2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Kontradiksjon og verdighet

Justisdepartementet ga 6. juli 2001 dr.juris Anne Robberstad i oppdrag å utrede fornærmedes straffe­prosessuelle stilling. Mandatet var som følger:

«Utredningen skal belyse grunnleggende trekk ved den straffeprosessuelle posisjonen som den fornærmede har i dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk rett. Utredningen skal ta utgangspunkt i hvilke straffeprosessuelle rettigheter og plikter den fornærmede har i de respektive prosessordningene.

Utredningen skal videre peke på fordeler og ulemper ved de nordiske rettslige løsningene på dette området, både for den fornærmede og for de andre impliserte i straffesaken.

Utredningen skal ta for seg fornærmede i straffesaker generelt, og dessuten gjøre rede for eventuelle særlige prosessuelle ordninger som gjelder bare for enkelte fornærmede. Utredningen skal særskilt ha for øye den straffeprosessuelle stillingen for ofre for volds- og seksuallovbrudd.

I den utstrekning utredningen konkluderer med behov for endringer i den norske straffeprosessloven, bør det formuleres konkrete forslag til lovendringer og forslag til lovtekst.»

Rapport 2002 Kontradiksjon og verdighet: Komparativ fremstilling av fornærmedes stilling i de nordiske land, med sikte på forslag om styrking av fornærmedes rettigheter i straffeprosessen (heretter omtalt som Kontradiksjon og verdighet) ble levert 1. februar 2002.

Rapporten viste at fornærmede hadde en langt sterkere stilling i finsk og svensk rett enn i Norge. For å styrke fornærmedes stilling i norsk rett, foreslo Robberstad å gi fornærmede mulighet til å bli part i straffesaken med fulle partsrettigheter, se nærmere kapittel 6.1.2 side 104 i Fornærmedeutvalgets utredning.

Rapporten ble sendt på høring 7. juni 2002 med høringsfrist 1. november 2002.

Høringsinstansene var splittet i synet på endringsforslagene i Robberstads rapport.

På bakgrunn av høringen ble det besluttet å oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å vurdere styrking av fornærmedes og pårørendes stilling, se 2.2 nedenfor.

2.2 Fornærmedeutvalget

Det såkalte Fornærmedeutvalget ble oppnevnt ved kgl.res. 2. juli 2004 for å utrede styrking av fornærmedes og pårørendes straffeprosessuelle stilling. Mandatets punkt 2–6 lyder slik:

«2. Utvalget skal utrede hvordan den fornærmedes straffeprosessuelle stilling kan styrkes, og foreslå lovendringer med sikte på en slik styrking. Utvalget skal i sitt arbeid legge vekt på Rapport 2002: Kontradiksjon og verdighet og på høringsuttalelsene til rapporten. Utvalget skal også se hen til de forslagene som er fremmet i NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold. Utvalgets lovforslag skal utformes i tråd med anbefalingene i Justisdepartementets hefte Lovteknikk og lovforberedelse, 2000.

Utvalget skal drøfte om fornærmede generelt bør gis partsstilling i straffeprosessen. I den forbindelse bør utvalget vurdere om det skal være en forutsetning for partsstilling i forhold til straffekravet at fornærmede fremmer erstatningskrav. Utvalget skal utrede om i stedet enkelte grupper av fornærmede, for eksempel ofre for seksual- og voldslovbrudd, skal gis en slik partsstilling. I drøftelsene bør det inngå en vurdering av hvilke konsekvenser en slik omlegging av straffeprosessen antas å ha for de impliserte i straffesaken. Utvalget skal også vurdere i hvilken grad de fornærmede har behov for partsrettigheter og om slike rettigheter vil være til gagn for fornærmede.

Dersom utvalget ikke foreslår at de fornærmede – generelt eller nærmere angitte grupper av dem – skal gis full partsstilling, skal det utredes hvordan fornærmedes prosessuelle stilling kan styrkes innenfor dagens ordning. Utvalget skal gå gjennom hver enkelt prosessuell rettighet for å avklare om de fornærmede bør gis denne rettigheten.

Utvalget skal også vurdere på hvilke stadier i saken fornærmede bør gis partsstilling, eventuelt enkeltstående prosessuelle rettigheter.

3. Utvalget skal vurdere om pårørende til fornærmede i straffesaker bør få de samme eller noen av de prosessuelle rettighetene som utvalget foreslår for fornærmede selv. Utvalget bes drøfte om rettighetene skal gjelde for pårørende generelt, eller for enkelte grupper av pårørende. Gruppen kan for eksempel avgrenses til saker der fornærmede har vært utsatt for nærmere angitte lovbrudd og/eller til enkelte pårørende, for eksempel foreldre eller ektefeller/samboere. Utvalget bes se hen til den avgrensningen som er gjort i lovvedtaket som følger opp forslagene i Ot.prp. nr. 45 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 91 (2003-2004).

Som for fornærmede, skal det vurderes på hvilke stadier rettighetene bør inntre.

4. Utvalget skal gå gjennom bistandsadvokatordningen (jf. straffeprosessloven kap. 9 a. Fornærmedes rett til advokat). Utvalget bes vurdere om adgangen til å få oppnevnt slik advokat skal utvides, for eksempel slik at fornærmede i saker om familievold (straffeloven § 228 fjerde ledd bokstav b til d) og menneskehandel (straffeloven § 224) får en ubetinget rett til bistandsadvokat.

Ikke alle land har samme ordninger for advokatbistand som Norge. Utvalget bes vurdere om den norske bistandsadvokatordningen også bør omfatte enkelte saker der norske borgere blir utsatt for grove lovbrudd i utlandet, jf. Innst. S. nr. 189 (2003-2004) side 3, komiteens tilråding del II.

Utvalget skal for øvrig vurdere om reglene i straffeprosessloven kapittel 9 a kan klargjøres, jf. for eksempel uttalelsen i Innst. S. nr. 189 (2003-2004) side 2 om rett til bistandsadvokat i saker om tvangsekteskap.

Utvalget skal videre vurdere om advokatens rettigheter og plikter bør endres eller klargjøres. Utvalget skal utrede forholdet mellom reglene om bistandsadvokatordningen og reglene om behandlingen av borgerlige rettskrav som fremmes i straffesaken, og bes vurdere om det er behov for at reglene avklares og/eller harmoniseres.

5. Utvalget skal påse at lovforslagene ligger innenfor rammen av Norges folkerettslige forpliktelser. Utvalget bør også se hen til hvordan lovgivningen på dette feltet er utformet i de andre nordiske landene, jf. Rapport 2002: Kontradiksjon og verdighet. Utvalget bes kartlegge nærmere hvordan reglene i Finland og Sverige fungerer i praksis. Utvalget skal også kartlegge hvordan det arbeides med spørsmålet om fornærmedes straffeprosessuelle stilling i sentrale internasjonale organisasjoner, herunder EU.

6. Utvalgets forslag bør ivareta hensynet til et oversiktlig og enkelt regelverk, slik at det ikke etableres en rekke ulike regelsett for ulike grupper fornærmede.

Utvalget skal utrede de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser som forslagene kan medføre. Økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes opp mot forventet effekt av hvert enkelt tiltak. Utvalget skal avgi minst ett forslag som baseres på uendret ressursbruk. [...]»

Utvalget ble ledet av lagdommer Regine Ramm Bjerke og besto ellers av daglig leder Ada Sofie Austegard, advokat Anne Kristine Bohinen, førstestatsadvokat Knut H. Kallerud, advokat Harald Stabell, tingrettsdommer Ingrid Stigum og politi­overbetjent Kjell Vignes. Førstestatsadvokat Knut H. Kallerud overtok som leder av utvalget 22. desember 2005. Førstekonsulent Aina Mee Ertzeid i Justisdepartementets lovavdeling var utvalgets sekretær.

Utvalget leverte sin utredning NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter (heretter Fornærmedeutvalgets utredning eller utredningen) 8. mai 2006.

2.3 Høringen

Fornærmedeutvalgets utredning ble sendt på høring 16. mai 2006 til følgende adressater med frist for å uttale seg 15. september 2006:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Riksadvokaten

• Statsadvokatene

• Politidistriktene

• ØKOKRIM

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Sivilombudsmannen

• Amnesty International (norsk avdeling)

• Alternativ til Vold

• Barneombudet

• Barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Bergen forsvarerforening

• Den norske advokatforening (heretter Advokatforeningen)

• Den norske dommerforening (heretter Dommerforeningen)

• Den norske lægeforening

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

• Det norske Menneskerettighetshuset

• DIXI Ressurssenter for voldtatte

• Domstoladministrasjonen

• Etterutdanningsrådet for dommere

• Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Foreningen for voldsofre

• Forsvarergruppen av 1977

• Incestsenteret for menn (IFM)

• Innvandrerkontoret

• Institutt for kriminologi og rettssosiologi

• Juridisk rådgivning for kvinner – JURK

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Justissekretariatene

• Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

• Kompetansesenter for likestillingsarbeid

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kriminalomsorgens regionale forvaltning

• Krisesentersekretariatet

• Kvinnefronten

• Kvinnegruppa Ottar

• Kvinneuniversitetet i Nord

• Kvinneuniversitetet på Løten

• Landsforeningen for voldsofre og motarbeiding av vold

• Landsforeningen rettferd for taperne

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• MIRA-senteret

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

• Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn

• Norges politisjefforening

• Norges Forsvarerforening

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Lensmannslag

• Norges Røde Kors

• Norsk fengsels- og friomsorgsforbund

• Norsk forening for kriminalreform – KROM

• Norsk forbund for voldsofre

• Norsk Krisesenterforbund

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norske kvinnelige juristers forening

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psykologforening

• Norsk Rikskringkasting – NRK AS

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Politiembetsmennenes Landsforening

• Politiets fellesforbund

• Politihøgskolen

• PRO-senteret

• Prostituertes interesseorganisasjon (PION)

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Senter for kvinne- og kjønnsforskning

• Sosial- og helsedirektoratet

• Statsadvokatenes forening

• Stine Sofies Stiftelse

• Straffedes organisasjon i Norge (SON)

• Straffelovrådet

• Støttesenter for fornærmede i straffesaker

• Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn

• Støttesentre mot Incest

Følgende instanser har uttalt seg:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Agder lagmannsrett

• Borgarting lagmannsrett

• Nordmøre tingrett

• Trondheim tingrett

• Riksadvokaten

• Agder statsadvokatembeter

• Hordaland statsadvokatembeter

• Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

• Nordland statsadvokatembeter

• Rogaland statsadvokatembeter

• Trøndelag statsadvokatembeter

• Det nasjonale statsadvokatembetet

• Asker og Bærum politidistrikt

• Gudbrandsdal politidistrikt

• Hordaland politidistrikt

• Oslo politidistrikt

• Rogaland politidistrikt

• Vestfold politidistrikt

• ØKOKRIM

• Politidirektoratet

• Advokatforeningen

• Barneombudet

• DIXI Ressurssenter for voldtatte

• Dommerforeningen

• Domstoladministrasjonen

• Forsvarergruppen av 1977

• JURK

• Justissekretariatene

• Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kriminalomsorgen – Kongsvinger fengsel

• Kriminalomsorgen region nordøst

• Kriminalomsorgen region sør

• Kriminalomsorgen region sørvest

• Kriminalomsorgen region øst

• Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

• Krisesentersekretariatet

• Kvinnefronten

• Landsforeningen for voldsofre

• Likestillings – og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norsk barne – og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk Krisesenterforbund

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening

• Politiets Fellesforbund

• Politihøgskolen

• Pro Senteret

• Redd Barna

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sosial- og helsedirektoratet

• Stine Sofies Stiftelse

• Støttesenter mot Incest – Oslo

I tillegg har følgende instanser uttalt seg om for­slaget:

• Kristoffer Inderberg Bastiansens minnefond

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Osloadvokatene

• Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Oslo

• Salomon Johansen AS Advokatfirma

Innholdet i høringsinstansenes uttalelser vil bli gjennomgått nedenfor i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslaget. De fleste høringsinstansene er generelt positive til hovedtrekkene i utvalgets forslag.

Departementet har også mottatt to brev fra Stine Sofies Stiftelse som er bedt behandlet som høringsuttalelser til utredningen, se nærmere omtale i 9.5.2.3 og 9.13.3.3 nedenfor.