Forord

Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner ble oppnevnt 20. juni 2023 med et omfattende mandat som reiser store og alvorlige spørsmål med betydning for mange mennesker i Norge og i opprinnelsesland det er adoptert fra. De to overordnede spørsmålene utvalget ble bedt om å besvare, er om det har vært ulovlige eller uetiske forhold i forbindelse med utenlandsadopsjoner til Norge og om systemet for adopsjoner til Norge har vært forsvarlig.

Det har vært over 20 000 utenlandsadopsjoner til Norge fra mange ulike land gjennom en periode på over 70 år. Mandatet ber ikke om en gjennomgang og vurdering av hver enkelt av disse 20 000 sakene, men om en gransking på systemnivå. Utredningen gir en samlet fremstilling av hvordan utenlandsadopsjon har vært regulert og hvordan systemet for utenlandsadopsjon har fungert i Norge gjennom om lag 70 år. Videre fremstilles systemer og praksis for utenlandsadopsjon i tolv opprinnelsesland, som totalt 80 prosent av de adopterte til Norge har kommet fra. Utvalget vurderer styrker, svakheter og risiko ved adopsjonssystemet i Norge, og ved systemene i opprinnelsesland Norge har adoptert fra.

Det er viktig for granskingsutvalget å tydeliggjøre forskjellen på beskrivelser av at det har skjedd feil og ulovligheter eller forekommet uetiske forhold, og vurderinger av i hvilken grad det har vært risiko for slike forhold. At det har vært risiko for feil, ulovligheter eller uetiske forhold i et land, i en periode eller med tilknytning til en bestemt samarbeidspartner, betyr ikke nødvendigvis at det er feil ved hver enkelt adopsjon. Det er heller ingen nødvendig sammenheng mellom spørsmålet om alt har gått lovlig for seg, og om den adopterte har fått et godt liv i Norge. Hver adoptert og deres adoptivfamilie og opprinnelige familie har sin egen unike historie. Utredningen er ikke noen fasit for hver enkelt av disse historiene.

Det er også viktig å presisere at utvalgets mandat ikke ber om en vurdering av om utenlandsadopsjon som ordning er ønskelig. Utredningen gir derfor ikke svar på dette spørsmålet.

Tilgang på kilder, både personer og arkiver, er avgjørende for kvaliteten av utredningen. Utvalget har møtt velvillighet og åpenhet hos adopterte, opprinnelige foreldre, adoptivforeldre, adopsjonsformidlere, tidligere og nåværende ansatte i adopsjonsforvaltning og departement, forskere og andre, også i tilfeller der det kan ha vært krevende å være åpen. Dette er utvalget svært takknemlig for.

Utredningen inneholder beskrivelser av forhold ved adopsjonsprosesser i noen opprinnelsesland som det kan være tøft å lese for dem som er eller har adoptert fra landet. Vi anbefaler adopterte og adoptivfamilier som skal lese utredningen, eller deler av den, å ha noen å snakke med etterpå. Hvis det er behov for å snakke med fagpersoner har Bufetat en rådgivningstjeneste for adoptivfamilier og tilbyr samtalestøtte for alle adopterte over 16 år. Tjenesten kan kontaktes på telefon 466 16 603 eller via eDialog. Se Bufdirs hjemmesider for mer informasjon: https://www.bufdir.no/adopsjon/