Forsiden

I. Hva er tillitsreformen?

Hvorfor en tillitsreform?

Tillitsreformen er ett av flere grep for å utvikle og fornye offentlig sektor. Målet er å øke handlingsrommet og gi mer faglig frihet til førstelinjen i staten og i kommunesektoren, slik at offentlig sektor samlet sett blir mer brukervennlig og mer lyttende overfor innbyggerne. Samtidig vil regjeringen gi større frihet til kommunale- og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne.

Ansatte og fagmiljø som er tett på brukerne i offentlig sektor har unik kunnskap og erfaringer om offentlige tjenester og om hvordan disse tjenestene kan bli bedre. Denne kunnskapen og erfaringen er det viktig å utnytte på best mulig måte slik at vi kan utvikle og fornye offentlig sektor og levere effektive offentlige tjenester med god kvalitet.

Utfordringer knyttet til tilgang på kompetanse, økte forventninger fra innbyggerne og strammere budsjetter krever at offentlig sektor må tenke nytt om hvordan fremtidens velferd og tjenester skal utvikles. Det er behov for å bruke kompetansen i førstelinjen bedre, jobbe smartere, utvide bruken av ny teknologi, fremme leder- og medarbeiderskap og å øke innovasjonen i offentlig sektor. Reformen skal bidra til at utprøving i større grad enn i dag brukes som metode for å levere tjenester med god kvalitet.

Offentlig sektor har gjennom mange år fått stadig mer og høyere kompetanse. Samtidig som kompetansen øker, opplever mange ansatte at hverdagen er for regulert til at de kan utnytte kompetansen fullt ut.

Tillitsreformen skal bidra til at kunnskapen og erfaringen til medarbeidere og fagmiljø i offentlig sektor utnyttes enda bedre enn i dag. Detaljstyring og unødvendig rapportering og dokumentasjonskrav kan legge unødvendige begrensninger og for både kommuner, underliggende virksomheter, ledere og ansatte i førstelinjen og kan legge beslag på verdifull tid som ansatte ellers kunne brukt på å levere bedre tjenester. Ansattes motivasjon kan også begrenses dersom de opplever lite rom for selvbestemmelse og liten mulighet for faglig skjønn.

Tillitsreformen vil derfor legge til rette for at ansatte og fagmiljø i offentlig sektor skal få økt handlingsrom og faglig frihet der det er hensiktsmessig, slik at de kan bruke sin kompetanse og erfaring til å levere offentlige tjenester på en best mulig måte. Større handlingsfrihet for ansatte og fagmiljøer vil kunne føre til større variasjon i den offentlige tjenesteytingen og må derfor balanseres mot viktige forvaltningsprinsipper som rettssikkerhet og likebehandling, og behov for etterprøvbarhet og kontroll.

Hva er målet med tillitsreformen?

Samfunnsmålet for reformen er at innbyggerne i hele landet skal få offentlige tjenester med bedre kvalitet og til rett tid. Reformen vil derfor bidra til en offentlig forvaltning som er godt rustet til å møte fremtidige utfordringer, særlig i tider med kriser og strammere budsjetter. På denne måten kan vi opprettholde innbyggernes høye tillit til offentlig sektor. Dette skal vi oppnå blant annet ved å bruke kompetansen i førstelinjen bedre, delegere fullmakter, frigjøre tid til kjerneoppgaver og ved å øke innovasjonsevnen i offentlig sektor. Reformen skal skje innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Hva er annerledes med tillitsreformen?

Tillitsreformen er ikke en tradisjonell reform hvor regjeringen beslutter struktur og utforming og deretter gir forvaltningen beskjed om hvordan den skal gjennomføres. Innholdet i reformen skal tvert imot skapes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelse i alle offentlige virksomheter. Arbeidet skal i hovedsak skje etter initiativ fra lokalt hold.

Hva er nedslagsfeltet for tillitsreformen?

Tillitsreformen omfatter hele offentlig sektor, dvs. staten, kommunene, fylkeskommunene og heleide statlige virksomheter. De primære målgruppene for reformen er offentlig ansatte, ledere, politikere og de ansattes organisasjoner.

Hva er aktuelle tiltak i tillitsreformen?

Målet i tillitsreformen skal blant annet nås gjennom å øke handlingsrommet og å gi mer faglig ansvar til førstelinjen i staten og i kommunesektoren. Eksempler på aktuelle tiltak er delegering av oppgaver og fullmakter, mindre detaljstyring, gjennomgang av mål og resultatkrav, gjennomgang av lover og regler, gjennomgang av interne rutiner og rapporteringskrav, tilrettelegging for bedre dialog og samarbeid mellom partene, og mer tillitsbasert ledelse. Arbeidet skal skje innenfor rammene av Reglement for økonomistyring i staten. Se nærmere om tiltak under notatets del II.

Er reduksjon av markedsmekanismer en del av tillitsreformen?

Nei, dette følges opp gjennom andre prosesser. Sentralt i den forbindelse er det offentlige utvalget som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og som skal legge fram en nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.

Hvem har ansvaret for at tillitsreformen blir gjennomført?

Tillitsreformen er et felles prosjekt for regjeringen. Det er de enkelte departementene som har ansvaret for at reformen blir gjennomført innenfor sine sektorer, og de enkelte virksomhetene har ansvar for å ta lokale initiativ. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er koordinator og pådriver for tillitsreformen.

Eksempel på oppfølging av tillitsreformen fra Helse- og omsorgsdepartementet

Overordnet skal tillitsreformen bidra til at kommunen skal få økt tillit og handlingsrom i utforming og utøvelsen av sine tjenester, enten det gjelder sørge-for-ansvar for allmennlegetjenesten, tilbudet til barn og unge, psykiske helsetjenester eller eldreomsorgen. Fagfolk skal få tillit for å kunne være trygge i rollen og få mulighet til fagutvikling. På denne måten vil helse- og omsorgstjenesten ha tid og ressurser til å gi den behandling og hjelp tilpasset det deres pasienter og brukere har behov for.