2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Om direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner ble vedtatt 7. september 2005. Fristen for gjennomføring av direktivet i EU-landene var 20. oktober 2007.

EØS-komiteen besluttet å innlemme direktivet i EØS-avtalen 26. oktober 2007, jf. beslutning nr. 142/2007. En gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve lovendringer. Beslutningen ble derfor tatt med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 andre ledd og EØS-avtalen ­artikkel 1.

Direktivet regulerer godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og fastsetter når landene er forpliktet til å godkjenne yrkeskvalifikasjoner som er ervervet i et annet medlemsland. Direktivet skal sikre retten til å praktisere et regulert yrke, enten som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Reglene kommer til anvendelse dersom en person har kvalifisert seg til et regulert yrke i et EØS-land (hjemlandet), og ønsker å utøve yrket i et annet medlemsland (vertslandet). Direktivet skal sikre at personer som har kvalifisert seg i et annet EØS-land, ikke diskrimineres i forhold til vertslandets egne borgere. En godkjenning av yrkeskvalifikasjoner etter direktivet skal gi vedkommende adgang til det samme yrket som vedkommende er kvalifisert til i hjemlandet, og til å utøve dette yrket i vertslandet under samme vilkår som vertsstaten egne borgere.

Det nye direktivet er et samledirektiv som erstatter 15 tidligere direktiver for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Når det gjelder regulering av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell, erstatter direktivet tidligere direktiver om godkjenning av kvalifikasjoner til leger, sykepleiere, tannleger, jordmødre og provisorfarmasøyter (ni sektordirektiver) og to generelle direktiv om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for de øvrige helsepersonellgruppene. Det vil si for ambulansearbeidere, apotekteknikere, audiografer, bioingeniører, ergoterapeuter, fotterapeuter, fysioterapeuter, helsesekretærer, hjelpepleiere, kiropraktorer, kliniske ernæringsfysiologer, omsorgsarbeidere, optikere, ortopediingeniører, ortoptister, perfusjonister, psykologer, radiografer, tannhelsesekretærer, tannpleiere, tannteknikere, vernepleiere og reseptarfarmasøyter, jf. helsepersonelloven § 48 a til å.

Ett av de grunnleggende prinsippene for det indre markedet er EØS-borgernes rett til å etablere seg og tilby sine tjenester i hele EØS-området. Direktivet skal bidra til å sikre den frie bevegeligheten i det indre markedet ved å gjøre det enklere for den enkelte yrkesutøver å få sine yrkeskvalifikasjoner godkjent i et annet EØS-land.

De endringene som er gjort gjennom det nye direktivet i forhold til tidligere direktiver er i hovedsak:

• Forenkle og fornye tidligere regler, jf. tidligere direktiv og avgjørelser av EF-domstolen.

• Samle i ett felles direktiv den reguleringen som tidligere fulgte av de 15 direktivene og EF-domstolens avgjørelser.

• Strukturen i systemet er forenklet, samtidig som de viktigste kravene og garantiene i de tidligere direktivene er beholdt.

• Forenkling av tjenestereglene.

• Reglene om rett til å utøve et regulert yrke midlertidig i et annet medlemsland under etableringslandets yrkestittel, utvides til flere yrker enn tidligere.

• Godkjenningsprosedyren er forenklet.

• Godkjennelsesprosess for yrkene som omfattes av den generelle ordningen, er forenklet ved en inndeling av yrkeskvalifikasjonene i fem nivåer.

• Det er innført en ordning med såkalte fellesplattformer som skal øke mulighetene for godkjenning etter den generelle godkjenningsordningen.

• Behandlingen hos godkjenningsmyndighetene er forsøkt forenklet gjennom felles prosessuelle bestemmelser.

• Direktivet gir regler som skal styrke det administrative samarbeidet mellom godkjenningsmyndighetene i medlemslandene, blant annet informasjonsutveksling, og gi bedre informasjon til borgerne.

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner ved etablering

Direktivet skiller mellom det å tilby tjenester over en kortere periode i et annet medlemsland enn der yrkeskvalifikasjonene er ervervet, og det å etablere seg i et annet medlemsland enn der yrkeskvalifikasjonene er ervervet. For tjenesteytere som vil etablere seg som yrkesutøver i et annet medlemsland, viderefører direktivet et tosporet system. Det ene er en generell ordning for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og det andre er en ordning med automatisk godkjenning av yrkeskvalifikasjonene på grunnlag av allerede harmoniserte minstekrav til noen utdanningers lengde og innhold. Ordningen med automatisk godkjenning gjelder sektoryrkene. Det vil si leger (og legespesialister), sykepleiere, tannleger (og tannlegespesialister), veterinærer, jordmødre, provisorfarmasøyter og arkitekter. For disse sektoryrkene gjelder også regler om automatisk godkjenning på grunnlag av ervervede rettigheter. Dersom helsepersonell fra et av sektoryrkene har en utdanning som ikke fyller de minstekrav som direktivet fastsetter, men utdanningen gir rett til yrkesutøvelse i hjemlandet, skal utdanningen likevel godkjennes i andre medlemsland på visse vilkår. Dette gjelder helsepersonell som har påbegynt sin utdanning før den aktuelle utdanningen i vedkommende land ble ansett å oppfylle de minstekravene som direktivet stiller, og dermed være harmonisert med utdanningene i resten av EØS-landene. Disse søkerne med eldre utdanning, kan få såkalt ervervede rettigheter dersom de fyller krav til relevant yrkeserfaring:

Det kreves da at:

1. Helsepersonellet har et kvalifikasjonsbevis fra hjemlandet som viser at vedkommende har fullført og bestått en utdanning som ble påbegynt før bestemte datoer opplistet i vedlegg 5 til direktivet. For eksempel sykepleierutdanning fra Belgia som er påbegynt før 29. juni 1979, legeutdanning (grunnutdanning) fra Latvia som er påbegynt før 1. mai 2004.

2. Kvalifikasjonsbeviset ledsages av en attest fra hjemlandets godkjenningsmyndigheter på at innehaverne faktisk og rettmessig har utøvd det aktuelle yrket i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før tildelingen av attesten.

Den generelle ordningen gjelder for alle yrkesgrupper som ikke omfattes av reglene om automatisk godkjenning (sektoryrkene) og også for søkere fra sektoryrkene dersom disse søkerne av ulike grunner ikke oppfyller kravene til automatisk godkjenning. Direktivet deler utdanninger inn i 5 ulike utdanningsnivåer ut fra utdanningenes lengde og nivå på utdanningsinstitusjonen. Inndelingen brukes som verktøy for vurderingen av utdanninger etter den generelle godkjenningsordningen. Medlemslandene skal gi tilgang til et lovregulert yrke dersom yrkesutøveren har en kompetanseattest eller kvalifikasjonsbevis som:

• Er utstedt av godkjenningsmyndigheten i et medlemsland.

• Bevitner at vedkommende har faglige kvalifikasjoner som minst tilsvarer nivået umiddelbart under det nivå som kreves i vertslandet.

Dersom det aktuelle yrket ikke er lovregulert i et annet medlemsland, og søker i det landet har utøvd yrket på heltid i to av de siste ti årene, skal vedkommende også gis tilgang til yrket i vertslandet. I disse tilfellene kreves i tillegg at vedkommende har en kompetanseattest eller et kvalifikasjonsbevis som:

• Er utstedt av godkjenningsmyndighet i et medlemsland.

• Bevitner at vedkommende har faglige kvalifikasjoner som minst tilsvarer nivået umiddelbart under det nivå som kreves i vertslandet.

• Bevitner at vedkommende er forberedt til å utøve det aktuelle yrket.

I noen tilfeller kan vertslandet i tillegg kreve at søker fullfører en prøveperiode på inntil 3 år eller avlegger en egnethetsprøve. Søker skal som hovedregel kunne velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve. Prøveperiode eller egnethetsprøve kan kreves dersom søkers utdanning er minst ett år kortere eller omfatter vesentlig andre saker enn den utdanning som kreves i vertslandet.

Nytt i direktivet er innføringen av en forenklet godkjenning på bakgrunn av såkalte felles plattformer. Felles plattformer er et felles sett av kriterier for kvalifikasjoner innen vedkommende yrke som utarbeides etter særskilte prosesser fastsatt i direktivet, jf. direktivet artiklene 15 og 58. Dersom søker oppfyller kravene i en utarbeidet felles plattform, kan vertslandet som hovedregel ikke kreve at søker gjennomfører prøveperiode eller avlegger egnethetsprøve.

Direktivet gir særskilte regler om godkjenning av yrkeserfaring. Søker skal etter hovedprinsippet godkjennes dersom han eller hun har utøvd virksomheten som selvstendig næringsdrivende, eller har vært leder av et foretak i et visst antall år i sammenheng. Kravene til tiden for ut­øvelse av yrket forkortes i de tilfellene søker har gjennomgått relevant utdanning. Utdanningen skal være dokumentert ved attestert bevis fra hjemlandet eller av en yrkesorganisasjon som har vurdert den som fullgod.

Midlertidig tjenesteyting

Hovedregelen ved midlertidig tjenesteyting er at tjenesteytere som er lovlig etablert i et medlemsland, fritt skal kunne reise til et annet medlemsland og utøve yrket der midlertidig. Hva som regnes som midlertidig tjenesteyting til forskjell for etablering, skal avgjøres konkret fra sak til sak ut i fra en vurdering av tjenesteytelsens varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.

Direktivets regler om midlertidig tjenesteyting er nærmere omtalt i kapittel 4.

Språkkunnskaper

Artikkel 53 i direktivet stiller krav til yrkesutøver om å ha de språkkunnskaper som er nødvendig for å kunne utøve yrket på en forsvarlig måte. Bestemmelsen og gjennomføringen av den er nærmere omtalt i kapittel 5.

Administrativt samarbeid mellom godkjenningsmyndighetene

Direktivet stiller krav om administrativt samarbeid mellom godkjenningsmyndighetene i medlemslandene. Det stiller blant annet krav om at godkjenningsmyndighetene, i tilknytning til konkrete søknader om etablering eller meldinger om midlertidig tjenesteyting, skal gi opplysninger om eventuelle disiplinære tiltak, strafferettslige sanksjoner eller andre alvorlige særlige omstendigheter som kan få konsekvenser for vedkommendes yrkesutøvelse. Reglene om utveksling av informasjon er nærmere omtalt i kapittel 6.

Direktivet pålegger landene å utpeke en nasjonal koordinator som skal fremme ensartet gjennomføring av direktivet og et nasjonalt kontaktpunkt som skal ha informasjonsoppgaver knyttet til direktivet.

Direktivet og dets bakgrunn er nærmere ­omtalt i St. prp. nr. 29 (2007-2008) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 142 /2007 av 26. oktober 2007 endring av vedlegg VII i EØS-avtalen (direktiv 2005136/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner).

2.2 Høringen

I tildelingsbrevet for 2006 fikk Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag fra departementet å utrede hvilke administrative, økonomiske, juridiske og andre konsekvenser det vil ha å innlemme direktivet i norsk rett når det gjelder godkjenning av helsepersonell. Direktoratet ble bedt om å utarbeide forslag til de endringer i lov og forskrifter som er nødvendig for en slik innlemmelse.

Som et bidrag til å løse dette oppdraget, etablerte direktoratet en arbeidsgruppe med medlemmer fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, sekretariatet til Statens helsepersonellnemnd og Statens helsetilsyn, i tillegg til Sosial- og helsedirektoratet selv. Arbeidsgruppa henvendte seg til enkelte yrkesorganisasjoner for å innhente deres synspunkter på direktivet. Daværende Rikstrygdeverket deltok i et møte i arbeidsgruppen om ulike problemstillinger i tilknytting til trygderefusjon av utgifter til behandling, rett til sykmelding osv.

Sosial- og helsedirektoratet overlevert sin utredning og forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer til departementet ved brev av 1. september 2006.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte arbeidsgruppens utredning med noen egne tilføyelser, på høring 6. februar 2007, med høringsfrist 9. mai 2007.

Utredningen ble sendt til følgende instanser:

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen NAVO

• Apotekforeningen

• Barneombudet

• Bioingeniørfaglig institutt (BFI)

• Datatilsynet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den Norske Jordmorforening

• Den Norske Kreftforening

• Den norske lægeforening

• Den norske tannlegeforening

• Departementene

• Det Norske Diakonforbund

• Fafo

• Fagforbundet

• Farmasi Forbundet

• Fellesforbundet

• Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)

• Flerfaglig Fellesorganisasjon

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

• Fylkesrådet for funksjonshemmede

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Helseansattes Yrkesforbund

• Helsetilsynet i fylkene

• Helsetjenestens Lederforbund

• Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO)

• Institutt for samfunnsforskning

• KFO

• Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet (keff)

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Mental Helse Norge

• Landets fylkesmenn/Sysselmannen på Svalbard

• Landets høyskoler (m/helse- og sosialfaglig utdannelse)

• Landets kommuner

• Landets pasientombud

• Landets regionale helseforetak

• Landets universiteter

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Legeforeningens forskningsinstitutt

• Legemiddelindustriforeningen

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

• Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

• Norges Farmaceutiske Forening

• Norges forskningsråd

• Norges Handikapforbund (NHF)

• Norges Kristelige Legeforening

• Norges Optikerforbund

• Norges Tannteknikerforbund

• Norsk Audiografforbund

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Norske fotterapeuters forbund

• Norske Ortopediingeniørers Forening

• Norske Ortoptisters Forening

• Norsk Forbund for Psykoterapi

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

• Norsk forening for extracorporeal teknologi (NORSECT)

• Norsk Fysioterapeutforbund

• Norsk Helse- og Sosiallederlag

• Norsk Helsesekretærforbund

• Norsk Hjelpepleierforbund

• Norsk kiropraktorforening

• Norsk Omsorgsarbeiderforbund

• Norsk Pasientforening

• Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psykologforening

• Norsk Psykiatrisk Forening

• Norsk Psykoanalytisk Forening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk radiografforbund (NRF)

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tannpleierforening

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• NOVA

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering)

• Parat

• Pleie- og omsorgsansatte PO (yrkesorganisasjon i KFO)

• Private helseinstitusjoners landsforbund (PHL)

• Regjeringsadvokaten

• Rettspolitisk forening

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Senter for medisinsk etikk, SME

• Servicebedriftenes landsforening (SBL)

• SINTEF Helse

• Sosial- og helsedirektoratet

• Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

• Statens helsepersonellnemnd

• Statens helsetilsyn

• Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

• Statens legemiddelverk

• Statens råd for funksjonshemmede

• Statstjenestemannsforbundet

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Universitets- og høyskolerådet

• Universitets- og høyskoleutdannedes forbund

• Utdanningsdirektoratet

• Utdanningsforbundet

• Yngre legers forening

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Departementet har mottatt svar fra 49 høringsinstanser.

Følgende (24) instanser uttaler at de ikke har merknader til forslagene eller at de ikke avgir høringsuttalelse i saken:

• Samferdselsdepartementet

• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

• Riksadvokaten

• Høgskolen i Bergen

• Legemiddelindustriforeningen (LMI)

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Forsvarsdepartementet

• Utdanningsdirektoratet

• Norsk Tannpleierforening

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Miljøverndepartementet

• Forskningsrådet

• Landbruks- og matdepartementet

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Dommerforeningens utvalg for helse- og sosialrett

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Regjeringsadvokaten

• Arbeidsgiverforeningen NAVO

• Det medisinske fakultet, NTNU

• Helse Vest RHF

• Utenriksdepartementet

• Universitets- og høgskolerådet

• Datatilsynet

Følgende (25) instanser har uttalt seg om innholdet i forslagene:

• Universitetet i Bergen, Det odontologiske fakultet

• Universitetet i Oslo, Farmasøytisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet

• Universitetet i Tromsø, Det medisinske fakultet

• Nasjonalforeningen Demensforbundet

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Den norske advokatforening

• Servicebedriftenes landsforening (SBL)

• Oslo kommune

• Apotekforeningen

• KS

• Norsk Manuellterapeutforening

• Norges tannteknikerforbund

• Norsk sykepleierforbund

• Unio

• Norske ortoptisters forening

• Norsk fysioterapeutforbund

• Den norsk lægeforening

• Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

• Statens helsepersonellnemnd

• Justisdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Kunnskapsdepartementet

• Statens legemiddelverk

• Statens helsetilsyn

• Folkehelseinstituttet

Det vil bli referert nærmere til høringsinstansenes syn i omtalen av de ulike lovforslagene.