NOU 2022: 18

Mellom mobilitet og migrasjon — Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekk i regelverket for inntektssikringsordninger per 1.1.2022

Ytelse

Sykepenger

Arbeidsavklaringspenger

Uføretrygd

Dagpenger

Tiltakspenger

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven (sosialhjelp)

Kvalifiseringsstønad

Barnetrygd

Kontantstøtte

Foreldrepenger og engangsstønad

Inngangskrav

Inntektsevnen må være redusert med minst 20 pst. pga. sykdom eller skade.

Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 pst.1 Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.

Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 pst.2 pga. sykdom, skade eller lyte.

Arbeidstiden må være redusert med minst 50 pst. som følge av arbeidsledighet.

Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og at mottaker ikke mottar andre ytelser.

Personen kan ikke forsørge seg selv gjennom arbeid, egne midler eller andre økonomiske rettigheter.

Programmet har bl.a. vilkår knyttet til vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og behov for tett bistand.

Barnetrygd gis for alle barn bosatt i Norge uten behovs eller inntektsprøving.

Utvidet barnetrygd kan gis til enslig mor eller far.

Enslige forsørgere med rett til utvidet barnetrygd og full overgangsstønad, og som har barn i alderen 0 til 3 år, har rett til et småbarnstillegg

Utbetales til familier med ettåringer som ikke går i barnehage med offentlig driftstilskudd.

Hovedvilkåret for rett til foreldrepenger er yrkesaktivitet med pensjonsgivende inntekt, over halvparten av grunnbeløpet på årsbasis, i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til.

Mødre uten opparbeidet rett til foreldrepenger har rett på en engangsutbetaling i form av engangsstønad.

Inngangskrav knyttet til opptjening/ medlemskap i folketrygden3/opphold i Norge

Fire ukers arbeid.4

Årlig inntekt over 0,5 G.

Krav til medlemskap i folketrygden.

Ingen krav til tidligere inntekt.

Hovedregel er fem års forutgående medlemskap når krav framsettes.5

Ingen krav til tidligere inntekt.

Hovedregel er fem års forutgående medlemskap før uførheten inntraff.6

Enten arbeidsinntekt siste 12 måneder eller gjennomsnittlig inntekt siste 36 måneder, avhengig av hva som er høyest.7

Krav til medlemskap i folketrygden.

Ingen krav til tidligere inntekt.

Må ha lovlig opphold i Norge. Ingen krav om medlemskap i folketrygden.

Ingen krav til tidligere inntekt.

Gjelder alle som oppholder seg i Norge. I forskrift begrenses rettighetene for utenlandske statsborgere i enkelte situasjoner.

Ingen krav til tidligere inntekt.

Gjelder alle som oppholder seg i Norge. I forskrift begrenses rettighetene for utenlandske statsborgere i enkelte situasjoner.

Gis til alle barn bosatt i Norge, men regnes som familieytelse etter trygdeforordningen.

Tilgjengelig for alle barn bosatt i Norge, men regnes som familieytelse etter trygdeforordningen.

Krav til medlemskap i folketrygden.

Hovedvilkåret for rett til foreldrepenger er yrkesaktivitet med pensjonsgivende inntekt, over halvparten av grunnbeløpet på årsbasis, i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til.

Beregningsgrunnlag8

For arbeidstakere og frilansere fastsettes sykepengegrunnlaget som utgangspunkt ut fra inntekt rapportert til a-ordningen de tre siste månedene før arbeidsuførheten.9

Sykepengegrunnlaget begrenses til 6 G.

Høyeste av pensjonsgivende inntekt året før arbeidsevnen ble nedsatt eller gjennomsnittet av de tre siste årene.

Inntekter opp til 6 G tas med i beregningsgrunnlaget.

Gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt de tre beste av de siste fem årene før uførheten inntraff.

Inntekter opp til 6 G tas med i beregningsgrunnlaget.

Høyeste av arbeidsinntekt siste 12 måneder, eller gjennomsnittlig inntekt de siste 36 måneder.10

Inntekter opp til 6 G tas med i beregningsgrunnlaget.

Etter avtjent verneplikt settes beregningsgrunnlaget til 3 G og maksimal varighet er 26 uker.

Ikke aktuelt (fast sats)

Ikke aktuelt

Ikke aktuelt (fast sats)

Ikke aktuelt (faste satser).

Ikke aktuelt (faste satser).

Foreldrepenger beregnes som sykepenger. Selvstendig næringsdrivende gis foreldrepenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget.

Foreldrepengegrunnlaget begrenses til 6 G.

Brutto kompensasjonsgrad11

100 pst. av beregningsgrunnlaget for arbeidstakere og frilansere.

80 pst. av beregningsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende.

66 pst. av beregningsgrunnlaget

66 pst. av beregningsgrunnlaget.

62,4 pst. av beregningsgrunnlaget (dagsats 2,4 promille).

Enten 100 pst. av beregningsgrunnlaget i en stønadsperiode på 49 uker, eller 80 pst. av beregningsgrunnlaget i en stønadsperiode på 59 uker.

Minsteytelse/ fast sats

Fast sats på 2G eller 2/3 av 2 G for personer under 25 år

2,28 G (gift)

2,33 G (gift og mottok uførepensjon før 2015)

2,48 G (enslig)

2,66 G (gift, ung ufør)

2,91 G (enslig, ung ufør)1213

255 kroner per dag

Omregnet til årlig ytelse (260 dager), tilsvarer den faste satsen 0,6 G

Stønaden utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov. Det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre mottaker et forsvarlig livsopphold.

Det gis statlige veiledende retningslinjer med satser for økonomisk stønad. (Satsene per 1.1.2022: 78 600 for enslige og 131 400 for ektepar/samboere årlig)

Fast sats på 2 G eller ⅔ av 2 G for personer under 25 år.

20 112 kroner per barn per år for barn fra 0 år til og med måneden før barnet fyller 6 år. For barn i alderen 6 – 18 år er satsen 12 648 kroner per år.

Utvidet barnetrygd utgjør 12 648 kroner i året.

Småbarnstillegget utgjør 7 920 kroner i året.

Satsen for full kontantstøtte er 7 500 kroner per måned. Det er graderte satser for kontantstøtte avhengig av hvor lang oppholdstid barnet har i barnehagen.

Satsen for engangsstønad til mødre uten opptjent rett til foreldrepenger er 90 300 kroner.

Tillegg ved omsorg for barn

27 kroner per barn per dag til alle med barn (7 020 kroner i året)

Barnetillegg og ytelse kan maksimalt utgjøre 90 pst. av beregningsgrunnlaget.14

Behovsprøvd barnetillegg (maks 0,4 G/43 914 kroner i året per barn).15

Barnetillegg og ytelse kan maksimalt utgjøre 95 pst. av tidligere inntekt.16

17 kroner per dag per barn (4 420 kroner i året).

Barnetillegg og ytelse kan maksimalt utgjøre 90 pst. av beregningsgrunnlaget.

50 kroner per dag per barn (13 000 kroner i året)

Gjenspeiles bl.a. ved at de statlige veiledende satsene er høyere for personer med barn (satsene er fra 38 400 kroner til 51 600 kroner årlig per barn).

27 kroner per barn per dag til alle med barn (7 020 kroner i året)

Maksimal varighet

Ett år.

(Ev. 248 dager i løpet av tre år).

Tre år.

Kan forlenges i inntil to år dersom medlemmet allerede er i arbeid og anses å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen, eller anses å være nær ved å kunne skaffe eller gå tilbake til arbeid. Det er et vilkår at medlemmet har eller kan oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent.

Stønadsperioden kan også forlenges dersom medlemmet deltar i opplæringstiltak.

Fram til og med måneden vedkommende fyller 67 år.

To år.

Ett år hvis inntekten (jf. inngangskravet) er under 2 G.

Stønad kan utbetales så lenge tiltaket varer.

Ingen fastsatt tidsbegrensning.

Inntil to år med mulighet for forlengelse i ett år når særlige grunner tilsier det.

Barnetrygden gis fra og med kalendermåneden etter at barnet er født, og til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år

Kan maksimalt gis i 11 måneder, det vil si fra barnet fyller 13 måneder til og med måneden barnet fyller 23 måneder

I hovedsak 49 uker ved valg av 100 pst. kompensasjon, eller 59 uker ved 80 pst. kompensasjon. Foreldrepenger må tas ut innen barnet fyller tre år.

Ved tvilling- eller trillingfødsel er stønadsperioden lenger.

Avkortning mot arbeidsinntekt og graderingsintervall

Ytelsen graderes på grunnlag av reduksjon i arbeidstid og/eller inntektstap (20 til 100 pst.).

Det er et vilkår at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er redusert med minst 20 pst for at man skal få rett til sykepenger.

Det gis fulle arbeidsavklaringspenger til et medlem som har tapt hele arbeidsevnen. Arbeidsavklaringspenger skal reduseres mot faktisk eller forventet antall arbeidstimer mottaker kan jobbe.

Mottaker kan jobbe inntil 60 pst. før ytelsen faller bort (inntil 80 pst. i maksimalt 12 måneder når medlemmet er nær ved å komme i fullt arbeid).

Ved innvilgelse av uføretrygd graderes ytelsen som hovedregel fra 50 til 100 pst.17

Ved full uføretrygd avkortes inntekt som overstiger fribeløpet på 0,4 G:18 100 kroner i arbeidsinntekt fører typisk til at ytelsen blir redusert med 66 kroner.19

Mottaker kan jobbe eller ha en inntektsevne på inntil 80 pst. før ytelsen faller bort.20

Avkortes på grunnlag av timer i lønnet og ulønnet arbeid. Arbeidede timer vurderes mot den arbeidstiden vedkommende hadde forut for ledigheten.

Mottaker kan jobbe inntil 50 pst. av sin tidligere arbeidstid før ytelsen faller bort.

Tiltaksdeltakere som mottar lønn fra tiltaksarrangør har ikke krav på tiltakspenger for tiden de mottar lønn.

Avkortes ikke mot inntekt fra arbeid utenom tiltaksdeltakelsen.

Kan reduseres 100 pst. mot arbeidsinntekt mv.: 100 kroner i arbeidsinntekt kan føre til at ytelsen blir redusert med 100 kroner.

Reduseres etter antall timer i inntektsgivende arbeid.

Mottaker kan ha inntil 50 pst. stilling før ytelsen faller bort.

Ikke aktuelt (faste satser).

Ikke aktuelt (faste satser).

Foreldrepenger kan frivillig graderes mot delvis arbeid.

Aktivitetskrav

Medvirknings- og aktivitetsplikt: ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplan/ i dialogmøter. Ta imot tilbud om behandling, tilrettelegging og arbeidsutprøving.

Medlemmet har plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker

Krav om aktiv behandling, deltakelse på et arbeidsrettet tiltak, eller annen oppfølging med sikte på at vedkommende skal skaffe seg eller beholde arbeid.

Plikter å bidra aktivt i prosessen, medvirke til å utarbeide aktivitetsplan og å gjennomføre fastsatt aktivitet. Meldeplikt.

Ingen.

Må være «reell arbeidssøker». Dvs. arbeidsfør, aktiv arbeidssøking, både deltid og heltid, full yrkesmessig og geografisk mobilitet, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Meldeplikt og møteplikt.

Må delta på arbeidsmarkedstiltak.

Tiltakspenger utbetales kun for de dager man faktisk møter opp på tiltaket.

Det kan settes vilkår som bl.a. må ha nær sammenheng med vedtaket.

Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Dersom manglende norsk- eller samiskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det vurderes å stille vilkår om norsk- eller samiskopplæring. Dersom vedkommende har hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram og manglende norskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det stilles vilkår om norskopplæring med mindre tungtveiende grunner taler mot det.

Obligatorisk deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, 37,5 timer i uken.

Stønaden utbetales etterskuddsvis på bakgrunn av registrert frammøte.

Ikke aktuelt (faste satser).

Ikke aktuelt (faste satser).

Ikke aktuelt.

Supplerende ordninger fra arbeidsgiver o.l.

Alle offentlige ansatte får full lønn ved sykdom selv om lønnen overstiger 6 G.

I 2019 fikk rundt 50 pst. av arbeidstakere i private virksomheter med mer enn 10 ansatte full lønn ved sykdom selv om lønnen overstiger 6 G.

Alle grupper har i utgangspunktet rett til sykepenger fra folketrygden fra 17. dag. Arbeidstakere har i tillegg rett til sykepenger fra arbeidsgivere de første 16 dagene.

Alle offentlige ansatte har ordninger som gis i kombinasjon med både arbeidsavklaringspenger og uførhet med dekning opp til 12 G. Utbetaling varierer, men beregninger indikerer at i gjennomsnitt er den samlede kompensasjonsgraden etter skatt for statlige og kommunalt ansatte hhv. 80 og 85 pst.

Ingen plikt i privat sektor, men flere har ordninger som gir høyere ytelse ved arbeidsavklaringspenger og uførhet

Alle offentlige ansatte har ordninger som gis i kombinasjon med både arbeidsavklaringspenger og uførhet med dekning opp til 12 G. Utbetaling varierer, men beregninger indikerer at i gjennomsnitt er den samlede kompensasjonsgraden etter skatt for statlige og kommunalt ansatte hhv. 80 og 85 pst.

Ingen plikt i privat sektor, men flere har ordninger som gir høyere ytelse ved arbeidsavklaringspenger og uførhet

Ikke aktuelt

Ikke aktuelt

Ikke aktuelt

Ikke aktuelt

Ikke aktuelt.

Ikke aktuelt.

1 Dersom mottaker har nedsatt arbeidsevne på grunn av yrkesskade, må arbeidsevnen være redusert med minst 30 prosent.

2 Dersom mottaker kommer inn i ordningen fra arbeidsavklaringspenger, må inntektsevnen være redusert med minst 40 prosent. For uføre med yrkesskade gjelder en grense på 30 prosent.

3 Alle som er arbeider i, eller er bosatt i Norge er pliktige medlemmer av folketrygden. Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart i minst tolv måneder.

4 Likestilt med å være i arbeid er tidsrom den sykmeldte har mottatt ytelse til livsopphold etter folketrygdloven kapittel 4 (dagpenger), 8 (sykepenger), 9 (stønad ved sykt barn mm) eller 14 (foreldrepenger).

5 Kravet til forutgående medlemskap/botid økte fra tre til fem år for en rekke ytelser i folketrygden, herunder arbeidsavklaringspenger, fra 1.1.2021, jf. Prop.10 L/2019-2020 og Kongelig res. 18.desember 2020 nr. 2860.

6 Kravet til forutgående medlemskap/botid økte fra tre til fem år for en rekke ytelser i folketrygden (alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, AAP og stønad til enslig mor eller far fra 1.1. 2021, jf. Prop. 10 L/2019-2020 og Kongelig res. 18.desember 2020 nr. 2860.

7 Likestilt med arbeidsinntekt er svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger.

8 Pensjonsgivende inntekt er først og fremst vanlig arbeidsinntekt og tilsvarer som hovedregel personinntekt etter skatteloven. Personinntekt omfatter ellers bl.a. pensjonsinntekter, livrenter og næringsinntekter. Sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger og kvalifiseringsstønad er pensjonsgivende inntekt. Overgangsstønad, introduksjonsstønad, uføretrygd, supplerende stønad for personer med kort botid og pensjoner fra folketrygden er personinntekt, men likevel ikke pensjonsgivende inntekt. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er verken personinntekt eller pensjonsgivende inntekt.

9 For selvstendig næringsdrivende fastsettes sykepengegrunnlaget som hovedregel ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene.

10 I inntektsbegrepet her inngår arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger.

11 Kompensasjonsgrad gjelder her kun hovedytelse, ekskludert ev. tillegg (eks. barnetillegg) og før skatt. Mottakere med lav eller ingen tidligere inntekt mottar minsteytelse. For disse vil kompensasjonsgraden være høyere enn oppgitt her.

12 For unge uføre er det et tilleggsvilkår at inntektsevnen er nedsatt før fylte 26 år, samt strengere krav til dokumentasjon og sykdommens alvorlighet.

13 Som fotnote 12.

14 For mottakere av minsteytelsen, måles ytelse og barnetillegg mot det beregningsgrunnlaget som ville ha gitt en utbetaling som tilsvarer minsteytelsen (dvs. om lag 3,03 G).

15 Gjennomsnittlig G for 2022 er nå brukt.

16 For uføre som har lav eller ingen tidligere inntekt, fastsettes et minstenivå på 3,3 G (gifte/samboende) og 3,5 G (enslige). I budsjettforliket for 2019 ble det enighet om at taket på barnetillegg for uføre økes fra 95 til 99 prosent av tidligere inntekt, med virkning fra 2020.

17 Dersom mottaker kommer inn i ordningen fra arbeidsavklaringspenger, kan uføretrygden graderes fra 40 prosent. Dersom mottaker har yrkesskade, kan uføretrygden graderes fra 30 prosent.

18 For uføre som innvilges en gradert uføretrygd fastsettes et beløp basert på gjenværende inntektsevne som kommer i tillegg til fribeløpet på 0,4 G.

19 Det er her forutsatt jevn inntekt før uførhet (målt i G), og at inntektene som inngår i beregningsgrunnlaget for uføretrygd er over nivået som gir minsteytelse og under taket på 6 G.

20 Uføretrygden graderes etter hvor stor andel av inntektsevnen personen har tapt, og ved innvilgelsen av ytelsen fastsettes det en inntektsgrense for hvor mye inntekt den uføre kan ha ved siden av uføretrygden uten at trygden reduseres. Ved inntekt over denne grensen, blir utbetalingen redusert med en andel av den overskytende inntekten, men den fastsatte uføregraden endres ikke.

Til forsiden