2 Gjeldende rett og bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Gjeldende rett

For å kunne straffes må gjerningspersonen ha vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Var han utilregnelig, skal han frifinnes, uansett hvor alvorlig forbrytelse han har begått; spørsmålet er ikke overlatt til dommerens skjønn.

Den kriminelle lavalder er i Norge 15 år (straffeloven § 46). Personer under 15 år er strafferettslig utilregnelige og kan dermed ikke straffes.

Mindreårige lovbrytere kan som hovedregel heller ikke idømmes noen annen strafferettslig reaksjon. Inndragning kan likevel foretas (straffeloven § 34 første ledd, jf. § 35 første ledd og § 37 første ledd). Unge lovbrytere kan dessuten møte sitt offer til megling i konfliktrådet. Men når krenkeren er under den kriminelle lavalder, behandles saken som en sivil sak; meglingen er ikke en strafferettslig reaksjon.

Foreldrene har hovedansvaret for å sette i verk tiltak overfor barn og unge som begår kriminalitet eller står i faresonen for det.

Hvis foreldrene ikke makter eller ønsker å følge opp dette ansvaret, vil barneverntjenesten etter omstendighetene kunne sette i verk tiltak etter barnevernloven.

2.2 FNs barnekonvensjon

Norge ratifiserte FNs Barnekonvensjon i 1991. Konvensjonen omfatter alle mindreårige, frem til fylte 18 år. Artikkel 3 om at det skal tas hensyn til hva som gavner barnet best, er en viktig føring for alt lovverk og all praksis som angår barn, også når barnet begår kriminalitet. Å unnlate å gripe inn mot barn og unges kriminelle handlinger, fremstår som betenkelig også i relasjon til Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon.

Våren 2000 behandlet FNs komité for barnets rettigheter Norges andre rapport til komiteen (1998). Komiteen hadde blant annet følgende merknad:

«28. Komiteen anerkjenner partens innrømmelse av at voldsbruken i samfunnet er økende, spesielt blant unge, også større barn.

29. Komiteen anbefaler parten å fortsette sine bestrebelser på å bekjempe årsakene til denne voldsbruken og å bekjempe dens omfang.»

Regjeringen vil i nær fremtid fremme forslag for Stortinget om at barnekonvensjonen innarbeides i norsk rett, både ved en inkorporering i menneskerettighetsloven og ved synliggjøring i annet lovverk.

2.3 Rettstilstanden i de øvrige nordiske land

I rapporten fra den interdepartementale arbeidsgruppen om tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet (se punkt 2.7) er det tatt inn informasjon om rettstilstanden i enkelte andre land. Om de nordiske land står det:

«Alle de nordiske landene har en kriminell lavalder på 15 år. Det har i noen av landene vært forslag om å endre dette uten at det har fått nevneverdig politisk støtte i nasjonalforsamlingene. I en ny rapport utgitt av Nordisk Ministerråd (Ungdomskriminalitet i Norden, Nord 2000:30) går det frem at det er mange felles trekk både i det forebyggende arbeidet mot ungdomskriminalitet og i lovgivningen på området. Det er karakteristisk for alle landene at den strafferettslige, prosessrettslige og sosiale lovgivning bygger på det grunnleggende hensyn at det i saker hvor barn og unge begår kriminalitet, er behov for andre tiltak enn den straffeforfølgning som brukes overfor voksne lovbrytere. Dette innebærer for eksempel at det i alle landene foregår et samarbeid mellom politi, påtalemyndighet og sosiale myndigheter i etterforskningen der barn og unge er involvert. Når personer som er under 15 år begår kriminelle handlinger, vil det være sosialmyndighetenes ansvar å følge opp.

Dersom ungdom (her vil det si gruppen mellom 15 og 21 år) blir dømt for en forbrytelse, benyttes i stor grad andre sanksjoner enn fengselsstraff. I de tilfellene der ungdom idømmes fengselsstraff gjøres mye for å unngå at de skal sone sammen med erfarne kriminelle.»

Den nærmere redegjørelsen i rapporten for utenlandsk rett, dreier seg i hovedsak om tiltak som departementet vil arbeide videre med, og som det ikke vil bli gjort nærmere rede for her.

I arbeidet med proposisjonen har departementet vært i kontakt med justisdepartementene i de øvrige nordiske land. Departementet har ikke mottatt ny informasjon av vesentlig betydning for de lovtiltak som drøftes i denne proposisjonen.

2.4 Overordnede prinsipper

I dette punktet redegjøres det for de overordnede prinsippene som ligger til grunn for proposisjonen og for regjeringens videre arbeid med barne- og ungdomskriminalitet.

Regjeringen ser med bekymring på at enkelte barn under den kriminelle lavalder begår kriminelle handlinger uten at lovbruddene får konsekvenser. Lovbrudd som er begått av barn under 15 år, blir registrert av politiet selv om gjerningspersonen ikke kan straffes. Kriminalstatistikken (fra Statistisk Sentralbyrå) viser at en liten gruppe barn og unge står for en relativt stor andel av de registrerte forbrytelsene. Samtidig viser kriminalstatistikken at antallet siktede mellom 15 og 17 år har steget med 31,4 prosent i perioden 1996 til 2000.Til sammenligning har stigningen vært på 24,6 prosent for befolkningen sett under ett. Økningen i antallet siktede er altså større for de helt unge lovbryterne enn for befolkningen for øvrig.

Over 34 prosent av de siktede for forbrytelser i 2000 var under 21 år. Av disse var fire av fem menn: Over 4 prosent av den samlede mannlige befolkningen i aldersgruppen 15-17 år, og over 5 prosent i aldersgruppen 18-20 år, ble siktet for en eller flere forbrytelser i løpet av 2000. Også mange gutter under den kriminelle lavalder - 2 prosent av 13-åringene og nærmere 4 prosent av 14-åringene - ble tatt for forbrytelser.

Blant de grovere forbrytelser som unge lovbrytere begår, er tyveri, narkotika og skadeverk. I løpet av de tre siste årene har antallet unge som er tatt for narkotika, steget med 52 prosent. Personer under 21 år utgjør nå mer enn halvparten av de siktede for narkotikabruk.

I følge Justisdepartementets egne tall for 1999-2000 har antall tilbakefallsforbrytere økt. For aldersgruppen 15-18 år har stigningen vært på om lag 30 prosent. For aldersgruppen 18-20 år har antall tilbakefallsforbrytere gått opp med noe over 40 prosent. De fleste er registrert for narkotika- eller voldskriminalitet.

De fleste unge lovovertredere utvikler seg naturlig til lovlydige samfunnsborgere. Men når barn og unges atferd gir konkrete utslag i vold og gjentatt eller grov kriminalitet, må samfunnet reagere. Tiltak må bygges ut, tilpasses individuelt og være barnefaglig forsvarlig. Selv om det enkelte barn kan oppleve et tiltak som straff, skal ikke formålet være å straffe, men å sikre rehabilitering så langt det mulig.

Regjeringen mener at den kriminelle lavalder på 15 år må ligge fast. Men barn og unge som er på vei inn i kriminalitet, må møtes med en rask reaksjon. Det må også bli et bedre samarbeid mellom ulike instanser for å stanse en mulig kriminell løpebane.

Unge lovbrytere må få hjelp til å komme seg ut av den negative utvikling som kriminell atferd kan medføre. I tillegg må samfunnet beskyttes mot skadelige opptreden, også fra mindreårige. Samfunnet har krav på beskyttelse mot kriminalitet, samtidig som den enkelte mindreårige lovbryter må få sitt beste ivaretatt gjennom adekvat hjelp til rehabilitering.

Oppfølging av den enkelte unge lovbryter og kriminelle ungdomsgjenger står derfor sentralt i arbeidet med å bekjempe vold og kriminalitet blant barn og unge. Fokus må rettes både mot generelle primærforebyggende tiltak og mot individuelle tiltak, med særlig vekt på gruppen under 15 år, men også mot ungdom mellom 15 og 18 år.

Det tverrdepartementale samarbeidet som har pågått i de senere år, har vist at forslag om tiltak overfor mindreårige som begår alvorlige og/eller gjentatte lovbrudd, reiser mange kriminalpolitiske dilemmaer. Praksis har vist at de samme problemstillingene gjør seg gjeldende på lokalt nivå. Barn og unge som befinner seg i en risikosone for å utvikle lovstridig atferd, risikerer å bli kasteballer i sitt lokalmiljø mellom politi, barnevern, rusomsorg, helsevesen og skolesystemet. Politiets rolle i det forebyggende arbeidet og i arbeidet med å følge opp barn og unge er svært viktig, men ikke tydelig nok avgrenset i forhold til det ansvar som hviler på andre instanser. Samarbeidet er også preget av store lokale ulikheter.

Det er behov for både å styrke den forebyggende innsatsen og for å sikre en klar ansvarsplassering mellom de ulike instanser som møter mindreåriges lovbrudd. Regjeringen vil sikre et forpliktende grunnlag for samarbeid mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat, foreldre og den unge selv. Hensikten er at alle unge lovbrytere skal oppleve en reaksjon på sine lovbrudd som bidrar til en ansvarliggjøring av den unge selv og som derved gir mulighet for en mer positiv utvikling.

Regjeringen vil også arbeide for at offentlige etater og relevante organisasjoner samordner sin innsats og blir utstyrt med nødvendige virkemidler, for å bidra til positive oppvekstforhold for barn og unge. Utgangspunktet for tiltak rettet mot barn i en risikosituasjon er kommunenes ansvar for et godt oppvekstmiljø, primærforebyggende tiltak og individuelt forebyggende tiltak for utsatte barn og deres familier.

Regjeringen er av den oppfatning at foreldre kan motiveres, støttes og hjelpes til større forståelse og innsats overfor barn som står i fare for eller allerede har utviklet en lovstridig atferd. En rekke tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet som allerede eksisterer i dag vil kunne gjennomføres med foreldrenes samtykke, dersom forholdene legges bedre til rette.

For eksempel kan ulike tiltak som allerede er satt i verk for ungdom over den kriminelle lavalder, prøves ut også for barn under 15 år dersom det skjer i samarbeid med foreldrene. Dette gjelder blant annet ungdomskontrakter og utvidet bruk av megling. Begge tiltakene har et element av «å gjøre opp for seg» i sin målsetting. Derved får den mindreårige en mulighet til å legge lovstridig atferd bak seg. Disse mulighetene kan antakelig utnyttes i større grad enn i dag. Den faktiske konsekvens av at slike tiltak ikke benyttes, kan være at mange «lærer» at lovbrudd aksepteres før 15 års alder.

Også bruken av spesielle læringsprogrammer for unge lovbrytere prøves ut og kan iverksettes for barn under 15 år dersom foreldrene samtykker. Det samme gjelder tilbud om behandling som retter seg direkte mot voldsatferd.

Samarbeidet med de unge lovbryternes foreldre videreutvikles gjennom forslagene i denne proposisjonen. Dette gjenspeiles både i forslaget om å lovfeste en plikt for foreldrene til å møte til samtale hos politiet, og i forslaget om oppholdsforbud.

Bedre og mer differensierte institusjoner, styrking av hjemmebasert behandling og målrettet oppfølging av den enkelte ungdom med lovstridig atferd, er alle nødvendige tiltak som bør utvikles videre både i kvalitet og omfang. Slike tiltak kan gjennomføres enten i samarbeid med foreldrene eller med tvang. Det vises i den sammenheng til stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge og stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet, som Barne- og familedepartementet fremmer for Stortinget sommeren 2002.

2.5 Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet

St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet ble fremmet 10. desember 1999. Bakgrunnen for meldingen var et anmodningsvedtak fra Stortinget 18. mai 1999. Meldingen ble behandlet av Stortinget 13. juni 2000, jf. Innst. S. nr. 215 (1999-2000) fra Familie-, kultur-, og administrasjonskomiteen. Stortinget sluttet seg til forslagene i innstillingen. Handlingsplanen bygger på det syn at bekjempelsen av kriminalitet blant barn og unge må ha sitt grunnlag både i justispolitikken og i barne- og ungdomspolitikken.

2.6 NOU 2000:12 Barnevernet i Norge

Det såkalte Befring-utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. januar 1999, for å vurdere hvordan barnevernet i Norge fungerer og om det er behov for endringer. Utvalget avga sin utredning 2. mai 2000, jf. NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Utredningen følges opp med den stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet, som Barne- og familiedepartementet fremmer for Stortinget sommeren 2002.

2.7 Arbeidsgruppe om barne- og ungdomskriminalitet

Som en viktig del av oppfølgingen av handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet, satte justisministeren og barne- og familieministeren høsten 2000 ned en interdepartemental arbeidsgruppe, sammensatt av representanter fra Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kirke-, undervisning- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet, for å vurdere og komme med forslag til hvordan samfunnets møte med unge lovbrytere (under 15 år) kan styrkes og videreutvikles, slik at utvikling av en kriminell atferd kan forebygges.

Arbeidsgruppen fikk også i oppdrag å vurdere tiltak som gjelder ungdom opp til 18 år, samt tiltak som bare er aktuelle for gruppen mellom 15 og 18 år.

Arbeidsgruppen avga sin rapport 28. juni 2001.

2.8 Budsjettinnst. S. nr. 4 (2001-2002)

I Budsjettinnst. S. nr. 4 (2001-2002) fra justiskomiteen uttalte justiskomiteen følgende:

« Komiteen har med bekymring sett hvordan enkelte barn og unge under den kriminelle lavalder kan begå kriminelle handlinger uten at samfunnet følger dem godt nok opp. Sammen med foreldre/foresatte har samfunnet en viktig oppgave i å stanse en uheldig utvikling og å forebygge lovbrudd. Offentlige organer må samordne innsatsen og bli utstyrt med virkemidler for å bidra til positive oppvekstforhold for barn og unge, samt forhindre ny kriminalitet. Politiet bør tildeles en rolle i oppfølging av kriminalitet begått av barn og unge. Rettssikkerhetskravene for dem over den kriminelle lavalder skal også gjelde for dem under den kriminelle lavalder. Komiteen viser til de initiativ som ble tatt under regjeringen Stoltenberg når det gjelder bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet, og ber om at Regjeringen følger opp dette viktige arbeidet.»

2.9 Utvalget av lovtiltak i proposisjonen

Arbeidsgruppens rapport (jf. punkt 2.7) ble sendt på høring 12. juli 2001 sammen med et høringsbrev undertegnet av den daværende justisministeren og barne- og familieministeren i fellesskap. Justisdepartementet fremmer i denne proposisjonen et utvalg av forslagene fra arbeidsgruppens rapport og fra høringsbrevet. Høringen viste at flere av forslagene var kontroversielle. I tillegg reiste flere av forslagene problemstillinger som krever en bredere kriminalpolitisk gjennomgåelse. Særlig gjelder det for spørsmål knyttet til rettssikkerhet, reaksjonenes konkrete innhold og plasseringen av ansvaret for gjennomføringen av reaksjonene, samt ansvaret for oppfølgingen av den enkelte ungdom.

Forslag som reiser grunnleggende etiske, kriminalpolitiske og barnepolitiske spørsmål vil bli gjenstand for videre utredning og avklaring, etter vurderinger i samarbeid med andre departementer, i særlig grad Barne- og familiedepartementet. Justisdepartementet har derfor valgt ikke å fremme de forslagene som er mest berørt av disse sentrale problemstillingene i denne omgang.

Endringsforslagene i denne proposisjonen hører i sin helhet under Justisdepartements ansvarsområdet. Det blir foreslått endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven. Endringene har som hovedformål å gi politiet et bedre grunnlag for å følge opp lovbrudd som er begått av barn og unge. Begrunnelsen for å fremme disse forslagene allerede nå, er at disse tiltakene kan settes i gang raskt og uavhengig av det videre arbeidet med sentrale problemstillinger innenfor barne- og ungdomskriminaliteten.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet tar Regjeringen sikte på å komme tilbake overfor Stortinget våren 2003 om de mer grunnleggende kriminal- og barnepolitiske spørsmålene som barne- og ungdomskriminaliteten reiser. I den forbindelse vil sentrale spørsmål fra rapporten om tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet 2001 utredes videre og avklares.

2.10 Høringen

Rapporten fra arbeidsgruppen ble sendt på høring 12. juli 2001 med høringsfrist 1. november 2001 til følgende adressater:

• Departementene

• Fylkeskommunene

• Fylkeslegene

• Fylkesmennene

• Fylkesnemndene for sosiale saker

• Kommunene

• Akademikerne

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Amnesty International (norsk avdeling)

• Antirasistisk senter

• Childwatch International - UiO

• Barneombudet

• Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge

• Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge

• Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet

• Barnevernjuridisk forum

• Barnevernsinstitusjonenes samarbeidsforum

• Bergen forsvarerforening

• Datatilsynet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den Rettsmedisinske Kommisjon

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Forsvarergruppen av 1977

• Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon

• Høgskolen i Agder

• Høgskolen i Alta

• Høgskolen i Bodø

• Høgskolen i Finnmark

• Høgskolen i Harstad

• Høgskolen i Lillehammer

• Høgskolen i Oslo

• Høgskolen i Sogn og Fjordane

• Høgskolen i Stavanger

• Høgskolen i Sør-Trøndelag

• Høgskolen i Telemark

• Institutt for menneskerettigheter

• Juridisk rådgivning for kvinner - JURK

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Juss Hjelpa i Nord-Norge

• Kommunenes Sentralforbund

• Konfliktrådene

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter

• Kriminalpolitisentralen

• Landsforeningen for barnevernbarn

• Landsforeningen for Rettferd for taperne

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsforeningen Ungdom og fritid

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• Lærerforbundet

• Norges fengselstjenestemannsforbund

• Norges kvinne- og familieforbund

• Norges Lensmannslag

• Norges Røde Kors

• Norske Kvinnelige Juristers Forening

• Norsk Barnevernsamband

• Norsk forening for kriminalreform - KROM

• Norsk fosterhjemsforening

• Norsk helse- og sosiallederlag

• Norsk Kommuneforbund

• Norsk Krisesenterforbund

• Norsk Lærerlag

• Norsk organisasjon for asylsøkere

• Norsk Psykologforening

• Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

• Politidistriktene

• Politiembetsmennenes Landsforening

• Politiets fellesforbund

• Politiets overvåkingstjeneste

• Regjeringsadvokaten

• Rettspolitisk forening

• Redd Barna

• Ressurssenter for Pakistanske Barn

• Riksadvokaten

• Rådet for funksjonshemmede

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• Senter mot etnisk diskriminering

• Sivilombudsmannen

• Statens ungdoms- og adopsjonskontor

• Statistisk sentralbyrå

• Statsadvokatene

• UNICEF-komiteen i Norge

• Utdanningskontorene,

• Utlendingsdirektoratet

• Voksne for Barn

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser har avgitt høringsuttalelse:

• Finansdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Akershus fylkeskommune

• Hordaland fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Oppland fylkeskommune

• Telemark fylkeskommune

• Rogaland fylkeskommune

• Fylkeslegen i Akershus

• Fylkeslegen i Aust-Agder

• Fylkeslegen i Buskerud

• Fylkeslegen i Nordland

• Fylkeslegen i Oslo

• Fylkesmannen, fylkeslegen og Statens Utdanningskontor i Hordaland

• Fylkesmannen i Aust-Agder

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Fylkesmannen i Vest-Agder

• Fylkesmannen i Vestfold

• Fylkesmannen i Østfold

• Fylkesnemnda for sosiale saker, Buskerud/Vestfold

• Fylkesbarnevernet i Telemark

• Alta kommune

• Asker kommune

• Askøy kommune

• Bergen kommune

• Drammen kommune

• Eigersund kommune

• Fredrikstad kommune

• Fauske kommune

• Fræna kommune

• Halsa kommune

• Haugesund kommune

• Karmøy kommune

• Kristiansand kommune

• Malvik kommune

• Meland kommune

• Namdalseid kommune

• Nedre Eiker kommune

• Nittedal kommune

• Oslo kommune

• Roan kommune

• Råde kommune

• Sarpsborg kommune

• Skien kommune

• Skiptvedt kommune

• Stavanger kommune

• Trondheim kommune

• Trysil kommune

• Vennesla kommune

• Ålesund kommune

• Aksjonsgruppen - barns rett til samvær m/foreldre/besteforeldre

• Barneombudet

• Barnevernkonsulentene på politistasjonene i Oslo

• Barnevernstjenesten i Sandnes kommune

• Borgarting lagmannsrett

• Den Norske Advokatforening

• Det Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD)

• Fellesorg. for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)

• Forum for forebyggende arbeid i Ski kommune

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Høgskolen i Sør-Trøndelag

• Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi (IKST)

• Konfliktrådet i Asker og Bærum

• Konfliktrådet i Hedmark

• Konfliktrådene i Nordland og Troms

• Konfliktrådet i Oppland

• Konfliktrådene i Oslo

• Konfliktrådene i Region Sør

• Konfliktrådene i Region Vest

• Konfliktrådet på Romerike

• Konfliktrådet i Sør-Rogaland

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM)

• Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjon (LNU)

• Lærerforbundet

• Norges idrettsforbund og Olympiske komite

• Norges Røde Kors

• Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

• Norsk forening for Kriminalreform - KROM

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk Lærerlag

• Norsk Psykologforening

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - NOVA

• Organisasjonen Voksne for Barn

• Politiets fellesforbund

• Redd Barna

• Ressurssenter for pakistanske barn

• Riksadvokaten

• Politidirektoratet

• Asker og Bærum politidistrikt

• Bergen politidistrikt

• Follo politidistrikt

• Gudbrandsdal politidistrikt

• Hamar politidistrikt

• Notodden politidistrikt

• Oslo politidistrikt

• Skien politidistrikt

• Stavanger politidistrikt

• Telemark politidistrikt

• Troms politidistrikt

• Fron lensmannskontor

• Sandnes politistasjon

• Sogndal politistasjon

• Senter mot etnisk diskriminering

• Sivilombudsmannen

• Statens Utdanningskontor i Hedmark

• Statens Utdanningskontor i Nordland

• Statens Utdanningskontor i Telemark

• Statistisk sentralbyrå

• Universitetet i Bergen

• Utlendingsdirektoratet

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser uttalte at de ikke hadde merknader:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Fiskeridepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Landbruksdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Regjeringsadvokaten

• Høyesterett

• Høgskolen i Bodø

• Politiets overvåkningstjeneste

• Statens råd for funksjonshemmede

Få høringsinstanser har uttalt seg om alle forslagene. Gjennomgåelsen av høringsuttalelsene viser generelt en positiv oppslutning om den del av forslagene som nå fremmes. Departementet kommer nærmere inn på høringsinstansenes syn ved behandlingen av de enkelte spørsmål.

Flere av høringsinstansene, deriblant riksadvokaten og barneombudet, har hatt sterke synspunkter på de mer grunnleggende reformspørsmålene knyttet til barns lovbrudd. Disse synspunktene vil det bli tatt hensyn til i Regjeringens videre arbeid med barne- og ungdomskriminalitet.