4 Ord og begreper

I det følgende redegjør utvalget for valg av terminologi og betydningen av ulike sentrale ord og begreper som er benyttet i rapporten.

Adopsjonsformidler: Privat organisasjon som formidler adopsjoner fra utlandet. Utvalget bruker «adopsjonsformidler» (evt. «formidlingsorganisasjon») fremfor «adopsjonsorganisasjon» for å unngå sammenblanding med andre organisasjoner for adopterte og adoptivfamilier.

Adopsjonsmyndighetene: Utvalget bruker betegnelsen «adopsjonsmyndighetene» som en samlebetegnelse på de offentlige organene som til ulike tider har hatt ansvar for regulering, saksbehandling og oppfølging av utenlandsadopsjon til Norge. Begrepet omfatter både direktorats- og departementsnivå, og brukes når det ikke er grunn til å skille mellom dem.

Adoptivbarn/adoptert: Utvalget bruker «adoptert» når det henvises til voksne personer som er adoptert. Adoptivbarn brukes når det henvises til mindreårige adopterte.

Adoptivforeldre/adoptivsøkere: Utvalget unngår begrepet «adoptanter», da det ikke har et helt intuitivt innhold. «Adoptivforeldre» og «adoptivsøkere» benyttes om hverandre og slik det passer best ut fra hvor de befinner seg i adopsjonsprosessen.

Anerkjennelsessaker: Norske myndigheters behandling av enkeltsaker om adopsjon i de tilfellene hvor selve adopsjonen er gjennomført i utlandet, og myndighetene ikke har gitt forhåndssamtykke til adopsjonen.

Barn med særlige omsorgsbehov: Barn som trenger oppfølging utover det man må regne med ved adopsjon av barn fra utlandet, for eksempel grunnet medisinske forhold, tidligere opplevelser eller alder.

Bevillingssaker: Norske myndigheters behandling av saker om gjennomføring av en utenlandsadopsjon i Norge ved utstedelse av norsk adopsjonsbevilling. I motsetning til ved en registreringssak blir adoptivbarnet i en bevillingssak adoptert ved avgjørelse fra norske myndigheter.

Bistand: Utvalget har lagt til grunn en vid forståelse av «bistand», slik at dette omfatter de fleste typer hjelpearbeid og økonomiske og andre materielle bidrag som gis til prosjekter, organisasjoner og enkeltpersoner (se fjernadopsjon/fadderskap) i utlandet.

Donasjoner: Pengebidrag som gis i tilknytning til konkrete adopsjoner.

Eskorte(reise): Person utpekt av formidlingsorganisasjon til å følge adoptivbarnet fra opprinnelseslandet til Norge. Har vært aktuelt i tilfeller hvor det ikke har vært nødvendig og / eller mulig at adoptivforeldrene selv reiser til opprinnelseslandet.

Fjernadopsjon/fadderskap: Særlig form for bistand hvor bidragene skal komme konkrete personer i opprinnelseslandet til gode.

Forhåndssamtykke: Norske myndigheters godkjenning av adoptivsøkere i forkant av en adopsjonsprosess.

Forhåndstildeling/ pre-tildeling: Adopsjonsformidlerne får informasjon fra ansvarlig organ i opprinnelseslandet om et konkret barn, og mulighet til å formidle barnet til adopsjon til en av sine søkere. I noen tilfeller av forhåndstildeling er det adopsjonsformidleren selv som avgjør hvem av søkerne som skal forespørres om det konkrete barnet, før matchingen formelt godkjennes i opprinnelseslandet (se også matching og tildeling).

Formidlingstillatelse: Adopsjonsformidlernes tillatelse fra norske myndigheter til å formidle adopsjoner fra et spesifikt land.

Frigivelsesprosess: Prosess i opprinnelseslandet i forkant av eller i tilknytning til selve adopsjonen, hvor det stadfestes at det konkrete barnet kan adopteres.

Hentereise: Adoptivforeldrenes reise til opprinnelseslandet for å gjennomføre adopsjon og/eller andre nødvendige prosesser, og å hente barnet til Norge.

Landkontakt/Landansvarlig: Person i formidlingsorganisasjonens norske sekretariat med særlig ansvar for formidlingen fra et spesifikt land.

Matching: Steget i adopsjonsprosessen hvor adoptivbarn og adoptivsøkere formelt blir koblet sammen med sikte på en adopsjon. Prosessen for matching har variert fra land til land og fra periode til periode. I noen tilfeller overlapper denne prosessen med tildeling (se nedenfor). For land tilsluttet Haagkonvensjonen reguleres dette av artikkel 17.

Menneskehandel: Utvalget legger til grunn den strafferettslige definisjonen av dette. Se også punkt 4.3.

Oppfølgingsrapport: Rapport om hvordan det går med barnet etter at adoptivforeldrene har overtatt omsorgen for det. I noen tilfeller har opprinnelseslandets rett krevd at adoptivsøkerne har omsorgen for barnet i en prøveperiode før selve adopsjonen gjennomføres. Oppfølgingsrapportene kan da være en obligatorisk del av adopsjonsprosessen. Flere opprinnelsesland har satt som krav at det skal sendes jevnlige oppfølgingsrapporter om barnet i årene etter at adopsjonen er gjennomført.

Opprinnelige foreldre: Utvalget bruker «opprinnelige foreldre» fremfor «biologiske foreldre» eller «førsteforeldre», i tråd med begrepsbruk i NOU 2014: 9.

Opprinnelsesland og mottakerland: Utvalget bruker «opprinnelsesland» for å beskrive land det adopteres fra, og «mottakerland» for å beskrive land det adopteres til, i tråd med juridisk terminologi benyttet i Haagkonvensjonen.

Privat adopsjon: Flere betydninger. I hovedsak adopsjoner som er gjennomført utenom formidlingsorganisasjon, ofte med begrenset myndighetsinvolvering i opprinnelsesland og/eller mottakerland. Noen ulike typetilfeller beskrives i punkt 6.2.2.5.

Registreringssaker: Norske myndigheters behandling av sak om registrering av adopsjon i Norge i tilfeller hvor selve adopsjonen er gjennomført i opprinnelseslandet, og norske myndigheter har gitt et forhåndssamtykke til adopsjon (i en forhåndssamtykkesak).

Sentralmyndighet: Nasjonalt myndighetsorgan som har ansvar for adopsjon. Land som ratifiserer Haagkonvensjonen, forplikter seg til å utpeke en sentralmyndighet til å utføre pliktene som konvensjonen pålegger slike myndigheter.

Sosialrapport: Rapport om adoptivsøkerne som utarbeides av sosialfaglig personale fra en offentlig instans som ledd i søknad om forhåndssamtykke til adopsjon.

Tildeling: Adoptivsøkerne får (anonymisert) informasjon om et konkret barn, og forespørsel om de ønsker å adoptere dette. Tildelingsprosessen har variert fra land til land og fra periode til periode, og i noen tilfeller overlapper denne prosessen med matching (se ovenfor). Som regel er det ansvarlig organ i opprinnelseslandet som velger ut søkerne som skal bli forespurt om det konkrete barnet, men i noen tilfeller er denne utvelgelsen blitt gjort av adopsjonsformidlerne (se forhåndstildeling/ pre-tildeling).

Tilsynsreise/kontrollreise/informasjonsreise/inspeksjonsreise: Norske adopsjonsmyndigheters reiser til opprinnelseslandene. Myndighetene bruker selv ulike betegnelser på slike reiser, uten at den konkrete begrepsbruken nødvendigvis har hatt en direkte sammenheng med forskjeller i formålet med de aktuelle reisene.

Uavhengig adopsjon: Adopsjon som er gjennomført utenom formidlingsorganisasjon, men med forhåndssamtykke fra norske myndigheter

Ulovlig/uetisk: At noe er ulovlig, vil si at noe er et brudd på en gjeldende rettsregel. At noe er uetisk, vil si at det bryter med normer for hvordan man bør handle. Fremfor å ty til generelle karakteristikker bestreber utvalget å være konkret og presis når det er noe utvalget mener er feil, mangelfullt eller kritikkverdig. Dersom noe er brudd på en rettsregel, vil det beskrives hvilken og gis en begrunnelse for hvorfor utvalget mener den er brutt.

Utenlandsadopsjon: Utvalget bruker begrepet «utenlandsadopsjon» (og ikke for eksempel «internasjonal adopsjon»), da dette er en del av utvalgets navn og brukes i utvalgets mandat.

Utenlandskontakt: Person eller organisasjon i opprinnelsesland tilknyttet formidlingsorganisasjonen, som bistår med adopsjonsprosessen i utlandet.