Ot.prp. nr. 23 (2002-2003)

Om lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader

Til innholdsfortegnelse

6 Dispensasjonsadgangen

6.1 Høringsnotatets forslag

Denne delen av tobakksskadeloven § 6 er ikke foreslått endret av departementet, og er heller ikke kommentert i høringsnotatet.

6.2 Høringsinstansenes syn

Enkelte av høringsinstansene har kommentert adgangen for tilsynsmyndighetene til å gi dispensasjon fra reglene i tobakksskadeloven § 6.

Sosial- og helsedirektoratet ønsker dispensasjonsadgangen fjernet, og uttaler:

«Sosial- og helsedirektoratet savner en vurdering av adgangen til å gi dispensasjon fra reglene i høringsnotatet. Skal reglene fungere etter sitt formål nemlig å gi arbeidstakere et vern mot passiv røyking, bør loven ikke inneholde mulighet til å gi dispensasjon. Vi viser i denne sammenheng til det Tobakksskaderådet skrev i sin høringsuttalelse av oktober 2001:

«... ...

Det er Tobakksskaderådets erfaring at dispensasjonsadgangen brukes i større grad enn det loven og forskriften åpner for. Dispensasjonshjemmelen blir brukt for å tillate røyking i bingolokaler, ved dansegalla, o.l. I enkelte tilfeller har det blitt gitt generelle dispensasjoner for alle serveringssteder i en gitt periode på et sted, uten at det kan påvises noe «særlige tilfelle». Departementet har også vært med på å gi en generell dispensasjon for alle skip registrert i Norsk Internasjonal Skipsregister.»

Sosial- og helsedirektoratet mener at dispensasjonsadgangen for serveringssteder bør fjernes. Hensynet til arbeidstakerne må veie tyngre enn muligheten for dispensasjon. Videre vil en dispensasjonsadgang lett føre til konkurransevridning i bransjen. Vi ber om at spørsmålet om muligheten for å gi dispensasjon gis omtale i proposisjonen. Vi vil sterkt anbefale at dispensasjonsadgangen oppheves.»

Foreningen Bedre Uteliv uttaler:

«Dersom intensjonen i høringsforslaget innføres bør det kunne gjøres unntak slik at enkelte serveringssteder gis mulighet til å tilby serveringslokaler med røyk for røykeinteresserte. Dersom ikke dette skjer vil man få en lovregulering som er i strid med rettsoppfatningen til en stor del av de gjester som frekventerer serveringsstedene. Det er grunn til å anta at forbudet ikke vil bli respektert av alle gjester selv om restauranten oppfyller sin plikt til merking med mer. Man er lite tjent med en ordning som er så restriktiv at gjestene ikke vil respektere den.»

6.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet ser de synspunkter som Sosial- og helsedirektoratet har fremsatt. Departementet mener imidlertid at det fortsatt skal være en regel om dispensasjonsadgang i tobakksskadeloven § 6.

Dispensasjonsregelen gir ikke hjemmel for å kunne innvilge dispensasjon i annet enn «særlige tilfeller». Dette er en unntaksregel, og skal derfor kun brukes i særlige unntakstilfeller. Det vises til det som er sagt i Ot.prp. nr. 69 (1993-94) side 29 annen spalte:

«Dersom det i særlige tilfeller vil virke sterkt urimelig å følge reglene i § 6, kan det i følge forskriftens § 3 gis dispensasjon. Departementet mener det fortsatt skal være mulig å søke om dispensasjon, men det ligger i sakens natur at det skal sterke grunner til for å få dette.»

Til forsiden