Ot.prp. nr. 11 (2007-2008)

Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (­styrket stilling for fornærmede og etterlatte)

Til innholdsfortegnelse

13 Merknader til de enkelte bestemmelsene

13.1 Merknader til endringene i ­domstolloven

Til § 127 nytt annet og tredje punktum

Forslaget gjelder fornærmedes og etterlattes rett til å være til stede i rettsmøter som føres for lukkede dører. Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast.

Fornærmede ( annet punktum ) og etterlatte som nevnt i forslaget til § 93 a annet ledd første punktum ( tredje punktum ), gis rett til å være til stede i rettsmøter som føres for lukkede dører. Rettigheten tilkommer alle fornærmede og etterlatte, uavhengig av om de har fått oppnevnt bistandsadvokat.

Retten til å være til stede gjelder med mindre «særlige grunner taler mot det». Unntaket er ment som en sikkerhetsventil, forbeholdt ekstraordinære omstendigheter. Den klare hovedregelen er at fornærmede og etterlatte skal ha rett til å være til stede.

Retten kan pålegge fornærmede og etterlatte å forlate rettssalen under avhør av et vitne eller en siktet etter reglene i straffeprosessloven §§ 245 (etterforskingsstadiet) og 284 (under hovedforhandling).

Bistandsadvokaten har alltid rett til å være til stede i rettsmøter som føres for lukkede dører, idet vedkommende regnes for å «ha med saken å gjøre», jf. domstolloven § 127 første punktum.

Til § 130 annet ledd første punktum

Forslaget gjelder utsatt offentlig gjengivelse av rettsavgjørelser før de er meddelt bestemte personer. Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast.

Retten gis mulighet til å forby offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse før den er meddelt fornærmede eller etterlatte i lovbestemt rekkefølge, jf. straffeprosessloven § 93 a annet ledd annet punktum. Det beror på rettens vurdering om adgangen til å utsette offentlig gjengivelse skal benyttes i den enkelte sak.

Bestemmelsen er ikke begrenset til fornærmede eller etterlatte med bistandsadvokat. Det innebærer at regelen i domstolloven § 130 annet ledd første punktum også dekker tilfeller der retten ikke har plikt til å sørge for meddelelse av domsresultatet etter forslaget til straffeprosessloven § 43 fjerde ledd. I slike tilfeller bør retten vurdere om den likevel bør underrette fornærmede eller etterlatte.

13.2 Merknader til endringene i lov om vidners og sakkyndiges godt­gjørelse m.v.

Til § 1 første ledd annet punktum, annet ledd og nytt tredje ledd

Endringen i første ledd annet punktum knytter seg til lovteksten slik den vil lyde fra 1. januar 2008 som følge av endringer gjort ved tvisteloven § 37-3 nr. 6. I endringen som følge av tvisteloven er det tilføyd «ledsagere for barn, alvorlig sinnslidende eller betydelig psykisk utviklingshemmede vitner» foran gjeldende tekst i første ledd annet punktum. Departementet mener nå at godtgjørelse for ledsagere for personer som nevnt heller burde vurderes etter den generelle regelen om godtgjørelse for ledsagere i § 6, som for øvrig foreslås utvidet, se forslaget til § 6 første ledd nytt annet punktum og nytt annet ledd. Tillegget som ble vedtatt ved tvistelovens endringer i vitnegodtgjørelsesloven § 1 første ledd annet punktum foreslås derfor opphevet. Dette gjør at vitnegodtgjørelsesloven § 1 første ledd annet punktum vil lyde likt som i dag.

Annet ledd regulerer i dag rett til godtgjørelse for den som hadde foreldreansvar eller var verge for noen som er død som følge av en straffbar handling. I annet ledd første punktum foreslås det at fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte som nevnt i straffeprosessloven § 93 a annet ledd første punktum gis rett til godtgjørelse for den tiden de er til stede under hovedforhandlingen. Det samme foreslås i annet ledd annet punktum å gjelde for avdødes søsken og steforeldre. Retten til godtgjørelse er ment å gjelde uavhengig av om vedkommende skal vitne for retten. Gjeldende tredje punktum, om at den berettigede i stedet kan peke ut en annen som kan fremme krav, foreslås opphevet, se 9.8.7 foran.

Tredje ledd viderefører gjeldende annet ledd fjerde punktum, likevel slik at bestemmelsen ikke lenger gjelder for verger, se 9.8.7 foran. Hvis bare én hadde foreldreansvaret i en sak der fornærmede under 18 år er død som følge av en straffbar handling, kan vedkommende peke ut en annen person som også kan kreve godtgjørelse som vitne. Denne regelen får bare selvstendig betydning dersom personen med foreldreansvaret ønsker å ta med en person som ikke allerede har krav på godtgjørelse etter forslaget til annet ledd. Personen med foreldreansvaret ønsker for eksempel å ha med seg en venninne. Denne venninnen får da krav på godtgjørelse for den tiden hun følger hovedforhandlingen uten at det er nødvendig å vise til at særlige grunner gjør seg gjeldende, sammenlign forslaget til regel om godtgjørelse for ledsager i § 6 nytt annet ledd.

Til § 6 første ledd nytt annet punktum og nytt annet ledd

Forslaget i første ledd nytt annet punktum utvider retten til godtgjørelse for ledsagere for vitner, fornærmede og etterlatte. Det åpnes for at retten kan gi godtgjørelse til en ledsager når vitner, fornærmede eller etterlatte har hatt behov for ledsager av andre særlige grunner enn de som er nevnt i første ledd første punktum. For eksempel kan enkelte saker i seg selv være en så stor belastning at det er rimelig at vitner, fornærmede eller etterlatte gis rett til å ta med seg en ledsager med rett til godtgjørelse.

Annet ledd første punktum gjelder rett til godtgjørelse for foreldre til barn som er fornærmet i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat, men hvor barnet ikke skal vitne eller følge hovedforhandlingen. Barnet er for eksempel avhørt ved dommeravhør. Siden barnet ikke møter under hovedforhandlingen, vil ikke foreldrene i slike tilfeller være «ledsagere». Etter annet ledd annet punktum skal foreldrene i slike tilfeller kunne ha med en ledsager med rett til godtgjørelse i tilfeller som nevnt i vitnegodtgjørelsesloven § 6 første ledd. Dette kan særlig være aktuelt dersom én har foreldreansvaret alene.

13.3 Merknader til endringene i lov om fri rettshjelp

Til § 11 første ledd nr. 6

Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast, men er begrenset til å gjelde forhold som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a og b.

Gjeldende bestemmelse i rettshjelploven § 11 første ledd nr. 6 gjelder rettshjelp i forbindelse med straffesaken til den som har vært utsatt for mishandling fra nærstående. Denne bestemmelsen blir overflødig ettersom departementet foreslår å gi rett til bistandsadvokat for fornærmede i saker om vold i nære relasjoner, se forslag til straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a. Innholdet i gjeldende § 11 første ledd nr. 6 i rettshjelploven foreslås derfor ikke videreført. På den ledige plassen i loven foreslås innført en bestemmelse om at fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b gis rett til konsultasjon med advokat før forholdet anmeldes. Dersom forholdet senere anmeldes, vil dette godtgjøres som en del av bistandsadvokatoppdraget. Hvis forholdet ikke anmeldes, vil bistanden bli gitt som fritt rettsråd uten behovsprøving.

I forhold til utvalgets lovutkast er ordene «for å vurdere om forholdet bør anmeldes» byttet ut med «for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse» for å tydeliggjøre at advokaten skal bidra til at fornærmede selv kan vurdere om en sak bør anmeldes. Advokaten skal ikke vurdere straffverdigheten av den handlingen som den fornærmede har vært utsatt for, men gi den fornærmede informasjon som kan ha betydning for vedkommendes avgjørelse av om forholdet skal anmeldes. Advokatens bistand vil variere etter hva slags type sak den fornærmede har vært utsatt for.

Etter § 11 første ledd nr. 7 har personer som har vært utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på tvangsekteskap etter gjeldende rett krav på fri rettshjelp uten behovsprøving også når de ikke anmelder forholdet. Dette omfatter juridisk og praktisk hjelp for å komme seg bort fra en tvangssituasjon, som for eksempel hjelp til å finne nytt bosted, få adressesperre, navneendring og volds­alarm. Forslaget til § 11 første ledd nr. 6 medfører ingen endringer i denne rettigheten. Rådgivning ved vurdering av anmeldelse dekkes etter første ledd nr. 6, videre bistand etter nr. 7. Dersom fornærmede anmelder forholdet, har vedkommende krav på bistandsadvokat, jf. § 107 a første ledd.

13.4 Merknader til endringene i straffeprosessloven

Til § 3 fjerde ledd annet punktum

Etter straffeprosessloven § 3 fjerde ledd første punktum omfatter uttrykket «fornærmede» i straffeprosessloven også andre skadelidte som kan fremme sivile krav etter straffeprosessloven § 3 første ledd. Annet punktum gjør visse unntak fra dette. På grunn av øvrige endringer i straffeprosessloven er det nødvendig å tilføye enkelte bestemmelser som bare er foreslått å gjelde for fornærmede i snever forstand, det vil si ikke også andre skadelidte som kan fremme sivile krav.

Til § 28 første ledd bokstav b

Straffeprosessloven § 28 gjelder retten til utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en straffesak som retten har avsluttet behandlingen av. Første leddbokstav b foreslås endret i tråd med den generelle utvidelsen av kretsen av etterlatte som gis prosessuelle rettigheter, og skal ikke lenger gjelde bare den som hadde foreldreansvar eller var verge for noen under 18 år som er død som følge av en straffbar handling.

Til § 43 nytt fjerde ledd

Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast og gjelder rettens plikt til å informere bistandsadvokaten og fornærmede med sivile krav om avsagt dom.

Etter forslaget skal retten sørge for at dommen blir meddelt til bistandsadvokaten og til alle som har fått avgjort krav etter § 3. Alle som fremmer krav etter § 3, er fornærmet i straffeprosesslovens forstand. Dermed vil også etterlatte som har krevd erstatning i denne sammenhengen bli omfattet av uttrykket fornærmede.

At retten skal meddele dommen til bistandsadvokaten, er langt på vei en lovfesting av den praksis som følges av mange domstoler allerede i dag. Det vil være bistandsadvokatens ansvar å informere sin klient.

Fornærmede eller etterlatte som ikke har bistandsadvokat og som ikke fremmer sivile krav vil etter forslaget ikke ha krav på å få slik underretning fra retten. Det vises til 9.10 foran. Dette er likevel ikke til hinder for at retten kan velge å gi slik informasjon i andre tilfeller enn dem som er nevnt i straffeprosessloven § 43 fjerde ledd. Også påtalemyndigheten kan ha en plikt til å informere fornærmede om avsagt dom, idet slik informasjon antas å ligge under påtalemyndighetens generelle informasjonsplikt etter forslaget til ny § 93 e i straffeprosessloven.

Til § 59 a første ledd første punktum nytt nr. 6 og annet ledd nytt ­annet punktum

Bestemmelsen gjelder klage over påtalemyndighetens avgjørelser. Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast med visse endringer.

I første ledd nytt nr. 6 foreslås det lovfestet at fornærmede har klagerett over påtalemyndighetens beslutning etter straffeprosessloven § 427 annet ledd annet punktum om ikke å ta med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte. I dag anses klagerett i slike tilfeller å følge av praksis, se 11.3 foran.

I annet ledd nytt annet punktum foreslås fornærmede med bistandsadvokat gitt rett til å klage over siktelsens innhold når en sak fremmes som tilståelsessak etter § 248, se 9.9.4 foran. Det foreslås ikke en slik klagerett for etterlatte, siden det er lite praktisk at en sak hvor noen har omkommet som følge av den straffbare handlingen pådømmes som tilståelsessak. Hvis en slik sak likevel skulle komme opp, bør en klage fra etterlatte tas under behandling selv om slik klagerett ikke er uttrykkelig lovfestet. De lov- og instruksfestede reglene om klagerett er ikke ansett uttømmende, se 9.6.3 foran.

Klageretten er begrenset til å gjelde siktelsens innhold. Klageretten gjelder altså ikke at saken som sådan begjæres pådømt som tilståelsessak. Hvis klagen gjelder subsumsjonen, kan resultatet likevel bli at vilkårene for pådømmelse etter straffeprosessloven § 248 første ledd ikke lenger er oppfylt. Det kan for eksempel være tilfellet dersom endret subsumsjon medfører en strafferamme på fengsel i over ti år, eller at sakens art gjør at den ikke bør pådømmes som tilståelsessak. Klagen kan også gjelde andre sider av siktelsens innhold, for eksempel beskrivelsen av tid og sted eller antall hendelser.

I saker hvor fornærmede har bistandsadvokat og dermed klagerett, må retten vente med å behandle saken til klagefristen er ute. Fristen er etter tredje ledd første punktum tre uker fra underretningstidspunktet. Hvis fornærmede klager over siktelsens utforming, må retten også avvente påtalemyndighetens behandling av klagen.

Til § 61 c første ledd nr. 1 og tredje ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen gjelder unntak fra politiets og påtalemyndighetens taushetsplikt. Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast.

Endringsforslaget i første ledd nr. 1 tydeliggjør at politiets taushetsplikt ikke er til hinder for at informasjon gis til fornærmede og etterlatte. Unntaket fra taushetsplikten gjelder overfor alle fornærmede og etterlatte som nevnt i forslaget til § 93 a annet ledd første punktum, uavhengig av om de har fått oppnevnt bistandsadvokat.

Også etter gjeldende rett er det antatt at taushetsplikten ikke gjelder overfor fornærmede, idet vedkommende må anses som «part» etter § 61 c første ledd nr. 1.

I tillegg til fornærmede og etterlatte, kan «deres representanter» motta informasjon som nevnt. Dette kan omfatte bistandsadvokat, men også for eksempel en utpekt stedfortreder for fornærmede eller etterlatte.

Forslaget gir ikke fornærmede og etterlatte noe krav å gjøre seg kjent med taushetsbelagte opplysninger. En slik rett må baseres på andre bestemmelser, for eksempel forslaget til ny § 93 e i straffeprosessloven og straffeprosessloven § 242 om dokumentinnsyn.

Forslaget til tredje ledd nytt annet punktum gir politiet og påtalemyndigheten mulighet til å pålegge fornærmede, etterlatte og deres representanter taushetsplikt. Denne muligheten til å pålegge taushetsplikt kan tilsi at informasjon bør gis i tilfeller der dette ellers ville vært betenkelig av hensyn til etterforsking eller personvern.

Overtredelse av taushetsplikten vil kunne utløse straffansvar etter straffeloven § 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge, jf. straffeprosessloven § 61 c tredje ledd siste punktum.

Til nytt kapittel 8 a

Departementet foreslår et nytt kapittel 8 a med generelle bestemmelser om fornærmede og etterlatte, se 9.2 foran. Kapittelet omfatter forslag til nye §§ 93 a – 93 f.

Til § 93 a

Forslaget til ny § 93 a i straffeprosessloven definerer kjernebegreper i forslagene for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling. Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast med noen terminologiske endringer.

I første ledd defineres hvem som regnes som «fornærmede med bistandsadvokat». Disse fornærmede er gitt særlig styrkede prosessuelle rettigheter utover det «vanlige» fornærmede har. For hvem som kan få oppnevnt bistandsadvokat, se kommentarene til endringsforslaget til straffe­prosessloven § 107 a.

For at de særlige rettighetene skal inntre, må bistandsadvokat være oppnevnt. Det er altså ikke tilstrekkelig at fornærmede tilhører en av gruppene som er nevnt i straffeprosessloven § 107 a. Dette kan særlig være av betydning for saker der det beror på en viss skjønnsmessig vurdering om det foreligger krav på bistandsadvokat, se for eksempel forslaget til § 107 a første ledd bokstav c om oppnevning av advokat i saker hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen kan få betydelig skade på legeme eller helbred. Det samme gjelder forslaget til § 107 a tredje ledd som gir retten en skjønnsmessig adgang til å oppnevne bistandsadvokat der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat. Det er rettens vurdering av om vilkårene er oppfylt som er avgjørende for om fornærmede får de særlige styrkede rettighetene.

Annet ledd i forslaget gjelder etterlatte, som er et nytt begrep i straffeprosessloven. Med etterlatte skal forstås den avdødes ektefelle eller samboer, barn og foreldre i saker hvor noen er død som følge av en straffbar handling. Registrert partner er likestilt med ektefelle, jf. lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap § 3.

Den som hadde foreldreansvar eller var verge for noen under 18 år som er død som følge av en straffbar handling, har i dag visse prosessuelle rettigheter. Forslaget utvider kretsen av etterlatte med prosessuelle rettigheter, likevel slik at rettigheter til den som var verge i slike saker ikke foreslås videreført.

Etterlattedefinisjonen er knyttet til at noen er død som følge av en straffbar handling. Dette gjelder både forsettlig og uaktsomt drap, men også andre straffbare handlinger med døden til følge. Derimot gis det ikke rettigheter til etterlatte i tilfeller der fornærmede eller den direkte skadelidte dør av andre årsaker enn en straffbar handling, for eksempel hvis fornærmede i en sak om voldtekt senere dør av sykdom som ikke er relatert til saken. I slike saker kommer straffeprosessloven § 107 b fjerde ledd i endringsforslaget til anvendelse hvis det er oppnevnt bistandsadvokat, det vil si at retten avgjør om oppnevningen skal stå ved lag.

Når loven gir rettigheter til «etterlatte», tilkommer rettighetene hver enkelt av de etterlatte som nevnt i forslaget til § 93 a annet ledd første punktum, det vil si både til ektefelle eller samboer, barn og foreldre.

Når loven gir rettigheter til «etterlatte i lovbestemt rekkefølge», jf. forslaget til § 93 a annet ledd annet punktum, betyr det at rettighetene tilfaller bare en av de nevnte gruppene, altså enten avdødes ektefelle eller samboer, barn eller foreldre, i den rekkefølgen de står opplistet i forslaget til § 93 a annet ledd annet punktum. Dersom avdøde etterlot seg ektefelle eller samboer, er det denne som får de prosessuelle rettighetene. Dersom avdøde ikke etterlot seg ektefelle eller samboer, er det avdødes barn som er rettighetshaver. I de tilfeller der avdøde verken etterlot seg ektefelle, samboer eller barn, er det avdødes foreldre som får de prosessuelle rettighetene. Hvis avdøde er under 18 år, er det etter forslaget til tredje punktum, alltid den som hadde foreldreansvar som skal anses som avdødes nærmeste. Bestemmelsen er en videreføring av de rettighetene som ble gitt ved lov 2. juli 2004 nr. 61 til den som hadde foreldreansvar for en mindreårig avdød.

Med «etterlatte med bistandsadvokat» menes etter fjerde punktum etterlatte i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 a annet eller tredje ledd. Det vises til kommentaren til endringsforslaget til § 107 a for hvem som kan få oppnevnt slik advokat.

Tredje ledd i forslaget til § 93 a må ses i sammenheng med tredje ledd i endringsforslaget til straffeprosessloven § 107 a. I § 107 a tredje ledd er det foreslått en skjønnsmessig bestemmelse om oppnevning av bistandsadvokat. Det vises til merknadene til bestemmelsen. I denne sammenhengen er det tilstrekkelig å peke på at det kan være at bistandsadvokat i medhold av forslaget i noen tilfeller vil oppnevnes til personer som ikke omfattes av begrepene «fornærmede» eller «etterlatte». Dette kan for eksempel være tilfellet dersom bistandsadvokat oppnevnes til en som er skadet i en trafikk­ulykke (selv om vedkommende gjennomgående vil ha krevd erstatning og derfor vil regnes som fornærmet i de fleste av lovens bestemmelser, jf. straffeprosessloven § 3 siste ledd). Et annet eksempel er hvis bistandsadvokat oppnevnes for avdødes søsken, som ikke er medregnet i lovens definisjon av etterlatte. I så fall bestemmer forslaget til § 93 a tredje ledd at de likevel skal regnes som fornærmet eller etterlatt der loven gir prosessuelle rettigheter til fornærmede og etterlatte. Etter første ledd og annet ledd tredje punktum vil de også regnes som «fornærmede med bistandsadvokat» eller «etterlatte med bistandsadvokat».

Til § 93 b

Forslaget tilsvarer utvalgets utkast til ny § 93 c.

Bestemmelsen gjelder varsel til rettsmøter og er en ren henvisningsbestemmelse til de reglene som gjelder eller er foreslått om dette i andre bestemmelser i loven. Bestemmelsen er begrunnet i rent pedagogiske hensyn.

Første punktum gjelder rettsmøter under etterforskingen og henviser til straffeprosessloven § 243 annet ledd der det er foreslått at varsel skal gis til bistandsadvokaten. Fornærmede og etterlatte som har bistandsadvokat vil dermed få varsel om rettsmøter under etterforskingen gjennom sin advokat. Fornærmede og etterlatte uten bistandsadvokat vil ikke få automatisk varsel om slike rettsmøter. Det er likevel ikke noe til hinder for at slik informasjon kan – og i visse tilfeller bør – gis av påtalemyndigheten i medhold av den foreslåtte generelle informasjonsbestemmelsen i straffeprosessloven § 93 e.

Annet punktum gjelder varsel til hovedforhandling. Fornærmede og etterlatte som skal vitne, vil varsles om hovedforhandlingen gjennom vitne­stevning. De som har bistandsadvokat, vil i tillegg varsles ved at advokaten underrettes om tid og sted for hovedforhandlingen etter straffeprosess­loven § 275 første ledd. I tillegg foreslås det at etterlatte som verken skal vitne eller som har bistandsadvokat skal underrettes i lovbestemt rekkefølge om tid og sted for hovedforhandlingen, se forslag til fjerde ledd nytt annet punktum i straffeprosessloven § 275. Fornærmede uten advokat som ikke skal vitne bør i enkelte tilfeller få slik informasjon i medhold av den foreslåtte generelle informasjonsbestemmelsen i straffeprosessloven § 93 e.

Tredje punktum er en henvisning til fornærmede som fremmer krav etter straffeprosessloven § 428. Disse skal innkalles til hovedforhandlingen som parter.

Til § 93 c

Forslaget svarer til utvalgets utkast til § 93 d.

Bestemmelsen gjelder fornærmedes og etterlattes rett til å være til stede i rettsmøter. Den er en henvisningsbestemmelse, begrunnet i pedagogiske hensyn, siden selve retten til å være til stede reguleres av andre bestemmelser.

Første punktum slår fast at fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, jf. 9.4.4.1 og 9.8.2 foran. Alle personer har som hovedregel rett til å være til stede i rettsmøter, jf. domstolloven § 124. Straffeprosessloven §§ 245 og 284 gir retten mulighet til å utvise fornærmede og etterlatte på samme vilkår som siktede og andre personer.

Annet punktum viser til forslaget til endring i domstolloven § 127 om at fornærmede og etterlatte skal ha rett til å være til stede i rettsmøter som går for lukkede dører. Dette gjelder uavhengig av hva som er hjemmelen for lukking. For eksempel gjelder retten til å være til stede også når vitneforklaringer skal skje for stengte dører med bare partene tilstede og under pålegg om taushetsplikt, jf. straffeprosessloven § 117 annet ledd, § 118 tredje ledd jf. § 117 annet ledd, § 119 fjerde ledd, § 120 annet ledd, § 121 annet punktum, § 124 annet ledd annet punktum og § 125 fjerde ledd.

Til § 93 d

Forslaget svarer til utvalgets utkast til § 93 e, og er en ren henvisningsbestemmelse til reglene om møte- og forklaringsplikt og om uteblivelse.

Til § 93 e

Forslaget svarer med visse terminologiske endringer til utvalgets utkast til § 93 f.

Forslaget til § 93 e pålegger politiet en informasjonsplikt overfor fornærmede og etterlatte, se 9.4.1.1 foran. Etter første ledd skal fornærmede og etterlatte informeres om sine rettigheter i saken første gang de avhøres. Informasjonsplikten gjelder overfor alle fornærmede og etterlatte som blir avhørt av politiet.

Annet ledd utvider politiets og påtalemyndig­hetens opplysningsplikt. Fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge gis en rett til å bli holdt løpende orientert om sakens utvikling og fremdrift. Andre fornærmede skal informeres ved behov. Bestemmelsen oppstiller unntak fra opplysningsplikten når hensynet til etterforskingen eller andre hensyn gjør det «utilrådelig» å orientere vedkommende. Dette er ment som en snever unntaksregel, og behovet for hemmelighold må vurderes konkret.

Politiets og påtalemyndighetens taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gis fornærmede og etterlatte, jf. endringsforslaget til straffeprosessloven § 61 c første ledd nr. 1.

Til § 93 f

Forslaget svarer med visse terminologiske endringer til utvalgets utkast til § 93 g.

Bestemmelsen henviser til endringsforslaget i vitnegodtgjørelsesloven § 1 annet og tredje ledd, og er tatt med av pedagogiske hensyn.

Se nærmere merknadene til vitnegodtgjørelsesloven § 1 annet og nytt tredje ledd.

Til § 99 nytt annet ledd

Bestemmelsen gjelder når tiltalte skal ha forsvarer i saker som behandles som tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248. Forslaget bygger på utvalgets lovutkast. Det foreslås at siktede alltid skal ha forsvarer i tilståelsessaker der det er oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede. Skjæringspunktet er, som etter første ledd «når en sak er sendt til pådømmelse etter § 248».

Til § 100 nytt tredje ledd

Bestemmelsen gjelder oppnevning av offentlig forsvarer for siktede. Forslaget til nytt tredje ledd slår fast at fortsatt behandling av et sivilt krav etter tvisteloven, jf. straffeprosessloven § 434 siste ledd, og særskilt anke mot avgjørelsen av det sivile kravet etter tvisteloven, jf. § 435, omfattes av forsvarer­oppdraget i de tilfeller fornærmede har bistandsadvokat. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget til straffeprosessloven § 107 e om at slik behandling inngår i bistandsadvokatens oppdrag.

Til § 100 b første ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen gjelder rett til forsvarer i saker om besøksforbud. Det foreslås at den forbudet retter seg mot, skal gis rett til forsvarer i saker om besøksforbud som gjelder mulig overtredelse av straffeloven § 219. I slike saker foreslås det at den besøksforbudet skal beskytte, gis rett til bistandsadvokat, se endringsforslag til straffeprosessloven § 107 a fjerde ledd. Se merknaden til den bestemmelsen om hva som ligger i «mulig overtredelse».

Til kapitteloverskriften til 9 a

Kapitteloverskriften foreslås endret til «Bistandsadvokaten».

Til § 107 a

Straffeprosessloven § 107 a regulerer i hvilke saker det skal eller kan oppnevnes bistandsadvokat. Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast, men med et nytt tredje ledd. Bestemmelsen foreslås innholdsmessig og systematisk endret i forhold til gjeldende rett. For å få en tydeligere systematikk i kapittelet om bistandsadvokaten, er enkelte bestemmelser i gjeldende § 107 a som omhandler andre forhold enn når det kan eller skal oppnevnes bistandsadvokat, foreslått flyttet til andre bestemmelser.

Første ledd gjelder saker der fornærmede har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat, og sakene er foreslått oppregnet i bokstaver for å lette fremstillingen. Bokstav a viderefører gjeldende henvisning til saker om seksuallovbrudd og brudd på kontakt- og besøksforbud, og foreslås i tillegg utvidet til saker om straffeloven § 200 annet ledd (seksuell handling med barn under 16 år, uavhengig av om det foreligger skjerpende omstendigheter) og §§ 219 og 224 (henholdsvis vold i nære relasjoner og menneskehandel). Bokstav b er ny og gjelder saker om kjønnslemlestelse, jf. lov 15. desember 1995 nr. 74 om kjønnslemlestelse. Bokstav c er dels en videreføring av gjeldende første ledd tredje punktum. Bestemmelsen gir fornærmede krav på bistandsadvokat i saker hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred, mens det etter gjeldende rett gjelder en skjønnsmessig adgang for retten til å oppnevne advokat dersom det anses å være behov for det. Vurderingen av om det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred, vil nødvendigvis inneha skjønnsmessige elementer, men dersom dette vilkåret først er oppfylt, skal fornærmede ha krav på advokat. Det skal ikke foretas noen ytterligere vurdering av om det er behov for advokat. Meningen er å gi fornærmede utvidet rett til advokat i slike saker. Retten til advokat er ikke knyttet til noen bestemte typer straffbare handlinger, men gjelder alle saker der det er grunn til å tro at fornærmede som følge av skaden får betydelig skade på legeme eller helbred.

Annet ledd gjelder oppnevning av advokat for etterlatte. Annet ledd første punktum er en videreføring av retten til bistandsadvokat til den som hadde foreldreansvar der noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling. Retten til bistandsadvokat for verge videreføres ikke, se 8.3.3 foran. Dersom det i særlige tilfeller er behov for oppnevning av bistandsadvokat for den som var verge i en sak der noen er død som følge av en straffbar handling, kan dette ivaretas gjennom den foreslåtte skjønnsmessige regelen i tredje ledd, se nærmere nedenfor.

Annet ledd annet punktum er nytt og utvider adgangen til å oppnevne bistandsadvokat for etterlatte. Bestemmelsen gjelder etterlatte som nevnt i forslaget til § 93 a annet ledd første punktum i straffeprosessloven, det vil si avdødes ektefelle eller samboer, barn og foreldre.

I vurderingen av om «særlige forhold tilsier at det er behov for» advokat, bør det legges vekt på blant annet sakens art og alvor, forholdet mellom den avdøde og de etterlatte og om det er behov for den bistand og de særlige prosessuelle rettighetene som oppnevning av bistandsadvokat fører med seg. Meningen er å gi etterlatte rett til bistandsadvokat i flere saker enn i dag. Særlig i saker om forsettlig drap mener departementet at det gjennomgående vil være grunn til å oppnevne advokat for de etterlatte.

Det bør som hovedregel oppnevnes advokat for én representant for de etterlatte. I særlige tilfeller, for eksempel hvis det er et sterkt konfliktpreget forhold mellom avdødes ektefelle eller samboer og foreldrene, kan det oppnevnes flere advokater dersom det er behov for det.

Tredje ledd er nytt og åpner for en skjønnsmessig adgang til å oppnevne bistandsadvokat utenom de tilfellene som er nevnt i første og annet ledd. Bestemmelsen er ment som en snever unntaksregel, selv om utformingen av den er gjort nokså generell. Formålet er særlig å kunne fange opp tilfeller der det vil være særlig behov for advokat på grunn av særegne omstendigheter i saken. Forslaget er ikke knyttet til en bestemt personkrets. Dels kan det dekke fornærmedes behov for advokat utenom tilfeller som nevnt i første ledd. Dels kan det også dekke behov for advokat for skadelidte som ikke er fornærmet, for eksempel i saker om alvorlige trafikkulykker. Disse skadelidte er ikke dekket av første ledd bokstav c om saker der det er grunn til å tro at fornærmede får betydelig skade på legeme eller helbred siden de ikke regnes som fornærmet.

Forslaget kan videre dekke andre etterlatte enn dem som er nevnt i § 93 a annet ledd. Det kan for eksempel være at avdøde verken har ektefelle eller samboer, barn eller foreldre, men for eksempel en søster eller bror som sto avdøde nær. I slike tilfeller vil det kunne være grunn til å oppnevne bistandsadvokat for søsteren eller broren dersom sakens art og alvor tilsier det.

Fjerde ledd gjelder retten til bistandsadvokat når besøksforbud og kontaktforbud bringes inn for retten. Første punktum viderefører gjeldende tredje ledd første punktum, og slår fast at den forbudet skal beskytte har krav på bistandsadvokat når saken gjelder besøksforbud eller kontaktforbud i eget hjem. I fjerde ledd annet punktum er det foreslått å utvide retten til bistandsadvokat til å gjelde alle saker om besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av § 219 (vold i nære relasjoner), se 7.5. Kriteriet «mulig overtredelse» skal ikke tolkes like strengt som vilkåret for å få innvilget besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a (at det «på grunn av særlige forhold antas å foreligge risiko for at den forbudet vil rette seg mot, ellers ville begå en straffbar handling»), men en teoretisk mulighet er ikke nok. I slike tilfeller bør den forbudet retter seg mot også få oppnevnt forsvarer, jf. forslag til § 100 b første ledd nytt annet punktum.

Reglene om hva som skjer hvis advokat er oppnevnt og fornærmede dør før saken er avgjort og om at politiet skal gjøre fornærmede kjent med retten til advokat ved anmeldelsen av forholdet, foreslås flyttet fra straffeprosessloven § 107 a annet ledd fjerde punktum til § 107 b for å få en klarere systematikk i reglene. Straffeprosessloven § 107 a vil etter dette kun regulere hvilke sakstyper som gir rett til bistandsadvokat.

Til § 107 b

Straffeprosessloven § 107 b regulerer ulike sider ved oppnevning av bistandsadvokat. Forslaget tilsvarer utvalgets utkast til § 107 a sjette ledd, og delvis utvalgets utkast til ­endringer i § 107 b.

De foreslåtte endringene er dels av terminologisk art, dels av systematisk art. Betegnelsen «fornærmedes advokat» er byttet ut med «bistandsadvokat» og etterlatte er innarbeidet på linje med fornærmede i lovteksten, se endringer i første, annet og tredje ledd.

I tillegg er enkelte regler som tidligere har vært regulert i § 107 a foreslått flyttet til § 107 b. Dette gjelder forslaget til § 107 b første ledd om politiets plikt til å informere fornærmede og etterlatte om retten til bistandsadvokat ved første kontakt. Forslaget er i det vesentlige en videreføring av gjeldende § 107 a femte ledd, men regelen er tilpasset den nye systematikken i kapittelet slik at etterlatte nevnes uttrykkelig ved siden av fornærmede. I tillegg er skjæringspunktet for når informasjonsplikten inntrer, endret fra anmeldelsestidspunktet til «første kontakt». Det samme gjelder forslaget til fjerde ledd om situasjonen der fornærmede med bistandsadvokat dør før saken er avgjort. Bestemmelsen er foreslått flyttet fra straffeprosessloven § 107 a annet ledd fjerde punktum.

Til § 107 c

Bestemmelsen omhandler bistandsadvokatens oppgaver. Forslaget svarer innholdsmessig til utvalgets lovutkast.

Første ledd viderefører gjeldende første ledd, men regelen er tilpasset ny systematikk og terminologi i kapittelet ved bruken av begrepet bistandsadvokaten og ved at etterlatte nevnes uttrykkelig ved siden av fornærmede.

Annet ledd første punktum gir bistandsadvokaten rett til å varsles om og å være til stede i alle rettsmøter. Bestemmelsen utvider retten til varsel; i dag skal bistandsadvokaten bare varsles om retten til å være til stede under avhør av fornærmede. Annet ledd annet punktum er nytt og utvider den lovfestede varslingsplikten ytterligere: Bistandsadvokaten skal varsles ved andre etterforskingsskritt når fornærmede eller etterlatte selv skal delta. Annet ledd tredje punktum lovfester en rett for bistandsadvokaten til å anmode om at det foretas ytterligere etterforskningsskritt. Dette forslaget innebærer ingen realitetsendring siden bistandsadvokaten har slik adgang også etter gjeldende rett som ledd i å ivareta fornærmedes og etterlattes interesser under etterforskingen.

Regelen i gjeldende annet ledd siste punktum – om at retten kan bestemme at advokaten skal fratre når bevisførselen er avsluttet – foreslås opphevet.

Tredje og fjerde ledd er en videreføring av gjeldende tredje og fjerde ledd med visse terminologiske endringer. Gjeldende annet punktum i fjerde ledd om bistandsadvokatens rett til å uttale seg om krav som fremmes av påtalemyndigheten foreslås opphevet siden krav i saker med bistandsadvokat etter forslaget til straffeprosessloven § 428 alltid skal fremes etter denne bestemmelsen.

Femte ledd er nytt og slår fast at § 107 c ikke uttømmende regulerer bistandsadvokatens oppgaver. Bistandsadvokatens rettigheter og plikter er nærmere regulert i straffeprosesslovens enkelte kapitler, slik at rettigheter på etterforskingsstadiet er regulert i kapittelet om etterforsking osv. Påtaleinstruksen inneholder utfyllende regler.

Til § 107 d

Bestemmelsen regulerer godtgjørelse for bistandsadvokaten. Forslaget viderefører gjeldende § 107 d, men er tilpasset kapittelets nye systematikk.

Til ny § 107 e

Forslaget svarer innholdsmessig til utvalgets utkast til nytt fjerde ledd i § 107 a.

Bestemmelsen klargjør at oppnevningen som bistandsadvokat også omfatter behandlingen av fornærmedes erstatningskrav ved fortsatt behandling etter tvistemålslovens regler og ved særskilt anke etter tvistemålslovens regler, jf. henholdsvis straffeprosessloven § 434 siste ledd og § 435 første punktum (tvistemålsloven erstattes av tvisteloven 1. januar 2008). Dette er antatt også etter gjeldende rett.

Til ny § 107 f

Forslaget tilsvarer utvalgets utkast til § 107 e. Bestemmelsen er ny og regulerer stillingen til en privat antatt advokat for fornærmede eller etterlatte. En slik advokat får betegnelsen privat advokat, ettersom betegnelsen bistandsadvokat etter forslaget skal reserveres for advokater som er oppnevnt etter § 107 a, jf. § 107 b.

Første ledd gjelder tilfeller der fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat etter § 107 a, men likevel velger å la seg bistå av en privat advokat som de selv betaler. Etter forslaget skal denne advokaten få samme stilling som en offentlig oppnevnt bistandsadvokat – med unntak av reglene om godtgjørelse.

Etter forslaget til § 93 a første ledd og annet ledd er oppnevnelse av bistandsadvokat avgjørende for hvem som tilhører gruppen fornærmede og etterlatte med særlige rettigheter. Fornærmede og etterlatte bør ikke få en dårligere prosessuell stilling fordi de velger å betale advokaten selv, og det avgjørende må i disse tilfellene være om de etter § 107 a har krav på bistandsadvokat. Problemstillingen er neppe særlig praktisk, idet det må antas at få vil velge å betale advokaten selv når de kan få offentlig oppnevnt og betalt bistandsadvokat.

Annet ledd gjelder tilfeller der fornærmede og etterlatte ikke har krav på bistandsadvokat etter § 107 a. Bestemmelsen klargjør at de likevel har krav på å la seg representere av en advokat som de selv betaler. Fornærmede og etterlatte som ikke har krav på bistandsadvokat, har ikke krav på særlige rettigheter, og advokaten kan ikke utøve andre rettigheter enn dem klienten har.

Til ny § 107 g

Bestemmelsen er ny og gjelder opprettelse av en fast bistandsadvokatordning. Utformingen avviker noe fra utvalgets utkast til ny § 107 f. Det foreslås at Kongen gis myndighet til å etablere nærmere regler om ordningen med faste bistandsadvokater.

Til § 122 første ledd nytt tredje punktum

Bestemmelsen er ny. Det foreslås at fritak for vitneplikt på grunn av nært slektskap til siktede ikke skal gjelde når vitnet eller fornærmede er under 12 år, se 9.5.2 foran. Er fornærmede eller vitnet over 12 år, skal fritaksretten gjelde på vanlig måte. I disse tilfellene avgjør den mindreårige selv om hun eller han vil forklare seg eller benytte seg av fritaksretten. Forslaget avviker på dette punktet fra utvalgets utkast.

Til § 129 første ledd annet punktum

Bestemmelsen gjelder vitners adgang til å høre på forhandling i saker før de er avhørt under hovedforhandlingen. Det foreslås at hovedregelen om at vitner ikke bør høre på forhandling i saken før de er avhørt under hovedforhandlingen, ikke skal gjelde for fornærmede og etterlatte. Om bakgrunnen for forslaget, se 9.8.2 foran.

Til § 130 a tredje ledd annet punktum

Bestemmelsen gjelder anonym vitneførsel. Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast. Det foreslås at også bistandsadvokaten skal opplyses om vitnets navn og gjøres kjent med andre forhold som er av betydning for saken.

Til § 216 siste punktum

Forslaget svarer til utvalgets lovutkast og gjelder informasjon om mulighet for å bringe spørsmålet om opprettholdelse av avsperring av åsted inn for retten. Straffeprosessloven § 208 første ledd første punktum bestemmer at enhver som er rammet av beslag straks eller senere kan kreve brakt inn for retten spørsmålet om det skal opprettholdes. Etter straffeprosessloven § 208 første ledd annet punktum skal påtalemyndigheten sørge for at vedkommende blir gjort kjent med denne retten. Bestemmelsen har også et annet og tredje ledd. Straffeprosessloven § 216 siste punktum henviser i dag kun til «§ 208 første og siste punktum». Ved å endre henvisningen til å gjelde hele § 208 vil de som rammes av avsperringer av åsted mv. ha krav på informasjon om muligheten for å bringe opprettholdelsen av tiltaket inn for retten.

Til § 222 a sjette ledd nytt sjette punktum

Bestemmelsen gjelder besøksforbud. Forslaget svarer innholdsmessig til utvalgets forslag. Det foreslås lovfestet at bistandsadvokat i saker om besøksforbud har rett til å uttale seg i rettsmøter om besøksforbud selv om den som forbudet skal beskytte, ikke møter.

Til § 234 annet ledd første punktum

Forslaget tilsvarer utvalgets utkast. Aldersgrensen for dommeravhør foreslås hevet fra 14 til 16 år, se 9.5.1.1 foran. Som etter gjeldende rett er det barnets alder på tidspunktet for avhøret som er avgjørende.

Til § 237 nytt annet ledd

Bestemmelsen gjelder oppnevning av sakkyndig under etterforskingen. Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast.

Forslaget gir fornærmede en mulighet til å begjære oppnevnt en sakkyndig under etterforskingen. Når det er nødvendig med utredning, bør domstolen oppnevne sakkyndig. Oppnevning av sakkyndig kan være nødvendig enten for å godtgjøre at det faktisk har inntrådt en skade eller for å kartlegge skadens nærmere omfang. Slik oppnevning vil først og fremst være aktuelt dersom det er grunn til å anta at fornærmede er påført varig helseskade som kan gi grunnlag for erstatning for fremtidig inntektstap, fremtidige utgifter eller menerstatning. Et rent oppreisningskrav bør vanligvis ikke gi grunnlag for å oppnevne sakkyndige.

Til § 239 første ledd første punktum

Forslaget tilsvarer utvalgets utkast. Aldersgrensen for dommeravhør foreslås hevet fra 14 til 16 år, se 9.5.1.1 foran. Som etter gjeldende rett er det barnets alder på tidspunktet for avhøret som er avgjørende.

Til § 242 første ledd første punktum og tredje ledd

Bestemmelsen gjelder rett til dokumentinnsyn på etterforskingsstadiet. Forslaget tilsvarer innholdsmessig utvalgets lovutkast.

Første ledd første punktum utvider kretsen av innsynsberettigede til å omfatte etterlatte i lovbestemt rekkefølge, jf. forslaget til § 93 a annet ledd annet punktum. Etter gjeldende rett har den som hadde foreldreansvar eller var verge for noen under 18 år som er død som følge av en straffbar handling, rett til dokumentinnsyn, jf. straffeprosessloven § 242 første ledd. Foreldrene vil fortsatt ha en slik rett, se forslag til 93 a annet ledd tredje punktum. Rett til dokumentinnsyn for vergen foreslås ikke videreført, jf. 8.3.3 foran.

Det foreslås videre å lovfeste bistandsadvokatens rett til dokumentinnsyn på etterforskingsstadiet. Tilføyelsen er rent pedagogisk begrunnet siden advokaten uansett kunne utøvd retten på fornærmedes og etterlattes vegne.

Endringsforslaget til tredje ledd utvider kretsen av personer som kan bringe en nektelse av innsyn inn for retten. Etter forslaget skal alle som har rett til innsyn etter første ledd, ha en slik overprøvingsadgang.

Til § 243 annet ledd

Bestemmelsen gjelder varsel til rettsmøter under etterforskingen. Forslaget svarer til utvalgets lovutkast. Det foreslås at bistandsadvokaten skal varsles om rettsmøter under etterforskingen. Det samme følger av endringsforslaget til straffeprosessloven § 107 c annet ledd.

Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat vil varsles om rettsmøter gjennom advokaten, jf. forslaget til ny § 93 b i straffeprosessloven.

Til § 244 første ledd nytt annet punktum:

Bestemmelsen regulerer hvem som har rett til å være til stede i rettsmøter under etterforskingen og hvilke rettigheter disse personene har. Forslaget svarer til utvalgets lovutkast.

Bistandsadvokaten har rett til å være til stede i alle rettsmøter etter forslaget til § 107 c annet ledd. For rettsmøter under etterforskingen er dette gjentatt i et nytt annet punktum i § 244 første ledd. Forslaget utvider ikke bistandsadvokatens aktive rettigheter i rettsmøter under etterforskingen, men viser til § 107 c tredje ledd som gjelder ved avhør av fornærmede og etterlatte.

Til § 245 første ledd fjerde til femte punktum, annet ledd første punktum og tredje ledd første punktum

Bestemmelsen gjelder ulike grunnlag for utvisning av personer i rettsmøter under etterforskingen. Forslaget svarer innholdsmessig til utvalgets lovutkast.

I første ledd fjerde punktum foreslås at retten ved avhør av etterlatte kan beslutte at siktede eller andre skal forlate rettssalen hvis særlige grunner gjør at hensynet til de etterlatte tilsier det. I dag er den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i § 107 a annet ledd første og annet punktum gitt en slik rettighet, jf. gjeldende første ledd femte punktum. Forslaget er i tråd med den generelle utvidelsen av etterlatte med rettigheter. Siden etterlatte innarbeides ved siden av fornærmede i første ledd fjerde punktum, er det ikke lenger behov for et eget femte punktum om den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i § 107 a annet ledd første og annet punktum. Nåværende første ledd femte punktum foreslås derfor opphevet.

I annet ledd første punktum foreslås det klargjort at fornærmede og etterlatte som blir pålagt å forlate salen etter første ledd tredje punktum jf. første og annet punktum, har krav på å bli gjort kjent med det som er forhandlet i deres fravær. Tillegget «eller noen annen som har partsrettigheter» er beholdt blant annet av hensyn til eventuelle oppnevnte verger.

I tredje ledd første punktum åpnes det for at fornærmede og etterlatte kan utvises på samme vilkår som siktede, det vil si dersom og så lenge det er grunn til å frykte for at etterforskingens øyemed ellers ville bli utsatt for fare eller av hensynet til rikets sikkerhet eller når forholdet til fremmed stat tilsier det. Bistandsadvokaten vil ha rett til å være til stede selv om fornærmede eller etterlatte utvises.

Til § 248 tredje ledd nytt annet punktum og nytt femte ledd

Bestemmelsen gjelder tilståelsessaker. Fornærmede med bistandsadvokat foreslås gitt styrkede rettigheter i saker om tilståelsesdom, se 9.9 foran.

I tredje ledd nytt annet punktum foreslås det presisert at bistandsadvokaten, i saker hvor fornærmede har slik, skal gis anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Forslaget er rent pedagogisk begrunnet, på samme måte som tredje ledd første punktum også ellers bare er en påminnelse til dommeren. Forslaget er ikke ment å regulere uttømmende bistandsadvokatens rettigheter i rettsmøtet. Blant annet forutsettes det at bistandsadvokaten gis rett til å stille supplerende spørsmål til tiltalte der dette er nødvendig for sakens opplysning, jf. 9.9.4 foran. Dette forslaget er nytt i forhold til utvalgets lovutkast.

Forslaget til nytt femte ledd gjelder underretning til bistandsadvokaten om påtalemyndighetens begjæring om tilståelsesdom og varsel om rettsmøtet. Underretningen om påtalemyndighetens begjæring er en forutsetning for å gi realitet til fornærmedes foreslåtte klagerett over siktelsens innhold etter straffeprosessloven § 59 a annet ledd nytt annet punktum. Påtalemyndigheten må i begjæringen til retten opplyse om at det gjelder en sak med bistandsadvokat, slik at retten kan varsle advokaten om rettsmøtet.

Til § 252 tredje ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen skal bidra til å sikre en bedre forberedelse av krav som nevnt i straffeprosessloven § 3, og tilsvarer utvalgets utkast. Påtalemyndigheten skal, hvis den fremmer krav etter § 427, så langt som mulig angi kravets størrelse i tiltalebeslutningen. Fornærmede vil ved underretning om tiltalen gis en frist til å be om eventuelle endringer, jf. § 264 b.

Til § 264 a

Bestemmelsen regulerer fornærmedes og etterlattes rettigheter når det er tatt ut tiltale i saken. Det foreslås vesentlige systematiske og innholdsmessige endringer i bestemmelsen. Forslagene bygger på utvalgets lovutkast, men også etterlatte med bistandsadvokat foreslås gitt rett til å foreslå supplerende bevisførsel etter annet ledd, se nærmere nedenfor. Utvalgets forslag knyttet til forberedelse av sivile krav er i stedet tatt inn som ny § 264 b.

Retten til få underretning om at det er tatt ut tiltale i saken i første ledd foreslås utvidet til å gjelde etterlatte i lovbestemt rekkefølge. Retten tilkommer i dag fornærmede, jf. første ledd og den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i gjeldende § 107 a annet ledd første og andre punktum, jf. § 264 a fjerde ledd. Regelen om verge videreføres ikke, jf. 8.3.3 foran.

Annet ledd er nytt og innebærer at fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte med bistandsadvokat samtidig med underretningen om at det er tatt ut tiltale skal gis en frist for å foreslå supplerende bevisførsel om straffekravet til påtalemyndigheten. For det tilfellet at påtalemyndigheten avslår å føre beviset, foreslås det at fornærmede kan bringe spørsmålet inn for retten til avgjørelse.

Fornærmede eller etterlatte som ikke har bistandsadvokat, foreslås ikke gitt formell rett til å komme med innspill til bevisoppgaven. Dette er likevel ikke til hinder for at påtalemyndigheten etter omstendighetene forhører seg med dem om de har synspunkter på bevisførsel til hovedforhandlingen, eller at fornærmede eller etterlatte selv henvender seg til påtalemyndigheten om dette.

Tredje ledd viderefører gjeldende § 264 a annet ledd første punktum, likevel slik at regelen ikke lenger gjelder verger. Kretsen av innsynsberettigede utvides til også å omfatte etterlatte i lovbestemt rekkefølge, jf. forslag til § 93 a annet ledd annet punktum. Begrensningen i innsynsretten av hensyn til sakens behandling for retten foreslås opphevet, jf. 9.7.3 foran.

Forslagets fjerde ledd viderefører gjeldende § 264 a tredje ledd, men tilpasser bestemmelsens ordlyd til bruken av begrepet bistandsadvokat.

Femte ledd i gjeldende § 264 a i straffeprosessloven foreslås opphevet siden etterlatte er innarbeidet i bestemmelsen sammen med fornærmede.

Til § 264 b

Bestemmelsen er ny og gjelder forberedelse av sivile krav etter straffeprosessloven § 3. Forslaget tilsvarer innholdsmessig utvalgets utkast til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 264 a.

Første ledd gjelder krav som fremmes av påtalemyndigheten etter straffeprosessloven § 427, mens annet ledd gjelder krav som fornærmede fremmer selv etter straffeprosessloven § 428.

Etter første ledd skal påtalemyndigheten når den fremmer krav for fornærmede, samtidig med underrettelsen om tiltale fastsette en frist for fornærmede til å be om endringer i angivelsen av kravet, se også straffeprosessloven § 252 tredje ledd annet punktum. Fristen bør vanligvis være to uker. Denne fristen er ikke preklusiv.

Etter annet ledd skal påtalemyndigheten for fornærmede som ønsker å fremme krav selv etter straffeprosessloven § 428, fastsette en frist for fornærmede for å fremsette slikt krav for retten. Fristen bør vanligvis være to uker. Fristen er ikke preklusiv. Fornærmede må også informeres om at kravet skal sendes retten, og om hvilke øvrige opplysninger som må gis: kravets størrelse, dets faktiske og rettslige grunnlag og hvilke bevis som vil bli ført. Retten skal sende kravet til siktede og fastsette en frist for vedkommende til å komme med merknader til kravet, se også forslag til nytt annet ledd i straffeprosessloven § 265 som bestemmer at forsvareren skal uttale seg om eventuelle sivile krav. Fristen bør vanligvis være to uker. Fristen er ikke preklusiv.

Til 265 nytt annet ledd

Bestemmelsen skal sikre en bedre forberedelse av sivile krav, ved at forsvareren pålegges å uttale seg om eventuelle krav fremmet etter straffeprosessloven § 3, jf. § 264 b. Forslaget tilsvarer utvalgets utkast. Tiltaltes innsigelser til kravet avskjæres imidlertid ikke om tiltalte ved forsvareren ikke har svart innen den fristen som retten har satt, se § 264 b annet ledd.

Til § 271 første ledd og annet ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen gjelder varsel om begjæring om bevisopptak til hovedforhandling og om selve bevisopptaket. Forslaget svarer til utvalgets utkast, men med visse justeringer.

Endringsforslaget til første ledd utvider kretsen som skal underrettes om bevisopptak til også å gjelde bistandsadvokaten. Fornærmede som fremmer erstatningskrav selv etter § 428 har i dag krav på underretning som part. Av pedagogiske hensyn foreslås likevel denne rettigheten presisert i loven.

Bistandsadvokatens rett til varsel om rettsmøtet og rett til å være til stede følger av straffeprosessloven § 271 annet ledd, jf. henholdsvis forslaget til § 243 annet ledd og § 244 første ledd annet punktum. Det samme følger av forslaget til § 107 c annet ledd. Fornærmede som fremmer krav etter § 428 varsles om bevisopptaket og har rett til å være tilstede etter § 428, jf. § 404.

Forslaget til annet ledd nytt annet punktum gir bistandsadvokaten rett til å stille spørsmål til vitner, sakkyndige og tiltalte under bevisopptaket. Bestemmelsen gjelder bistandsadvokat for både fornærmede og etterlatte. Forslaget må ses i sammenheng med tilsvarende bestemmelse i forslaget til § 291 a, som gjelder under hovedforhandlingen. Der det holdes bevisopptak til bruk under hovedforhandlingen, skal bistandsadvokaten ha samme rett til å stille spørsmål under bevisopptak som under hovedforhandlingen.

Til § 272 første ledd ny bokstav h og nytt femte ledd

Forslaget svarer innholdsmessig til utvalgets utkast. Første ledd ny bokstav h innebærer at retten skal kunne beslutte rettsmøter under saksforberedelsen for å behandle spørsmål om hvorvidt pådømmelsen av sivile krav bør utsettes etter straffeprosessloven § 431. Dette kan for eksempel tenkes aktuelt dersom kravet reiser kompliserte spørsmål om utmåling.

Nytt femte ledd innebærer at forhold som nevnt i første ledd bokstav f og g, samt ny bokstav h, i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107 a, så vidt mulig skal avklares før hovedforhandlingen.

Forslaget innebærer ikke at slike spørsmål må behandles i rettsmøte. Det avgjørende er at de involverte blir gitt muligheten til å uttale seg, og at spørsmålet blir søkt avklart før hovedforhandlingen. Det er ikke sagt noe i lovforslaget om hvordan denne avklaringen må skje.

Lovforslaget gjelder alle saker der det er oppnevnt bistandsadvokat. I disse sakene vil det være naturlig at det er bistandsadvokaten som tar initiativet til å få avklart spørsmålene i den utstrekning fornærmede eller etterlatte har behov for dette. Også i andre sakstyper hvor det er behov for det bør slike spørsmål søkes avgjort så tidlig som mulig. I så fall er det påtalemyndighetens ansvar å ta opp slike spørsmål.

Til § 275 første ledd første punktum og fjerde ledd nytt annet punktum

I første ledd første punktum foreslås det en terminologisk endring ved at henvisningen til fornærmedes advokat i saker som nevnt i § 107 a byttes ut med en henvisning til bistandsadvokaten.

I fjerde ledd nytt annet punktum foreslås det at påtalemyndigheten skal underrette etterlatte i lovbestemt rekkefølge om de ikke varsles på annen måte. Henvisning til varsel på annen måte dekker blant annet dersom etterlatte skal vitne, jf. fjerde ledd første punktum, har bistandsadvokat, jf. første ledd første punktum eller selv fremmer sivile krav etter straffeprosessloven § 428. I sistnevnte tilfelle skal vedkommende innkalles til hovedforhandlingen som part. Det foreslås ingen alminnelig regel om at fornærmede skal varsles om hovedforhandlingen, men fornærmede som skal vitne, som har bistandsadvokat eller som har fremmet sivile krav vil ha krav på varsel etter henholdsvis § 275 fjerde ledd første punktum, § 275 første ledd første punktum og § 428, jf. § 93 b.

Til § 284 første ledd femte punktum

Bestemmelsen gjelder rettens adgang til å utvise personer under vitneforklaringer under hovedforhandlingen. Etter gjeldende første ledd første punktum kan retten beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, såfremt det er særlig grunn til å frykte for at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Etter femte punktum kan retten treffe slik beslutning ved avhør av fornærmede eller av et vitne under 18 år dersom andre særlige grunner gjør at hensynet til fornærmede eller vitnet tilsier det. Etter sjette punktum gjelder det samme for den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107 a. Det foreslås at denne adgangen utvides til å gjelde ved avhør av alle etterlatte som nevnt i straffeprosessloven § 93 a annet ledd, samtidig som regelen ikke videreføres for de nevnte verger. Dette er i tråd med den generelle angivelsen av kretsen av etterlatte som gis rettigheter. Bestemmelsen gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering. At de etterlatte normalt ikke selv har opplevd den handlingen som straffesaken gjelder, kan være et moment i rettens vurdering.

Det vises til 9.8.5 foran og til merknadene til endringsforslaget i straffeprosessloven § 245 første ledd fjerde punktum.

Til ny § 289 a

Bestemmelsen er ny og gjelder rekkefølgen på forklaringene til fornærmede med bistandsadvokat, tiltalte og etterlatte under hovedforhandlingen. Forslaget bygger på utvalgets utkast.

Første ledd angir at fornærmede med bistandsadvokat som hovedregel skal forklare seg før tiltalte, se 9.8.1 foran. Rekkefølgen kan fravikes.

I annet ledd presiseres det at tiltalte i saker med flere fornærmede med bistandsadvokat bør gis anledning til å forklare seg etter hver fornærmet. De fornærmede bør i slike tilfeller ikke gis anledning til å høre på andre fornærmedes forklaringer før de selv forklarer seg.

Etter tredje ledd kan retten bestemme at også etterlatte skal forklare seg før tiltalte dersom hensynet til sakens opplysning tilsier at de ikke bør overvære forhandlingene før de selv har forklart seg. Det vises til bakgrunnen for forslaget i 9.8.2 foran.

Til ny § 291 a

Bestemmelsen er ny. Forslaget bygger på utvalgets lovutkast, men gjelder bistandsadvokaten både for fornærmede og etterlatte. Utvalget foreslo å begrense regelen til å gjelde bistandsadvokat for fornærmede.

Bestemmelsen gir bistandsadvokaten en alminnelig rett til å stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. Retten er knyttet til straffesaken. Det har ingen betydning for spørsmålsretten om fornærmede eller etterlatte fremmer sivile krav. Dersom de fremmer slike krav, har bistandsadvokaten rett til å stille spørsmål også etter straffeprosessloven § 428.

Bistandsadvokaten skal vente med å stille spørsmål til etter at aktor og forsvarer har gjort seg ferdig. Det forutsettes at bistandsadvokaten bare stiller supplerende spørsmål om forhold som ikke er tilstrekkelig belyst gjennom andre spørsmål. Det er ikke meningen at bistandsadvokaten skal foreta noen fullstendig ny utspørring av tiltalte, vitner eller sakkyndige.

Til § 298 første ledd første punktum

Aldersgrensen for bruk av dommeravhør foreslås hevet fra 14 til 16 år, se 9.5.1.1 foran. Som etter gjeldende rett er det fornærmedes alder på tidspunktet for hovedforhandlingen som er avgjørende. Fornærmede mellom 14 og 16 år bør også gis anledning til å forklare seg for retten under hovedforhandlingen hvis de ønsker det.

Til § 303 nytt annet og tredje punktum

Forslaget svarer til utvalgets lovutkast, likevel slik at også etterlatte med bistandsadvokat omfattes.

Det foreslås at fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte med bistandsadvokat skal gis rett til å uttale seg etter bevisførselen og tiltaltes forklaring.

Til ny § 303 a

Forslaget gjelder såkalt «victim impact statement», det vi si en forklaring om virkningene av den handlingen som straffesaken gjelder. Forslaget bygger innholdsmessig på utvalgets utkast til § 289 a tredje ledd. Det vises til 9.8.5.3 foran.

Dersom fornærmede og etterlatte skal forklare seg for retten – som vitne eller som part der vedkommende har fremsatt borgerlige rettskrav – skal virkningene av handlingen fremgå som en del av forklaringen. Bestemmelsen her er en særregel for etterlatte som ikke av andre grunner skal forklare seg for retten. Etterlatte i lovbestemt rekkefølge har likevel rett til å forklare seg om hvordan lovbruddet har påvirket vedkommende. Det vises til 9.8.5.3 foran.

Til § 304 første ledd tredje punktum

Forslaget gir fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte med bistandsadvokat rett til å komme med en kort sluttbemerkning før saken tas opp til doms.

Forslaget bygger på utvalgets lovutkast, men retten til sluttbemerkning foreslås utvidet til å gjelde etterlatte med bistandsadvokat. I tillegg er rekkefølgen endret slik at det skal komme tydelig frem at tiltalte skal ha siste ord. At ordlyden er endret fra at retten skal spørre om tiltalte har noe å bemerke, til at vedkommende har anledning til en sluttbemerkning, er ikke ment å medføre noen realitetsendring.

Til § 310 første ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen er en av flere nye regler om behandlingen av sivile krav ved anke i straffesaken, og tilsvarer utvalgets utkast til straffeprosessloven § 314 nytt tredje ledd første punktum.

Siktede må samtidig med anke i straffesaken angi om det begjæres ny behandling av krav etter straffeprosessloven § 3 som ble pådømt sammen med straffesaken. Denne fristen er preklusiv. Siktede som ikke har begjært ny behandling av kravet innen fristen, kan ikke fremsette slik begjæring på et senere tidspunkt. Om formkravene til begjæringen, se forslag til nytt tredje ledd i § 314 og merknaden til bestemmelsen.

Til § 311 første ledd annet punktum

Forslaget er en del av flere nye regler om behandlingen av sivile krav ved anke i straffesaken, og tilsvarer utvalgets utkast til nytt tredje ledd. Dersom påtalemyndigheten har anket i straffesaken, skal siktede gis en frist tilsvarende fristen for å motanke for å begjære ny behandling av krav etter straffeprosessloven § 3. Fristen er preklusiv. Siktede som ikke har begjært ny behandling av kravet innen fristen, kan ikke fremsette slik begjæring på et senere tidspunkt. Dersom fornærmede på et senere tidspunkt begjærer ny behandling av det sivile kravet, har siktede fremdeles sine innsigelser i behold.

Om formkravene til begjæringen, se forslag til nytt tredje ledd i § 314 og merknaden til bestemmelsen.

Til § 314 nytt tredje ledd

Bestemmelsen er ny og knytter seg til behandling av sivile krav ved anke i straffesaken. Forslaget til tredje ledd tilsvarer i hovedsak utvalgets utkast til § 314 tredje ledd og § 434 femte ledd.

Forslaget til nytt tredje ledd første punktum regner opp opplysninger som en begjæring om ny behandling av sivile krav må inneholde. Formkravene gjelder uavhengig av om det er siktede, påtalemyndigheten eller fornærmede som setter frem slik begjæring. Etter forslaget vil en anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ikke lenger kunne forstås å omfatte en begjæring om ny prøving av det sivile kravet. Retten har derfor et særlig ansvar for å påse at fremsatte begjæringer om overprøving av sivile krav tilfredsstiller lovens krav. Det kan også være nædvendig å undersøke om det med «fullstendig anker» i straffesaker også bes om ny behandling av et sivilt krav.

Se også forslaget til fristregler for siktede til å begjære ny behandling av sivile krav i § 310 første ledd nytt annet punktum og § 311 første ledd nytt annet punktum.

Forslaget til nytt annet punktum fastsetter at §§ 313, 318 og 319 gjelder tilsvarende så langt de passer. Særlig praktisk kan være forsvarerens eller rettens plikt til å hjelpe siktede med begjæringen og rettens adgang til å fastsette frist for retting av feil etter § 319 annet ledd.

Til § 325 nytt annet ledd

Forslaget er en del av flere nye regler om behandlingen av sivile krav ved anke i straffesaken, og tilsvarer i hovedsak utvalgets utkast. Avgjørelsen om å fremme en anke i straffesaken skal forkynnes for fornærmede (første punktum) , og fornærmede skal gis en frist for å begjære ny behandling av krav etter straffeprosessloven § 3 jf. § 428 (annet punktum) . Fristen er ikke preklusiv. Dersom fornærmede setter frem begjæring om ny behandling av krav, gjelder formkravene i forslaget til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314. Dersom fornærmede setter frem begjæring om behandling av nye krav (krav som ikke tidligere har vært fremmet), gjelder formkravet i § 264 b annet ledd tredje punktum.

Den videre behandlingen av kravet er beskrevet i endringsforslagene til § 434, se merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 397 annet ledd tredje og nytt fjerde punktum og nytt femte ledd

Bestemmelsen gjelder behandling av begjæring om gjenåpning. Forslaget bygger på utvalgets lovutkast.

Annet ledd tredje punktum gjelder kommisjonens adgang til å oppnevne bistandssadvokat. Departementet foreslår at kommisjonen skal ha adgang til å oppnevne bistandsadvokat i alle tilfeller som nevnt i straffeprosessloven § 107 a – også for etterlatte. Det beror på kommisjonens skjønn om advokat bør oppnevnes i det enkelte tilfellet. At fornærmede eller etterlatte hadde advokat i straffesaken som begjæres gjenåpnet, kan være et moment som tilsier at advokat bør oppnevnes. Det avgjørende må imidlertid være om det anses å være behov for advokat for kommisjonens behandling av begjæringen om gjenåpning.

I nytt femte ledd foreslås det at fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal underrettes om at gjenåpning er begjært, og skal samtidig informeres om sine rettigheter.

Til § 398 nytt annet ledd og nytt femte ledd første punktum

Bestemmelsen gjelder kommisjonens realitets­behandling av begjæring om gjenåpning. Forslaget bygger på utvalgets lovutkast, men fornærmede foreslås ikke gitt noe krav på å få forklare seg muntlig for kommisjonen. Det vises til 9.14.4 foran.

I nytt annet ledd foreslås det at fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal ha krav på å uttale seg skriftlig om begjæringen. Fornærmede og etterlatte kan videre be om å få forklare seg muntlig for kommisjonen.

I femte ledd første punktum foreslås straffeprosessloven § 264 a tilføyd i oppregningen av bestemmelser som gir rett til innsyn.

Til ny § 400 a

Bestemmelsen gjelder fornærmedes og etterlattes krav på underretning om at gjenåpning er besluttet. Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast.

Forslaget viser til reglene om underretning og dokumentinnsyn for fornærmede og etterlatte når tiltale er tatt ut i første instans. Henvisningen til disse reglene skal sikre at fornærmede og etterlatte blir informert om at en sak er besluttet gjenopptatt.

Til opphevingen av § 426

Departementet foreslår som utvalget å oppheve bestemmelsen. Plikten til å informere om adgangen til å fremsette erstatningskrav og andre sivile krav bør etter departementets oppfatning påhvile politi, påtalemyndighet og eventuelt bistandsadvokat, ikke retten. Det er heller ikke praktisk at fornærmede møter for retten uten å ha hatt kontakt med noen av de nevnte aktørene. Fornærmede har fremdeles adgang til å be politi og påtalemyndighet om å fremme et sivilt krav om skader som viser seg etter at etter­forskingen er avsluttet og saken oversendt retten til pådømmelse, eventuelt fremme et slikt krav selv.

Til § 427 første ledd nytt tredje punktum og annet ledd

Bestemmelsen gjelder sivile krav som fremmes av påtalemyndigheten. Forslaget til endringer i annet ledd tilsvarer utvalgets utkast.

Forslaget til første ledd nytt tredje punktum inneholder en henvisning til de foreslåtte reglene om forberedelse av sivile krav, se straffeprosessloven §§ 252 tredje ledd annet punktum, 264 b og 265 annet ledd og merknadene til bestemmelsene.

Forslaget til annet ledd nyttførste punktum er en påminnelse om at bistandsadvokaten i saker hvor slik advokat er oppnevnt, alltid skal fremme kravet etter § 428. Det skal ikke lenger være mulig å be påtalemyndigheten om å fremme kravet hvis det er oppnevnt bistandsadvokat i saken.

Endringen i annet punktum tydeliggjør at det bare er hensynet til påtalemyndighetens arbeidsbyrde som kan trekkes inn ved vurderingen av om det vil være til uforholdsmessig ulempe om kravet blir fremmet i forbindelse med straffesaken, ikke rettens arbeidsbyrde. Krav kan fremdeles nektes tatt med dersom de er åpenbart ugrunnet.

Den foreslåtte tilføyelsen i tredje punktum lovfester en klagerett som i dag følger av påtalemyndighetens praksis.

Til § 428

Bestemmelsen gjelder sivile krav som fremmes av fornærmede selv, i motsetning til straffeprosessloven § 427 som gjelder sivile krav som fremmes av påtalemyndigheten.

Forslaget tilsvarer utvalgets lovutkast med visse endringer.

Første ledd nytt annet punktum bestemmer at krav etter straffeprosessloven § 3 alltid skal fremmes etter § 428 i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat. Fornærmede som har bistandsadvokat skal ikke lenger kunne be påtalemyndigheten om å fremme kravet etter § 427. Fornærmede uten bistandsadvokat kan fremdeles velge om kravet skal fremmes etter § 427 eller § 428. Det er ikke bistandsadvokatens oppgave å fremme andre skadelidtes krav etter § 3. Disse kan fremdeles velge om de vil fremme kravet selv eller om de vil be påtalemyndigheten fremme kravet etter § 427.

Første ledd nytt tredje punktum presiserer at fornærmede med bistandsadvokat kan fremme krav også i tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248. Det vises til kommentaren til denne bestemmelsen.

Nåværende annet og tredje punktum som begrenser rettens plikt til å pådømme krav som er fremmet av fornærmede selv, unntatt i visse saker, foreslås erstattet med regelen i nytt fjerde ledd.

Tredje ledd er en ren henvisningsbestemmelse til de foreslåtte reglene om kravets forberedelse, se forslag og kommentarer til endringer i straffeprosessloven § 264 b og § 265 annet ledd.

Fjerde ledd gjelder rettens adgang til å nekte behandlet sivile krav. Retten kan nekte kravet forfulgt dersom det åpenbart er mer hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former. Den klare hovedregelen skal være at kravet skal behandles sammen med straffesaken. Forslaget er ment som en snever unntaksregel. «Åpenbart mest hensiktsmessig» er ment som en høy terskel. Det er ikke nok at sivilprosessens regler på enkelte punkter kunne være mer egnet. Spørsmålet må søkes avklart under saksforberedelsen, slik at partene ikke forbereder seg på behandlingen av et omfattende krav som likevel ikke kommer til behandling. Rettens adgang til å nekte kravet fremmet er likevel ikke begrenset til å gjelde under forberedelsen av hovedforhandlingen. Prosessuelle tvister som gjør at kravet åpenbart best bør behandles i sivilprosessuelle former kan for eksempel oppstå under hovedforhandlingen. Terskelen for å nekte kravet fremmet må imidlertid være høyere jo lenger i behandlingen man har kommet.

Avgjørelsen om å nekte å forfølge kravet gjelder bare for den aktuelle rettsinstansen. Kravet kan følgelig forsøkes fremmet på nytt for ankeinstansen. Dette er en videreføring av dagens rettstilstand. Om adgangen til å bringe inn nye krav for ankeinstansen, se endringsforslag og kommentarer til straffeprosessloven § 434 og 11.8.2 foran.

Til § 434 tredje til syvende ledd

Bestemmelsene er delvis nye, og forslaget med­fører en omlegging av reglene om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven § 3 i forbindelse med anke i straffesaken. Forslaget viderefører utvalgets utkast. Enkelte av disse reglene er tatt inn også andre steder i straffeprosessloven, av pedagogiske hensyn.

Siktede må etter nytt tredje ledd begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med anke eller motanke i straffesaken, jf. endringsforslagene til § 310 første ledd annet punktum og § 311 første ledd annet punktum. Fristen er preklusiv. Begjæringen må oppfylle formkravene som følger av forslag til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314, se denne bestemmelsen.

I fjerde ledd er det foreslått at påtalemyndigheten skal underrette bistandsadvokaten og ellers alle med krav etter § 3 om anke i straffesaken og ankens innhold. Dermed ivaretas fornærmedes og etterlattes behov for informasjon i de alvorligste sakene, og det gir mulighet for bedre forberedelse av sivile krav. Hvis siktede har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3, har fornærmede mulighet til å forberede tilsvar, selv om det fremdeles vil være uklart om anken i straffesaken blir fremmet. Hvis anken ikke blir fremmet, vil siktede (som har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3) og fornærmede gis muligheten til å begjære fortsatt behandling etter tvistelovens regler. Forberedelsene vil dermed kunne ha overføringsverdi til en sivil sak.

I femte ledd er det foreslått at en beslutning om å henvise anken i straffesaken til ankeforhandling skal forkynnes for fornærmede. Fornærmede skal samtidig gis en frist for å begjære behandling av krav som nevnt i § 3, og har på dette tidspunktet også mulighet for å begjære behandling av nye krav innen samme frist. Begjæring om ankebehandling av et pådømt krav skal angi om den gjelder hele avgjørelsen, det resultat som kreves, de feil som gjøres gjeldende, den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil, samt de bevis som vil bli ført, jf. henvisningen til § 314 nytt tredje ledd.

Dersom fornærmede begjærer behandling av et nytt krav for ankeinstansen, må begjæringen angi kravets størrelse, dets faktiske og rettslige grunnlag, samt hvilke bevis som vil bli ført, jf. henvisningen til § 264 b annet ledd tredje punktum.

Retten sender kopi av fornærmedes begjæring til siktede med en frist for tilsvar.

Etter at siktede har inngitt tilsvar eller fristen er løpt ut, tar retten stilling til om begjæringen skal etterkommes, jf. straffeprosessloven § 434 første ledd. Retten må også vurdere om den skal benytte adgangen til å nekte kravet fremmet fordi det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle det i sivilprosessens former, jf. straffeprosessloven § 428 siste ledd.

For påtalemyndigheten og fornærmede må begjæring om (ny) behandling av sivile krav etter sjette ledd settes frem senest slik at siktede har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen. Dette er et motstykke til at reglene om frister for fornærmede ikke er gjort preklusive, og at det ikke er fastsatt frister for påtalemyndigheten.

Syvende ledd omhandler fornærmedes adgang til å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet etter tvisteloven/tvistemålslovens regler. Etter forslaget vil alle fornærmede som har fått pådømt krav etter § 3 i den dom som anken i straffesaken gjelder, ha anledning til å kreve slik behandling. Fornærmede må gi melding til retten innen en måned etter at avgjørelsen ble forkynt, om at han krever fortsatt behandling av det sivile kravet.

13.5 Merknader til endringene i lov om rettsgebyr

Til § 10 nytt annet ledd

Bestemmelsen gir en skjønnsmessig adgang for retten til å gi fritak for rettsgebyr i saker som behandles etter straffeprosessloven §§ 434 syvende ledd og 435. Etter rettshjelploven § 25 annet ledd kan det gis fritak for rettsgebyr dersom de økonomiske vilkårene i § 16 annet eller fjerde ledd er oppfylt. Departementet foreslår at det også i saker hvor de økonomiske vilkår ikke er oppfylt, skal være mulig å gi fritak for rettsgebyr, ettersom det nå presiseres at det hører under bistandsadvokatens og forsvarerens oppgave å bistå i behandlingen av slike saker, jf. henholdsvis straffeprosess­loven §§ 107 e og 100 tredje ledd. Forslaget er begrenset til å gjelde saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat, men kan gjelde for både fornærmede, etterlatte og skadevolder. Fritak for retts­gebyr til den som har bistandsadvokat og skadevolder i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat, skal som hovedregel gis. Retten kan bestemme at fritak ikke skal gis f.eks. ved åpenbart ugrunnede anker.

13.6 Merknader til endringene i straffegjennomføringsloven

Til overskriften i kapittel 2

Overskriften i kapittel 2 foreslås endret ved at mv. føyes til, slik at den gjenspeiler at kapittelet inneholder mer informasjon enn bare administrative bestemmelser.

Til ny § 7 b

Bestemmelsen er ny og gir en samlet henvisning til lovbestemmelser om varsel til fornærmede eller etterlatte om avgjørelser etter straffegjennomføringsloven og straffeloven. Forslaget til ny § 7 b er en ren henvisningsbestemmelse som er tatt med av pedagogiske hensyn.

Til forsiden