Ot.prp. nr. 108 (2000-2001)

Om lov om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon

Til innholdsfortegnelse

14 Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementet har etter en gjennomgang og vurdering av lovverket innenfor departementets ansvarsområde, kommet til at dette ikke inneholder rettslige hindere for elektronisk kommunikasjon. Det er følgelig, etter departementets oppfatning, ikke nødvendig med lovendringer.

14.1 Høringsbrev

Selv om Fiskeridepartementet ikke fant det nødvendig med lovendringer ble det i samsvar med prosjektledelsens anbefaling valgt å sende departementets konklusjon ut på høring. Høringsbrevet omfattet også en nærmere drøfting av lov av 03.06.83 nr. 40 om saltvannsfiske m. v. (saltvannsfiskeloven).

14.2 Saltvannsfiskeloven

I kartleggingsfasen ble saltvannsfiskeloven innrapportert som en lov inneholdende begrep som måtte ansees å være til hinder for elektronisk kommunikasjon. Etter en ny vurdering er imidlertid departementet kommet til at loven likevel ikke inneholder hindere for elektronisk kommunikasjon.

Følgende vurdering og begrunnelse for departementets konklusjon ble sendt ut på høring:

I kartleggingsprosessen, og i materialet som ble overlevert prosjektledelsen 1. oktober 1999, vurderte fiskerimyndighetene ordet «fangstdagbok» som et ord som i utgangspunktet ikke er teknologinøytralt, og dermed til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det ble vist til at begrepet rent språklig henviser til en bok, dvs papir mellom to permer som en kan bla i. Fiskeridepartementet vurderte dernest spørsmålet om en likevel vil kunne tolke begrepet fangstdagbok utvidende til å være teknologinøytralt i de tilfeller hvor begrepet forekommer i lov og forskrifter.

Hva angår de enkelte forskrifter hvor begrepet fangstdagbok forekommer, vurderte Fiskeridepartementet det dit hen at disse forskriftene etter sin utforming vil være til hinder for elektronisk kommunikasjon. I den enkelte forskrift fremgår det av konteksten at begrepet ikke er ment å være teknologinøytralt. Dette er fortsatt departementets syn og noe vi som ovenfor nevnt bla. vil komme tilbake til i et eget høringsbrev.

Fiskeridepartementet anså i kartleggingsprosessen også at begrepet fangstdagbok i § 45 annet ledd, annet pkt. i lov av 3. juni 1983 nr 40 om saltvannsfiske m.v. er til hinder for elektronisk kommunikasjon, med samme begrunnelse som ovenfor.

Fiskeridepartementet er imidlertid etter en nærmere vurdering kommet til at begrepet fangstdagbok i § 45 annet ledd, annet pkt. i saltvannsfiskeloven likevel ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Dette begrunnes for det første med at departementet er kommet til at begrepet fangstdagbok ikke i seg selv henspiller på en bok, med sider av papir som en kan bla i. I nyere språkbruk kan begrepet bok også henvise til bøker i andre utgaver enn papir, jf. for eksempel elektronisk bøker og lydbøker. Det er også mulig å bla i disse bøkene ved hjelp av bla. datateknikk. Etter departementets vurdering kan det i denne sammenhengen ikke være avgjørende om boken er av papir eller foreligger i annen form.

Fiskeridepartementet mener at det er en relevant sammenligning å se hen til hvordan begrepet dokument er å forstå generelt og i andre sammenhenger, da dokument også i utgangspunktet henspeiler til annet format enn elektronisk. Prosjektrapporten fra kartleggingsfasen konkluderer med at dokumentbegrepet slik det anvendes i lovgivningen ikke har noe klart avgrenset meningsinnhold, men defineres litt forskjellig i forhold til den lovgivningen det anvendes i og det behov denne lovgivningen har.

Forarbeidene til saltvannsfiskeloven inneholder ikke noe som indikerer at begrepet fangstdagbok kun skal omfatte papirutgave. Prosjektgruppen oppfatter den rettslige situasjonen slik at begrepet dokument i forvaltningsloven omfatter elektroniske dokumenter. Det kan også vises til lovendring av 15. desember 2000 nr 98 om lov om endring i offentlighetsloven og enkelte andre lover. Her blir dokument definert som «en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring eller overføring», se ny § 2 første ledd ny bokstav f (endring ikke trådt i kraft) i forvaltningsloven.

Videre er det Fiskeridepartementets vurdering at saltvannsfiskelovens oppbygning og kontekst ikke gir anvisning på i hvilken form fangstdagboken må foreligge for å kunne tolkes inn under bestemmelsen, til forskjell fra hva som er tilfellet i de enkelte forskrifter (se ovenfor). Hjemmelsbestemmelsen for den oppgaveplikt som påligger fiskerne, saltvannsfiskelovens § 9, gir ingen anvisning på at opplysningene må foreligge i tradisjonell bokform. I § 9 benyttes begrep som «gi oppgave til fiskeriadministrasjonen» og «forskrift om oppgave- og opplysningsplikten». Formålet bak reglene er at det blir gitt, eller kan bli krevet fremlagt, korrekte opplysninger om fiske og fangst, ikke om opplysningen foreligger skriftlig (på papir) eller i elektronisk form, dersom det kan sikres nødvendig notoritet omkring opplysningene og muligheten for å endre disse.

På bakgrunn av ovennevnte drøftelse er det Fiskeridepartementets vurdering at saltvannsfiskelovens § 45 annet ledd, annet pkt. ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Fiskeridepartementet ber om høringsinstansene kommentarer til dette, og eventuelle forslag til lovendring som en mener må gjennomføres for å klarlegge rettssituasjonen.

Fiskeridepartementet presiserer at ovennevnte gjennomgang kun går på om saltvannsfiskelovens bestemmelser er til hinder for elektronisk kommunikasjon, ikke når eller om elektronisk kommunikasjon skal erstatte systemet med fangstdagbok slik det er i dag.»

14.3 Høringsuttalelser og departementets vurdering

Ingen av høringsinstansene hadde merknader som strider i mot departementets vurderinger. Departementet legger derfor til grunn at det ikke foreligger behov for å foreta endringer i lovverket.

Til forsiden