Ot.prp. nr. 15 (2002-2003)

Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (dagpenger under arbeidsløshet) og lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering

Til innholdsfortegnelse

6 Avvikling av ferietillegget - folketrygdloven §§ 4-14 og 8-49

6.1 Innledning

Departementet foreslår å avvikle ordningen med å utbetale ferietillegg da den ikke er arbeidsmarkedsfaglig begrunnet.

6.2 Gjeldende rett

Etter folketrygdloven § 4-14 utbetales ferietillegg på 9,5 pst. av opptjente dagpenger til dagpengemottakere som har hevet dagpenger i mer enn åtte uker. Bakgrunnen for at ferietillegget ble innført var at dagpengemottakere med lengre ledighetsperioder skulle ha mulighet til å ta ferie fra å være arbeidssøker, og til å finansiere denne. Ferietillegget utbetales året etter opptjeningsåret eller etter avsluttet full dagpengeperiode. Ferietillegget gjør at bruttokompensasjonen i dagpengeordningen stiger fra 62,4 til 68,3 pst.

Det gjelder særlige bestemmelser om rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-49 for medlemmer som mottar dagpenger. Etter § 8-49 fjerde ledd tredje punktum ytes det ferietillegg til sykepengene på tilsvarende vilkår som etter § 4-14. Bestemmelsen er begrunnet ut ifra de samme hensyn som gjelder ferietillegget etter § 4-14. Etter fjerde ledd tredje punktum kan det gis ferietillegg til et medlem som har mottatt dagpenger og/eller sykepenger i mer enn 8 uker i et kalenderår. Regelen omfatter ikke tidligere mottakere av ventelønn eller vartpenger, da slike ytelser ikke gir rett til ferietillegg.

6.3 Departementets vurdering og forslag

Ferietillegget utbetales for de aller fleste året etter opptjeningsåret, og de fleste som mottar ferietillegget er da kommet i arbeid. Ordningen med ferietillegg representerer derfor i mange tilfeller en lite målrettet overføring til personer i arbeid.

Kompensasjonsgraden til personer med et ledighetsforløp utover åtte uker er høyere enn for personer med kort ledighetsforløp. De som tar ferie uten å oppgi dette, og dermed heller ikke får dagpengene redusert, kommer bedre ut enn de som oppgir ferie. Det er dessuten få dagpengemottakere som oppgir å ha tatt ferie.

Ordningen med ferietillegg kan ikke sies å være arbeidsmarkedsfaglig begrunnet. Velferdshensyn synes heller ikke å kunne begrunne ordningen.

Det er ikke tilsvarende ferietillegg til ytelser under medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring, og det foreslås heller ikke innført i den nye tidsbegrensede uførestønaden.

På bakgrunn av dette foreslås ferietillegget fjernet fra dagpengeordningen, ved at folketrygdloven § 4-14 oppheves. Som en konsekvens av at ferietillegget til dagpengene avvikles bør det heller ikke ytes ferietillegg til sykepenger etter den særlige hjemmelen i § 8-49. Departementet foreslår derfor at folketrygdloven § 8-49 fjerde ledd tredje punktum oppheves.

Det vises til lovforslaget, § 4-14 og § 8-49.

6.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 2003.

Personer som ved ikrafttredelsen har fremmet krav om dagpenger opptjener ferietillegg av dagpengene til og med 31. desember 2002.

Endringen får først budsjettmessig virkning fra og med 2004. For 2004 antas endringen å innebære en budsjettmessig innsparing på 520 mill. kroner. Langtidsvirkningen anslås å være tilsvarende virkningen for 2004.

Til forsiden