5 Forslag til endringer i tilsynsloven

5.1 Innledning

Som konkludert under punkt 4.5, er det ikke behov for lovendringer på grunnlag av fylkeslegeembetets integrering i fylkesmannsembetet når det gjelder utøvelsen av selve tilsynet. Den nye organiseringen gjør det imidlertid nødvendig med noen andre endringer i tilsynsloven. I tillegg er det ønskelig med noen ytterligere endringer, jf. punktene 5.3 og 5.4.

5.2 Behov for endringer i tilsynsloven som følge av endringer i tilsynsmyndighetenes organisering

Når de to fylkeslegeembetene i Oslo og i Akershus integreres i fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus, vil det være åpenbart uhensiktsmessig å beholde én tilsynsmyndighet for hvert av de to fylkene. Departementet foreslår derfor hjemmel for at Kongen kan bestemme at én fylkeslege kan ha embetskrets som omfatter mer enn ett fylke.

Sykehusreformen har medført behov for å tillegge enkelte fylkesleger tilsynsoppgaver i andre fylker enn sitt eget for å sikre entydig kommunikasjon med de regionale helseforetakene og helseforetakene. Statens helsetilsyn har tillagt én fylkeslege i hver region særskilt ansvar for kontakten med det regionale helseforetaket. For helseforetak som omfatter virksomheter i flere fylker innenfor regionen, har Statens helsetilsyn funnet det hensiktsmessig at én fylkeslege fører tilsyn med hele helseforetaket. Også på andre områder er det etablert særskilte ordninger, for eksempel er fylkeslegen i Rogaland tillagt ansvaret for tilsyn med helsetjenester på kontinentalsokkelen. En slik organisering er også mulig innenfor dagens regelverk, men departementet finner det hensiktsmessig at dette blir presisert i tilsynsloven.

Statens helsetilsyn bør fortsatt kunne organisere oppgavene fleksibelt mellom det sentrale nivået og fylkeslegene og mellom de enkelte fylkeslegene.

Det foreslås på denne bakgrunn at Kongen skal kunne bestemme at en fylkeslege skal ha mer enn ett fylke i sin embetskrets, og at Helsetilsynet kan gi den enkelte fylkeslege oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke.

5.3 Allment aksepterte faglige normer

Begrepet «allment aksepterte faglige normer» fremgår i dag av tilsynsloven § 3 første ledd som lyder:

«Enhver som yter helsetjeneste skal etablere internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift».

Begrepet er ikke brukt andre steder i gjeldende regelverk.

I høringsnotatet til spesialisthelsetjenesteloven ble det foreslått en bestemmelse om internkontroll der formuleringen «sikre at krav fastsatt i eller i medhold av helselovgivningen etterleves» ble benyttet som normgivende. Forslaget ble imidlertid ikke videreført i proposisjonen, med den begrunnelse at en gjennomgang av regelverket for statlig tilsyn og internkontroll burde gjennomføres før eventuelt lovforslag fremmes.

Den samme oppfatningen gjenspeiler seg også i utformingen av utkast til internkontrollforskrift som ble sendt på høring 21. mars 2002 (med høringsfrist 22. juni 2002) der man knytter normen opp mot etterlevelse av krav fastsatt i lover og forskrifter.

I forarbeidene til tilsynsloven (Ot. prp. nr. 33 (1983-1984)) og i forarbeidene til endringer i tilsynsloven (Ot. prp. nr. 43 (1991-1992)) sies det ikke hva som ligger i begrepet «allment aksepterte faglige normer». Begrepet er heller ikke entydig definert i praksis eller i juridisk teori og det kan dessuten være vanskelig å definere hva som til enhver tid er «allment aksepterte faglige normer».

Å ta begrepet «allment aksepterte faglige normer» ut av tilsynsloven § 3 første ledd innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Departementet viser til at virksomhetene ved sin internkontroll skal iverksette systematiske tiltak for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i og i medhold av lov eller forskrift. Dette gjelder blant annet systematiske tiltak for å etterleve kravet om forsvarlig virksomhet, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, krav om forsvarlig virksomhet for kommunehelsetjenesten utledet av kommunehelsetjenesteloven § 6-3 tredje ledd og helsepersonelloven § 4 når det gjelder enkeltpersonell som yter helsehjelp i små virksomheter. Systematiske tiltak for å etterleve kravet om forsvarlig virksomhet omfatter tjenestens tiltak for å følge med i den faglige utviklingen og rutiner for hvordan ny faglig kunnskap skal tas i bruk i virksomheten, jf. Ot. prp. nr. 10 (1998-99) pkt. 2.3.4.2.

Videre vil departementet fremheve virksomhetenes plikt til å organisere seg slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16.

Forsvarlighetskravet er ved ikrafttredelsen av de nye helselovene godt ivaretatt.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å fjerne formuleringen «allment aksepterte faglige normer» fra ordlyden i tilsynsloven § 3.

5.4 Endringer av teknisk karakter

Departementet foreslår også et par endringer av mer teknisk karakter:

Tilsynsloven § 1 første ledd lyder:

«Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt ved lov, forskrift eller pålegg fra departementet».

Som en konsekvens av at departementet er overordnet myndighet i forhold til Helsetilsynet, og til enhver tid kan instruere Helsetilsynet på dette grunnlaget, er det unødvendig at dette fremgår av lovteksten. Departementets hjemmel for å instruere ligger i forvaltningsstrukturen. Departementet vil derfor foreslå at siste del av setningen oppheves, slik at myndighet skal utøves i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Tilsynsloven § 1 andre ledd lyder:

«Statens helsetilsyn ledes av en helsedirektør. Helsedirektøren utnevnes av Kongen på åremål».

I lys av omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning, mener departementet at betegnelsen «helsedirektør» bør endres. Sosial- og helsedirektoratet ledes av en direktør, og det er naturlig at også Statens helsetilsyn ledes av en direktør. Å endre tittelen til den som leder Statens helsetilsyn synes derfor å være en naturlig konsekvens av opprettelsen av direktoratet. Departementet foreslår på denne bakgrunn at loven endres slik at det fremgår av lovteksten at Statens helsetilsyn skal ledes av en «direktør».