpenhetsloven. Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
Aarsæther, F. (2021). Learning environment and social inclusion for newly arrived migrant children placed in separate programmes in elementary schools in Norway, Cogent Education, 8:1, 1932227, DOI: 10.1080/2331186X.2021.1932227