1 Rådsdirektiv av 3. oktober 1989 om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene (89/552/EØF)
RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 57 paragraf 2 og artikkel 66,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,
i samarbeid med Europaparlamentet 2,
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 3, og
ut fra følgende betraktninger:
Fellesskapets mål som nedfelt i traktaten går ut på å skape en stadig nærmere sammenslutning mellom de europeiske folk, å fremme nærmere forbindelser mellom de stater Fellesskapet forener, å sikre økonomisk og sosial fremgang i statene gjennom felles opptreden ved å fjerne skrankene som deler opp Europa, å virke for en stadig bedring av sine folks levevilkår samt å verne og styrke fred og frihet.
Ifølge traktaten skal det opprettes et felles marked som går ut på å fjerne medlemsstatene imellom hindringer for fri bevegelighet for tjenesteytelser og innføre en ordning som sikrer at konkurransen ikke fordreies.
Kringkastingssendinger overført over landegrensene ved hjelp av forskjellige teknologier er en måte å fremme Fellesskapets mål på. Det bør treffes tiltak som muliggjør og sikrer overgangen fra nasjonale markeder til et felles marked for produksjon og distribusjon av programmer, og som skaper redelige konkurransevilkår uten å berøre den samfunnsmessig viktige oppgaven som er tillagt fjernsynstjenester.
Europarådet har vedtatt Den europeiske konvensjon om fjernsyn over landegrensene.
Ifølge traktaten skal det utstedes direktiver for å samordne bestemmelser med sikte på å lette adgangen til å starte selvstendig næringsvirksomhet.
Fjernsyn er under normale forhold en tjenesteytelse som definert i traktaten.
Ifølge traktaten skal det være fri bevegelighet for alle tjenesteytelser som vanligvis finner sted mot betaling, uten hensyn til ytelsenes innhold i kulturelt eller annet henseende og uten restriksjoner i forhold til statsborgere i en medlemsstat som har etablert seg i en annen medlemsstat enn tjenesteytelsens mottaker.
Anvendt på kringkasting og formidling av fjernsynstjenester er denne retten på det fellesskapsrettslige plan også et særlig uttrykk for et mer generelt prinsipp, nemlig uttrykksfriheten slik denne er nedfelt i artikkel 10 nr. 1 i konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, som er ratifisert av alle medlemsstatene. Ved utstedelse av direktiver om kringkasting og formidling av fjernsynsprogrammer må fri utøvelse av slik virksomhet derfor sikres i lys av nevnte artikkel, dog med forbehold for begrensningene satt i samme artikkel nr. 2 og i traktatens artikkel 56 paragraf 1.
Medlemsstatenes gjeldende lover og forskrifter om utøvelse av virksomhet som fjernsyn og formidling i kabelnett er uensartede, og noen av disse ulikhetene kan hemme den frie utvekslingen av sendinger i Fellesskapet og fordreie konkurransen på det felles marked.
Alle slike restriksjoner på den frie adgangen til å utøve kringkastingsvirksomhet innenfor Fellesskapet må oppheves i henhold til traktaten.
Parallelt med opphevingen må det skje en samordning av gjeldende lovgivninger. Samordningen må ta sikte på å lette både utøvelse av næringsvirksomhet på det aktuelle området og, i videre forstand, den frie utvekslingen av informasjon og tanker innenfor Fellesskapet.
Det er følgelig nødvendig og tilstrekkelig at alle sendinger er i samsvar med lovgivningen i den medlemsstaten de kommer fra.
Dette direktivet fastsetter de nødvendige minsteregler for å sikre fri adgang til kringkasting av sendinger. Det berører derfor ikke medlemsstatenes og deres myndigheters ansvar når det gjelder organisering - herunder konsesjonsordninger, vilkår for tildeling av offentlig løyve eller avgiftsregler - finansiering og programmenes innhold. Derfor opprettholdes den selvstendige kulturelle utviklingen i medlemsstatene og det kulturelle mangfoldet i Fellesskapet.
På det felles marked er det nødvendig at alle sendinger som kommer fra Fellesskapet og er beregnet på å mottas innenfor Fellesskapet, særlig sendinger beregnet på å mottas i en annen medlemsstat, er i samsvar med gjeldende lovgivning for sendinger beregnet på å mottas av allmennheten i opprinnelsesstaten og med bestemmelsene i dette direktiv.
Plikten som påligger opprinnelsesstaten til å føre kontroll med at sendingene er i samsvar med nasjonal lovgivning slik denne er samordnet ved dette direktiv, er etter fellesskapsretten tilstrekkelig til å sikre fri utveksling av sendinger uten at det er nødvendig å foreta ytterligere kontroll på samme grunnlag i medlemsstatene som mottar sendingene. Mottakende medlemsstat kan likevel unntaksvis og etter nærmere vilkår midlertidig innstille videresending av fjernsynssendinger.
Det er av avgjørende betydning at medlemsstatene påser at det ikke finner sted handlinger som kan skade den frie utvekslingen av fjernsynsprogrammer og den frie handelen med disse, eller som kan fremme dannelsen av dominerende stillinger som ville begrense pluralisme og frihet i informasjonsformidlingen over fjernsyn og i informasjonssektoren i sin helhet.
Dette direktiv begrenser seg til å fastsette særlige regler om fjernsyn og berører ikke Fellesskapets gjeldende eller fremtidige harmoniseringsvedtak som særlig har til formål å sikre oppfyllelse av ufravikelige krav med hensyn til forbrukervern, redelighet i handel og konkurranse.
En samordning er likevel nødvendig for å gjøre det lettere for personer og industrier som produserer kulturorienterte fjernsynsprogrammer å starte og utøve sin virksomhet.
Når det gjelder visning av europeiske audiovisuelle produksjoner, har minstekrav som får anvendelse på alle offentlige og private fjernssynsselskaper i Fellesskapet, vært et middel til å fremme produksjon, uavhengig produksjon og distribusjon i ovennevnte industrier og utfyller andre tiltak som allerede er eller vil bli foreslått i samme øyemed.
For at medlemsstatenes fjernsynsproduksjoner skal kunne tjene inn de nødvendige investeringene som er foretatt, er det derfor nødvendig å skape markeder som er store nok, ikke bare ved å innføre felles regler som åpner nasjonale markeder, men også ved å arbeide for at størstedelen av fjernsynets programtilbud i samtlige medlemsstater skal bestå av europeiske produksjoner, hver gang dette er mulig og kan skje på en hensiktsmessig måte. For å gjøre det mulig å overvåke anvendelsen av slike regler og forfølge målsettingene skal medlemsstatene avgi rapport til kommisjonen om anvendelsen av dette direktivs bestemmelser om hvor stor andel av sendetiden som skal avsettes for europeiske verker og uavhengige produksjoner. Ved beregningen av denne andelen bør det tas hensyn til Republikken Hellas' og Republikken Portugals spesielle situasjon. Kommisjonen må gjøre de øvrige medlemsstater kjent med hver medlemsstats rapport, eventuelt vedlagt en uttalelse som særlig tar hensyn til fremgangen som er gjort i forhold til tidligere år, førstegangsvisningenes andel av programvirksomheten, særlige forhold i forbindelse med nye fjernsynsselskaper, og den spesielle situasjonen som oppstår i stater som har lav audiovisuell produksjonskapasitet, eller hvor det tales et språk som har begrenset utbredelse.
I denne forbindelse bør «europeiske verker» defineres på en måte som ikke berører medlemsstatenes mulighet til å utdype definisjonen når det gjelder fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet i samsvar med artikkel 3 nr. 1, samt i samsvar med fellesskapsretten og under hensyn til dette direktivs mål.
Det er viktig å finne fram til hensiktsmessige verktøy og ordninger som er i samsvar med fellesskapsretten, og som fremmer gjennomføringen av disse målene med sikte på å treffe tiltak egnet til å stimulere virksomheten og utviklingen innen audiovisuell produksjon og distribusjon i Europa, særlig i stater som har lav produksjonskapasitet, eller hvor det tales et språk som har begrenset utbredelse.
Nasjonale støtteordninger for å fremme utviklingen av europeisk produksjon vil kunne anvendes i den utstrekning de er i samsvar med fellesskapsretten.
En plikt til å avsette en viss del av programtilbudet, i den grad det er mulig, for uavhengige produksjoner laget av produsenter som er uavhengige av fjernsynsselskapene, vil stimulere fremveksten av nye kilder til fjernsynsproduksjon, særlig små og mellomstore bedrifter. På denne måten vil det oppstå nye muligheter og nye markeder for skapende virksomhet, for kulturorienterte yrker og for kulturarbeidere. Når medlemsstatene definerer begrepet uavhengig produsent, skal de legge vekt på denne målsettingen ved å ta tilbørlig hensyn til små og mellomstore produsenter og påse at fjernsynsselskapenes koproduserende datterselskaper gis mulighet til økonomisk deltakelse.
Det er nødvendig å treffe tiltak for at medlemsstatene skal kunne sikre at det går en viss tid fra den første kinofremvisningen av en film til den første fjernsynsfremvisningen.
For å legge forholdene til rette for en aktiv politikk til fordel for et bestemt språk står det medlemsstatene fritt å fastsette nærmere eller strengere regler på grunnlag av språklige kriterier så lenge reglene er i samsvar med fellesskapsretten og særlig ikke får anvendelse på videresending av programmer som har sin opprinnelse i andre medlemsstater.
For å sikre at forbrukernes interesser som fjernsynsseere er helt og fullt ut ivaretatt, er det av avgjørende betydning at fjernsynsreklame underkastes en rekke minsteregler og - normer, og at medlemsstatene har adgang til å fastsette nærmere eller strengere regler og i visse tilfeller andre vilkår for fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet.
I forbindelse med sendinger som utelukkende er beregnet på å mottas innenlands, og som verken direkte eller indirekte kan mottas i en eller flere andre medlemsstater, må medlemsstatene kunne fastsette andre vilkår for reklameinnslag og andre grenser for reklamens omfang for å fremme kringkasting av sendinger av denne art, så lenge det skjer i samsvar med fellesskapsretten.
Det er nødvendig å forby all fjernsynsreklame for sigaretter og andre tobakksvarer, også indirekte reklame som, uten at tobakksvarens navn nevnes uttrykkelig, prøver å omgå reklameforbudet ved å bruke merkenavn, symboler og andre kjennetegn for tobakksvarer eller foretak dersom foretakets kjente virksomhet eller hovedvirksomhet omfatter produksjon eller salg av slike varer.
Det er også nødvendig å forby all fjernsynsreklame for legemidler og medisinsk behandling som er reseptpliktig i medlemsstaten hvis myndighet fjernsynsselskapet er underlagt, og innføre strenge kriterier for fjernsynsreklame for alkoholholdige drikker.
Ettersom sponsing spiller en stadig større rolle i finansieringen av programmene, bør det fastsettes hensiktsmessige regler i denne forbindelse.
I tillegg er det nødvendig å innføre regler for å beskytte mindreåriges fysiske, mentale og moralske utvikling i programmer og fjernsynsreklame.
Selv om fjernsynsselskapene vanligvis plikter å påse at det i sendingene gis en lojal fremstilling av fakta og hendelser, er det likevel viktig å pålegge dem bestemte plikter når det gjelder retten til beriktigelse eller til tilsvarende tiltak, slik at enhver hvis rettmessige interesser krenkes ved anførsler i et fjernsynsprogram, faktisk kan gjøre disse rettighetene gjeldende -
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Kapittel I
Definisjoner
Artikkel I
I dette direktiv menes med
fjernsynssending, førstegangsutsending over tråd eller med radiobølger, også via satellitt, i ukodet eller kodet form, av fjernsynsprogrammer beregnet på allmennheten. Begrepet omfatter overføring av programmer mellom foretak for videresending til almennheten. Det omfatter ikke kommunikasjonstjenester som på individuelt anrop formidler informasjon eller andre meldinger, f.eks. telefakstjenester, elektroniske databanker og andre lignende tjenester.
fjernsynsreklame, ethvert budskap uansett form formidlet over fjernsyn mot betaling eller lignende vederlag av et offentlig eller privat foretak i forbindelse med handels-, industri - og håndverksvirksomhet eller virksomhet i frie yrker for å markedsføre levering av varer eller tjenester, herunder fast eiendom, rettigheter og forpliktelser, mot betaling.
Bortsett fra i tilfeller som nevnt i artikkel 18, omfatter dette ikke direkte tilbud til seerne om salg, kjøp eller leie av produkter eller om tjenesteytelser mot betaling.
skjult reklame, muntlig eller visuell presentasjon i programmer av en vareprodusents eller en tjenesteleverandørs varer, tjenester, navn, varemerke eller virksomhet dersom presentasjonen skjer bevisst i reklameøyemed fra fjernsynsselskapets side og seerne kan villedes med hensyn til presentasjonens art. Slik presentasjon anses som tilsiktet særlig dersom den skjer mot betaling eller lignende vederlag.
sponsing, ethvert bidrag fra et offentlig eller privat foretak som ikke driver fjernsynsvirksomhet eller produksjon av audiovisuelle verker, til finansiering av fjernsynsprogrammer med henblikk på salgsfremmende omtale eller fremvisning av foretakets navn, varemerke, image, virksomhet eller produkter.
Kapittel II
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 2
1. Hver medlemsstat skal påse at alle fjernsynsprogrammer sendt
av fjernsynsselskaper underlagt denne medlemsstats myndighet eller
av fjernsynsselskaper som nytter en frekvens eller en satellittkapasitet som vedkommende medlemsstat har gitt tillatelse til å bruke, eller en satelittforbindelse som er plassert i medlemsstaten, selv om de ikke er underlagt noen medlemsstats myndighet,
er i samsvar med gjeldende lovgivning for sendinger beregnet på allmennheten i denne medlemsstat.
2. Medlemsstatene skal sikre fri mottaking og skal ikke hindre videresending på sitt territorium av fjernsynssendinger fra andre medlemsstater på grunn av forhold som faller inn under områder som samordnes ved dette direktiv. Medlemsstatene kan midlertidig avbryte videresending av fjernsynssendinger dersom følgende forhold foreligger:
en fjernsynssending fra en annen medlemsstat utgjør et åpenbart, vesentlig og alvorlig brudd på artikkel 22,
fjernsynsselskapet har i løpet av de 12 foregående månedene overtrådt den samme bestemmelsen ved minst to tidligere anledninger,
vedkommende medlemsstat har gitt fjernsynsselskapet og Kommisjonen skriftlig melding om de påståtte overtredelsene og om at den har til hensikt å hindre videresending dersom overtredelsen skjer igjen,
konsultasjoner med senderstaten og Kommisjonen har ikke ført til en minnelig løsning innen femten dager etter at meldingen omhandlet i bokstav c) ble gitt, og den påståtte overtredelsen fortsetter.
Kommisjonen skal påse at midlertidige avbrudd skjer i samsvar med fellesskapsretten. Den kan anmode vedkommende medlemsstat om straks å stanse avbrudd som er i strid med fellesskapsretten. Denne bestemmelse er ikke til hinder for å innlede saksbehandling, treffe forholdsregler eller sanksjoner i forbindelse med de aktuelle overtredelsene i den medlemsstat hvis myndighet fjernsynsselskapet er underlagt.
3. Dette direktiv skal ikke få anvendelse på sendinger som utelukkende er beregnet på å mottas i andre stater enn medlemsstatene, og som verken direkte eller indirekte mottas i en eller flere medlemsstater.
Artikkel 3
1. Når det gjelder fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet, skal medlemsstatene ha adgang til å fastsette nærmere eller strengere regler på områder omfattet av dette direktiv.
2. Medlemsstatene skal med høvelige midler innenfor rammen av sin egen lovgivning påse at fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet etterkommer bestemmelsene i dette direktiv.
Kapittel III
Tiltak for å fremme distribusjon og produksjon av fjernsynsprogrammer
Artikkel 4
1. Medlemsstatene skal hver gang det er mulig og med høvelige midler påse at fjernsynsselskaper forbeholder europeiske verker som definert i artikkel 6 størstedelen av sendetiden med unntak av tid avsatt til nyheter, sportsbegivenheter, underholdningsprogrammer som inneholder et konkurranseelement, reklame og tekst-tvtjenester. Under hensyn til fjernsynselskapets ansvar overfor seerne når det gjelder informasjon, opplysning, kultur og underholdning, bør denne andelen oppnås gradvis på grunnlag av passende kriterier.
2. Dersom det ikke er mulig å oppnå andelen av sendetiden fastsatt i nr. 1, skal den ikke være lavere enn snittet for 1988 i vedkommende medlemsstat.
For Republikken Hellas' og Republikken Portugals del skal året 1988 byttes ut med året 1990.
3. Fra 3. oktober 1991 skal medlemsstatene hvert annet år avgi rapport til Kommisjonen om anvendelsen av denne artikkel og artikkel 5.
Når det gjelder hvert av de fjernsynsprogrammene som er underlagt vedkommende medlemsstats myndighet, skal rapporten bl.a. inneholde en statistisk oversikt over hva som er oppnådd med hensyn til andel av sendetid som nevnt i denne artikkel og i artikkel 5, og i hvert enkelt tilfelle angi hvorfor det ikke har vært mulig å nå andelen av sendetiden, samt de tiltakene som er truffet eller planlagt for å oppnå denne andelen.
Kommisjonen skal gjøre de andre medlemsstatene og Europaparlamentet kjent med rapportene, som eventuelt skal være vedlagt en uttalelse. Kommisjonen skal påse at denne artikkel og artikkel 5 får anvendelse i samsvar med traktatens bestemmelser. I sin uttalelse kan Kommisjonen særlig ta hensyn til fremgangen som er gjort i forhold til tidligere år, førstegangsvisningenes andel av programvirksomheten, særlige forhold i forbindelse med nye fjernsynsselskaper og den spesielle situasjonen som oppstår i stater som har lav audiovisuell produksjonskapasitet, eller hvor det tales et språk som har begrenset utbredelse.
4. Senest ved utgangen av det femte året etter at dette direktiv ble vedtatt, skal Rådet ta gjennomføringen av denne artikkel opp til ny vurdering på grunnlag av en rapport fra Kommisjonen ledsaget av de revisjonsforslagene denne finner det påkrevet å fremsette.
I denne forbindelse skal det i Kommisjonens rapport, på grunnlag av opplysningene fremlagt av medlemsstatene i henhold til nr. 3, særlig tas hensyn til utviklingen på fellesskapsmarkedet og den internasjonale sammenhengen.
Artikkel 5
Medlemsstatene skal hver gang det er mulig og med høvelige midler påse at fjernsynsselskapene forbeholder europeiske verker laget av produsenter som er uavhengige av fjernsynsselskapene, minst 10% av sendetiden med unntak av tid avsatt til nyheter, sportsbegivenheter, underholdningsprogrammer som inneholder et konkurranseelement, reklame og tekst-tv-tjenester, alternativt minst 10% av programbudsjettet, alt etter hva medlemsstaten selv velger. Under hensyn til fjernsynsselskapets ansvar overfor seerne når det gjelder informasjon, opplysning, kultur og underholdning, bør denne andelen av sendetiden oppnås gradvis på grunnlag av passende kriterier; den må oppnås ved at en passende andel øremerkes for verker av nyere dato, dvs. verker som sendes senest fem år etter at de ble produsert.
Artikkel 6
1. I dette kapittel menes med europeiske verker
verker som har sin opprinnelse i Fellesskapets medlemsstater, og, når det gjelder fjernsynsselskaper underlagt Forbundsrepublikken Tysklands myndighet, verker som har sin opprinnelse i tyske territorier hvor Forbundsrepublikkens grunnlov ikke gjelder, dersom verkene oppfyller vilkårene i nr. 2,
verker som har sin opprinnelse i europeiske tredjestater som er part i den europeiske konvensjon om fjernsyn over landegrensene, vedtatt av Europarådet, dersom verkene oppfyller vilkårene i nr. 2,
verker som har sin opprinnelse i andre europeiske tredjestater, og som oppfyller vilkårene i nr. 3.
2. Verker nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) er verker som hovedsakelig er laget med medvirkning av opphavsmenn og medarbeidere bosatt i en eller flere stater angitt i nr. 1 bokstav a) og b), dersom verkene oppfyller ett av følgende tre vilkår:
de er laget av en eller flere produsenter etablert i en eller flere av disse statene, eller
produksjonen av verkene overvåkes og kontrolleres faktisk av en eller flere produsenter etablert i en eller flere av disse statene, eller
koprodusenter i disse statene står for størstedelen av de totale koproduksjonskostnadene, og koproduksjonen kontrolleres ikke av en eller flere produsenter etablert utenfor disse statene.
3. Verker nevnt i nr. 1 bokstav c) er verker laget, enten utelukkende med medvirkning av eller i koproduksjon med produsenter etablert i en eller flere medlemsstater, av produsenter etablert i en eller flere europeiske tredjestater som Fellesskapet vil inngå avtaler med i samsvar med fremgangsmåter fastsatt i traktaten, dersom verkene hovedsakelig er laget med medvirkning av opphavsmenn og medarbeidere som er bosatt i en eller flere europeiske stater.
4. Verker som ikke er europeiske verker i henhold til nr. 1, men hovedsakelig laget med medvirkning av opphavsmenn og medarbeidere som er bosatt i en eller flere medlemsstater, skal anses som europeiske verker i samme forhold som koprodusenter i Fellesskapet har bidratt til å dekke de totale produksjonskostnadene.
Artikkel 7
Med mindre annet er avtalt mellom rettighetshaverne og fjernsynsselskapet, skal medlemsstatene påse at fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet ikke sender filmverk før det har gått to år etter at filmen ble vist for første gang på kino i en av Fellesskapets medlemsstater. Dersom filmverkene er laget i koproduksjon med fjernsynsselskapet, skal dette tidsrommet være ett år.
Artikkel 8
Dersom det av språkpolitiske hensyn anses nødvendig, har medlemsstatene, forutsatt at de etterkommer fellesskapsretten, adgang til å fastsette nærmere eller strengere regler for visse eller samtlige programmer fra fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet, særlig på grunnlag av språklige kriterier.
Artikkel 9
Dette kapittel får ikke anvendelse på lokale fjernsynssendinger som ikke inngår i et riksnett.
Kapittel IV
Fjernsynsreklame og sponsing
Artikkel 10
1. Fjernsynsreklame skal klart kunne identifiseres som reklame og holdes tydelig atskilt fra resten av programmet ved optiske og/eller akustiske hjelpemidler.
2. Isolerte reklameinnslag skal forekomme bare unntaksvis.
3. Reklame skal ikke nytte metoder som påvirker underbevisstheten.
4. Skjult reklame er forbudt.
Artikkel 11
1. Reklame skal settes inn mellom programmene. Med forbehold for vilkår som fastsatt nedenfor i nr. 2 til 5 kan reklame også forekomme i programmene når det skjer slik at programmenes integritet og verdi ikke berøres fordi det tas hensyn til naturlige opphold i programmet samt programmets varighet og art, og slik at rettighetshavernes rettigheter ikke berøres.
2. I programmer som består av selvstendige enheter, eller i sportsprogrammer og sendinger fra lignende oppbygde begivenheter og forestillinger hvor det forekommer pauser, skal reklame settes inn bare mellom de uavhengige delene av programmet eller i pausene.
3. Sending av audiovisuelle verker som spillefilmer og filmer laget for fjernsyn (med unntak av serier, føljetonger, lette underholdningsprogrammer og dokumentarfilm) kan, dersom den oppsatte varigheten overskrider 45 minutter, avbrytes en gang for hver hele periode på 45 minutter. Ytterligere ett avbrudd er tillatt dersom den oppsatte varigheten overskrider to eller flere hele perioder på 45 minutter med minst 20 minutter.
4. Dersom andre programmer enn de som faller inn under nr. 2, avbrytes av reklame, skal det gå minst 20 minutter mellom hvert påfølgende reklameavbrudd i programmene.
5. Reklame skal ikke settes inn i overføringer av gudstjenester. Nyhets-, aktualitets- og dokumentarsendinger, religiøse programmer og barneprogrammer skal ikke avbrytes av reklame dersom den oppsatte varigheten er kortere enn 30 minutter. Dersom den oppsatte varigheten er 30 minutter eller lengre, skal bestemmelsene i de foregående ledd få anvendelse.
Artikkel 12
Fjernsynsreklame skal ikke:
krenke den menneskelige verdighet
være rase-, kjønns- eller nasjonalitetsdiskriminerende
krenke religiøse eller politiske overbevisninger
bidra til atferd som er skadelig for helse eller sikkerhet
bidra til miljøskadelig atferd
Artikkel 13
All form for fjernsynsreklame for sigaretter og andre tobakksvarer er forbudt.
Artikkel 14
Fjernsynsreklame for legemidler og medisinsk behandling som er reseptpliktig i medlemsstaten hvis myndighet fjernsynsselskapet er underlagt, er forbudt.
Artikkel 15
Fjernsynsreklame for alkoholholdige drikker skal være i samsvar med følgende kriterier:
den skal ikke være spesielt rettet mot mindreårige og særskilt ikke fremvise mindreårige som nyter slike drikkevarer,
den skal ikke forbinde alkoholinntak med økte fysiske prestasjoner eller bilkjøring,
den skal ikke skape inntrykk av at inntak av alkohol bidrar til sosial og seksuell fremgang,
den skal ikke antyde at alkoholholdige drikker har helbredende virkning, eller at de virker stimulerende eller beroligende eller er et middel til å løse personlige problemer,
den skal ikke oppfordre til overdrevet inntak av alkohol eller fremstille avhold eller måtehold i et negativt lys,
den skal ikke fremheve høyt alkoholinnhold som en positiv egenskap ved drikkene.
Artikkel 16
Fjernsynsreklame skal ikke påføre mindreårige moralsk eller fysisk skade og skal derfor for å beskytte dem være i samsvar med følgende kriterier:
den skal ikke direkte påvirke mindreårige til å kjøpe et produkt eller en tjeneste ved å utnytte deres uerfarenhet eller godtroenhet,
den skal ikke direkte påvirke mindreårige til å overtale foreldrene eller andre til å kjøpe produktene eller tjenestene det reklameres for,
den skal ikke utnytte mindreåriges særlige tillit til foreldre, lærere eller andre personer,
den skal ikke uten saklig grunn fremstille mindreårige i farlige situasjoner.
Artikkel 17
1. Sponsede fjernsynsprogrammer skal oppfylle følgende krav:
innholdet i et sponset program og fastsettelsen av sendetiden for dette kan ikke under noen omstendigheter påvirkes av sponsoren på en slik måte at det berører fjernsynsstasjonens ansvar og redaksjonelle uavhengighet når det gjelder programmer,
de skal klart kunne identifiseres som sponset ved at sponsorens navn og/eller logo angis i begynnelsen og/eller slutten av programmene,
de må ikke oppfordre til kjøp eller leie av sponsorens eller tredjemanns produkter eller tjenester og må spesielt ikke inneholde særlige, salgsfremmende henvisninger til disse produktene eller tjenestene.
2. Fjernsynsprogrammer kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer som har som hovedvirksomhet å fremstille eller selge produkter eller tjenesteytelser som det er forbudt å reklamere for i henhold til artikkel 13 eller 14.
3. Nyhetssendinger og sendinger som formidler politisk nyhetsstoff, kan ikke sponses.
Artikkel 18
1. Sendetid avsatt til reklame, skal ikke overstige 15% av den daglige sendetiden. Denne prosentandelen kan imidlertid utvides til 20% dersom den omfatter reklameformer som direkte tilbud til seerne om salg, kjøp eller leie av produkter eller om tjenesteytelser dersom omfanget av reklameinnslagene ikke overstiger 15%.
2. Reklameinnslagenes omfang innenfor et gitt tidsrom av en time, skal ikke overstige 20%.
3. Med forbehold for bestemmelsene i nr. 1 skal reklameformer som direkte tilbud til seerne om salg, kjøp eller leie av produkter eller om tjenesteytelser ikke overstige en time om dagen.
Artikkel 19
Når det gjelder fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet, kan medlemsstatene for å forene fjernsynsreklamens omfang med seernes interesser fastsette strengere regler om sendetid og om ordninger for sendevirksomheten enn hva som er fastsatt i artikkel 18, dog slik at det tas særlig hensyn til
fjernsynets informasjons-, opplysnings-, kultur- og underholdningsfunksjon,
nødvendigheten av å sikre pluralisme i informasjonsformidling og media.
Artikkel 20
Med forbehold for artikkel 3 kan medlemsstatene i behørig samsvar med fellesskapsretten fastsette andre vilkår enn dem som er fastsatt i artikkel 11 nr. 2 til 5 og i artikkel 18, for sendinger som utelukkende er beregnet på å mottas innenlands, og som verken direkte eller indirekte kan mottas i en eller flere andre medlemsstater.
Artikkel 21
Dersom det forekommer fjernsynssendinger som ikke er i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel, skal medlemsstatene innenfor rammen av sin egen lovgivning påse at det treffes passende tiltak for å sikre at bestemmelsene etterkommes.
Kapittel V
Beskyttelse av mindreårige
Artikkel 22
Medlemsstatene skal treffe passende tiltak for å sikre at fjernsynsselskaper underlagt deres myndighet ikke sender programmer som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, mentale og moralske utvikling, særskilt programmer som inneholder pornografiske scener eller umotivert vold. Denne bestemmelsen skal utvides til å omfatte andre programmer som kan skade mindreåriges fysiske, mentale og moralske utvikling, med mindre det ved valg av sendetid eller ved andre tekniske tiltak sørges for at mindreårige som befinner seg i sendeområdet, vanligvis ikke ser eller hører slike sendinger.
Medlemsstatene skal også påse at sendinger ikke inneholder elementer som sporer til hat på grunnlag av rase, kjønn, religion eller nasjonalitet.
Kapittel VI
Rett til beriktigelse
Artikkel 23
1. Med forbehold for andre sivilrettslige, forvaltningsrettslige eller strafferettslige bestemmelser vedtatt av medlemsstatene skal enhver fysisk eller juridisk person uansett nasjonalitet hvis rettmessige interesser, særlig vedkommendes ære og omdømme, er blitt krenket ved uriktige påstander i et fjernsynsprogram, ha rett til å beriktige påstandene eller til tilsvarende tiltak.
2. Retten til beriktigelse eller tilsvarende tiltak skal kunne utøves overfor alle fjernsynsselskaper som er underlagt en medlemsstats myndighet.
3. Medlemsstatene skal vedta de nødvendige bestemmelser for å gjennomføre retten til beriktigelse eller tilsvarende tiltak og fastsette fremgangsmåten som skal følges ved utøvelse av slik rett. De skal særskilt sikre at fristen for utøvelse av retten til beriktigelse eller andre tiltak er tilstrekkelig, og at fremgangsmåten er slik at retten eller tiltakene kan utøves på tilbørlig måte av fysiske eller juridiske personer som er bosatt eller etablert i andre medlemsstater.
4. Krav om utøvelse av retten til beriktigelse eller om tilsvarende tiltak kan avvises dersom kravet ikke er berettiget etter vilkårene i nr. 1, ville innebære en straffbar handling, ville påføre fjernsynsselskapet ansvar eller ville stride mot den offentlige moral.
5. Det skal fastsettes bestemmelser som gir adgang til domstolsprøving av tvister om utøvelse av retten til beriktigelse og til tilsvarende tiltak.
Kapittel VII
Sluttbestemmelser
Artikkel 24
På områder som ikke samordnes ved dette direktiv, berører direktivet ikke rettigheter og plikter medlemsstatene har som følge av eksisterende avtaler om telekommunikasjoner og fjernsyn.
Artikkel 25
1. Medlemsstatene skal senest 3. oktober 1991 sette i kraft de nødvendige lover og forskrifter for å etterkomme dette direktiv. De skal straks gi Kommisjonen underretning om dette.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på de områdene dette direktiv omhandler.
Artikkel 26
Senest ved utgangen av det femte året etter at dette direktiv ble vedtatt, og deretter hvert annet år, skal Kommisjonen fremlegge en rapport for Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité om gjennomføringen av dette direktiv og eventuelt fremsette ytterligere forslag for å tilpasse direktivet utviklingen på fjernsynsområdet.
Artikkel 27
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Luxembourg, 3. oktober 1989.
For Rådet
R. DUMAS
Formann