12 Økonomiske og administrative konsekvenser
12.1 Innledning
Formålet med forslagene er å styrke fornærmedes og etterlattes stilling i straffesaken. De viktigste forslagene er styrking av bistandsadvokatordningen (oppnevning av advokat i flere sakstyper og utvidelse av advokatens oppgaver) som vil gi økte advokatutgifter, se 12.3 nedenfor, forslagene om styrkede informasjonsrettigheter og rett til møte med aktor før hovedforhandlingen som medfører økte arbeidsoppgaver for politi og påtalemyndighet, se 12.5 nedenfor. Også rett til kostnadsfri samtale med advokat før anmeldelse, godtgjørelse for tilstedeværelse under hovedforhandlingen og økte rettigheter i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaken, medfører noe økte kostnader, se henholdsvis 12.3, 12.6 og 12.7 nedenfor.
Det er i St.prp. nr. 1 (2007-2008) lagt til grunn at endringene vil kunne tre i kraft med virkning fra 1. juli 2008. De samlede merutgiftene er beregnet til ca 17,9 mill. kr i 2008 (halvårsvirkning), derav blant annet ca. 7 mill. kr i økte utgifter til bistandsadvokat. I tillegg kommer enkelte tiltak som ikke vil ha nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser og som vil bli dekket innenfor Justisdepartementets ramme.
12.2 Rett til samtale med advokat før anmeldelse
Etter gjeldende rett gis det bistand i et visst antall timer i saker der fornærmede vurderer å anmelde voldtekt (inntil tre timer) eller menneskehandel (inntil fem timer). Departementet forslår å utvide denne ordningen til å gjelde i alle saker hvor fornærmede har krav på bistandsadvokat. Se nærmere punkt 9.3.4 om forslaget.
Ut fra anmeldelsesstatistikken for de straffebud som kan gi grunnlag for advokatbistand ved vurdering av anmeldelse, og en skjønnsmessig vurdering av hvor stor andel av disse anmelderne som vil benytte seg av ordningen, har departementet lagt til grunn at ordningen vil bli benyttet i 520 saker. Tallene er da justert for et skjønnsmessig anslag over eventuelle nye anmeldelser/tilfeller som følge av ordningen, og for saker hvor denne bistanden i dag honoreres etter bistandsadvokatordningen. Forutsatt en stykkpris på 3 timer, og medregnet moms, blir merutgiften anslått til ca 1,6 mill. kr per år.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) er det foreslått å øke bevilgningen under kap. 470, post 71 med 0,804 mill. kr til dette formålet (halvårsvirkning).
12.3 Utvidelse av bistandsadvokatordningen
Bistandsadvokaten er en nøkkelperson i departementets forslag om styrkede rettigheter for fornærmede og etterlatte. Gjennom bistandsadvokaten vil fornærmede og etterlatte få profesjonell veiledning og hjelp i sin utøvelse av rettighetene. Forslagene innebærer en utvidelse av bistandsadvokatens oppgaver og rolle. Dette bør reflekteres i advokatens salær.
Ut fra en skjønnsmessig vurdering av merarbeidet i den enkelte sak som følge av endringene, holdt opp mot det forventede antallet saker med bistandsadvokat etter reformen, har departementet kommet til at endringene i oppdraget vil medføre en økning i salærutgifter på ca 2,7 mill.kr per år (halvårsvirkning ca. 1,35 mill. kr).
Bistandsadvokatordningen foreslås utvidet til å omfatte også saker om seksuell handling med barn under 16 år (straffeloven § 200 annet ledd), vold i nære relasjoner (straffeloven § 219), menneskehandel (straffeloven § 224), og kjønnslemlestelse, jf. lov 15. desember 1995 nr. 74. I tillegg foreslås retten til bistandsadvokat utvidet til å gjelde alle saker der det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred.
Departementet foreslår også at etterlatte kan få oppnevnt bistandsadvokat i saker der noen er død som følge av en straffbar handling når særlige forhold tilsier at det er behov for det.
I tillegg foreslås det en skjønnsmessig regel om at retten kan oppnevne bistandsadvokat også i andre tilfeller dersom sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.
Det foreslås også oppnevnt bistandsadvokat i saker om besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av straffeloven § 219 om vold i nære relasjoner.
Ut fra et anslått gjennomsnittsalær i bistandsadvokatoppdrag holdt opp mot antall anmeldelser innenfor de nye sakstypene og forventningene om antall etterlatte som vil få krav på bistandsadvokat, anslås merkostnadene til ca 8,3 mill. kr per år (halvårsvirkning ca. 4,15 mill. kr).
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) er bevilgningen under kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. post 01 Driftsutgifterforeslått økt med ca. 7 mill. kr i 2008 (halvårsvirkning) til utvidelse av retten til bistandsadvokat og kompensasjon for økte arbeidsoppgaver for bistandsadvokatene. Beløpet dekker også økte utgifter til advokat i forbindelse med forslag om å heve aldersgrensen for bruk av dommeravhør fra 14 til 16 år, se 12.4 nedenfor.
12.4 Heving av aldersgrensen for dommeravhør
Departementet foreslår at aldersgrensen for bruk av dommeravhør heves fra 14 til 16 år, se 9.5.1.1 foran. Dette forslaget innebærer økte kostnader, først og fremst i form av økte salærutgifter til bistandsadvokat og forsvarer. De økte kostnadene ved dette anslått til ca. 3 mill. kr årlig (halvårsvirkning 1,5 mill. kr) inngår i beløpet som er foreslått bevilget til utvidelse av bistandsadvokatordningen på kap. 466, post 01 i 2008, se 12.3 foran.
Det er knyttet atskillig usikkerhet til beregningen av merutgiftene som følge av forslaget. Dette gjelder særlig for beregningen av hvor stor økning i antall dommeravhør som endringen vil føre med seg, men også for hvor mye ett dommeravhør koster å gjennomføre.
Dommeravhør foretas hovedsakelig i saker om seksuallovbrudd. Hevingen av aldersgrensen fra 14 til 16 år har særlig den betydningen at straffeloven § 196 om seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år vil falle innenfor anvendelsesområdet for dommeravhør. I tillegg kommer for eksempel voldtekts- eller incestsaker der fornærmede er mellom 14 og 16 år.
Domstoladministrasjonen viser i sin høringsuttalelse til at det i 2005 ble registrert 313 saker der en av tiltalens poster gjaldt overtredelse av straffeloven § 196.
Departementet viser til at det er en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til hvor mange flere søker det vil bli med dommeravhør som følge av å heve aldersgrensen til 16 år. Etter en helhetlig vurdering anslås økningen å bli noe lavere enn det Domstolsadministrasjonen har oppgitt for registrerte saker etter straffeloven § 196.
Det kan videre anslås at forberedelse og gjennomføring av ett dommeravhør tar omtrent et dagsverk for domstoler, påtalemyndighet, forsvarer og bistandsadvokat.
For domstoler, politi og påtalemyndighet må disse kostnadene dekkes innenfor gjeldende ramme. Dommeravhør kommer i utgangspunktet i stedet for vanlig politiavhør av fornærmede under etterforskingen – selv om dommeravhøret kan være mer krevende å forberede. Det spares også inn noe tid ved at fornærmede normalt ikke forklarer seg under hovedforhandlingen.
For advokatene påløper det noe ekstra salærkostnader i forbindelse med dommeravhøret. Dette gjelder særlig for siktedes forsvarer. Bistandsadvokaten ville normalt vært til stede også under ordinært politiavhør av fornærmede under etterforskingen. Merutgiftene til advokatsalær som følge av forslaget er medregnet i forslaget i St.prp. nr. 1 (2007-2008) om å øke bevilgningen med ca. 7 mill. kr på kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter.
12.5 Styrkede informasjonsrettigheter
Et viktig element i styrkingen av fornærmedes og etterlattes rettigheter er bedre informasjon gjennom hele saken. Det er et stort behov for å bedre politiets informasjonsrutiner og informasjonsmateriell, slik at fornærmede i større utstrekning kan følge sakens utvikling, bli bedre informert om erstatningskrav, påtaleavgjørelser og lignende.
For å styrke fornærmedes og etterlattes rett til informasjon, er det i St.prp. nr. 1 (2007-2008) foreslått bevilget til sammen fem mill. kr i 2008 (halvårsvirkning) fordelt med 4 mill. kr under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, 0,5 mill. kr under kap. 441 Oslo politidistrikt og 0,5 mill. kr under kap. 445 Den høyere påtalemyndighet til blant annet omlegging av informasjonsrutiner, utarbeidelse av informasjonsmateriell og en rett for utvalgte fornærmede og etterlatte til en kontaktperson i politiet og til et møte med aktor før hovedforhandlingen. Høringsinstansene har selv anslått merutgiftene til å være noe høyere, men departementet legger til grunn at de resterende merutgifter lar seg dekke innenfor virksomhetens eksisterende rammer.
12.6 Godtgjørelse for tilstedeværelse under hovedforhandlingen
Adgangen til å være til stede under hele hovedforhandlingen er en forutsetning for flere av forslagene om å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter. For å sikre fornærmede og etterlatte økonomisk adgang til dette, foreslås det at de gis adgang til å kreve godtgjørelse etter vitnegodtgjørelsesloven for tilstedeværelse under hele hovedforhandlingen. Dette innebærer at de gis muligheten til å kreve erstatning for tapt inntekt og reisegodtgjørelse etter statens satser.
Basert på tidligere beregninger av antallet saker med bistandsadvokater, beregningen av det forventede antall nye saker som følge av reformen og de skjønnsmessige forventningene om andelen fornærmede og etterlatte som vil kreve godtgjørelse, er det lagt til grunn at forslaget vil medføre årlige utgifter på ca 0,6 mill. kr.
Som en følge av dette er det i St.prp. nr. 1 (2007-2008) foreslått å øke bevilgningen på kap. 414, post 01 med 0,3 millioner kroner (halvårsvirkning).
12.7 Gjenåpning av straffesaker
For å sikre fornærmede og etterlatte styrkede rettigheter i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaker, er det i St.prp. nr. 1 (2007-2008) foreslått å øke bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker med 0,25 mill. kr i 2008 (halvårsvirkning).
12.8 Forslag uten nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser som vil bli dekket innenfor justissektorens ramme
Enkelte forslag innebærer noe økte kostnader, men det antas at det vil gjelde et begrenset antall saker i året.
Dette gjelder for eksempel senkingen av terskelen for å oppnevne bistandsadvokat i saker der det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred. Det samme gjelder innføringen av en skjønnsmessig regel om oppnevning av bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat. Regelen er forutsatt å være en snever unntaksregel forbeholdt særlige tilfeller. Departementet antar at den kanskje vil komme til anvendelse i ti saker i året.
I omtalen under 9.11.3 foran forutsettes det at bistandsadvokaten vil kunne gis godtgjørelse for å følge en ankesak i Høyesterett selv om vedkommende ikke er oppnevnt som bistandsadvokat for Høyesterett. Dette kan for eksempel være aktuelt der ankesaken for Høyesterett bare gjelder straffutmålingen og det ikke er fremmet sivile krav. I slike saker vil det normalt ikke bli oppnevnt bistandsadvokat. Dette vil kunne medføre noe økte salærkostnader. Samtidig vil det være få saker i året hvor dette vil være aktuelt.
Også forslaget om å gi fornærmede adgang til å begjære oppnevnt sakkyndig kan medføre noe økte kostnader. Igjen er det snakk om et begrenset antall saker. Departementet antar at dette først og fremst vil være aktuelt i saker der det kan være tvil om fornærmede er påført betydelig skade på legeme eller helbred. En oppnevning av sakkyndig vil også kunne føre til besparelser for det senere arbeidet for Kontoret for voldsoffererstatning.
Forslagene om å gi fornærmede og siktede fritak for rettsgebyr ved særskilt sivil anke over sivile krav etter straffeprosessloven § 435, vil føre til noe reduserte inntekter. Igjen vil det trolig være tale om et svært begrenset antall saker.
Noen forslag er lovfesting eller tydeliggjøring av det som allerede følger av praksis. Dette gjelder for eksempel tydeliggjøring av enkelte av bistandsadvokatens oppgaver og rettigheter, lovfesting av klagerett og meddelelse av avsagt dom. Andre forslag, som kan ha stor betydning for fornærmede og etterlatte, antas å medføre lite merarbeid eller tidsforbruk. Dette gjelder for eksempel utvidelse av retten til dokumentinnsyn og adgang til å bringe avslag på dokumentinnsyn inn for retten, noe utvidet lovfestet klageadgang, rett til å være til stede i alle rettsmøter, endring av forklaringsrekkefølgen under hovedforhandling i saker der fornærmede har bistandsadvokat og rettigheter i tilknytning til bevisførsel under hovedforhandling.
De foreslåtte reglene om sivile krav vil medføre noe mer arbeid knyttet til forberedelse av kravet. Dette vil imidlertid kunne tas igjen ved at behandlingen for retten går raskere. De foreslåtte reglene kan også medføre besparelser for påtalemyndigheten og for Kontoret for voldsoffererstatning.
Forslagene om å gi utvidede rettigheter til fornærmede med bistandsadvokat i saker om tilståelsesdom vil i den enkelte sak kunne føre til noe økt tidsbruk. Samtidig er det tale om et meget begrenset antall saker. Forslaget om utvidede rettigheter kan også medføre at det blir mindre betenkelig å pådømme mer alvorlige saker som tilståelsessak. Dette vil kunne føre til besparelser siden alternativet ville være at saken gikk som full hovedforhandling. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle bevilgningsmessige konsekvenser av disse forslagene på egnet måte.