9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hovedformålet med lovforslaget er å bidra til å sikre en mer hensiktsmessig oppfølging av lovbrudd begått av barn og unge og et bedre samarbeid mellom de berørte offentlige etater. Tiltakene skal virke forebyggende - ved å hindre at unge personer utvikler videre kriminell atferd.

De økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene til endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven vil være begrensede. Departementet legger til grunn at forslagene kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Anmeldelser mot personer under 15 år har et relativt lite omfang. Forslaget om en plikt til å etterforske saker mot denne gruppen betyr i praksis at saken fordeles til en etterforsker og at det foretas innledende etterforskingsskritt som har til formål å belyse saken med tanke på senere saksbehandling og eventuelle reaksjoner fra annen kompetent myndighet. Annen kompetent myndighet vil i denne sammenheng normalt bety konfliktråd eller barnevern.

I mange politidistrikter etterforskes anmeldelser mot personer under 18 år av et forebyggende avsnitt eller av særskilte ungdomsetterforskere. En utvidet plikt til å etterforske anmeldelser mot personer mellom 12 og 15 år vil ikke medføre en nevneverdig økt arbeidsbelastning for de politidistriktene som har innarbeidet rutiner for å behandle saker mot unge lovbrytere. De distriktene som ikke har denne ordningen, er i hovedsak mindre distrikter med relativt få saker. En utvidet etterforskingsplikt vil følgelig heller ikke utgjøre noen vesentlig økt arbeidsbelastning for disse distriktene.

Heller ikke lovfestingen av 6 ukers fristen for å avgjøre tiltalespørsmålet i saker mot barn under 18 år, antas å innebære noen vesentlig økt arbeidsbelastning for politiet og påtalemyndigheten. Fristen følger allerede av et internt pålegg fra riksadvokaten, og lovfestingen innebærer derfor ikke noe nytt krav til politiet og påtalemyndigheten.

Forslaget om en plikt til å etterforske anmeldelser mot personer mellom 12 og 15 år må ses i sammenheng med forslaget om en plikt for barn og foreldre til å møte til samtale hos politiet. Et relevant innledende etterforskningsskritt i saker hvor gjerningspersonen er under den strafferettslige lavalderen, vil være en samtale med gjerningspersonen med foreldre til stede. Dette gjøres i stor utstrekning i mange politidistrikter også i dag, og en formalisering av ordningen med plikt for barn og foreldre til å møte for politiet, vil sikre lik praksis over hele landet. Det antas at forslaget om en møteplikt ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Etter departementets vurdering vil heller ikke forslaget om at det skal kunne nedlegges oppholdsforbud for barn under 15 år, få noen nevneverdige økonomiske konsekvenser. Bestemmelsen vil være et hjelpemiddel som politiet kan benytte dersom det finnes formålstjenlig, og politiet må vurdere nytten av tiltaket blant annet i forhold til den ressursinnsatsen tiltaket krever.

Forslaget om at politiet skal ha adgang til å overføre saker med barn under 15 år til barneverntjenesten, medfører muligens en økning i saksmengden i barnevernet. Departementet antar likevel at forslaget om at etterforskningsmaterialet skal kunne danne grunnlag for barneverntjenestens behandling av saken, også vil bidra til å lette arbeidet med disse sakene. Barneverntjenesten og fylkesnemnda får enklere tilgang til faktisk kunnskap om barnets situasjon. I mange av tilfellene vil trolig barnevernet allerede være involvert i ulike former for oppfølging av barnet. Også for barneverntjenesten legges det derfor til grunn at forslagene kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Endringene i taushetspliktreglene vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Det samme gjelder forslaget om å presisere i straffeloven § 53 at konfliktrådsmegling kan settes som særvilkår for betinget dom. Presiseringen vil forhåpentligvis føre til en saksøkning i konfliktrådene. Konfliktrådene har imidlertid både personellmessig og økonomisk kapasitet til å behandle flere saker enn de totalt 6143 mottatte sakene i 2001. Rådene bør kunne håndtere anslagsvis 5 prosent økning i antallet mottatte saker innenfor eksisterende budsjettrammer.