8 Innstramming i reglene om særfradrag for usedvanlig store utgifter ved sykdom
Etter skatteloven § 6-83 kan skattytere som har hatt usedvanlig store utgifter på grunn av egen eller forsørgede personers sykdom eller varige svakhet, kreve særfradrag i alminnelig inntekt. Utgiftene regnes som usedvanlig store når de utgjør et beløp tilsvarende to tredeler av seks månedsfradrag for alder etter § 6-81 første ledd bokstav a, eller høyere. To tredeler av seks månedsfradrag utgjør nå 6 120 kroner. Dersom skattyter sannsynliggjør at utgiftene er minst 6 120 kroner, vil han/hun normalt få et standardisert fradrag tilsvarende seks månedsfradrag for alder (9 180 kroner). Dette standardiserte fradraget gis til alle skattytere som har godkjente sykdomsutgifter mellom 6 120 kroner og 9 180 kroner. Dersom skattyters utgifter overstiger 9 180 kroner, gis særfradrag for faktiske godkjente sykdomsutgifter uten noen beløpsbegrensning.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 2 å sette en øvre beløpsmessig grense for særfradrag for store sykdomsutgifter. Den øvre grensen skal tilsvare fullt særfradrag for alder, det vil si 12 månedsfradrag for alder, jf. skatteloven § 6-81 første ledd bokstav a. Dette utgjør 18 360 kroner. Endringen foreslås gjennomført lovteknisk ved en endring i skatteloven § 6-83 første ledd annet punktum.
Lovforslaget er ikke ment å endre gjeldende praksis med å innrømme et standardisert fradrag tilsvarende seks månedsfradrag for skattytere som har godkjente utgifter mellom to tredeler av seks månedsfradrag og seks månedsfradrag. Særfradrag ut over dette standardiserte fradraget gis til skattytere som har godkjente utgifter ut over dette fradragsbeløpet, men fradraget skal da tilsvare de faktiske godkjente utgiftene, oppad begrenset til 18 360 kroner. Bestemmelsen inneholder etter dette en øvre grense for fradrag for faktiske utgifter på tolv ganger månedsbeløpet samt et standardisert fradragsbeløp på seks ganger månedsbeløpet.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-83 første ledd annet punktum. Lovendringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.