Ot.prp. nr. 29 (2008-2009)

Om lov om endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

Til innholdsfortegnelse

5 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har mottatt 25 høringsuttalelser vedrørende forslaget. De fleste høringsinstanser stiller seg positive til forslaget. Det er ingen høringsuttalelser som har uttalt seg negativt til lovendringen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet uttalelse ser ut til å være representativ for de høringsinstanser som har hatt bemerkninger til forslaget; «Så vidt Arbeids- og velferdsdirektoratet kan se, er de lov- og forskriftsendringer som departementet foreslår i høringsbrevet punkt 5(høringsbrevets forslag om lov- og forskriftsendring) egnet til å fjerne eksisterende usikkerhet rundt delegasjon av personalfullmakter. Slik vi ser det, vil endringene skape sikker hjemmel for at kommunalt ansatt felles NAV-leder kan delegeres samme personalmyndighet over statlige ansatte, som en statlig ansatt NAV-leder ville kunne ha. Dette må også være målet med endringene.»

Bærum kommune stiller seg positive til lovforslaget som de mener samsvarer med kommunens prinsipielle syn. Kommunen mener dog at man burde tildele alle NAV-ledere, uavhengig av formell statlig eller kommunal tilsetting, reelt personalansvar på statlig side, tilsvarende det som tjenestemannsloven legger til et sentralt, kollegialt organ.

YS ønsker nærmere utredning av om, og eventuelt på hvilken måte, lovforslaget vil påvirke den aktuelle fagstatsrådens konstitusjonelle ansvar. Bakgrunnen for spørsmålet er at lovforslaget åpner for at myndighetsutøvelse kan legges til en person som ikke er undergitt Regjeringens organisasjons- og instruksjonsmyndighet. Organisasjonen påpeker også at kommunale ledere vil kunne få problemer med å balansere mellom statlige styringssignaler og pålegg, og kommunale politiske føringer.

LO og Akademikerne støtter forslaget, men påpeker at det vil være en viktig forutsetning for lovendringen at lokale NAV-ledere gis nødvendig opplæring i statlig lov- og avtaleverk, og at økonomiske ressurser avsettes til dette.