4 Begrunnelsen for røykfrie serveringssteder

4.1 Høringsnotatets forslag

Passiv røyking innebærer et alvorlig helseproblem for ansatte på serveringssteder, jf. kapittel 2. Departementet ga i høringsnotatet av 11. september 2002 uttrykk for at det er viktig å sørge for at alle arbeidstakere får en røykfri arbeidsplass, også serveringspersonale og ansatte i barer, diskoteker og lignende. De ansatte i serveringsbransjen har i dag ikke et arbeidsmiljø som er fullt forsvarlig.

Det ble vist til at det fra enkelte hold hadde blitt hevdet at fysisk adskilte røykerom ville gi et tilstrekkelig vern mot passiv røyking, slik at et totalforbud ville være unødvendig. Departementet ga imidlertid uttrykk for at det er flere grunner til at det bør innføres et totalforbud mot røyking på serveringssteder, fremfor fysisk adskilte røykerom. Selv om slike systemer bedre kunne bidra til å beskytte andre gjester mot røyk, vil de uansett ikke forhindre at personalet på serveringsstedene blir utsatt for passiv røyking. De må fortsatt oppholde seg i røykesonen i store deler av sin arbeidstid. Dette var en av de viktigste grunnene til at departementet i høringsnotatet ikke gikk inn for fysisk adskilte soner. I tillegg var faren for konkurransevridning en grunn til ikke å kreve fysiske skiller mellom røykesoner og røykeforbudssoner.

Det ble videre vist til at serveringssteder, diskoteker og lignende er noen av de viktigste rekrutteringsarenaene når det gjelder røyking blant ungdom. Det ble også lagt stor vekt på at mange personer med astma og allergier ikke kan oppholde seg på serveringssteder, da de får alvorlige plager av den røykfylte luften.

Endelig ble det fremhevet at restaurantforskriften slik den er utformet i dag, er svært vanskelig å etterleve.

Det ble ikke foreslått endringer når det gjelder tilsynsansvar og muligheter for å ilegge sanksjoner ved brudd på tobakksskadeloven § 6.

Departementet konkluderte dette punktet i høringsnotatet med at innføring av totalt røykeforbud er det eneste alternativet som tilfredsstiller de krav som bør stilles til ansattes arbeidsmiljø på serveringssteder, puber, barer osv., og som løser problemet med passiv røyking på arbeidsplassen for disse.

4.2 Høringsinstansenes syn

4.2.1 Generelt

De høringsinstansene som har uttalt seg, med unntak av tobakksindustrien, representanter for eiersiden i serveringsstedene og representanter fra ventilasjonsmiljøet, støtter i hovedsak innføring av totalforbud mot røyking på serveringssteder. Nedenfor er uttalelser fra enkelte sentrale høringsinstanser gjengitt.

Landsorganisasjonen i Norge uttaler:

«Landsorganisasjonen i Norge (LO) har tidligere uttalt seg positivt til et forbud. Forlaget fra Helsedepartementet er en direkte oppfølging av det standpunkt LO har tatt. LO støtter derfor forslaget om å sikre at det innføres totalforbud mot røyking på serveringssteder.»

Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF)uttaler:

«HRAF er svært fornøyd med departementets forslag om røykfrie serveringssteder...»

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) uttaler at de er enige i departementets mål, men er uenige i midlet. De sier:

«Innledningsvis vil vi bemerke at vi har stor sans for hensikten med forslaget, nemlig å beskytte mot passiv røyking og bidra til at flest mulig mennesker slutter å røyke. Vi er imidlertid usikre på om forslaget, balansert mot andre hensyn vil bidra til å nå målene.»

Tobakkindustriens felleskontor uttaler:

«Tobakkindustriens felleskontor er av den oppfatning at dagens regelverk og sanksjonsmuligheter er tilstrekkelige for å hensynta serveringsstedenes ansatte og gjester. Etter vår oppfatning er det myndighetenes evne og vilje til å håndtere regelverket og de sanksjonsmuligheter som foreligger, det er noe galt med. At myndighetene har feilet på dette punkt, bør ikke løses gjennom at myndighetene innfører et totalforbud mot røyking. Dette er en for lettvint løsning, og vil etter vår mening være i strid med det et flertall av befolkningen mener er riktig...»

Sosial- og helsedirektoratetuttaler blant annet dette om helseskadene ved aktiv og passiv røyking:

«Tobakk er det eneste lovlige produkt i dag som tar livet av hver andre faste bruker, ved bruk som forutsatt av produsenten. I tillegg tar produktet livet av ca. 350-550 mennesker hvert år som blir eksponert for tobakksrøyk gjennom andres bruk (ca. 100 av disse er barn død i første leveår, og dødfødte, jf. Wikborg et al.: Am. J. Epidemiol 154, 322, 2001). Samlet antas det at tobakk tar livet av ca. 8000 mennesker i Norge hvert år. Disse kjensgjerningene har medført at tobakk som produkt har en svært spesiell stilling i dagens samfunn. Selv om det i utgangspunktet er et lovlig produkt, er og bør det være underlagt særlige restriksjoner.»

Landsforeningen for hjerte- og lungesykeuttaler:

«I Norge er 300 000 mennesker rammet av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), som er en alvorlig sammensatt lungesykdom. Spesielt blant kvinner er det en alarmerende økning av KOLS-tilfeller, hvor økningen de siste 30 år er på hele 89%. Hovedårsaken til denne uhelbredelige sykdommen er røyking. I årene framover vet man at tallet kommer til å øke dramatisk. På denne bakgrunn vil LHL på det sterkeste oppfordre departementet til å benytte alle virkemidler for å få ned bruken av tobakk. Det vil gi store gevinster både for den enkelte og for samfunnet.»

Radiumhospitalet uttaler blant annet følgende:

«Bruk av tobakk er den viktigste årsaken til dårlig helse og for tidlig død. Passiv røyking kan gi både akutte effekter som irritasjon av øyne og luftveier og utløsning av astmaanfall og angina pectoris og langtidseffekter som redusert lungefunksjon, lungekreft og hjerteinfarkt. Innføring av røykfrie serveringssteder vil bedre arbeidsmiljøet for servitører som i dag ikke har noen beskyttelse mot passiv røyking og som er den yrkesgruppen som har den høyeste krefthyppigheten. I tillegg vil innføring av røykfrie serveringssteder øke tilgjengeligheten for publikum og sannsynligvis redusere røykestart bland ungdom.»

I forhold til ungdom og røyking, uttaler Den Norske Kreftforening:

«En viktig arena for røykerekruttering blant ungdom forsvinner, noe som sannsynligvis er en svært gunstig effekt i arbeidet med å få redusert røyking blant ungdom. Forsker Karl Erik Lund, SIRUS, hevder at ca. 50.000 av dem som er tenåringer i dag, vil dø av røyking dersom de arver røykemønsteret til dagens 50-åringer. Dette tiltaket vil dermed bidra til færre lidelser for de fremtidige voksne.»

Reiselivsbedriftenes landsforening uttaler i denne forbindelse følgende:

«Serveringssteder er et viktig møtested for ungdom. Det kan imidlertid ikke være vår nærings ansvar å hindre at ungdom begynner å røyke.

Større offentlig innsats mot førstegangsrøykere og ungdom bør prioriteres før forbud innføres.»

Norges astma- og allergiforbund uttaler:

«Innføring av forbud mot røyking på serveringssteder vil være svært viktig for publikum generelt. For utsatte grupper vil det være spesielt viktig. De som har hyperreaktive luftveier, astmatikere og allergikere. Små barn som er på kafé sammen med sine foreldre er svært utsatt dersom de blir eksponert for tobakksrøyk. Små lunger er ikke fullt utviklet og eksponering for røyk over tid vil kunne ha alvorlige konsekvenser som utvikling av astma.»

Om de motforestillingene som har fremkommet rundt forslaget om totalforbud mot røyking på serveringssteder, uttaler Universitetet i Oslo følgende:

«Det å innføre røykfrie serveringssteder kommer ikke til å bli like godt mottatt av alle grupper i samfunnet, ordningen kan av noen føles som en innskrenkning av den personlige frihet. Universitetsdirektøren vil i den forbindelse understreke viktigheten av at det nå har vært en trinnvis utvikling i retning røykfrihet gjennom mange år, slik at tiden bør være moden for å innføre totalforbud mot røyking på serveringssteder.»

4.2.2 Ventilasjonssystemer, luftgardin og lignende

De høringsinstansene som har uttalt seg om dette punktet, støtter departementets syn, med unntak av tobakksindustrien, servicebransjen og ventilasjonsmiljøet. Innvendingene retter seg mot hvorvidt ventilasjonssystemer, luftgardin og liknende systemer kan være et godt nok alternativ til totalforbud mot røyking på serveringssteder.

SINTEF energiforskning AS mener at dagens teknologi kan oppfylle de kravene som gjelder i dag. De uttaler:

«For at luftkvaliteten skal holdes innenfor grenseverdiene må lokalene ha egnet ventilasjon i forhold til organiseringen av lokalene. For vanlige spisesteder er ventilasjon i henhold til gjeldende regelverk tilstrekkelig, dersom konseptet for ventilasjon er riktig. Det vil heller ikke koste mer enn å oppfylle kravene til ventilasjon i plan- og bygningsloven. For å oppfylle kravene i «Forskrift om røyking på restauranter og serveringssteder, internkontroll mv», og «Veiledning om bestemmelser i forskrift om røyking på restauranter og serveringssteder», vil det for barer og nattklubber kreves anslagsvis 20-30% større og dyrere ventilasjonsanlegg enn det som plan- og bygningsloven krever for serveringssteder hvor det ikke røykes.»

I brev av 21. november 2002 til Sosial- og helsedirektoratet uttaler SINTEF følgende:

«SINTEF slutter seg helt til de overordnede vurderinger som Helsedirektoratet gjør i forhold til å innføre totalt røykeforbud på restauranter og andre utesteder. Den såkalte «ventilasjonsgardinen» som er utviklet i SINTEF, er en teknisk løsning som i visse situasjoner kan beskytte personer som ufrivillig blir eksponert av tobakksrøyk. Det er ikke foretatt noen helsefaglig vurdering i SINTEF av den tekniske løsningen kontra det faktum å innføre røykeforbud.»

Norges ventilasjon og energiteknisk forening uttaler:

«NVEF hevder at ventilasjon som er riktig prosjektert, riktig installert, riktig drevet og riktig vedlikeholdt kan beskytte de ansatte og ikke-røykende publikum mot tobakksrøyk innenfor nå gjeldende grenseverdier.»

British American Tobacco (BAT)uttaler følgende:

«Departementets påfallende holdning når det gjelder røyking og ventilasjon har vært gjenstand for oppmerksomhet i mediene. Dagens Næringsliv (21. september 2002) viser til en undersøkelse av SINTEF, som viser at luftgardinsystemer kan sikre betydelig bedret luftkvalitet.»

Videre uttaler de:

«BAT ber derfor om at Departementet revurderer sitt standpunkt på dette området. Med dagens teknologi er det mulig å utstyre serveringssteder med ventilasjonssystemer som reduserer de ansattes eksponering for passiv røyking. Av denne grunn synes det lite fornuftig å innføre et totalforbud mot røyking, et forbud som overser de helt legitime behovene til de som foretrekker å røyke.»

Reiselivsbedriftenes landsforening uttaler:

«Det er i dag mulig å tilfredsstille grenseverdiene for luftkvalitet ved ventilasjonssystemer. SINTEF har lenge arbeidet med forskning på dette området, men dette stanset opp da myndighetene la frem sitt forslag om totalforbud. Når det finnes tekniske løsninger som renser luften for nikotin over grenseverdiene som er fastsatt, bør dette også kunne brukes som et alternativ.»

Tobakkindustriens felleskontorsier seg ikke enige i departementets vurdering av betydningen av tekniske anlegg som kan redusere eller eliminere eksponeringen for tobakksrøyk. Videre uttaler de:

«Når departementet mener at investeringer i denne type tekniske anlegg vil virke konkurransevridende, ses det bort fra det forhold at serveringssteder faktisk kan ha et konkurransefortrinn ved å være helt røykfrie. De serveringssteder som av ulike årsaker ikke ønsker å tillate røyking, må selvsagt ha en mulighet til å gjennomføre en slik linje. Det er et flertall av befolkningen i Norge som ikke røyker, og det burde derfor være et rom for denne typer løsninger i markedet. Mange konditorier har valgt røykfrie løsninger.

Vi vil for øvrig bemerke at Tobakkskadelovens § 6 hele tiden har virket konkurransevridende etter som det er ulike fysiske forutsetninger for den enkelte bedrift til å kunne tilpasse seg dagens krav.»

Landsforeningen for hjerte og lungesykeer en av de høringsinstansene som har uttalt seg negativt til innføring av krav til ventilasjon i stedet for et totalforbud mot røyking på serveringssteder. De uttaler:

«Bedre ventilasjonssystemer, luftgardin eller liknende vil ikke forhindre at personalet blir utsatt for passiv røyking. På denne bakgrunn kan ikke LHL støtte et slikt forslag.»

Sosial- og helsedirektoratetuttaler følgende:

«Ventilasjonssystemer fjerner ikke arsenikken, benzenen, karbonmonoksiden eller noen av de andre helseskadelige stoffene i tobakksrøyken på en tilfredsstillende måte, jfr. det som er sagt over om helseskadene ved passiv røyking. Selv om man forutsetter at en luftgardin effektivt kan skille mellom røykeforbudssone og røykesone, vil de ansatte fortsatt være utsatt for passiv røyking i røykesonen, der de også må arbeide.»

Sosial- og helsedirektoratet uttaler videre:

«Sosial- og helsedirektoratet mener også at det er grunn til å understreke at ventilasjonssystemer krever omfattende vedlikehold for å fungere etter sin intensjon. Denne kostnaden vil komme i tillegg til investeringskostnadene for bransjen. Også på dette område vil en løsning som innebærer installering av ventilasjonssystemer for å fjerne tobakksrøyk kunne være konkurransevridende.»

4.2.3 Internkontroll

Departementet ba spesielt om merknader til om reglene for internkontroll bør videreføres i tobakksskadeloven dersom forskriften oppheves.

Enkelte mener at det ikke er behov for en videreføring av reglene om internkontroll. Sosial- og helsedirektorateter blant disse. De uttaler:

«Det er noe uklart for Sosial- og helsedirektoratet i hvilken grad bransjen faktisk foretar internkontroll i dag. Vi viser imidlertid til hva R. H. Knoff i oktober 1999 skriver om internkontroll i sin rapport «Vertskap eller røykepoliti.» «Undersøkelse for Statens tobakkskaderåd av serveringsbransjens oppfatning om «forskrift om røyking». Han hevder at ikke mange eiere/drivere har tatt notis av at det pålegges en plikt til å drive internkontroll. «De fleste erklærer imidlertid at de har et internkontrollsystem i samsvar med regelverket om næringsmidler og brannvern - men svært få har inkorporert røyking i internkontrollsystemet sitt».

Sosial- og helsedirektoratet mener for øvrig at implisitt i regelen i § 6 tredje ledd om at eieren og driveren plikter å sørge for at reglene blir overholdt, ligger en plikt til å føre internkontroll. Direktoratet ser på denne bakgrunn ikke behov for at det innføres en egen bestemmelse i tobakksskadeloven om plikt til å føre internkontroll.»

Reiselivsbedriftenes landsforeningmener at internkontrollregler blir overflødige dersom et totalforbud mot røyking på serveringssteder vedtas.

Flere av høringsinstansene fremhever at de ønsker å opprettholde regler om internkontroll. Tobakksfrittuttaler blant annet:

«Tobakksfritt mener at det fortsatt etter at Restaurantforskriften oppheves vil være behov for internkontroll. I Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) står det i forklaringen til forskriften under overskriften Gjelder dette meg? «Forskriften gjelder ledere, arbeidstakere og tillitsvalgte både i offentlige og private virksomheter. Den kan også gjelde i enmannsbedrifter. Forskriften gjelder også dersom dine produkter eller tjenester kan skade kunder eller brukere» Internkontroll synes derfor å omfatte alle serveringssteder også etter at Restaurantforskriften oppheves.»

Folkehelseinstituttetog Nasjonalforeningen for folkehelsenstøtter dette synet. Rikshospitalet/Voksentoppen senter for astma og allergistiller spørsmålet om forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) vil gjelde internkontroll for røyking på serveringssteder.

Fylkeslegen i Vestfold har følgende å si om internkontroll:

«Behovet for håndhevelse av røykeforbudet faller bort når det innføres totalforbud på serveringssteder. Imidlertid bør internkontrollsystemet ha rutiner hva angår tilrettevisning og bortvisning som følge av at forbudet ikke respekteres.»

Landsforeningen for hjerte- og lungesykeuttaler følgende om internkontroll:

«LHL ser at opprettholdelsen av internkontroll for serveringssteder mister en stor del av sin funksjon dersom et totalforbud mot røyking vedtas. Likevel mener LHL at det fortsatt kan være et behov for internkontroll. For å sikre ansatte og gjester best mulig vern, foreslår LHL at det inntas en plikt til internkontroll direkte i loven. For øvrig viser LHL til Tobakksfritt høringsuttalelse vedrørende dette punkt.»

Drammen kommuneuttaler:

«Internkontroll er et godt prinsipp. Selv om det innføres totalforbud mot røyking mener vi det fortsatt er behov for å ha et internkontrollsystem som omhandler tobakkslovens §6. Hovedbegrunnelsen er eiers ansvar for å etterleve loven og arbeidsoppgaver i denne forbindelse (skilting, reaksjoner overfor personer som ikke følger forbudet osv).»

Sandefjord kommuneuttaler om internkontroll:

«Det kan trolig være behov for et internkontrollsystem i forhold til røykebestemmelsene, i hvert fall i en overgangsperiode. Den enkelte bedrift bør trolig ha rutiner på å sette de ansatte inn i gjeldende regelverk og rutiner for å behandle avvik, dersom røyking likevel finner sted. Bedriften bør også ha et system som sikrer at eventuell tobakksrøyk fra uteservering, ikke trekker inn i lokalene.»

4.2.4 Tilsyn og sanksjoner

Flere av høringsinstansene bemerker at tilsynet vil bli enklere dersom forslaget for røykeforbud blir vedtatt.

Sosial- og helsedirektoratetmener tilsynet vil bli enklere ved en eventuell lovendring i samsvar med departementets forslag og støtter videre departementets forslag om ikke å endre de någjeldende sanksjonsmulighetene. De uttaler:

«Direktoratet vil i denne sammenheng understreke at de foreslåtte reglene antakelig vil lette tilsynet betraktelig. I den grad tilsynsmyndighetene har oppfattet regelverket som vanskelig å etterleve vil dette fortone seg helt annerledes med totalt røykeforbud på serveringssteder.»

Sosial- og helsedirektoratet uttaler videre:

«Vi ser ikke at det er behov for ytterligere regulering av reaksjonsmidler/sanksjoner ut over det som allerede fremgår av tobakksskadeloven slik den lyder i dag.»

I forbindelse med tilsyn uttaler Tobakkindustriens felleskontorfølgende:

«Departementet foreslo i sitt høringsnotat av 8. august 2001 å tillate kommunene å delegere tilsynsansvaret til såkalte interkommunale organer. Dette er et godt forslag. Det vil klart medføre administrative fordeler for kommunene og utløse et effektivitetspotensiale i tilsynsarbeidet. Vi vil henvise til vår innledning hvor vi påpeker myndighetenes ofte manglende vilje og evne til å utøve den kontroll som reguleringene forutsetter.

Dette, kombinert med en frivillig ordning for å implementere hensiktsmessige løsninger, vil skape grobunn for en prosess hvor de overordnete helsemessige målsettinger blir ivaretatt, samt at man hensyntar store enkeltgruppers behov og ønsker. Dette vil være mer smidig tilpasning, preget av toleranse og mer i tråd med den alminnelige oppfatning rundt disse spørsmålene.»

Enkelte av høringsinstansene har vært opptatt av hvem som skal holdes ansvarlig for brudd på røykeforbudet. Kommentarene dreier seg om hvorvidt det er innehaveren av serveringsstedet, andre ansatte eller den som røyker som sanksjonene skal rettes mot.

Foreningen Bedre Uteliv,som er en forening med formål å fremskaffe best mulig rammebetingelser for bedrifter som driver serveringsvirksomhet, uttaler:

«Foreningen Bedre Uteliv har også sett forslaget til inndraging av skjenkebevilling der hvor gjestene bryter røykelover. Dersom forbudet skulle bli innført som foreslått, må det være et krav at det er det offentlige som har plikt til å følge opp forbudet så lenge restaurantene har merket lokalene forskriftsmessig.

Sanksjoner for brudd på røykeloven må derfor rettes mot forbruker/gjest ikke mot servitører eller bedrift som har oppfylt sine krav i henhold til loven. En servitørs mulighet til å stoppe en røykende gjest fra å røyke er begrenset, og erfaringer tilsier at gjester, spesielt på nattklubb, ikke fullt ut respekterer de ansattes anmodninger.

Det er derfor grunn til å tro at problemet ikke vil bli mindre med et totalt røykeforbud. Dersom Foreningen Bedre Uteliv ikke får gjennomslag for sitt forslag, vil man derfor presisere at det er tvingende nødvendig at gjesters brudd på røykeloven ikke får negative konsekvenser for serveringsstedet.»

Stavanger kommuneuttaler:

«Når det gjelder bortvisning av personer som har overtrådt bestemmelsene er det ikke alltid slik at eier eller daglig leder er tilstede hele tiden. Myndighet for bortvisning av personer bør ligge til den som har ansvaret for virksomheten i det øyeblikk overtredelsen skjer.»

Justisdepartementet bemerker at muligheten til å inndra serveringsløyve for serveringssteder som ikke overholder røykeforbudet, ikke er utredet.

Hotell- og restaurantarbeiderforbundetønsker at serveringssteder som bryter forbudet skal kunne få inndratt serveringsløyvet. De skriver:

«Vi er enige at også de ansatte har et ansvar; på lik linje med hva man har i forbindelse med alkoholloven, men det må legges opp til en styrket kontrollvirksomhet og ansvaret må også ligge på de som eventuelt bryter forbudet. Vi ser for oss bøter og bortvisning som aktuelle sanksjoner. For drivere som ikke forsøker å overholde forbudet eller som boikotter det må konsekvensen være forutsigbar og alvorlig. Vi ser for oss en inndragning av serveringsbevilling som den ytterste konsekvens, ved siden av bøter for forsettlig brudd på loven.»

Reiselivsbedriftenes landsforening uttaler om det samme:

«Dersom man skulle åpne for muligheten til at kommuner skal kunne inndra skjenke- eller serveringsbevilling på grunn av brudd på røykelovgivningen, er dette totalt uakseptabelt. D.v.s. at bedrifter kan få skjenkebevillingen inndratt fordi en person har tatt en røyk i røykeforbudssonen. Dette vil i praksis si at grunnlaget for videre drift er borte.

Sanksjonsbestemmelsene må endres og rette seg mot den som bryter loven.»

4.3 Departementets vurderinger og forslag

4.3.1 Generelt

For ansatte på serveringssteder innebærer passiv røyking et alvorlig helseproblem. Departementet mener det er viktig å sørge for at alle arbeidstakere får en røykfri arbeidsplass, også serveringspersonale og ansatte i barer, diskoteker og lignende. I de senere årene er det blitt kjent at helserisikoen forbundet med passiv røyking er enda større enn tidligere antatt (se kapittel 2 ovenfor). Den nye kunnskapen fra en rekke forskningsprosjekter, må etter departementets syn få avgjørende betydning ved lovreguleringen på dette området. Det er departementets syn at de målsetninger som lå bak de skjerpelser som ble foretatt i restaurantforskriften i 1995, så langt ikke er oppnådd. De ansatte i serveringsbransjen har ikke et arbeidsmiljø som er fullt forsvarlig.

I Innst. O. nr. 26 (1994 - 95) fra sosialkomiteen gav hele komiteen under de generelle merknadene uttrykk for følgende på side 5 spalte 2:

«Komiteen vil også peke på det store problemet røyking innebærer for alle dem som utsettes for passiv røyking. Beregninger tyder på at det i Norge sannsynligvis dør mellom 300 og 500 ikke-røykere hvert år som følge av lungekreft og hjerteinfarkt som skyldes passiv røyking. I tillegg må det legges vekt på alle luftveisplager passiv røyking fører med seg. Også ufødte barn kan få skadevirkning av passiv røyking. Dette viser klart viktigheten av at røykere tar større hensyn til ikke-røykere. Det burde være en rettighet for alle å kunne oppholde seg i røykfri luft.»

Unntaket fra hovedregelen i tobakksskadeloven for serveringssteder har nå vart i over 14 år, og de ansatte i bransjen og deres gjester har i alle disse årene vært utsatt for en helseskadelig påvirkning som andre deler av arbeidslivet er beskyttet mot. Per i dag finnes det, etter departementets vurdering, ikke et effektivt vern mot passiv røyking på restauranter og serveringssteder hvor røyking tillates i deler av lokalene.

Serveringssteder, diskoteker og lignende er noen av de viktigste rekrutteringsarenaene når det gjelder røyking blant ungdom. Kafékulturen har vist seg å være en viktig faktor til at ungdom begynner å røyke, og i forhold til av-og-til røyking, både blant unge og eldre. Det er derfor sannsynlig at en innføring av røykfrie serveringssteder vil ha en gunstig effekt på ungdomsrøyking. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon som viser hvilken isolert effekt et slikt tiltak har. Mange personer med astma og allergier kan ikke oppholde seg på serveringssteder, da de får alvorlige plager av den røykfylte luften. Ved å innføre totalt røykeforbud på serveringssteder unngår vi at en stor gruppe av befolkningen blir utestengt fra en viktig sosial arena. I tillegg til hensynet til de ansattes arbeidsmiljø, er dette hovedargumentet for at departementet foreslår røykfrie serveringssteder.

Departementet viser også til at unntaket for serveringssteder fra hovedregelen i § 6 har vært forutsatt å være en midlertidig ordning. Departementet har videre lagt vekt på at restaurantforskriften slik den er utformet i dag, er svært krevende å etterleve både for næringen og tilsynsmyndighetene. Dette har bl.a. sammenheng med at den forutsetter at lokalene har en tilførsel og avtrekk av luft på en måte som motvirker at tobakksrøyk overføres til røykeforbudssone eller til områder som skal være røykfrie, jf. tobakksskadeloven § 6. Det er et problem at luft fra røykesonen siver over til røykeforbudssonen. Dersom man hadde konkludert med en videreføring av dagens regelverk, ville det ha krevd en betydelig skjerpet innsats i forhold til tilsyn, godkjenning, kontroll etc. for å sikre en tilfredsstillende etterlevelse av regelverket. Krav til luftkvalitet og lignende krever kontroll og målinger. Dette vil medføre en betydelig økning av tilsynsmyndighetenes oppgaver. Et totalforbud mot røyking på serveringssteder vil etter departementets syn medføre en vesentlig forenkling i forhold til tilsyn og kontroll med etterlevelsen av reglene.

Departementet finner at den samlede informasjon som foreligger om skadevirkningene av passiv røyking, er godt dokumentert. Det vises til det som er skrevet under punkt 2 ovenfor.

Departementetmener at innføring av totalt røykeforbud er det eneste alternativet som tilfredsstiller de krav som bør stilles til ansattes arbeidsmiljø på serveringssteder, puber, barer osv., og som løser problemet med passiv røyking på arbeidsplassen for disse. Selv eksponering for små mengder tobakksrøyk er helseskadelig.

4.3.2 Ventilasjonssystemer, luftgardin og lignende

Det har fra noen høringsinstanser blitt gitt uttrykk for at dagens regelverk for serveringssteder bør videreføres i stedet for å innføre et totalforbud mot røyking på serveringssteder, fordi strengere krav til ventilasjon kan løse problemet med passiv røyking. Ulike ventilasjonssystemer kan etter departementets mening ikke tilfredsstille de krav som av helsemessige grunner bør stilles til luftkvaliteten i serveringssteder.

For at en ventilasjonsløsning skal ha effekt på luftkvaliteten, er det en forutsetning at inndelingen av lokalet i røyke- og røykeforbudssoner respekteres av gjestene. Erfaringer, blant annet fra evalueringsrapporter, viser at dette i liten grad fungerer i praksis, spesielt gjelder dette for drikke- og dansesteder der publikum beveger seg rundt i lokalet.

Personalet på serveringssteder vil måtte oppholde seg også i eventuelle røykesoner eller - avdelinger, blant annet for å servere og rydde. Ventilasjonssystemer eller krav om fysiske skiller vil derfor ikke forhindre at personalet på serveringssteder blir utsatt for passiv røyking. Det foreligger i dag dokumentasjon på at relativt beskjedne mengder tobakksrøyk i et lokale vil ha en negativ helsemessig påvirkning.

Ved et totalforbud stilles alle serveringssteder likt, og man unngår dermed den konkurransevridningen som oppstår når man stiller krav til kostbare ventilasjonsanlegg og fysisk inndeling av lokalene i røykeforbudssone og røykesone. Særlig små serveringssteder vil kunne ha vanskeligheter med, eller ha råd til, å installere dyre luftrenseanlegg, luftveggsystemer og lignende. Verneverdige lokaler kan for eksempel ikke etablere separate røykeavdelinger. Ved et totalforbud stiller alle steder med like konkurransevilkår i dette henseende.

En effektiv håndheving med et regelverk med krav om ventilasjonssystemer, eller fysiske skiller, vil kreve betydelig økt kontroll, tilsyn og eventuelt godkjenning, og vil stille krav til teknisk kunnskap for tilsynsutøverne for å kunne foreta kontroll av ventilasjonsanlegg, inndeling av soner, målinger av luftkvalitet mv. Dette tilsynet må foretas jevnlig fordi systemet krever fortløpende vedlikehold. Det vil også måtte kontrolleres at soneinndelingen respekteres av publikum.

De argumentene som har kommet frem i høringsrunden går på i hvilken grad man kan oppfylle kravene som stilles i dagens regler. I sin argumentasjon benytter SINTEF energiforskning AS den midlertidige aksjonsgrensen på 10 μg nikotin/m3 luft når de hevder at de ved hjelp av ventilasjonstekniske løsninger greier å tilfredsstille de eksisterende grenseverdier. 1

Departementet vil presisere at den veiledende normen for innhold av nikotin i luften på serveringssteder er 1 μg/m3. Aksjonsgrensen er imidlertid av måletekniske hensyn satt til 10 μg nikotin/m3. Denne verdien må skilles fra den helsebaserte grensen på 1 μg nikotin/m3 luft. Det er viktig å være klar over at langvarig eksponering for 10 μg nikotin/m³ luft representerer en betydelig helserisiko.

Departementet vil på bakgrunn av dette ikke endre sitt standpunkt i forhold til den foreslåtte lovendringen på dette punkt. Dette betyr at departementet mener at innføring av totalt røykeforbud er det eneste alternativet som tilfredsstiller de krav som bør stilles til ansattes arbeidsmiljø på serveringssteder, puber, barer osv., og som løser problemet med passiv røyking på arbeidsplassen for disse. Et stort antall av høringsinstansene støtter denne konklusjonen.

4.3.3 Internkontroll

Restaurantforskriften § 6 jf. § 4 oppstiller en plikt for virksomhetene til å etablere internkontrollsystem og føre internkontroll. Tobakksskadeloven § 6 inneholder ikke et tilsvarende krav. En opphevelse av forskriften innebærer derfor at det ikke lenger vil foreligge internkontrollplikt for serveringssteder, dersom det ikke inntas en slik plikt direkte i loven. Departementet ba spesielt om merknader til om reglene for internkontroll bør videreføres i tobakksskadeloven dersom forskriften oppheves.

Noen høringsinstanser er imot at regler om internkontroll skal videreføres i tobakksskadeloven når forskriften eventuelt blir opphevet. Flere av høringsinstansene støtter imidlertid en videreføring av reglene om internkontroll.

Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at det fortsatt er behov for regler om internkontroll, men at internkontroll med et eventuelt totalforbud mot røyking på serveringssteder vil omfattes av forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). For at internkontrollforskriften skal gjøres gjeldende på tobakksskadelovens område, må plikt til internkontroll hjemles i tobakksskadeloven og tobakksskadeloven må være en del av oppramsingen i internkontrollforskriften § 2 (virkeområdet). Bruk av internkontrollforskriften på tobakksskadelovens område forutsetter derfor ytterligere endringer av regelverket.

Med bakgrunn i høringsuttalelsene er det departementets oppfatning at det fortsatt vil være behov for regler om internkontroll etter en innføring av totalforbud. Internkontrollsystemet bør særlig ivareta at ansatte må settes inn i regelverket, rutiner for håndhevelse av reglene osv. Departementet foreslår derfor at en regel om internkontroll tilsvarende någjeldende § 6 i restauranterforskriften tas inn i tobakksskadeloven § 6. Tobakksskadeloven § 10 vil gi hjemmel for en eventuell fremtidig bruk av internkontrollforskriften på tobakksskadelovens område.

4.3.4 Tilsyn og sanksjoner

Det ble i høringsnotatet ikke foreslått endringer med hensyn til tilsynsansvar og muligheter for å ilegge sanksjoner ved brudd på tobakksskadeloven § 6. Tilsynsmyndighetene har i dag en rekke virkemidler for å sikre overholdelse av regelverk, se avsnitt 1.2 ovenfor.

Det har kommet forslag fra enkelte høringsinstanser om å utvide sanksjonsmulighetene til også å gjelde inndragelse av serveringsløyve. Se punkt 4.2.4 ovenfor.

Departementet er av den oppfatning at nye sanksjonsmuligheter ikke bør innføres på nåværende tidspunkt, men heller tas opp til vurdering når man ser hvordan loven blir praktisert etter en eventuell innføring av forbudet.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal holdes ansvarlig for eventuelle overtredelser av forbudet mot røyking på serveringssteder, skal det bemerkes at det i de någjeldende reglene er eiers ansvar at reglene i restaurantforskriften overholdes. Selv om det i en overgangsperiode skulle vise seg at besøkende på serveringsstedene ikke overholder forbudet, ser departementet det ikke som hensiktsmessig å endre på dette ansvarsforholdet.