4 Lekdommerordningen i andre land
4.1 Innledning
Dette kapitlet gjør rede for hovedelementer i lekdommerordningen i Sverige, Danmark og Finland, som alle har utstrakt bruk av lekdommere i rettspleien. Mangfoldighet i lekdommerutvalgene er et tema som har vært drøftet i alle landene i den senere tid.
Om bruk av lekdommere utenfor Norden vises til NOU 2002: 11 s. 39-41.
4.2 Sverige
Lekdommerinnslaget i Sverige består i hovedsak av meddommere (nämndemän) ved de alminnelige domstoler og ved forvaltningsdomstolene. I visse saker brukes lekdommere med spesialkompetanse, dvs. en form for fagkyndige meddommere. Dessuten deltar lekdommere som interesserepresentanter i visse sakstyper, blant annet i arbeidsrettssaker og husleiesaker. Jury brukes bare i saker om trykkefrihet etter Tryckfrihetsförordningen 1949:105 og i ytringsfrihetssaker etter Yttrandefrihetsgrundlagen. Sverige har aldri hatt jury i alminnelige straffesaker.
Av Sveriges ca. 8 000 meddommere tjenestegjør ca. 5 000 ved landets 56 førsteinstansdomstoler (tingsrätter), og ca. 500 ved noen av de seks anneninstansdomstolene (hovrättene). De øvrige tjenestegjør i forvaltningsdomstolene. I snitt innkalles hver meddommer ca. en gang i måneden.
Meddommerne velges av kommunestyret eller fylkestinget, avhengig av om det dreier seg om meddommere til tingsrätten eller til de øvrige domstolene. Antallet meddommere som skal velges bestemmes av domstolene – som hovedregel av anneninstansen etter forslag fra førsteinstansene (med unntak av førsteinstansdomstolene i de største byene, som bestemmer antallet selv). Meddommerne velges for fire år om gangen fra en personkrets som er foreslått av de politiske partiene representert i kommunestyret eller fylkestinget. Valgperioden sammenfaller med perioden for de politiske valgene. Alle myndige svenske statsborgere som er registrert i folkeregisteret som bosatt i kommunen (for valg til tingsrätten) eller i länet (for valg til de øvrige domstolene) er valgbare. Det stilles ingen spesifikke krav til meddommernes skikkethet. Men visse grupper er utelukket fra valg, deriblant dommere og andre ansatte ved domstolene, tjenestemenn ved påtalemyndigheten eller politiet og advokater, jf. rättegångsbalken (RB) 4. kapittel 6 §. For forvaltningsdomstolene gjelder det ytterligere begrensninger med hensyn til hvilket yrke meddommerne kan ha.
Etter RB 4. kapittel 7 § skal det velgende organ tilstrebe at meddommerutvalgene får en allsidig sammensetning med hensyn til alder, kjønn og yrke. Det har imidlertid vært kritisert at lekdommerutvalgene ikke gjenspeiler befolkningssammensetningen når det gjelder blant annet alder og sosial og etnisk bakgrunn.
Det finnes ingen bestemmelser om hvordan sammensetningen av meddommerne skal være i den enkelte sak. I lovforarbeidene angis det imidlertid at det kan være hensiktsmessig om domstolen tar i betraktning regelen om allsidig sammensetning. Denne regelen gjelder ikke partitilhørighet, men det forekommer likevel at domstoler tar i betraktning fordelingen mellom de ulike politiske partier (meddommernes politiske tilhørighet fremgår av valgorganets beslutning).
Den svenske regjeringen nedsatte høsten 2000 en komité som fikk i oppdrag å vurdere rekrutteringen av meddommere med tanke på å få til en mer allsidig rekruttering. Det var forutsatt i mandatet at valgansvaret fortsatt skulle ligge i kommunene. Komiteen leverte sin betenkning «Framtidens nämndemän» i juni 2002 (SOU 2002:61). Komiteen foreslår ingen grunnleggende forandring av valgsystemet. Den går inn for å avhjelpe den skjeve rekrutteringen blant annet gjennom informasjon rettet mot både de nominerende organene (dvs. de politiske partiene) og aktuelle meddommerne. Videre foreslår komiteen at det innføres en «fri» kvote på innledningsvis 20 prosent som allmennheten skal kunne foreslå kandidater til. Komiteen foreslår også at målsettingen om etnisk mangfold bør komme til uttrykk i loven ved at det angis at allsidig sammensetning med hensyn til etnisk bakgrunn skal tilstrebes.
Ved proposisjon 2005/06:180 «Ett stärkt nämndemannainstitut» fremmet regjeringen sitt forslag. I likhet med komiteen gikk regjeringen inn for at det skal fremgå av loven at det ved valg av meddommere skal legges vekt på en allsidig sammensetning også med hensyn til etnisk bakgrunn. Regjeringen ville også lovfeste en regel om at det, dersom det finnes flere alternative måter å oppnå en allsidig sammensetning, bør velges de personer som ikke tidligere har tjenestegjort som meddommer eller de som har tjenestegjort kortest tid. Videre gikk regjeringen inn for å innføre en regel om at det som meddommer bare bør velges personer som med hensyn til dømmekraft, selvstendighet, lovlydighet og øvrige forhold er egnet for oppdraget. I proposisjonen uttaler regjeringen blant annet også at valgorganet i fremtiden ikke bør angi meddommernes politiske tilhørighet, ettersom domstolene ikke har behov for slike opplysninger.
Proposisjon 2005/06:180 er vedtatt av riksdagen, og lovendringene har trådt i kraft. Valgorganene skal anvende de nye reglene for første gang i høst.
4.3 Danmark
I den danske strafferettspleien deltar det lekfolk som meddommere (domsmænd) i byretten og landsretten, og som jurymedlemmer (nævninger) i landsretten.
Domsmænd og nævninger velges hvert fjerde år. Personer som anses kvalifisert til vervet settes opp på en grundliste i kommunen. Formelt er det en kommunal komité, grundlisteudvalget, som tar ut medlemmene til listen. I de fleste kommunene er det de politiske partiene som nominerer kandidater til listen, som sendes til landsrettens president. Byrettens domsmandsutvalg og landsrettens nævninge- og domsmandsutvalg dannes deretter ved loddtrekning fra listen.
Hver lekdommer forventes å gjøre tjeneste ca. fire ganger per år, jf. retsplejeloven § 78.
Lekdommerne skal anses «egnede til at virke som nævninger eller domsmænd», jf. retsplejeloven § 68. For øvrig kan man etter retsplejeloven § 69 velges som lekdommer dersom man har stemmerett til Folketinget, og man ikke fyller 70 år innen utløpet av fireårsperioden eller på grunn av åndelig eller legemlig svakhet eller utilstrekkelig kjennskap til dansk er ute av stand til å oppfylle forpliktelsene som lekdommer. En rekke yrkesgrupper er utelukket fra valg, herunder blant annet advokater og domstolenes og anklagemyndighetenes personale og prester, jf. retsplejeloven § 70. En rekke andre persongrupper kan be seg fritatt fra vervet, jf. retsplejeloven § 71.
Lekdommerne skal utgjøre et allsidig sammensatt utsnitt av den danske befolkning, jf. bekendtgørelse om grundlister nr. 809 av 5. desember 1990 § 4 med senere endringer. Det skal tilstrebes en lik representasjon av de ulike aldersklasser og av menn og kvinner. I 2000 fikk nevnte regelverk et tillegg om at det også skal tilstrebes en representasjon av etniske minoriteter «svarende til deres andel af befolkningen i kommunen». Verken Danmark eller Sverige har særskilte utvalg for menn og kvinner.
De danske reglene om behandling av nævningesaker er nettopp endret. Endringene, som trer i kraft 1. januar 2008, endrer ikke grunntrekkene for hvordan nævninger tas ut. Hovedtrekkene i de nye reglene er at nævningesaker nå starter i byretten med mulighet til å anke også skyldspørsmålet til landsretten, og at dommen i nævningesaker skal begunnes på samme måte som andre straffedommer.
4.4 Finland
I Finland deltar meddommere (nämndemän) i straffesaker av en viss alvorlighet i første instans (tingsrätten) og i enkelte sivile saker i tingsrätten. I de høyere rettsinstansene brukes ikke nämndemän, og Finland har aldri hatt jury. Den nåværende ordningen er fra 1993, da den finske «underrättsreformen» fant sted.
Som i Norge og Sverige velges meddommerne av kommunestyrene for fire år om gangen. Valgbare er finske statsborgere som har fylt 25 men ikke 63 år, og som er bosatt i en kommune som tilhører tingsrättens rettskrets. Personen kan ikke være konkurs eller umyndiggjort, og må «anses vara lämplig att verka som nämndeman», jf. tingsrättslagen § 6. Visse yrkesgrupper er utelukket fra valg, herunder advokater og ansatte ved domstolene og i straffanstalter. I så stor grad som mulig skal meddommerne være representative i forhold til kommunens alders-, nærings-, språk- og kjønnsfordeling.
Det er det finske Justitieministeriet som fastsetter antallet meddommere ved tingsrättene i lys innbyggertallet i kommunen (tingsrättsförordningen § 13). Totalt er det ca. 3 700 meddommere i Finland. Det lave antallet innebærer at hver enkelt meddommer gjør tjeneste betydelig oftere enn i Norge. I henhold til tingsrättsforskriften § 15 er målsetningen at hver meddommer i gjennomsnitt skal gjøre tjeneste ca. 12 dager per år.
Nämndemannasystemet er vurdert i en betenkning fra 2003 (Betänkande av kommittéen för utveckling av domstolsväsendet 2003:3). Her drøftes begrunnelsen og behovet for nämndemän i domstolene. Det foreslås blant annet en reduksjon i bruken av nämndemän, samtidig som det foreslås at utvelgelsen av nämndemän bør være mindre politisk og at allsidigheten i utvalgene må økes.